Hvor går grensen for sexuelle overgrep ?

[Gjest Anonym Bruker]

Dei  fleste forbinder gjerne sexuelle overgrep med  voldtekt, incest, befølinger.  o.s.v       Enhver form for ufrivillig sex oppfattes som sexuelle overgrep såfremt ein ikkje har samtykket til det. 

  Kan eit  samtykke missforstås og tolkes feil   ? 

  Hvor  ofte opplever kvinner   " at menn ikkje tar et nei for eit nei"  ?

  Ser kvinner  på dei fleste  menn som potensielle voldtektsforbrytere  ?

  Hva forbinder du med psykisk påverknad til sex. ?

      

Endret 19. august 2019 av Anonym Bruker

[Trolltunge]

Det overgrepet jeg tror skjer hyppigst av dem der det er uenighet vedrørende om det var overgrep eller ikke er kvinne og mann som sover sammen, der kvinnen gir utrykk for å ikke ønske sex, men mannen forsøker seg likevel gjentatte ganger. Kvinnen føler det først irriterende, så ubehagelig, og til slutt blir hun redd, for det hun sier og gir tegn på blir ikke respektert. 

Han ser det som "Lov å prøve seg. Hun er jo her med meg, så døren til å ha sex kan ikke være helt lukket. Jeg må bare lokke og presse litt, for det er jo slik kvinner er. Sier nei men mener kanskje eller ja." 

Til slutt "får" han kanskje sex, men ikke fordi kvinnen plutselig fikk lyst, men fordi hun er redd og i en sårbar situasjon. Hun føler seg presset til å si ja, og slutter å si nei, i frykt for større ubehag dersom hun fortsetter med å si nei. Han har jo allerede vist at han ikke respekterer grenser hun setter, så hvor langt er han villig til å trå over dem? Hun vet ikke, er allerede redd, og det virker som en mindre skade å bare la det skje enn å risikere voldtekt. 

Han har likevel brukt "psykisk påvirkning". Hennes ja, eller det at hun ikke våger å si nei lenger, er ikke av lyst, men fordi hun er redd, i sårbar situasjon, der han har både det fysiske og psykiske overtaket på henne. 

Hun opplever dette som et overgrep, han som at han lykkes i å få overtalt henne, og at det var frivillig. 

Annet eksempel på temmelig vanlig overgrep, der mannen gjerne vil hevde at det ikke var det, er i forhold der mannen tidligere har brukt vold, eller i situasjon med en eks som tidligere har brukt vold, og kvinner sier ja til sex fordi hun av erfaring vet at situasjonen kan eskalere dersom hun sier nei. Hun våger derfor ikke det. 

Tror stort sett alle kvinner har opplevd at menn ikke tar nei for et nei. Man kan være heldig og klare å unngå det likevel, men ikke alle er så heldige. 

Et "samtykke" kan feiltolkes og misforstås ja, som overnevnte situasjoner beskriver. 

Jeg tror at svært mange menn potensielt kan havne i en situasjon der de ikke oppfatter at de trår over grensen. Kanskje spesielt unge menn. Kåt, ivrig og med en tro på at det er helt ok å presse litt på for å få sex er det vanskelig å se grensen for hvor å "forsøke seg litt" går over til at kvinnen blir redd og gir etter av frykt, ikke lyst. Mannen/gutten er gjerne litt full også, og egne grenser litt utvisket. 

Jeg tror ikke at menn generelt ønsker å trå over grensen. Jeg tror imidlertid at svært mange har gjort det, uten å være klar over det engang. 

[AnonymBruker]

Nærmeste jeg har vært et seksuelt overgrep var når jeg var 16 år på en fest og grisefull. Full som jeg var satt jeg å duppet av i sofaen, helt til det plutselig kom en hyggelig bekjent og sa" HEY du kan ikke sitte her å sove,jeg skal finne en seng til deg". Selvfølgelig ble jeg med han, jeg var helt ødelagt full og sliten. Da vi kom til denne sengen la jeg meg rett ned med en gang og "halvsov". Han kledde av meg, åpnet buksa si og hadde sex med meg. Jeg hadde aldri lyst til å ha sex med han, da jeg "våknet" og forstod at han var inni meg husker jeg at jeg tenkte at dette hadde jeg ikke lyst til, men også "jaja han får nå bare gjøre seg ferdig"... Det var sikkert som å knulle et lik, for det tok ikke lang tid før han spurte om jeg kunne suge han. Jeg sa ja, reiste meg og gikk. 

Det var helt klart utnytting av situasjonen. På en måte et overgrep også, men jeg sa aldri nei eller prøvde å dytte han unna.

Dagen etterpå fikk jeg melding av han på facebook hvor han spurte meg om det gikk bra med meg. Han forstod nok at jeg egentlig ikke ville ha sex med meg og var bekymret for at jeg skulle føle meg voldtatt. Det er alltid 2 sider av en sak, og jeg tror ikke han noen gang kunne voldtatt noen med vilje, men hadde dette skjedd en annen person en meg kan det godt hende at det hadde blitt sett på som en voldtekt. 

Anonymkode: 4d123...789

[SoWhat?]

Nei. Kvinner ser ikke på menn som potensielle voldtektsforbrytere . Jeg skjønner ikke så mye av dialekten din da jeg kun kan mest norsk bokmål. Men hvor i huleste kom det spørsmålet fra?? Fikk litt dårlige vibber her...

