Selvmordstanker etter brudd, normalt?

[Gjest namserr]

Jeg kom nylig ut av et 6 år langt forhold og har det rett og slett forferdelig. Vi ble sammen som 16 åringer, og er i dag 22. Mange av de jeg snakker med sier "men dere er så unge, du kommer over det", men det vi hadde var spesielt, og han var virkelig den beste. Det var han som ikke ville forsette etter en tabbe av meg, noe jeg virkelig angrer på. Han har vært der for meg når hele familien min har sviktet meg, han ga meg en trygghetsfølelse som jeg aldri fikk som barn. Moren min er pillemisbruker og alkoholiker og faren min har stukket av. Vi har ikke kontakt med resten av familien. men nå har jeg flyttet ut av leiligheten vår og hjem til mamma og dette tar opp mange vonde minner fra barndommen og jeg kjenner denne utryggheten jeg hadde før jeg flyttet ut som 17 åring. 

Jeg går rundt med høy puls, hjertebank, klump i magen og brystet hele tiden. Men eksen min tar det mye greiere da han har en stor og flott familie som støtter han. Jeg ser snart ingen annen utvei, jeg orker rett og slett ikke livet lenger. Er det normalt å føle det slik? Å er det noen med råd til hva jeg kan gjøre? 

Han sier han er her for meg enda om det er noe, og det er jeg glad for. Men jeg føler jeg ikke burde kome løpende til han hver gang det skjer noe. Jeg klarer ikke innse at det er over heller, jeg går hele tiden å håper han vil ta meg tilbake. Jeg har tre nære venner jeg kan snakke med, og jeg skal nå ha et friår der jeg jobber, så håper det får tankene mine på noe annet. Men, jeg gråter fra står opp om morningen og nesten hver natt føler jeg legger meg. Jeg gråter så mye at jeg ikke klarer å puste, og dette er ikke likt meg, jeg liker ikke denne personen jeg er blitt. 

[AnonymBruker]

Godt du har nære venner du kan snakke med. Viktig at du benytter deg av det nå. Og så må du kontakte fastlegen for å få hjelp. Det er ikke noe galt med deg. Men du er i en krise du trenger hjelp til å komme igjennom, mer enn vennene dine har sjans til.

Klem ❤️

Anonymkode: 2d9d6...ab2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, namserr skrev:

Jeg kom nylig ut av et 6 år langt forhold og har det rett og slett forferdelig. Vi ble sammen som 16 åringer, og er i dag 22. Mange av de jeg snakker med sier "men dere er så unge, du kommer over det", men det vi hadde var spesielt, og han var virkelig den beste. Det var han som ikke ville forsette etter en tabbe av meg, noe jeg virkelig angrer på. Han har vært der for meg når hele familien min har sviktet meg, han ga meg en trygghetsfølelse som jeg aldri fikk som barn. Moren min er pillemisbruker og alkoholiker og faren min har stukket av. Vi har ikke kontakt med resten av familien. men nå har jeg flyttet ut av leiligheten vår og hjem til mamma og dette tar opp mange vonde minner fra barndommen og jeg kjenner denne utryggheten jeg hadde før jeg flyttet ut som 17 åring. 

Jeg går rundt med høy puls, hjertebank, klump i magen og brystet hele tiden. Men eksen min tar det mye greiere da han har en stor og flott familie som støtter han. Jeg ser snart ingen annen utvei, jeg orker rett og slett ikke livet lenger. Er det normalt å føle det slik? Å er det noen med råd til hva jeg kan gjøre? 

Han sier han er her for meg enda om det er noe, og det er jeg glad for. Men jeg føler jeg ikke burde kome løpende til han hver gang det skjer noe. Jeg klarer ikke innse at det er over heller, jeg går hele tiden å håper han vil ta meg tilbake. Jeg har tre nære venner jeg kan snakke med, og jeg skal nå ha et friår der jeg jobber, så håper det får tankene mine på noe annet. Men, jeg gråter fra står opp om morningen og nesten hver natt føler jeg legger meg. Jeg gråter så mye at jeg ikke klarer å puste, og dette er ikke likt meg, jeg liker ikke denne personen jeg er blitt. 

Hei,

Jeg er på vei ut av ekteskapet mitt og kjenner at det gjør utrolig vondt. Fant ut at fruen hadde ligget med en person over en periode på 1 mnd. Uansett hvor såret jeg er, så vil jeg egentlig ikke ut av forholdet. 

