4 åring som har mye utagerende/vill atferd hjemme

[AnonymBruker]

Har en gutt på 4 år som ble storebror for 6 måneder siden. Nå er jeg så utslitt av alle mulige issues som vi nå har slitt endel med både siden han fikk en lillesøster og også en god del under graviditeten min. Av og til tror jeg at jeg forstår hva alt handler om, og at jeg føler at jeg kan takle det. Og så i neste øyeblikk vrir jeg nesten av meg håret fordi jeg ikke forstår noenting. 

Etter en laaang sommerferie (som forsåvidt bare var 4 uker) ringte jeg familievernkontoret for veiledning. Vi hadde da hatt flere episoder etter en uke med mye stimuli på fornøyelsespark og andre opplevelser. Har inntrykk av at han utagerer og blir "ute av seg selv" enten når han blir overstimulert eller når han kjeder seg. Oppleves også av og til i sammenheng med når pappaen gir mye oppmerksomhet til lillesøster (siden de har hatt mye tid sammen alene både på slutten av graviditeten og etter lillesøster ble født). Han kan kaste ting rundt seg, slå og klype særlig pappaen- enten er det fordi han er sint hvis han ikke får det som han vil, eller bare på "faen" (som om det går en "djevel" i han). Når vi var ferdig på "opplevelsesbiten" av ferien, skulle vi være nesten to uker hos mormor, og sammen med søskenbarna som også skulle være hos henne fordi søsteren min var på jobb. Han snakket allerede etter en uke (før vi reiste til mormor) om at han ville hjem, hjem til lekene, vennene, barnehagen. Så vi skjønte da at han egentlig var ferdig med ferie og ville tilbake til rutinene sine. Men vi hadde jo både bilkjøring og flytur foran oss før vi kom oss til mormor. Prøvde å forklare og forberede, og gjøre det så positivt som mulig. Men den ene uka hos mormor ble bare et h******. Særlig når søskenbarna kom på morgenen var det et svare strev med å hjelpe han å finne roen, sitte ved bordet og spise, osv osv. Bare kamper hele dagen lang. I perioder kunne de leke såå fint sammen, og vi hadde mye fine opplevelser. Men altfor ofte var det utagering, vill oppførsel, umulig å få til å sette seg ned og spise middag i fred og ro. Vi kom inn i en ond sirkel hvor han tøyde strikken så vi begynte å kjefte, hvorpå han begynte å gråte,og så måtte vi trøste. Dette ble en runddans hvor den negative oppførselen hans førte til oppmerksomhet og til slutt faktisk trøst. Når jeg så hva som skjedde her, tok jeg altså kontakt med familievernkontoret, og fikk veldig gode råd og mye oppmuntring på hvordan vi kunne løse det. Synes at det ble bedre, men det krevde noe helt vanvittig av oss. Endte også med at pappa og sønn avsluttet ferien før, og jeg og lillesøster ble igjen. Fikk høre av pappaen at han var sitt gode, gamle selv når de kom hjem. Og ting virka en del bedre når vi også kom hjem og bhg begynte. Men etter bhguka var det også en god del styr, og det er fortsatt mye styr særlig med middagen. Jeg har begynt å grue meg som f til middagene, for jeg vet at det bare blir kamp. Prøver å lage positiv stemning, variere maten, vi gir ikke noe annet, får evt kvelds senere om han ikke spiser. Plutselig liker han omtrent ingenting annet enn pannekaker og pølser.. 

Jeg vet ikke om alt dette er en periode med reaksjoner på å ha blitt storebror, at han trenger mer ro og forutsigbarhet, mye oppmerksomhet.. Jeg vet ikke. Men vi er så slitne at noen dager klarer vi ikke beholde roen. I dag brølte jeg for første gang MED banning til han 😥 er flink å si unnskyld etterpå og prøve å snakke om det.. Men er så utmattet over at det hele tiden er ting å ta tak i, og at jeg aldri føler jeg kan slappe av. Balanserer på en knivsegg for å sørge for at han ikke skal bli over eller understimulert, sørge for at både lillesøster og storebror får nok tid både med meg og pappa, sammen og for seg selv... Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Må jeg vente det ut? Hva gjør vi feil? Opplever meg som relativt tålmodig og pedagogisk, men nå har jeg ikke mye igjen å gå på. Det hjelper ikke at begge får lite søvn. Natta med minsta tar jeg, og han må opp tidlig med sønnen vår. Og ikke har vi familie i byen. Når vi først har familie på besøk vil han ikke at de skal hjelpe med noe for tiden. Han vil helst at det bare skal være oss fire. Det er også noe som har komt siste året- at han ikke ønsker å være med besteforeldrene sine og plutselig ikke virker glad i dem lenger. 😥 Det er trist både for dem og oss, for oss fordi vi ikke har noe avlastning i dem siden han avviser dem..