[AnonymBruker]

Grensene er individuelle, fra person til person og situasjon til situasjon så det finnes ingen mal på. Det man skal forholde seg til er tydelig samtykke. Ikke hvordan man tolker et samtykke, men et tydelig samtykke. Da både med ord, og med handlinger. Begge skal være like delaktige. Den ene skal ikke presse seg på en som har fryst til is av ubehag for at den andre allerede ikke har tatt hennes nei for et nei så hun er så satt ut over at dette kan skje. 
Psykisk påvirkning er press. Press med kroppspråk, eller med ord. At man for eksempel setter seg nærmere og nærmere selvom jenta krummer skuldrene sine og trekker seg vekk, at man for eksempel sier jooo kom igjen a, jeg er jo så kåt. At man for eksempel fortsetter å klå når den andre har sagt de ikke vil dra det lenger. 
Psykisk press er den vanligste årsaken til voldtekt. Det skjer altfor ofte.
Har vært utsatt for det en gooooooooood del ganger desverre. 
Mest i den fasen hvor man fortsatt sitter på klubben eller nachspil og har en hyggelig samtale, men gutten holder armen rundt meg selvom jeg har bedt han ta den vekk ti ganger, hvor han følger etter meg når jeg skal på do og prøver å presse meg opp etter veggen å kysse meg, eller setter seg nærmere og legger hånda si langt opp på låret mitt når jeg har trekt meg vekk mange ganger og prøvd å få han til å flytte seg lenge.

Og med tre forskjellige gutter som jeg trodde var nære kamerater gikk det enda lenger. En gang hvor vi var på vors og jeg ble altfor full, gikk å la meg nedpå litt, så når alle skulle ut på byen ville han ene være igjen for å "passe på meg". Jeg sa nei, for jeg skjønte såpass at det kunne bli ubehagelig, man vet at det oftest er sånn det foregår. Og vennindene mine som var på vorset fikk overtalt han til å bli med ut, men han kom tilbake igjen når jeg lå å sov og da våknet jeg av at han hadde knept opp og dratt ned buksa mi. Jeg sa nei og snudde meg over i ørska mens rommet snurret rundt, og han begynte å spørre om han skulle hente vann til meg og liksom være grei, jeg sa ja, og drakk vann, la meg ned for å sove igjen for jeg klarte ikke annet. Han begynte å kysse meg i nakken og klarte å dra ned trusa mi. Det var døds kjipt det hele, jeg hadde aldri ligget med han og ville ikke ligge med han heller, men jeg visste at han var småkeen på meg, og for han så så han seg nok ikke som en voldtektsmann selv, men det ble han jo den kvelden. Selvom han ikke penetrerte meg. Det var egentlig bare flaks det også tror jeg, fordi de andre kom hjem fra byen på det tidspunktet hvor han var på vei mellom bena mine. 
Jeg turte ikke sparke og slå, han var jo en god venn, det var veldig forvirrende hvordan jeg skulle reagere, og begrenset hva jeg klarte å oppfatte der og da. Men jeg sa nei mange ganger. 

En annen gang klina jeg med en jeg hadde kjent i mange år. Han hadde dame og jeg så på han som kompis, men plutselig helt ut fra det blå så kyssa han meg på dansegulvet. Jeg ville ikke bli uvenn så jeg ble ikke sur, men sa fra at det der ble helt feil. 
Vi bodde i nærheten av hverandre og hadde pleid å alltid ta følge hjem og ta en øl til etter byen sammen og en joint. Det endte med at jeg bestemte meg for å sove over hos han fordi jeg ble så sinnsykt fjern og trøtt av hasjen. Når vi la oss la jeg meg i andre enden av senga med alle klærne på å sa god natt. Han ålte seg nærmere og klådde og klådde og jeg sa stopp , slutt, seriøst nå gir du deg, jeg kan ikke ligge her om du fortsetter. Så trakk han seg vekk litt, og begynte å klå igjen. Han ble sur og furten og jeg sa hallo ikke bli sur for det, "jo, jeg trodde vi var gode venner jeg!" sier han. Ja vi er det, så må jeg plutselig ligge der å nesten trøste han, som jo da leder til at han prøver seg IGJEN. 

Tredje gangen var hjemme hos meg, jeg hadde hatt nach, en ekkel kar der jeg hadde kjefta på mange ganger fordi han ikke tok nei for et nei foran de andre, dro meg inn i armkroken sin , tafsa osv når jeg hadde sagt at jeg bare ville være venn. Til slutt så hadde jeg sagt det så høyt og så mange ganger at de andre på nachet reagerte og måtte si til han at hei seriøst hører du ikke hva hun sier, stopp! Og jeg unngikk han en timestid men ville ikke ødelegge nachet for det var veldig hyggelig med de andre der bortsett fra det. Så skværa vi liksom opp igen, han og kompisene hans fikk en klem når de dro. Venninda mi hadde sovna på sofaen før resten gikk så jeg gikk å la meg jeg også. Men venninda mi hadde våkna og gått uten å si fra så døra mi stod utlåst. Dette var bare 5-10 minutter etter at guttene dro. Plutselig våkner jeg av at noen legger seg i senga mi. Jeg er livredd, ligger med ryggen til, tør ikke snu meg. Jeg skjønner hvem det er å tenker "åh nei!" . Jeg er redd for hva han kan finne på om jeg sier noe så jeg later som jeg sover. Jeg lå  i truse og t skjorte og får plutselig pikken hans mellom bena og inn.... Jeg sier gå vekk og stopp, vrir meg vekk. Han stopper ikke. Jeg gråter og tør ikke lage en lyd, tør nesten ikke puste. Dette her skjer ikke, det kan ikke være ekte, hallo dette skjer ikke, nei nei nei nei. Jeg gikk ut av min egen kropp for å klare å overleve det. 
Utrolig nok så ble han natten over, jeg stod opp kort tid etter hendelsen å gikk frem og tilbake i sjokk og nervevrak i stua, gikk gjennom jakkelommene hans i håp om å finne ID, dusja. Leeeenge. Fant to valium jeg tok. Dagen etter ville han prate som om ingenting hadde skjedd, han sa det var fint han fikk sove over fordi bussen hans gikk ikke så seint og kameratene skulle en annen vei. Jeg svarte bare kort og tomt "ja. " "nei" og ikke noe annet. Reiste meg opp som en zombie og sa at jeg måtte spy, ble på badet i sikkert tre kvarter og ropte at han bare måtte gå når han spurte om det gikk bra med meg. 

