Synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker

[AnonymBruker]

Nå har jeg flyttet til en ny by alene, er student og studietiden er i gang. Jeg er ganske reservert og sjenert av meg. Det tar som regel litt tid før jeg åpner meg opp. Nå etter fadderuka har jeg vært veldig sliten mentalt, men er også litt stressa. Føler alle har blitt så godt kjent og er veldig utadvendte. Jeg prøver å være hyggelig og prate med folk, men er redd de synes jeg er for kjedelig. Har prøvd å pushe meg selv på mange måter, men en del av meg vil alltid være litt reservert. Det føles ikke naturlig å bare gi alt av meg selv så fort.  

Er bare kjemperedd for å ikke bli kjent med noen på studiet, da blir det veldig lange år fremover.. 
Er det fortsatt håp for at jeg kan få meg venner? Erfaringer, råd, plis? 

 

Anonymkode: b3469...54c

[AnonymBruker]

Det er fortsatt håp  

Jeg er også en reservert og sjenert type. I fadderuka på studiet mitt ble jeg egentlig ikke kjent med noen. Det var flere vennegjenger som ble dannet da, og jeg la godt merke til dem og kjente meg både stresset og utenfor selv. Men for min del kom vennskapene med tiden i løpet av studiet. Klassen ble delt inn i basisgrupper, som hadde en del oppgaver sammen, og her ble jeg kjent med noen. I løpet av en praksisperiode ble jeg også godt kjent med noen som hadde praksis samme sted som meg, hvorav ei er en av mine beste venninner nå flere år senere. Og så var vi en gjeng som etter hvert satt på kafé sammen med for å lese og snakke om pensum (og andre ting). Jeg trives bedre med f.eks. spillkvelder eller et par glass vin og koselig prat enn festing på byen, og oppdaget etter hvert at jeg ikke var den eneste. 

På samme måte har det egentlig vært på en videreutdanning nå i senere tid. Der var det ikke noe fadderopplegg da, og studentene var mer voksne med familieliv og lite tid til festing. Men jeg ble godt kjent med en gjeng som jeg jobbet sammen med faglig underveis i studietiden, selv om jeg fryktet at jeg kom til å sitte for meg selv og være ensom i undervisningssalen etter den første dagen der. 

For min del har altså relasjonene kommet etter hvert, gjennom at vi har delt interesse for faget vi studerte, og så etter hvert har blitt bedre kjent privat også. I fadderuka har jeg inntrykk av at det er lettest for de mest utadvente å danne vennskap og gjenger. Og man ser dem jo så godt, og det kan føles som man står alene igjen. Men jeg er ganske sikker på at du ikke er den eneste. 

Anonymkode: b1a7b...dfc

[AnonymBruker]

Jeg var ikke med på fadderuka, men ble kjent med folk etter hvert. Er selv veldig sjenert, men fikk venner av både den utadvendte og stille typen. Bare gi det litt tid.

Anonymkode: ddf8a...d88

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt håp  

Jeg er også en reservert og sjenert type. I fadderuka på studiet mitt ble jeg egentlig ikke kjent med noen. Det var flere vennegjenger som ble dannet da, og jeg la godt merke til dem og kjente meg både stresset og utenfor selv. Men for min del kom vennskapene med tiden i løpet av studiet. Klassen ble delt inn i basisgrupper, som hadde en del oppgaver sammen, og her ble jeg kjent med noen. I løpet av en praksisperiode ble jeg også godt kjent med noen som hadde praksis samme sted som meg, hvorav ei er en av mine beste venninner nå flere år senere. Og så var vi en gjeng som etter hvert satt på kafé sammen med for å lese og snakke om pensum (og andre ting). Jeg trives bedre med f.eks. spillkvelder eller et par glass vin og koselig prat enn festing på byen, og oppdaget etter hvert at jeg ikke var den eneste. 

På samme måte har det egentlig vært på en videreutdanning nå i senere tid. Der var det ikke noe fadderopplegg da, og studentene var mer voksne med familieliv og lite tid til festing. Men jeg ble godt kjent med en gjeng som jeg jobbet sammen med faglig underveis i studietiden, selv om jeg fryktet at jeg kom til å sitte for meg selv og være ensom i undervisningssalen etter den første dagen der. 

For min del har altså relasjonene kommet etter hvert, gjennom at vi har delt interesse for faget vi studerte, og så etter hvert har blitt bedre kjent privat også. I fadderuka har jeg inntrykk av at det er lettest for de mest utadvente å danne vennskap og gjenger. Og man ser dem jo så godt, og det kan føles som man står alene igjen. Men jeg er ganske sikker på at du ikke er den eneste. 

Anonymkode: b1a7b...dfc

Takk for svar! Håper virkelig det går seg til etterhvert..

Anonymkode: b3469...54c

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å melde deg på en fritidsaktivitet hvor du møter andre! Enten det er lagindrett, korps, kor, eller hva enn det er. Jeg var som deg, hadde stor nytte av fotballlaget😊

Anonymkode: 0b7fe...46d