Dette ble langt, og sikkert likevel ufullstendig bilde av alt. Men jeg er bare så lei meg og utmattet nå. Håper på gode svar, råd og kanskje flere har lignende erfaringer. Hjelper bare å høre at noen er i samme båt! ❤️

 

PS. Vil bare understreke at vi har snakket med bhg mye når det har vært tøffe tak. Og de opplever han ikke sånn. Sier at han leker veldig fint og virker å ha det veldig bra der. Så det ser ut til å være et "hjemmebaneproblem". 😕

Anonymkode: 67d6f...7b7

[AnonymBruker]

Aspergers?

Anonymkode: 14282...641

[AnonymBruker]

Har hverdagen forandret seg mye etter lillesøster kom? Ifht hvem som hjelper med måltider, legging, gir oppmerksomhet, leker med etc? Høres ut som gutten er veldig usikker på hva han kan forvente av dere.

Anonymkode: a04ba...cc8

[Indigoiris]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aspergers?

Anonymkode: 14282...641

Nei, han har empati og har absolutt ingen autistiske trekk. Og han har ikke vært sånn som dette før. Er ikke helt tegn på asperger slik jeg kjenner det. Kjenner to som har det. 

[Indigoiris]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har hverdagen forandret seg mye etter lillesøster kom? Ifht hvem som hjelper med måltider, legging, gir oppmerksomhet, leker med etc? Høres ut som gutten er veldig usikker på hva han kan forvente av dere.

Anonymkode: a04ba...cc8

Ja, både under graviditeten og etter at lillesøster kom, har det som regel vært pappaen som har lagt han, selv om jeg gjør det så ofte som jeg får til. Men max et par ganger i uka. Hele sommerferien var det pappaen som la han. Har tenkt mye på akkurat det, at han kanskje savner tid med mammaen sin. Og prøver å følge det opp, men så blir det ikke så lett når lillesøster krever mye, og er avhengig av meg/pupp for å sovne.. 😥 Det blir jo også pappaen som står opp med ham og får han i barnehagen. Så absolutt, den største endringen er dessverre at jeg er mer fraværende akkurat nå. Men det håper jeg jo endrer seg når lillesøster blir mindre avhengig av meg. 🙏

[AnonymBruker]

Jeg føler at du gjør middag til en negativ opplevelse. Hvorfor må dere absolutt spise middag i fred og ro. La han spise til han er mett og så kan han leke. 

Å spise rolig og spise variert er viktig, men det er steg 2. Steg 1 er å få han til å like å spise middag.

Anonymkode: 54a6d...bef

[absinthia]

Du skal se at det roer seg en del, når barnehagehverdagene har begynt å falle på plass. Han har jo både fått lillesøster og forandringer i hverdagen pga ferie i det siste og i slike situasjoner er det ofte viktig for små barn at det meste er svært forutsigbart. Er man en litt følsom type, kan både små og store omveltninger gi mye uro, som gir seg utslag i vill og utagerende adferd. 

Det virker som om han søker « normalhverdagen» . 

[Indigoiris]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at du gjør middag til en negativ opplevelse. Hvorfor må dere absolutt spise middag i fred og ro. La han spise til han er mett og så kan han leke. 

Å spise rolig og spise variert er viktig, men det er steg 2. Steg 1 er å få han til å like å spise middag.

Anonymkode: 54a6d...bef

Ja, vi prøver jo så godt vi kan å gjøre middagen til noe hyggelig. Men siden vi har hatt ganske mange negative opplevelser siste tiden rundt middagsbordet, så merker nok han at vi stresser litt før middag, selv om vi gjør det vi kan for å "skjule" det. Men regner nok med at han gjennomskuer det! Han må ikke sitte til vi er ferdig og vi tvinger han aldri. Men ett sted går grensen. Når han kryper under bordet og henger på stolen og sier at maten er ekkel, da må vi si fra og kreve at han smaker, eller iallfall sitter ved bordet. Men siden vi er slitne, klarer vi ikke helt å finne den der geniale, kreative, lystbetonte måten å få han til å sette seg sammen med oss.. Bare å få han til å vaske hendene må vi gjøre omtrent til en dramaøvelse.. Tar gjerne imot tips! 💕