 

Jeg gråter også hver kveld. Gråter på jobb når jeg er alene. Gråter når jeg legger meg med barna. Spikeren i kista kom i helga da hun hadde ligget med samme fyren både på fredag, lørdag og søndag. 

Jeg hadde tanker om selvmord, da det er så mye smerte om dagen, men grunnet barna mine så skal jeg aldri gjøre det. 

Jeg skal bruke all min tid på å gi barna det beste livet. 

Anonymkode: e3d17...95f

[Gjest theTitanic]

Kjærlighetssorg er vondt. Det at du i tillegg flyttet hjem som er et nederlag etter å ha flyttet ut og blitt selvstendig, og kjenner på følelsen det er å være tenåring (ser du ikke er det, men dette føles vel som å gå tilbake i tid) under dine foreldres tak (Hvertfall med tanke på vonde minner) gjør ikke saken bedre. 

Det beste ville vært for deg å bo et annet sted. Tenke at hver dag er et steg unna sorgen selv om det ikke alltid føles slik. Og tenke på og å gjøre små ting som gjør deg glad. Om det så bare er morgendugg i gresset en sommermorgen. Ingen forventer at du skal hoppe av lykke, men det er viktig å finne noe hver dag som gir livet litt mening. Om det så bare er et øyeblikk. For mange virker det å holde seg opptatt med praktiske ting for å holde tankene på avstand.  

[EvaLena]

Jeg hadde også selvmordstanker da forholdet mitt ble slutt etter 21 år. Jeg forsøkte en gang også og ble reddet.

Nå idag er jeg glad jeg overlevde og har det helt fint igjen.

Når du har disse tankene så snakk med venner eller familie, finn på noe som får tankene dine bort fra det.

Det er faktisk ikke verdt en dritt å ta livet sitt pga en annen person. Jeg vet det høres dumt ut akkurat nå, men ta tiden til hjelp og livet ditt vil bli bra igjen 😊

[AnonymBruker]

Det er forferdelig vondt med kjærlighetssorg. Det er jo tryggheten man mister. Jeg råder deg til å prate med en psykolog, kanskje gå via fastlegen din å bestill en time i første omgang. Det er helt vanlig å få hjelp for dette, da dette er en sorg som bortimot kan være like tøff som et dødsfall. Jeg er 31 nå å har gått igjennom det samme, men fant meg ny mann. Jeg tenkte det var meningen, det ga mer mening også. Jeg hat to fantastiske barn. Du har livet foran deg, å du vil en dag finne en mann du kan få barn med. Den muligheten må du tillate deg. Ikke gi opp🤜 

Anonymkode: 552a7...4cf

[AnonymBruker]

Selve kjærlighetssorgen kan være opprivende, men er i de aller fleste tilfeller en midlertidig ting. Traumer som følge av konstant påminnelse av vonde barndomsminner må du komme deg unna. I stedet for et friår ville jeg anbefalt å søke jobb og flytte for deg selv.

Anonymkode: cfd70...316

[AnonymBruker]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg hadde også selvmordstanker da forholdet mitt ble slutt etter 21 år. Jeg forsøkte en gang også og ble reddet.

Nå idag er jeg glad jeg overlevde og har det helt fint igjen.

Når du har disse tankene så snakk med venner eller familie, finn på noe som får tankene dine bort fra det.

Det er faktisk ikke verdt en dritt å ta livet sitt pga en annen person. Jeg vet det høres dumt ut akkurat nå, men ta tiden til hjelp og livet ditt vil bli bra igjen 😊

Det hadde jeg også, etter 11 år i forhold.

Vi var som dere ts, unge. Vi var 14 når vi ble sammen, 25 når det ble slutt. Da hadde vi vært gift i 5 år. Var jeg som gikk. Allikvel var det fryktelig vondt. 

Det første jeg tenker du bør gjøre, er å komme deg ut av leiligheten til moren din. Ikke fordi det ikke er bra med folk rundt seg, men om det å bo hos mor øker stresset ditt, å stadig minner deg på vonde ting, bør du ikke bo der. 

Og ja, det føles helt grusomt ut akkurat nå. Men jeg lover deg, det går over. ❤ i dag er jeg sammen med en annen, og jeg kan virkelig ikke beskrive hvor forelsket og glad jeg er i dag. Livet er helt anderledes. Og jeg savner ikke det gamle livet mitt. 