Turte aldri å fortelle det til noen. Det er første gang jeg skriver om det nå. 4 år siden

Jeg ser på menn som potensielle voldtektsforebrytere ja. Det har jeg alltid gjort og a treger ikke være utsatt for overgrep for det. Er jo mer enn 99% av voldtektene som begås av menn, og flere hundre voldtekter som skjer hver uke. Vi tar på oss bilbelte også, fordi vi vet at en bil poentsielt kan kræsje, selvom kræsj skjer mye sjeldnere. Menn kan være potensielle voldtektsmenn. Men ikke alle menn. Bare de som bryter grensen. Ikke voldtektsgrensen, men respekt og intimsone grensen. De som fortsetter å mase om jeg ikke vil bli med på nach, de som insisterer på at jeg skal ta  mot flere drinker selvom jeg har sagt nei takk, de som setter seg nærmere og nærmere når jeg trekker meg vekk, de som gnisser seg inntil meg på dansegulvet. Og disse mennene kan være hvem som helst, man kan ikke se det på de, så da blir det til at man har det i bakhodet på alle menn man ser krysser grensen. 

Anonymkode: de537...f80

[Gjest Anonym Bruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grensene er individuelle, fra person til person og situasjon til situasjon så det finnes ingen mal på. Det man skal forholde seg til er tydelig samtykke. Ikke hvordan man tolker et samtykke, men et tydelig samtykke. Da både med ord, og med handlinger. Begge skal være like delaktige. Den ene skal ikke presse seg på en som har fryst til is av ubehag for at den andre allerede ikke har tatt hennes nei for et nei så hun er så satt ut over at dette kan skje. 
Psykisk påvirkning er press. Press med kroppspråk, eller med ord. At man for eksempel setter seg nærmere og nærmere selvom jenta krummer skuldrene sine og trekker seg vekk, at man for eksempel sier jooo kom igjen a, jeg er jo så kåt. At man for eksempel fortsetter å klå når den andre har sagt de ikke vil dra det lenger. 
Psykisk press er den vanligste årsaken til voldtekt. Det skjer altfor ofte.
Har vært utsatt for det en gooooooooood del ganger desverre. 
Mest i den fasen hvor man fortsatt sitter på klubben eller nachspil og har en hyggelig samtale, men gutten holder armen rundt meg selvom jeg har bedt han ta den vekk ti ganger, hvor han følger etter meg når jeg skal på do og prøver å presse meg opp etter veggen å kysse meg, eller setter seg nærmere og legger hånda si langt opp på låret mitt når jeg har trekt meg vekk mange ganger og prøvd å få han til å flytte seg lenge.

Og med tre forskjellige gutter som jeg trodde var nære kamerater gikk det enda lenger. En gang hvor vi var på vors og jeg ble altfor full, gikk å la meg nedpå litt, så når alle skulle ut på byen ville han ene være igjen for å "passe på meg". Jeg sa nei, for jeg skjønte såpass at det kunne bli ubehagelig, man vet at det oftest er sånn det foregår. Og vennindene mine som var på vorset fikk overtalt han til å bli med ut, men han kom tilbake igjen når jeg lå å sov og da våknet jeg av at han hadde knept opp og dratt ned buksa mi. Jeg sa nei og snudde meg over i ørska mens rommet snurret rundt, og han begynte å spørre om han skulle hente vann til meg og liksom være grei, jeg sa ja, og drakk vann, la meg ned for å sove igjen for jeg klarte ikke annet. Han begynte å kysse meg i nakken og klarte å dra ned trusa mi. Det var døds kjipt det hele, jeg hadde aldri ligget med han og ville ikke ligge med han heller, men jeg visste at han var småkeen på meg, og for han så så han seg nok ikke som en voldtektsmann selv, men det ble han jo den kvelden. Selvom han ikke penetrerte meg. Det var egentlig bare flaks det også tror jeg, fordi de andre kom hjem fra byen på det tidspunktet hvor han var på vei mellom bena mine. 
Jeg turte ikke sparke og slå, han var jo en god venn, det var veldig forvirrende hvordan jeg skulle reagere, og begrenset hva jeg klarte å oppfatte der og da. Men jeg sa nei mange ganger. 

En annen gang klina jeg med en jeg hadde kjent i mange år. Han hadde dame og jeg så på han som kompis, men plutselig helt ut fra det blå så kyssa han meg på dansegulvet. Jeg ville ikke bli uvenn så jeg ble ikke sur, men sa fra at det der ble helt feil. 
Vi bodde i nærheten av hverandre og hadde pleid å alltid ta følge hjem og ta en øl til etter byen sammen og en joint. Det endte med at jeg bestemte meg for å sove over hos han fordi jeg ble så sinnsykt fjern og trøtt av hasjen. Når vi la oss la jeg meg i andre enden av senga med alle klærne på å sa god natt. Han ålte seg nærmere og klådde og klådde og jeg sa stopp , slutt, seriøst nå gir du deg, jeg kan ikke ligge her om du fortsetter. Så trakk han seg vekk litt, og begynte å klå igjen. Han ble sur og furten og jeg sa hallo ikke bli sur for det, "jo, jeg trodde vi var gode venner jeg!" sier han. Ja vi er det, så må jeg plutselig ligge der å nesten trøste han, som jo da leder til at han prøver seg IGJEN. 