[Indigoiris]

Akkurat nå, Indigoiris skrev:

Ja, vi prøver jo så godt vi kan å gjøre middagen til noe hyggelig. Men siden vi har hatt ganske mange negative opplevelser siste tiden rundt middagsbordet, så merker nok han at vi stresser litt før middag, selv om vi gjør det vi kan for å "skjule" det. Men regner nok med at han gjennomskuer det! Han må ikke sitte til vi er ferdig og vi tvinger han aldri. Men ett sted går grensen. Når han kryper under bordet og henger på stolen og sier at maten er ekkel, da må vi si fra og kreve at han smaker, eller iallfall sitter ved bordet. Men siden vi er slitne, klarer vi ikke helt å finne den der geniale, kreative, lystbetonte måten å få han til å sette seg sammen med oss.. Bare å få han til å vaske hendene må vi gjøre omtrent til en dramaøvelse.. Tar gjerne imot tips! 💕

Og problemet er jo ikke at han ikke sitter til han er ferdig eller går når han er mett. Det er helt ok det! Men ofte setter han seg ikke ved bordet i det hele tatt! 

[absinthia]

Når det gjelder middagen, så gjør gjerne en avtale at han sitter på stolen sin, ved bordet i minst ett kvarter og så kan han gå og leke rolig, dersom han har spist litt. Dere kan vise ham hvor langeviseren skal stå og si at han kan spise litt imens. Han trenger nok overkommelige grenser og etterhvert kan dere jobbe mer med rutiner ved matbordet. 

Gjelder å finne bare et par ting å jobbe med i gangen og ellers gi mye ro og positiv oppmerksomhet, så pleier ting å bli bedre. 

Edit: Dersom han fortsetter å krype under bordet og være urolig, så send ham gjerne bort fra bordet for å leke, spis som normalt og rydd bordet etterpå. Han kommer nok til å enten komme luskende etterhvert/ etter noen dager på denne måten...eller forlange mat, når han blir sulten og da får dere bare ta det derfra. 

Forskjellige ting fungerer på forskjellige barn

Endret 18. august 2019 av absinthia

[Indigoiris]

5 minutter siden, absinthia skrev:

Du skal se at det roer seg en del, når barnehagehverdagene har begynt å falle på plass. Han har jo både fått lillesøster og forandringer i hverdagen pga ferie i det siste og i slike situasjoner er det ofte viktig for små barn at det meste er svært forutsigbart. Er man en litt følsom type, kan både små og store omveltninger gi mye uro, som gir seg utslag i vill og utagerende adferd. 

Det virker som om han søker « normalhverdagen» . 

Ja det er det jeg tenker også og håper på. Det er jo bare et par uker siden ferieslutt, så har håp om at det bedrer seg. Og at det er en kombinasjon som du sier. Han er nok ganske sårbar for forandringer virker det som ja! 🤔

[Indigoiris]

1 minutt siden, absinthia skrev:

Når det gjelder middagen, så gjør gjerne en avtale at han sitter på stolen sin, ved bordet i minst ett kvarter og så kan han gå og leke rolig, dersom han har spist litt. Dere kan vise ham hvor langeviseren skal stå og si at han kan spise litt imens. Han trenger nok overkommelige grenser og etterhvert kan dere jobbe mer med rutiner ved matbordet. 

Gjelder å finne bare et par ting å jobbe med i gangen og ellers gi mye ro og positiv oppmerksomhet, så pleier ting å bli bedre. 

Takk for tips! Et kvarter hørtes ut som en evighet, men vi kan i hvert fall begynne med 5 minutt 😅 det er det mest realistiske akkurat nå. 😜

[absinthia]

Akkurat nå, Indigoiris skrev:

Takk for tips! Et kvarter hørtes ut som en evighet, men vi kan i hvert fall begynne med 5 minutt 😅 det er det mest realistiske akkurat nå. 😜

Ja, begynn med det som funker, enhver start er en god start! 

[Indigoiris]

Akkurat nå, absinthia skrev:

Ja, begynn med det som funker, enhver start er en god start! 

Absolutt! ❤️

[AnonymBruker]

Har ikke noen tips, men kjenner meg veldig godt igjen! Har barn på omtrent samme alder. Det er en prøvelse! 