Har du en hobby du kan ta opp? Det er fint å bruke tiden på noe som gjør deg glad. Eller holder deg opptatt. Ikke sitt å tenk at det blir dere igjen, da kommer du aldri ut av boblen. Etterhvert kan det være greit å gå treffe litt nye mennesker, bare for å få bekreftet at det finnes gode, snille menn der ute også. Men ikke nå. Nå må du fokusere på deg selv. Bruk Og så tid med vennene dine. Det er lov å gråte, og det er lov å være lei seg, men ikke dyrk sorgen. 

Når forholdet jeg var i tok slutt, kunne det nesten sammenlignes med et dødsfall. Det var ufattelig vondt. Men det måtte bli sånn. Jeg lover deg, du kommer ut av dette, og en dag tenker du ikke lengre på dette. ❤

Anonymkode: 05d34...376

[AnonymBruker]

Jeg tror du ville hatt godt av å finne deg noe eget❤ Tror ikke det hjelper noe som helst at du bør hos mammaen din nå.. 

Og ja. Det er jævlig tungt - og vi er nok mange som forstår følelsen av at ting aldri blir bra igjen. Men, uansett hvor vanskelig det er nå; det blir faktisk bedre❤

Anonymkode: bb354...8cc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er på vei ut av ekteskapet mitt og kjenner at det gjør utrolig vondt. Fant ut at fruen hadde ligget med en person over en periode på 1 mnd. Uansett hvor såret jeg er, så vil jeg egentlig ikke ut av forholdet. 

 

Jeg gråter også hver kveld. Gråter på jobb når jeg er alene. Gråter når jeg legger meg med barna. Spikeren i kista kom i helga da hun hadde ligget med samme fyren både på fredag, lørdag og søndag. 

Jeg hadde tanker om selvmord, da det er så mye smerte om dagen, men grunnet barna mine så skal jeg aldri gjøre det. 

Jeg skal bruke all min tid på å gi barna det beste livet. 

Anonymkode: e3d17...95f

Godt du åpner deg, ikke mange menn som gjør det. Hvor lenge var dere sammen? 

Enig i at barna gir den beste grunnen til å leve. Kjærlighet kommer, kjærlighet går. 

Når du ts ser hvor viktig det er å tenke at det vil bli bedre, å at du garantert vil finne kjærligheten på ny med en der ute. Du skal se da at du er glad for at du ikke tok livet ditt. 

Anonymkode: 552a7...4cf

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er på vei ut av ekteskapet mitt og kjenner at det gjør utrolig vondt. Fant ut at fruen hadde ligget med en person over en periode på 1 mnd. Uansett hvor såret jeg er, så vil jeg egentlig ikke ut av forholdet. 

 

Jeg gråter også hver kveld. Gråter på jobb når jeg er alene. Gråter når jeg legger meg med barna. Spikeren i kista kom i helga da hun hadde ligget med samme fyren både på fredag, lørdag og søndag. 

Jeg hadde tanker om selvmord, da det er så mye smerte om dagen, men grunnet barna mine så skal jeg aldri gjøre det. 

Jeg skal bruke all min tid på å gi barna det beste livet. 

Anonymkode: e3d17...95f

Sender deg en god klem ❤️

Anonymkode: 3b060...046

[Gjest Warrior]

Bruk tid på vennene dine. Det er flott at han kan være der for deg. Dere kan jo være gode venner, fortelle hverandre alt og hjelpe hverandre. Vennskap er like viktig. Kjærlighetssorg går over. Det viktigste nå er at du har noen å snakke med. Du skal ikke være redd for å snakke om problemer til noen. Selvmord er ikke løsningen. Tenk på alle som er glad i deg.

[Gjest CamillaCollett]

Det er ikke uvanlig å tenke slik.

Men: Husk at det blir bedre. Og jeg vet det er forferdelig vanskelig å tro på, men det er helt sant. Kjærlighetssorg kan ta tid, men litt etter litt blir det faktisk bra igjen. Du vil ikke føle dette om et år. I mellomtiden er det flere ting du kan gjøre som hjelper: Ha venner rundt deg. Gjør ting du liker. Tren. Sørg for at du har nok med meningsfulle ting å drive med.

Og hvis det ikke er bra for deg å bo hos moren din, flytt et annet sted.

Klem.

 

[AnonymBruker]

Det er nok mer vanlig enn mann tror å få slike tanker etter brudd❤️ Men jeg lover deg, kjærlighetssorg GÅR OVER. 