Tredje gangen var hjemme hos meg, jeg hadde hatt nach, en ekkel kar der jeg hadde kjefta på mange ganger fordi han ikke tok nei for et nei foran de andre, dro meg inn i armkroken sin , tafsa osv når jeg hadde sagt at jeg bare ville være venn. Til slutt så hadde jeg sagt det så høyt og så mange ganger at de andre på nachet reagerte og måtte si til han at hei seriøst hører du ikke hva hun sier, stopp! Og jeg unngikk han en timestid men ville ikke ødelegge nachet for det var veldig hyggelig med de andre der bortsett fra det. Så skværa vi liksom opp igen, han og kompisene hans fikk en klem når de dro. Venninda mi hadde sovna på sofaen før resten gikk så jeg gikk å la meg jeg også. Men venninda mi hadde våkna og gått uten å si fra så døra mi stod utlåst. Dette var bare 5-10 minutter etter at guttene dro. Plutselig våkner jeg av at noen legger seg i senga mi. Jeg er livredd, ligger med ryggen til, tør ikke snu meg. Jeg skjønner hvem det er å tenker "åh nei!" . Jeg er redd for hva han kan finne på om jeg sier noe så jeg later som jeg sover. Jeg lå  i truse og t skjorte og får plutselig pikken hans mellom bena og inn.... Jeg sier gå vekk og stopp, vrir meg vekk. Han stopper ikke. Jeg gråter og tør ikke lage en lyd, tør nesten ikke puste. Dette her skjer ikke, det kan ikke være ekte, hallo dette skjer ikke, nei nei nei nei. Jeg gikk ut av min egen kropp for å klare å overleve det. 
Utrolig nok så ble han natten over, jeg stod opp kort tid etter hendelsen å gikk frem og tilbake i sjokk og nervevrak i stua, gikk gjennom jakkelommene hans i håp om å finne ID, dusja. Leeeenge. Fant to valium jeg tok. Dagen etter ville han prate som om ingenting hadde skjedd, han sa det var fint han fikk sove over fordi bussen hans gikk ikke så seint og kameratene skulle en annen vei. Jeg svarte bare kort og tomt "ja. " "nei" og ikke noe annet. Reiste meg opp som en zombie og sa at jeg måtte spy, ble på badet i sikkert tre kvarter og ropte at han bare måtte gå når han spurte om det gikk bra med meg. 

Turte aldri å fortelle det til noen. Det er første gang jeg skriver om det nå. 4 år siden

Jeg ser på menn som potensielle voldtektsforebrytere ja. Det har jeg alltid gjort og a treger ikke være utsatt for overgrep for det. Er jo mer enn 99% av voldtektene som begås av menn, og flere hundre voldtekter som skjer hver uke. Vi tar på oss bilbelte også, fordi vi vet at en bil poentsielt kan kræsje, selvom kræsj skjer mye sjeldnere. Menn kan være potensielle voldtektsmenn. Men ikke alle menn. Bare de som bryter grensen. Ikke voldtektsgrensen, men respekt og intimsone grensen. De som fortsetter å mase om jeg ikke vil bli med på nach, de som insisterer på at jeg skal ta  mot flere drinker selvom jeg har sagt nei takk, de som setter seg nærmere og nærmere når jeg trekker meg vekk, de som gnisser seg inntil meg på dansegulvet. Og disse mennene kan være hvem som helst, man kan ikke se det på de, så da blir det til at man har det i bakhodet på alle menn man ser krysser grensen. 

Anonymkode: de537...f80

Det var eit langt innlegg hvor du forsøker  å sette ord på noen opplevelser som du føltes  ubehageleg, og har dermed   fått  ein innlevelse at hvordan du har opplevde ditt  møte med noen menn / gutter.    Det er selvsagt heilt  uakseptablet å  tvinge / pesse  noen til å ha  sex mot sin vilje, og det handler om å vise empati og forståelse.

Nei, de fleste menn er ikkje voldtektsforbtrytere, og de fleste menn "slik eg kjenner dem"  har respekt for å  "bryte grenser".     Noen felllestrekk synes å gå igjenn hos mange som blir utsatt for sexuelle  overgrep og uønsket sex.     Personligheten endres ofte ved inntak  av alkohol, eller andre rusmidler  og  vurderingsevnen  er blitt  vesentlig redusert.      Og i mange tilfelle så skjer det gjerne  saman med noen bekjente , venner som ein  ellers har tillit til.   Mange endrer personligheten under bilkjøring.

Kommunikasjon er vel oftest nøkkelordet , og i mange tilfelle så handler det også om å vise respekt og vera bestemt.     Vet ikkje hva du legger i ordet "kline m/ noen" Men,   noen  kan det   tolkes og  oppfattes  av som  ein  innvitasjon til noe mer.     Dersom ein blir innvitert på nach, og føler seg usikker på omstendighetene, så er det vel kanskje frornuftig å  holde seg edru til man føler seg rimleg trygg på omgivelsene.      Tidligere så var ein kanskje flinkere å "ta vare på hverandre" når man gjekk på byen, Nachspel o.s.v, men kanskje er dette en holdning som har endret seg. 

Kanskje greitt å tenke over  at den "psykiske sperregrense " ofte reduseres og endres i takt med alkoholinntak.    Mange har sex i fylla, og dagen etter så "husker man kanskje  ikkje helt " og kanskje har  sendt noen signaler som ein ikkje selv har vert istand til å skjønne konsekvensen av.    

 

 

 

 

 

 

 

Endret 20. august 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

Nei, de fleste menn er ikkje voldtektsforbtrytere, og de fleste menn "slik eg kjenner dem"  har respekt for å  "bryte grenser".   
 