Anonymkode: 7077d...c8c

[Indigoiris]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har ikke noen tips, men kjenner meg veldig godt igjen! Har barn på omtrent samme alder. Det er en prøvelse! 

Anonymkode: 7077d...c8c

Litt godt å høre da! Er det småsøsken i bildet hos dere også? Er vel normalt at det er en del klabb og babb i den alderen ja uansett. 😜 Men kjenner han ikke helt igjen akkurat slik det er nå. Puh.. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Indigoiris said:

Ja, vi prøver jo så godt vi kan å gjøre middagen til noe hyggelig. Men siden vi har hatt ganske mange negative opplevelser siste tiden rundt middagsbordet, så merker nok han at vi stresser litt før middag, selv om vi gjør det vi kan for å "skjule" det. Men regner nok med at han gjennomskuer det! Han må ikke sitte til vi er ferdig og vi tvinger han aldri. Men ett sted går grensen. Når han kryper under bordet og henger på stolen og sier at maten er ekkel, da må vi si fra og kreve at han smaker, eller iallfall sitter ved bordet. Men siden vi er slitne, klarer vi ikke helt å finne den der geniale, kreative, lystbetonte måten å få han til å sette seg sammen med oss.. Bare å få han til å vaske hendene må vi gjøre omtrent til en dramaøvelse.. Tar gjerne imot tips! 💕

Ikke tving han til å smake, men gi han heller ingen andre alternativer utenom middagsmaten. Sørg for at han er sulten før middag. Da velger han nok maten han misliker minst og spiser det. 

Om han har spist seg mett og vil gå under bordet så sier du nei. Hvis han ikke lytter så bare drar du han vekk. Hvis det får han til å gråte, så trøster du han ikke, fordi gråtingen er falsk, snakk heller om hva han får lov til å gjøre.

Å tvinge en 4-åring til å sitte stille fordi han skaper for mye trøbbel, vil nok bli sett på som en straff, og barn som blir straffet hele tiden blir sinte.

Anonymkode: 54a6d...bef

[Indigoiris]

12 minutter siden, absinthia skrev:

Når det gjelder middagen, så gjør gjerne en avtale at han sitter på stolen sin, ved bordet i minst ett kvarter og så kan han gå og leke rolig, dersom han har spist litt. Dere kan vise ham hvor langeviseren skal stå og si at han kan spise litt imens. Han trenger nok overkommelige grenser og etterhvert kan dere jobbe mer med rutiner ved matbordet. 

Gjelder å finne bare et par ting å jobbe med i gangen og ellers gi mye ro og positiv oppmerksomhet, så pleier ting å bli bedre. 

Edit: Dersom han fortsetter å krype under bordet og være urolig, så send ham gjerne bort fra bordet for å leke, spis som normalt og rydd bordet etterpå. Han kommer nok til å enten komme luskende etterhvert/ etter noen dager på denne måten...eller forlange mat, når han blir sulten og da får dere bare ta det derfra. 

Forskjellige ting fungerer på forskjellige barn

Ja, kanskje vi bare får roe ned, og la han få gå og se barnetv eller leke, bare han ikke herjer rundt bordet. Har liksom tenkt at oppførselen må få en konsekvens, at han ikke bør få leke eller gjøre noe "gøy" hvis han ikke setter seg ved bordet. Men mulig det bare blir å gjøre middagssituasjonen enda mer negativ. Funker ikke helt å sende han på rommet for å si det sånn.. Men å overse kan også gjøre verre, for da kan han finne på å kaste ting eller slå og klype for å få oppmerksomhet. 😭

[AnonymBruker]

Mange barn er generelt slemme, det blir folk av de å. Men du kan jo kontakte PPT for å utelukke sykdommer. 

Anonymkode: 9b0b5...15d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Indigoiris skrev:

Ja, kanskje vi bare får roe ned, og la han få gå og se barnetv eller leke, bare han ikke herjer rundt bordet. Har liksom tenkt at oppførselen må få en konsekvens, at han ikke bør få leke eller gjøre noe "gøy" hvis han ikke setter seg ved bordet. Men mulig det bare blir å gjøre middagssituasjonen enda mer negativ. Funker ikke helt å sende han på rommet for å si det sånn.. Men å overse kan også gjøre verre, for da kan han finne på å kaste ting eller slå og klype for å få oppmerksomhet. 😭

Se på «super nanny» på YouTube, kanskje du får noen tips. Der er det mange barn som er utagerende

Anonymkode: 9b0b5...15d