Vil bli veterinær - er det verdt det? Veldig sliten

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en 20 år gammel jente som tar opp fag som privatist for å komme inn på veterinærstudiet her i Norge.

Jeg er fra en bygd, og har hatt egen hest oppstallet på en gård med sauer og høns. Hvis jeg blir veterinær så vil jeg nok spesialisere meg innen produksjonsdyr... 

Men jeg har ADHD og sliter veldig med å balansere ting i livet mitt (når medisinene mine mister effekt, og jeg må ta en lang pause) og i løpet av de siste årene har jeg blitt utbrent flere ganger. Jeg har fått veldig gode karakterer de to første årene på vgs, men må ta opp de fleste fra vg3 siden jeg var utbrent. Jeg har også diagnosen PTSD, som sikkert er med på å gjøre meg utbrent...

Hest og dyr generelt er noe av det eneste som jeg holder på med hvor jeg ikke sliter med konsentrasjonsvansker eller blir lei av... Derfor har jeg alltid tenkt at veterinær er det beste yrket for meg. Selv om det ikke blir det samme såklart, men hverdagen blir jo med dyr.

Jeg er veldig sliten for tiden, og tror nok at jeg tenker veldig negativt akkurat nå pga det. Jeg er bare redd for at jeg bruker 7 år til sammen på veterinærstudiet og ta opp fag, hvis jeg kommer til å slite meg helt ut på veien til og i arbeidslivet.

Jeg kjenner ingen veterinærer, men av det jeg leser på nettet virker det som om de fleste angrer på yrkesvalget, og at det er sinnsyk arbeidsmengde for veldig lav lønn.

Veldig rotete innlegg, beklager det, men er det noen veterinærer som kan fortelle meg om deres arbeidshverdag? Jeg setter veldig stor pris på råd fra alle andre også!

 

Anonymkode: 2efbb...492

[AnonymBruker]

Ja, det er verdt det. Ekstremt krevende studie. Det er jo medisin for dyr, men om du jobber jevnt og fokusert vil du få et arbeid som er krevende, utfordrende og givende. Lønnen er god, men som for en lege vil den ikke tilsvare alt du gir av arbeid.  Lykke til.

Anonymkode: 2d49b...a68

[AnonymBruker]

Jeg jobber i akademia, så ikke en arbeidsdag slik du ønsker, så jeg vet ikke hvor nyttig det er for deg å høre om den. Min arbeidsdag er en blanding av undervisning, forskning, møter, administrasjon... Jeg trives godt, og ville ikke fått jobben jeg har i dag uten veterinærutdannelsen min. Ville likevel neppe valgt det samme igjen, men det er først og fremst fordi jeg hadde sett for meg en hverdag i klinikk, og så fant jeg raskt ut at jeg hatet det...

Lønna er så som så på smådyrklinikk, men på stordyr kan du tjene ganske bra (men som selvstendig næringsdrivende - husk det!). Det er også mangel på stordyrveterinærer mange steder. Hvis du tenker hest, må du være klar over at hesteeiere er en SVÆRT krevende gruppe å forholde seg til. Jeg hadde valgt bønder og vanlig produksjonsdyrpraksis framfor ren hestepraksis, å si det sånn. 

Om det er verdt det for DEG er det dessverre ingen som kan svare på. Flere av mine klassekamerater slet med ymse helseproblemer, og det gjorde jo ikke akkurat studiene enklere. Har du snakket med dine behandlere om dette? Hva tenker de om arbeidsevnen din og hvilken type jobb du bør ha? Jobber du med stordyr må du regne med nattevakt relativt ofte. Har du problemer med døgnrytmen, eller går det greit? Hvis man sliter med helsa og risikerer å bli langtidssykemeldt, er det risikabelt å være selvstendig næringsdrivende - man er dårlig dekket ift sykepenger med mindre man betaler svært dyr forsikring (= ikke vanlig), man må ofte skaffe sin egen vikar (kan være vanskelig), og mange faste utgifter ruller og går selv om man er sykmeldt, spesielt firmabil, medisiner som går ut på dato... Dette er noe man må ta med i betraktningen. 

Du må være forberedt på at kravene er langt høyere enn på videregående. Selv om det kanskje kan hjelpe deg at du studerer det du virkelig ønsker å studere, er det likevel mange tunge fag å komme seg gjennom som kanskje ikke er veldig inspirerende/klinisk rettet, særlig i starten. 