Det er slik DU kjenner dem. Du er mann. Og til og med de kvinnelige vennindene dems kan kjenne dem som noen med respekt og som de ikke kan se for seg bryter sånne grenser. Men skal fortelle deg en viktig ting å innse, voldtektsmenn er helt vanlige menn, og du kjenner garantert en eller flere i omgangskretsen din allerede, men du vet det ikke. De kan være sjenerte på jobb, respektfulle med damer, men allikevel komme i en situasjon hvor de velger å voldta, som ingen andre vet om eller ville trodd om de. Altså det samme gjelder jo voldsmenn og til og med mange drapsmenn, har du ikke lagt merke til at det veldig ofte er venner eller familie som blir helt sjokkert og sier "Det hadde vil aldri trodd, han var jo ikke sånn!" 


 

Sitat

 

 Noen felllestrekk synes å gå igjenn hos mange som blir utsatt for sexuelle  overgrep og uønsket sex.     Personligheten endres ofte ved inntak  av alkohol, eller andre rusmidler  og  vurderingsevnen  er blitt  vesentlig redusert.      Og i mange tilfelle så skjer det gjerne  saman med noen bekjente , venner som ein  ellers har tillit til.   Mange endrer personligheten under bilkjøring.

Kommunikasjon er vel oftest nøkkelordet , og i mange tilfelle så handler det også om å vise respekt og vera bestemt.     Vet ikkje hva du legger i ordet "kline m/ noen" Men,   noen  kan det   tolkes og  oppfattes  av som  ein  innvitasjon til noe mer.     Dersom ein blir innvitert på nach, og føler seg usikker på omstendighetene, så er det vel kanskje frornuftig å  holde seg edru til man føler seg rimleg trygg på omgivelsene.      Tidligere så var ein kanskje flinkere å "ta vare på hverandre" når man gjekk på byen, Nachspel o.s.v, men kanskje er dette en holdning som har endret seg. 

Kanskje greitt å tenke over  at den "psykiske sperregrense " ofte reduseres og endres i takt med alkoholinntak.    Mange har sex i fylla, og dagen etter så "husker man kanskje  ikkje helt " og kanskje har  sendt noen signaler som ein ikkje selv har vert istand til å skjønne konsekvensen av.    

 

Resten av svaret ditt her er jo bare victimblaming og fjas. Og det fortjener egentlig ikke oppmerksomhet, men siden den victimblaminga du driver med er såpass skadelig og gjør at under 10% voldtektsofte anmelder og forteller noen om det så voldtektsmennene aldri får noe konsekvens, så skal jeg kommentere noe av det fjaset du kommer mer. 

Det er ingen fellestrekk blandt personer som blir voldtatt. Det er ETT fellestrekk, og det er blandt VOLDTEKTSMENNENE, det er at de VELGER Å VOLDTA. Det er alle slags kvinner som blir voldtatt , det er små barn, det er fulle jenter, edru jenter, jenter i burka, jenter i skjørt, sjenerte jenter, utadvendte jenter, det er jenter som er på fest eller hytte tur en gang i året med venner og det er jenter som er med venner hver helg.  
Å bli voldtatt har ikke noe med offerets vurderingsevne, selvom man kan vurdere at det er hyggelig å bli med på nachspil, så er det at man ble med ALDRI årsaken til voldtekten. Ansvaret for å ta vurderingen om å VELGE Å VOLDTA , den ligger ALLTID på gjerningsmannen. 

Nei, kommunikasjon er faktisk ikke det viktigste nøkkelordet. Det er respekt. En voldtektsmann respekterer ikke offerets følelser, ønsker, eller vurderingsevne og grenser. Uansett hvor tydelig eller utydelig man er i stand til å kommunisere at man ikke vil, så er det det at voldtektsmannen ikke respekterer offeret som er nøkkelordet og årsaken til at voldtekten skjer. Å kline med noen er overhodet ikke en invitasjon til at det er en selvfølge at noe mer skal få skje, og menn skal også respektere om kvinnen trekker seg rett før penetrering. Et nei er et nei, uansett hvor langt det har gått og uansett hvor forhåpningsfull den andre var. 

Det siste du sier med at mange voldtekter egentlig bare er folk som ikke husker helt hvilke signaler de sendte og angrer dagen der på er igjen en typisk holdning som kun er skapt av voldtektsmennene selv. 

Hvorfor ville du egentlig diskutere grensen for seksuelle overgrep når du ikke hører på hva jentene sier uansett? Er du voldtektsmann å ville sjekke hvor langt du kan gå uten å få skyldfølelse, siden du victimblamer så mye og fratar menn skylden og ansvaret for å respektere kvinnens nei og grenser og tilstand? 

Anonymkode: de537...f80

[Girlygirl9]

På 19.8.2019 den 22.02, Trolltunge skrev:

Det overgrepet jeg tror skjer hyppigst av dem der det er uenighet vedrørende om det var overgrep eller ikke er kvinne og mann som sover sammen, der kvinnen gir utrykk for å ikke ønske sex, men mannen forsøker seg likevel gjentatte ganger. Kvinnen føler det først irriterende, så ubehagelig, og til slutt blir hun redd, for det hun sier og gir tegn på blir ikke respektert. 

Han ser det som "Lov å prøve seg. Hun er jo her med meg, så døren til å ha sex kan ikke være helt lukket. Jeg må bare lokke og presse litt, for det er jo slik kvinner er. Sier nei men mener kanskje eller ja." 

Til slutt "får" han kanskje sex, men ikke fordi kvinnen plutselig fikk lyst, men fordi hun er redd og i en sårbar situasjon. Hun føler seg presset til å si ja, og slutter å si nei, i frykt for større ubehag dersom hun fortsetter med å si nei. Han har jo allerede vist at han ikke respekterer grenser hun setter, så hvor langt er han villig til å trå over dem? Hun vet ikke, er allerede redd, og det virker som en mindre skade å bare la det skje enn å risikere voldtekt. 