Det kan hende du trenger profesjonell hjelp til å sortere tankene dine, ta kontakt med fastlegen. 

 

Anonymkode: f666b...a0e

[AnonymBruker]

Jeg har mistet min elskede kone etter nesten 20 år... hun mistet følelsene for meg og jeg sliter masse med å komme meg gjennom dette... går hele tiden og håper på å dø i ei ulykke... har aldri kjent på sånn tomhet, håpløshet, angst og ensomhet... Det blir bare for tungt å bære... har bare lyst til at alle disse følelsene skal ta slutt🥺😢

Anonymkode: 32a94...6f7

[AnonymBruker]

Kjære ts: dette her faktisk helt normalt, kjærlighetssorg kan gi både fysiske og psykiske smerter. Alt det du beskriver der er vanlig, dette spesielt for den som har blitt forlatt og ikke ønsket bruddet. Jeg er noen år eldre enn deg, 35 men gikk gjennom en av de verste sorgene for to år siden, jeg ble sendt av fastlegen til legevakten og fikk kjempe god oppfølging og ble lagt inn noen dager på døgnbehandling. Der fikk jeg også høre fra psykologer at de hver eneste dag fikk folk inn pga kjærlighetssorg og det var mye mer vanlig enn folk tror, for alle skal være sterke og tåle alt. Jeg hadde det også slik at jeg gråt hele tiden og var sykemeldt mens eksen min koste seg med ferier og venner og familie og det gjorde ekstra vondt. Vi ble sammen igjen da men han gjorde det nylig slutt og selv om sorgen er helt jævlig så er den likevel ikke slik som første gang og kroppen kjente igjen hva som skjedde og hodet forberedt seg. Ta kontakt med fastlegen din snarest og snakk med legevakten for det er masse kompetente og fine folk der ute som kan hjelpe. ❤️

Anonymkode: de5de...19a

[Gjest Johan2021]

Jeg mistet også kona mi gjennom 15 år. Hun sa hun ikke elsket meg, og kanskje aldri hadde gjort det. Med det knuste hun en famile på fem, tre barn i barneskolealder, og hele deres fremtid. Sorgen var total, ikke så mye for egen del men for barna og tapet av kjernefamilien. 

Nå snart to år etterpå går jeg fremdeles bare å venter på at barna skal komme til meg i min uke, de er min store glede i livet. Eks var i gang med "en gammel flamme" bare etter tre sekunder (kanskje til og med før), men jeg klarer ikke å binde meg til noen ennå. Det er tungt, og tomt. Det blir så klart bedre, litt hver dag. 

En dame jeg var på date med en gang sa til meg: Gjør en ting hver dag som gjør deg glad. En ting. De lever jeg etter nå, enten det er sjokolade og playstation i soffaen, en lokal konsert, en date med en fremmed, en løpetur, ringe min mor eller bror... noe. 

 

Mitt råd til deg TS er akkurat det denne daten min sa : 

Gjør en ting hver dag som gjør deg glad. 

 

 

Endret 1. juli 2022 av Johan2021

[AnonymBruker]

Det egentlige problemet her er vel at du har en traumatisk barndom og at han har vært nesten hele nettverket og bærebjelken din. 

Kan du bo et annet sted? Ikke sunt!!

Kjærlighetssorg er vondt og det vil ta tid. Gjør deg uavhengig av han, du tenker rett for å komme deg over han. Føler med deg ❤

Anonymkode: 43ec1...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2019 den 12.56):

Hei,

Jeg er på vei ut av ekteskapet mitt og kjenner at det gjør utrolig vondt. Fant ut at fruen hadde ligget med en person over en periode på 1 mnd. Uansett hvor såret jeg er, så vil jeg egentlig ikke ut av forholdet. 

 

Jeg gråter også hver kveld. Gråter på jobb når jeg er alene. Gråter når jeg legger meg med barna. Spikeren i kista kom i helga da hun hadde ligget med samme fyren både på fredag, lørdag og søndag. 

Jeg hadde tanker om selvmord, da det er så mye smerte om dagen, men grunnet barna mine så skal jeg aldri gjøre det. 

Jeg skal bruke all min tid på å gi barna det beste livet. 

Anonymkode: e3d17...95f

Er i samme situasjon som deg. ❤️

Anonymkode: 60b96...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er i samme situasjon som deg. ❤️

Anonymkode: 60b96...8e9

Jeg og

Anonymkode: 32a94...6f7