Mange av mine venner ELSKER hverdagen sin i klinisk praksis, både smådyr og stordyr. Mens jeg fant meg noe annet å gjøre etter kort tid. Hvilken kategori du vil havne i, er det ingen som vet. 

 

Anonymkode: 5b209...2f1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er verdt det. Ekstremt krevende studie. Det er jo medisin for dyr, men om du jobber jevnt og fokusert vil du få et arbeid som er krevende, utfordrende og givende. Lønnen er god, men som for en lege vil den ikke tilsvare alt du gir av arbeid.  Lykke til.

Anonymkode: 2d49b...a68

Tusen takk for svar! Er du veterinær? Kan du si noe om lønnen din, ansennitet, arbeidstimer i uka osv? Og om du jobber med smådyr, produksjonsdyr eller annet?

Hva var mest krevende med studiene? 

Anonymkode: 2efbb...492

[AnonymBruker]

Du sier du er sliten, og blir lett utbrent og har ADHD. I den sammenheng ville jeg absolutt ikke anbefale det. Det er en veldig langt og beintøff utdanning. De mest energiske folk blir utslitt av denne. De første 3 årene er ikke så mye om dyr, men mer basisfag som kjemi,anatomin,cellefysiologi, pathofyisologi,farmakologi etc. De siste 3 årene er mer relevant mot dyr(men fremdeles mye teoretiske fag også).
Så krevende som utdanningen er så er de første par årene i praksis minst like utfordrende. Mange sliter med mental helse. vi er på verdenstoppen på selvmord; https://www.dagensmedisin.no/artikler/2010/04/06/hoyere-selvmordsrisiko-blant-veterinarer/

Så ja; du får tilbringe mye tid med dyr i denne jobben, men det er syke dyr, og ikke bare kos. Det kan være andre yrker hvor du kan være med dyr i mindre stressende sammenhenger. Dette virker kanskje litt negativ, men du må være litt realistisk også mot denne drømmen. Til informasjon så har jeg jobbet som veterinær i 11 år, litt med produksjonsdyr, men mest med smådyr.

Anonymkode: 8fa94...291

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i ønsket om tøff utdanning og psykiske helseutfordringer. For meg ble løsningen å ta meg den tiden jeg trenger til utdanning og heller være fornøyd med det jeg fikk til. En annen ting jeg innså var at jeg måtte vurdere om jeg skulle jobbe med det jeg ønsket eller rett og slett ha det som hobby. Du kan fortsatt drive med hest selv om du ikke blir veterinær. 

Du bør også tenke over om det er alternativer til veterinær. Hva med dyrepleier? Drive med en form for terapi hvor man bruker hester? Ridetrening for barn? Konkurranseridning? Som en annen skriver, holder veterinærer på med syke dyr. Er det primært det du ønsker? 

Om du ikke skulle bli veterinær, hvilke andre yrker kan være aktuelle?

Anonymkode: c7e37...138

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg kjenner meg igjen i ønsket om tøff utdanning og psykiske helseutfordringer. For meg ble løsningen å ta meg den tiden jeg trenger til utdanning og heller være fornøyd med det jeg fikk til. En annen ting jeg innså var at jeg måtte vurdere om jeg skulle jobbe med det jeg ønsket eller rett og slett ha det som hobby. Du kan fortsatt drive med hest selv om du ikke blir veterinær. 

Du bør også tenke over om det er alternativer til veterinær. Hva med dyrepleier? Drive med en form for terapi hvor man bruker hester? Ridetrening for barn? Konkurranseridning? Som en annen skriver, holder veterinærer på med syke dyr. Er det primært det du ønsker? 

Om du ikke skulle bli veterinær, hvilke andre yrker kan være aktuelle?

Anonymkode: c7e37...138

Dyrepleier kan være like stressende som å være veterinær, og lønna er veldig dårlig. 

Anonymkode: 5b209...2f1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg kjenner meg igjen i ønsket om tøff utdanning og psykiske helseutfordringer. For meg ble løsningen å ta meg den tiden jeg trenger til utdanning og heller være fornøyd med det jeg fikk til. En annen ting jeg innså var at jeg måtte vurdere om jeg skulle jobbe med det jeg ønsket eller rett og slett ha det som hobby. Du kan fortsatt drive med hest selv om du ikke blir veterinær. 