Han har likevel brukt "psykisk påvirkning". Hennes ja, eller det at hun ikke våger å si nei lenger, er ikke av lyst, men fordi hun er redd, i sårbar situasjon, der han har både det fysiske og psykiske overtaket på henne. 

Hun opplever dette som et overgrep, han som at han lykkes i å få overtalt henne, og at det var frivillig. 

Annet eksempel på temmelig vanlig overgrep, der mannen gjerne vil hevde at det ikke var det, er i forhold der mannen tidligere har brukt vold, eller i situasjon med en eks som tidligere har brukt vold, og kvinner sier ja til sex fordi hun av erfaring vet at situasjonen kan eskalere dersom hun sier nei. Hun våger derfor ikke det. 

Tror stort sett alle kvinner har opplevd at menn ikke tar nei for et nei. Man kan være heldig og klare å unngå det likevel, men ikke alle er så heldige. 

Et "samtykke" kan feiltolkes og misforstås ja, som overnevnte situasjoner beskriver. 

Jeg tror at svært mange menn potensielt kan havne i en situasjon der de ikke oppfatter at de trår over grensen. Kanskje spesielt unge menn. Kåt, ivrig og med en tro på at det er helt ok å presse litt på for å få sex er det vanskelig å se grensen for hvor å "forsøke seg litt" går over til at kvinnen blir redd og gir etter av frykt, ikke lyst. Mannen/gutten er gjerne litt full også, og egne grenser litt utvisket. 

Jeg tror ikke at menn generelt ønsker å trå over grensen. Jeg tror imidlertid at svært mange har gjort det, uten å være klar over det engang. 

Dette er det beste innlegget jeg har sett på KG hittil  

[Gjest Anonym Bruker]

r victim-blaming definition   og Fjas ?

 Du hevder mitt svar fortjener egentlig ingen oppmerksamhet,  men  oppsiktsvekkende at du likevel har tatt deg tid å gji en tilbakemelding. 

  

   https://www.aftenposten.no/norge/i/WqgdG/Voldtar-og-voldtas-i-rus

 

 

 

 

Endret 20. august 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

r victim-blaming definition   og Fjas ?

Mitt svar fortjener egentlig ingen oppmerksamhet,  og  oppsiktsvekkende at du likevel har tatt deg tid å gji en tilbakemelding. 

   https://www.aftenposten.no/norge/i/WqgdG/Voldtar-og-voldtas-i-rus

Hva har innholdet i artikkelen du linker til å gjøre med det du først skrev? 

Artikkelen skriver "Festen fikk en brå slutt. 18-åringen løfter henne. Legger henne over skulderen. Hun prøver å vri seg unna. Sier nei flere ganger. Han legger henne i dobbeltsengen. Drar ned strømpebuksen hennes. Drar ned trusen. Hun prøver å dytte ham bort. Gråter stille. Voldtekten foregår mens kameraten hans holder henne fast med armene bak hodet."

Svært mange ungdommer som henvender seg til legevakten i Oslo, har vært utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk av noen de kjenner.Når hun begynner å gråte høylytt, sier den ene gjerningsmannen at de skal holde opp. 

Voldtekt gir et psykisk sjokk. Skam. Skyldfølelse. Forvirring. Ofrene husker ikke klart. Tidsopplevelsene endres. Noe husker de ikke i det hele tatt. Mange bærer hemmeligheten alene. Lenge. Føler stor skam. Isolerer seg. Får konsentrasjonsvansker.- Mange legger skylden på seg selv fordi de har vært ruset. Terskelen for anmeldelse er veldig høy

Videre står det at offeret har ansvar er en myte,

 

Myter.

Voldtektsmyten om at offeret har en del av skylden, eksisterer i større grad blant ungdom enn i andre grupper. Når et overgrep er skjedd i rus, legger man mer skyld på den som har blitt utsatt for overgrepet. Rus kan bidra til at man kommer i en risikosituasjon. Å sette seg selv i en risikosituasjon innebærer ansvar. - Men ansvaret for overgrepet ligger alltid hos den som utnytter situasjonen og begår krenkelsen

 

altså det motsatte av hva du selv skrev i forrige kommentar , det du legger ansvaret og skylden på offeret, og ikke på gjerningsmannen. Ja, de fleste voldtekter er gjort i rus, men det gjør ikke gjerningsmannen til noe mindre gjerningsmann fordet. Og det gjør i allefall IKKE offeret til delansvarlig! 
Hva med det som beskrives i artikkelen er "utydelige grenser" og "mixede signaler" mener du? 


Ta deg sammen, du tenker som en voldtektsmann

Anonymkode: de537...f80

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig er de fleste menn i stand til å krysse noen grenser. 

Så ja. Jeg tar på meg bilbelte i alle biller. For å si det metaforisk. 

Anonymkode: 6cf5c...572

[Gjest Anonym Bruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva har innholdet i artikkelen du linker til å gjøre med det du først skrev? 

Artikkelen skriver "Festen fikk en brå slutt. 18-åringen løfter henne. Legger henne over skulderen. Hun prøver å vri seg unna. Sier nei flere ganger. Han legger henne i dobbeltsengen. Drar ned strømpebuksen hennes. Drar ned trusen. Hun prøver å dytte ham bort. Gråter stille. Voldtekten foregår mens kameraten hans holder henne fast med armene bak hodet."

Svært mange ungdommer som henvender seg til legevakten i Oslo, har vært utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk av noen de kjenner.Når hun begynner å gråte høylytt, sier den ene gjerningsmannen at de skal holde opp. 

Voldtekt gir et psykisk sjokk. Skam. Skyldfølelse. Forvirring. Ofrene husker ikke klart. Tidsopplevelsene endres. Noe husker de ikke i det hele tatt. Mange bærer hemmeligheten alene. Lenge. Føler stor skam. Isolerer seg. Får konsentrasjonsvansker.- Mange legger skylden på seg selv fordi de har vært ruset. Terskelen for anmeldelse er veldig høy

Videre står det at offeret har ansvar er en myte,

 

Myter.

Voldtektsmyten om at offeret har en del av skylden, eksisterer i større grad blant ungdom enn i andre grupper. Når et overgrep er skjedd i rus, legger man mer skyld på den som har blitt utsatt for overgrepet. Rus kan bidra til at man kommer i en risikosituasjon. Å sette seg selv i en risikosituasjon innebærer ansvar. - Men ansvaret for overgrepet ligger alltid hos den som utnytter situasjonen og begår krenkelsen

 

altså det motsatte av hva du selv skrev i forrige kommentar , det du legger ansvaret og skylden på offeret, og ikke på gjerningsmannen. Ja, de fleste voldtekter er gjort i rus, men det gjør ikke gjerningsmannen til noe mindre gjerningsmann fordet. Og det gjør i allefall IKKE offeret til delansvarlig! 
Hva med det som beskrives i artikkelen er "utydelige grenser" og "mixede signaler" mener du? 


Ta deg sammen, du tenker som en voldtektsmann

Anonymkode: de537...f80

 TS. Reiste spørsmål om hvor går grensen for sexuelle overgrep ?

 Mange  som henvender seg til legevakten har vert utsatt for voldtekt eller voldtekts forsøk  "av noen de kjenner " og da er det vel som nevnt  noen fellestrekk .     Politiet hevder desv.   at  mange voldtektsak ofte er vanskeleg å etterforske grunnet besvisførsel i saker der det har vert  alkohol med. 

Det  er desv. " mange" som unnlater å anmelde en voldtekt grunnet   belastningen  anmeldelse ofte føles tyngre og vanskligere en overgrepet , og slik bør det  selvsagt ikkje vera.   Sexuelle overgrep handler om å  pressegrenser , og  meg  bekjent er det såvist  ikkje bare snakk om  fullbyrdede  samleier , men også om å "klå på"  /   "ta på"  sexuell trakkasering o.s.v.    Det er selvsagt ingen unnskyldning fra en overgriper  å komme i etterkant å hevda at  ein " oppfattet   det  som frivillig, "  og grensen  virket   utydeleg.   

            

 I følge lokalavis brukte politiet for en tid siden mye resurser på å etterforske en  anmeldelse om voldtekt, som  i etterkant  vist seg ikkje å vera hold i  "falsk anmeldelse".         

 

          

  

Endret 21. august 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

13 timer siden, Anonym Bruker skrev:

 

 I følge lokalavis brukte politiet for en tid siden mye resurser på å etterforske en  anmeldelse om voldtekt, som  i etterkant  vist seg ikkje å vera hold i  "falsk anmeldelse".        

Selvfølgelig måtte du komme med dette. Du har vist at du tenker som en voldtektsmann fra før, og nå skal du diskreditere alle tusenvis av jentene som blir voldtatt i norge hver måned, fordi det av mer enn 18000 voldtekter i året, er gjennomsnitlig fra 2015-2018  TO voldtektsanmeldelser som blir avkastet som uten grunnlag. Det betyr uten grunnlag, ikke bevist falske engang. 
Ja det skjer en meget sjelden gang i blandt at noen anklager falskt, men det skjer mye mye oftere innafor kriminalitet som bedrageri, tyveri og svindel, til og med drap. Tenker du så at på grunn av dette så skal man ikke tro på alle som blir svindlet eller rana? At det må være en fellesnevner om at de som blir svindlet og rana eller drep har skyld i det selv? 

Du har ikke klart å svare på hva intensjonen din med tråden var. Men det har blitt helt tydelig at det kun var for å forsvare voldtektsmenn iallefall. Du er en skam for samfunnet og for mora di
 

Anonymkode: de537...f80

[Gjest Anonym Bruker]

På 21.8.2019 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig måtte du komme med dette. Du har vist at du tenker som en voldtektsmann fra før, og nå skal du diskreditere alle tusenvis av jentene som blir voldtatt i norge hver måned, fordi det av mer enn 18000 voldtekter i året, er gjennomsnitlig fra 2015-2018  TO voldtektsanmeldelser som blir avkastet som uten grunnlag. Det betyr uten grunnlag, ikke bevist falske engang. 
Ja det skjer en meget sjelden gang i blandt at noen anklager falskt, men det skjer mye mye oftere innafor kriminalitet som bedrageri, tyveri og svindel, til og med drap. Tenker du så at på grunn av dette så skal man ikke tro på alle som blir svindlet eller rana? At det må være en fellesnevner om at de som blir svindlet og rana eller drep har skyld i det selv? 

Du har ikke klart å svare på hva intensjonen din med tråden var. Men det har blitt helt tydelig at det kun var for å forsvare voldtektsmenn iallefall. Du er en skam for samfunnet og for mora di
 

Anonymkode: de537...f80

TS :

Reiste spørsmål:     Hvor går grensen for sexuelle overgrep ?      Du hevder at  igjennomsnittleg 18000 jenter har blitt voldtatt   fra 2015-2018, og vet ikkje hvilken  "link" dokumentasjon på  har forholdt deg til her  ?    Ja, selvsagt blir den sexuelle grensen for overgrep er utvilsamt overtrått  under  voldtekt , og  må vera komplott idiot den som ikkje skjønner det.     Noen har   mange tatt seg tid å skrevet lange innlegg HER   under tråden hvor de har  fortalt om ubehagelige opplevelser ,  og hvor grensen for sexuelle overgrep  utvilsamt er overtrått.       