Du bør også tenke over om det er alternativer til veterinær. Hva med dyrepleier? Drive med en form for terapi hvor man bruker hester? Ridetrening for barn? Konkurranseridning? Som en annen skriver, holder veterinærer på med syke dyr. Er det primært det du ønsker? 

Om du ikke skulle bli veterinær, hvilke andre yrker kan være aktuelle?

Anonymkode: c7e37...138

Tusen takk for svar!💕 Nei det er faktisk ingenting annet jeg kan tenke meg... Jeg kan ikke ha en A4 jobb på kontor/PC, og vil heller ikke ha en jobb med matte/fysikk/kjemi... Heller ingenting i omsorgsyrket, foruten om veterinær😕 

Det eneste annet jeg kunne tenkt meg var sykepleier, men da kun som kosmetisk sykepleier.... Og det er vel ikke så lett å kombinere med å ha hest, da jeg vil bo litt landlig til...

Jeg har også tenkt på psykolog, men det er vel en minst like tøff utdanning... 

Anonymkode: 2efbb...492

[AnonymBruker]

Hvis ønsket ditt er å jobbe med dyr, må du ta innover deg at det igrunnen er eierne til dyrene du jobber mest med. Å være veterinær i praksis kan sammenliknes litt med å være barnelege; majoriteten av dine pasienter har «foreldre» som man må kommunisere med. Ikle alltid er disse eierne like enkle å forholde seg til. Det er mennesker i sorg, mennesker som Er bekymret, for økonomi, dyrets ve og vel, osv osv. Angst, frykt og sorg får frem sider i mennesker som av og til ikke er til å tro. 

Se for deg et svært vanlig scenario;

eierne overser at dyret har vært sykt. Ser an. Ser an og ser an. Fredags ettermiddag begynner dyret å vise symptomer som indikerer at det er på randen av å dø. Kjempesyk. De  ringer duret til deg. Prognosen er elendig. Fordi de har ventet og oversett til det punkt at dyret har ut iklet multiorgansvikt. Du anbefaler å avlive duret av dyrevelferdsmessige årsaker. Eierne insisterer på at de ønsker å forsøke likevel. Penger er ingen hindring. Du igangsetter behandling. Dyret blir dårligere. Du ofrer tid med mann og barn for å gjøre alt som Står i din makt for å redde dette dyret med håpløs prognose. Når duret så dør/avlives går eierne rett i strupen på deg. Du skjelles ut. De lager store scener på venterommet. De skriver omtaler av deg og klinikken din på nettet hvor de fremstiller deg som et forferdelig menneske som Overhode ikke bryr deg om dyr, og som er fullstendig inkompetent. Om kvelden mottar du stygge meldinger/drapstrusler på SMS. Eller de tar kvelertak på deg når de tropper opp for å hente sen døde hunden sin.

nå høres det sikkert ut som om jeg setter ting på spissen her. Men ila en ule vil du treffe 20 hyggelige og normale mennesker, men drittsekken som hn beskrevet over er de som tapper deg for energi. Det er også slike ting som gjør at jeg personlig bar mistet >10 kolleger jeg kjenner godt til selvmord. 

Jeg sier ikke hva du skal gjøre. Men som

sagt: dyrene er jo hyggelige. Eierne er imidlertid de su må forholde deg til mest. Du får en jobb der du jobber med mennesker og dyr. Ikke bare det ene. Hvis du ikke liker og trives med krevende kunder, ville jeg heller vurdert noe annet.

og PS; hvis du studerer et annet sted enn Norge får du mulighet til å jobbe i andre land enn Norge. Veterinærhøgskolen NMBU er knapt EU godkjent og er vel iferd med å miste den siden de mangler spesialister i nesten alle fag. De har heller ikle noe godt rykte på seg internasjonalt. 

 

 

Anonymkode: 55735...732

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ønsket ditt er å jobbe med dyr, må du ta innover deg at det igrunnen er eierne til dyrene du jobber mest med. Å være veterinær i praksis kan sammenliknes litt med å være barnelege; majoriteten av dine pasienter har «foreldre» som man må kommunisere med. Ikle alltid er disse eierne like enkle å forholde seg til. Det er mennesker i sorg, mennesker som Er bekymret, for økonomi, dyrets ve og vel, osv osv. Angst, frykt og sorg får frem sider i mennesker som av og til ikke er til å tro. 

Se for deg et svært vanlig scenario;

eierne overser at dyret har vært sykt. Ser an. Ser an og ser an. Fredags ettermiddag begynner dyret å vise symptomer som indikerer at det er på randen av å dø. Kjempesyk. De  ringer duret til deg. Prognosen er elendig. Fordi de har ventet og oversett til det punkt at dyret har ut iklet multiorgansvikt. Du anbefaler å avlive duret av dyrevelferdsmessige årsaker. Eierne insisterer på at de ønsker å forsøke likevel. Penger er ingen hindring. Du igangsetter behandling. Dyret blir dårligere. Du ofrer tid med mann og barn for å gjøre alt som Står i din makt for å redde dette dyret med håpløs prognose. Når duret så dør/avlives går eierne rett i strupen på deg. Du skjelles ut. De lager store scener på venterommet. De skriver omtaler av deg og klinikken din på nettet hvor de fremstiller deg som et forferdelig menneske som Overhode ikke bryr deg om dyr, og som er fullstendig inkompetent. Om kvelden mottar du stygge meldinger/drapstrusler på SMS. Eller de tar kvelertak på deg når de tropper opp for å hente sen døde hunden sin.

nå høres det sikkert ut som om jeg setter ting på spissen her. Men ila en ule vil du treffe 20 hyggelige og normale mennesker, men drittsekken som hn beskrevet over er de som tapper deg for energi. Det er også slike ting som gjør at jeg personlig bar mistet >10 kolleger jeg kjenner godt til selvmord. 

Jeg sier ikke hva du skal gjøre. Men som

sagt: dyrene er jo hyggelige. Eierne er imidlertid de su må forholde deg til mest. Du får en jobb der du jobber med mennesker og dyr. Ikke bare det ene. Hvis du ikke liker og trives med krevende kunder, ville jeg heller vurdert noe annet.

og PS; hvis du studerer et annet sted enn Norge får du mulighet til å jobbe i andre land enn Norge. Veterinærhøgskolen NMBU er knapt EU godkjent og er vel iferd med å miste den siden de mangler spesialister i nesten alle fag. De har heller ikle noe godt rykte på seg internasjonalt. 

 

 

Anonymkode: 55735...732

Tror ikke litt på deg en gang. 

 

Anonymkode: f6385...2a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke litt på deg en gang. 

 

Anonymkode: f6385...2a0

Neivel. Da er du desverre ganske naiv.

Anonymkode: 55735...732

[Gjest frankie1985]

Bedre å ikke bli det fordi da lar man dyr få være ifred

[AnonymBruker]

Husk at du skal studere i seks år. Du skal leve med den avgjørelsen hver dag. Det vil være mye stress, mange dager du føler ting er håpløse, og at tiden ikke strekker til. Store deler av fritiden må mest sannsynlig ofres til fordel for studiene - og selv da vil du stresse med å få tid til alt. 

Jeg tror helt ærlig ikke dette er studiet for deg, mtp. at du er mye sliten og utbrent (ADHD og PTSD hadde for så vidt ikke vært en hindring). Studiet vil slite deg langt mer ut enn VGS for eksempel. Frykter det vil gå kraftig ut over den psykiske helsa di.

Anonymkode: 5dc03...276

[AnonymBruker]

Du elsker dyr, du vil jobbe i et omsorgsyrke og du er antagelig faglig sterk siden du vurderer veterinærstudiet. Jeg tenker at du skal følge drømmen din. Du kan fint kombinere det å være veterinær med å ha hest og leve på landet. Det blir et fint liv for deg, tror jeg.

Ja, studiet er hardt, men det er andre studier på samme nivå også. Du klarer det hvis du er systematisk, lever sundt og tar vare på deg selv. Leve litt enkelt de årene du studerer rett og slett. 

Og lønna er god, men veterinærer klager når de sammenlikner seg med leger. Med rette, men du kan fint leve med veterinærlønn! Og driver du egen praksis tjener du også mer.

Start på utdannelsen, og ta dag for dag. Liker du det, fortsetter du. Liker du det ikke, går du over på noe annet. Og når du er ferdig utdannet, er det flere yrker der du kan få brukt utdannelsen hvis du da ikke ønsker å jobbe på klinikk. 

Hvis dette er drømmen din, mener jeg du skal følge den.

Anonymkode: a426a...c36

[AnonymBruker]

Uansett utdannelse, du må velge noe DU har lyst til! Ikke hva samfunnet hat bruk for, da ender du opp å stå i en jobb du hater. Som meg.

Veterinær er jo krevende, nesten som en lege.