Nå kjenner eg desv.  ikkje "jussen" tilstrekkeleg  og  hvor den setter "grensen for sexuelle overgrep", men   sexuelle overgrep  handler  om langt mer en bare voldtekter  og  det  ein må forholde seg til.     

Nå har vi  nyleg lagt bak oss en debatt omkring sexuelle trakkasering, mobbing, som har gjitt en bevistgjørelse  av det.     Oppsiktsvekkende at mange tilsynelatende ikkje heilt hadde skjønt konsekvensene av sine handlinger / holdninger.        

        Og  "slenge ut "  en påstand om at TS er voldtektsmann er  å betrakte  drittslenging, og vitner  om at du  ikkje heilt har skjønt spørsmålet.     

 

 

         

 

            

   

 

 

 

       

 

 

Endret 22. august 2019 av Anonym Bruker

[Girlygirl9]

6 timer siden, Anonym Bruker skrev:

TS :

Reiste spørsmål:     Hvor går grensen for sexuelle overgrep ?      Du hevder at  igjennomsnittleg 18000 jenter har blitt voldtatt   fra 2015-2018, og vet ikkje hvilken  "link" dokumentasjon på  har forholdt deg til her  ?    Ja, selvsagt blir den sexuelle grensen for overgrep er utvilsamt overtrått  under  voldtekt , og  må vera komplott idiot den som ikkje skjønner det.     Noen har   mange tatt seg tid å skrevet lange innlegg HER   under tråden hvor de har  fortalt om ubehagelige opplevelser ,  og hvor grensen for sexuelle overgrep  utvilsamt er overtrått.       

Nå kjenner eg desv.  ikkje "jussen" tilstrekkeleg  og  hvor den setter "grensen for sexuelle overgrep", men   sexuelle overgrep  handler  om langt mer en bare voldtekter  og  det  ein må forholde seg til.     

Nå har vi  nyleg lagt bak oss en debatt omkring sexuelle trakkasering, mobbing, som har gjitt en bevistgjørelse  av det.     Oppsiktsvekkende at mange tilsynelatende ikkje heilt hadde skjønt konsekvensene av sine handlinger / holdninger.        

        Og  "slenge ut "  en påstand om at TS er voldtektsmann er  å betrakte  drittslenging, og vitner  om at du  ikkje heilt har skjønt spørsmålet.     

 

 

         

 

            

   

 

 

 

       

 

 

Kan du vær så snill å lære deg å skrive? Ikke bruk kursiv, innrykk eller 10 mellomrom etter hverandre. 

[Gjest Anonym Bruker]

7 timer siden, Girlygirl9 skrev:

Kan du vær så snill å lære deg å skrive? Ikke bruk kursiv, innrykk eller 10 mellomrom etter hverandre. 

Stakkar !      Dersom du har problemer med å  lese hva eg skriver så vil eg oppmode deg om å heller  finne deg en annen tråd.   

[HalldirV2]

På 19.8.2019 den 22.02, Trolltunge skrev:

Det overgrepet jeg tror skjer hyppigst av dem der det er uenighet vedrørende om det var overgrep eller ikke er kvinne og mann som sover sammen, der kvinnen gir utrykk for å ikke ønske sex, men mannen forsøker seg likevel gjentatte ganger. Kvinnen føler det først irriterende, så ubehagelig, og til slutt blir hun redd, for det hun sier og gir tegn på blir ikke respektert. 

Han ser det som "Lov å prøve seg. Hun er jo her med meg, så døren til å ha sex kan ikke være helt lukket. Jeg må bare lokke og presse litt, for det er jo slik kvinner er. Sier nei men mener kanskje eller ja." 

Til slutt "får" han kanskje sex, men ikke fordi kvinnen plutselig fikk lyst, men fordi hun er redd og i en sårbar situasjon. Hun føler seg presset til å si ja, og slutter å si nei, i frykt for større ubehag dersom hun fortsetter med å si nei. Han har jo allerede vist at han ikke respekterer grenser hun setter, så hvor langt er han villig til å trå over dem? Hun vet ikke, er allerede redd, og det virker som en mindre skade å bare la det skje enn å risikere voldtekt. 

Han har likevel brukt "psykisk påvirkning". Hennes ja, eller det at hun ikke våger å si nei lenger, er ikke av lyst, men fordi hun er redd, i sårbar situasjon, der han har både det fysiske og psykiske overtaket på henne. 

Hun opplever dette som et overgrep, han som at han lykkes i å få overtalt henne, og at det var frivillig. 

Annet eksempel på temmelig vanlig overgrep, der mannen gjerne vil hevde at det ikke var det, er i forhold der mannen tidligere har brukt vold, eller i situasjon med en eks som tidligere har brukt vold, og kvinner sier ja til sex fordi hun av erfaring vet at situasjonen kan eskalere dersom hun sier nei. Hun våger derfor ikke det. 

Tror stort sett alle kvinner har opplevd at menn ikke tar nei for et nei. Man kan være heldig og klare å unngå det likevel, men ikke alle er så heldige. 

Et "samtykke" kan feiltolkes og misforstås ja, som overnevnte situasjoner beskriver. 

Jeg tror at svært mange menn potensielt kan havne i en situasjon der de ikke oppfatter at de trår over grensen. Kanskje spesielt unge menn. Kåt, ivrig og med en tro på at det er helt ok å presse litt på for å få sex er det vanskelig å se grensen for hvor å "forsøke seg litt" går over til at kvinnen blir redd og gir etter av frykt, ikke lyst. Mannen/gutten er gjerne litt full også, og egne grenser litt utvisket. 

Jeg tror ikke at menn generelt ønsker å trå over grensen. Jeg tror imidlertid at svært mange har gjort det, uten å være klar over det engang. 

Godt skrevet.