Anonymkode: 5da6d...563

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du elsker dyr, du vil jobbe i et omsorgsyrke og du er antagelig faglig sterk siden du vurderer veterinærstudiet. Jeg tenker at du skal følge drømmen din. Du kan fint kombinere det å være veterinær med å ha hest og leve på landet. Det blir et fint liv for deg, tror jeg.

Ja, studiet er hardt, men det er andre studier på samme nivå også. Du klarer det hvis du er systematisk, lever sundt og tar vare på deg selv. Leve litt enkelt de årene du studerer rett og slett. 

Og lønna er god, men veterinærer klager når de sammenlikner seg med leger. Med rette, men du kan fint leve med veterinærlønn! Og driver du egen praksis tjener du også mer.

Start på utdannelsen, og ta dag for dag. Liker du det, fortsetter du. Liker du det ikke, går du over på noe annet. Og når du er ferdig utdannet, er det flere yrker der du kan få brukt utdannelsen hvis du da ikke ønsker å jobbe på klinikk. 

Hvis dette er drømmen din, mener jeg du skal følge den.

Anonymkode: a426a...c36

Lønna er god?

i 2016 var minstelønn for veterinær på klinikk 405 000kr! Synes du det er bra betalt for seks år på universitet? 

For å sammenligne med lærere, som også stadig klager på dårlig lønn:

https://www.utdanningsforbundet.no/contentassets/9ad65dd614964914831d4944b38d67c5/kopi-av-garantilonn-og-laveste-arslonn.xlsx

Garantilønn i 2016 var 10 000 *høyere* for adjunkter enn for veterinærer, selv om adjunkter kun har fire års utdannelse. Lønn for lektor (fem år utdannelse, evt seks) var 75 000 høyere, for lektor med opprykk (seks evt sju år) var lønna 90 000 høyere. 

Jeg kan også legge til at det finnes veterinærer som ikke får tariff engang, siden klinikken de jobber på ikke har gjort tariffavtalen gjeldende. 

Anonymkode: 5b209...2f1

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Du elsker dyr, du vil jobbe i et omsorgsyrke og du er antagelig faglig sterk siden du vurderer veterinærstudiet. Jeg tenker at du skal følge drømmen din. Du kan fint kombinere det å være veterinær med å ha hest og leve på landet. Det blir et fint liv for deg, tror jeg.

Ja, studiet er hardt, men det er andre studier på samme nivå også. Du klarer det hvis du er systematisk, lever sundt og tar vare på deg selv. Leve litt enkelt de årene du studerer rett og slett. 

Og lønna er god, men veterinærer klager når de sammenlikner seg med leger. Med rette, men du kan fint leve med veterinærlønn! Og driver du egen praksis tjener du også mer.

Start på utdannelsen, og ta dag for dag. Liker du det, fortsetter du. Liker du det ikke, går du over på noe annet. Og når du er ferdig utdannet, er det flere yrker der du kan få brukt utdannelsen hvis du da ikke ønsker å jobbe på klinikk. 

Hvis dette er drømmen din, mener jeg du skal følge den.

Anonymkode: a426a...c36

Hvor i alle dager tar du det fra at lønna er godt? Lønna er elendig!!! Sett i forhold til utdanningsnivå. Å drive egen praksis vil også som regel si betydelig vaktbelastning. 

Herregud altså.

Anonymkode: 55735...732

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i alle dager tar du det fra at lønna er godt? Lønna er elendig!!! Sett i forhold til utdanningsnivå. Å drive egen praksis vil også som regel si betydelig vaktbelastning. 

Herregud altså.

Anonymkode: 55735...732

 

Grunnlønn er en ting, og så er det ulike tillegg ut fra videreutdanning, turnus etc.

"En veterinær ansatt i staten tjener mellom 466 800 til 1 060 700 kroner i året. (Kilde: Statens hovedtariffavtale 2014-2016). Privatpraktiserende veterinærer tjener som regel mer enn veterinærer som jobber i det offentlige." (kilde Ung.no)

 

Anonymkode: a426a...c36

[AnonymBruker]

Hva med noe kreativt da?

tjenestedesigner feks. Da må du like å designe erfaringer. Det er et helt nytt yrke som er etterspurt, og bra lønn. 

Anonymkode: e3ef3...741

[AnonymBruker]

ikke erfaringer, kundeopplevelser mener jeg. 

Anonymkode: e3ef3...741