Sjefen ber meg spise lunsj med kollegaer

[AnonymBruker]

Litt bakgrunn: Skiftet jobb for ca et år siden. Kom inn i et prosjekt hvor jeg overhode ikke får brukt kompetansen min da prosjektlederen bruker meg som assistent til adminstrasjon (har over 15 års erfaring med ledelse). Og siden det heller ikke er andre muligheter internt, begynte jeg å se meg om etter ny jobb etter ca 6 mnd i jobben. Motivasjonen er defor ikke på topp og har ikke noe stort behov for å bli bedre kjent med kollegaene på prosjektet da jeg håper å ha har funnet meg ny jobb i løpet av året. 

I tillegg er prosjektkontoret midt i byen, så jeg benytter ofte lunsjpausen til å gå ut å se i butikker siden jeg har liten tid til det ellers (har småbarn). Er jeg ikke ute, spiser jeg på plassen min for å spare noen minutter, så jeg kan dra tidligere hjem/spare overtid. Men jeg er ikke fullstendig usosial og deltar når det kakejubileum, sommerfest osv selv om jeg går tidlig.

I forrige uke hadde jeg en prat med prosjektlederen og han spurte hvorfor jeg aldri spiste lunsj med andre på prosjektet og ville gjerne at jeg spiste lunsj med andre i gruppa i hvertfall en gang i uka... Han har aldri gjort noe selv for å inkludere meg og den eneste som stadig spør om jeg vil være med til lunsj er sekretæren som jeg har veldig lite til felles med. Har mest lyst til å bare fortsette som før og håpe det kommer relevante jobber på markedet i løpet av august/september. Men det er jo mulig at jeg er "stuck" i denne jobben en god stund til.

Hva hadde dere gjort?

 

Anonymkode: 7c3a6...3ca

[Consita]

Tenker at det er strategisk å svelge en kamel og spise lunsj 1 dag i uken i forhold til at du ønsker god attest når du slutter?

[_popcorn_]

Om du stort sett viser uvilje til å spise lunsj med kollegene dine, med å velge sitte på plassen din i lunsjen, så er det kanskje ikke så rart dem ikke inviterer deg med heller. 
Ved å aktivt unngå inkludere deg selv i det sosiale miljøet, så risikerer du også bli forbigått dersom det faktisk skulle dukke opp muligheter innad. 

Spesielt dersom du ønsker deg videre i lederstilling, så kan det være verdt mye å ha på attest "godt likt av kolleger" eller lignende. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også bare tatt den lunsjen.

Anonymkode: c159e...e34

[AnonymBruker]

Kunne nesten skrevet dette selv angående min første jobb etter studiet. Bortsett fra at jeg ikke gikk og handlet i pausene 😛 jeg ga opp hele jobben, spiste lunsj på kontoret og hygget meg mer der enn med kollegaene. Dro ofte ut på prosjektet og «jobbet». De klarte ikke å utnytte kompetansen min og følte meg bortkastet, de hadde også lite arbeidsoppgaver å tilby. Miljøet var dårlig og jeg passet bare ikke inn. Ga opp hele greia. Søkte jobber hele tiden, men måtte ut i svangerskapspermisjon før jeg fikk napp, og det var deilig! 

Men siden du er bedt om å spise lunsj med de andre bør du kanskje gjør det 1-2 ganger i uka? Sånn referanse- og attestmessig ift jobbsøking. Du vet nå aldri hva de kan finne på i forhold til det. For min del gikk det bra da, men ble aldri bedt om å spise med de andre heller  

Anonymkode: 178a9...797

[The Kitten]

Merkelig hva sjefen skal henge seg opp i. 

[AnonymBruker]

Spist med kollegaene. 

Det er faktisk ikke deres feil at din kompetanse ikke blir brukt. Det er heller ikke deres feil at prosjektleder avviste ideen om å bruke deg til noe annet da du luftet denne for han helt i starten (du nevner ikke å ha gjort det, men at du ikke har tatt den praten er utenkelig). 

De fleste miljøer og bransjer er små. Sjansen for at du aldri mer skal jobbe med noen av desse folkene er derfor liten. Så skaff deg kontakter og unngå å bli «hen sære som ikke bidrar». For alt du vet kan det ryktet være grunnen til at du ikke får ny jobb. Når folk ansetter er ofte om personen er likandes viktigere enn kompetanse. Eller: en kompetent person som er utrivelig vil alltid bli forbigått.

Anonymkode: 4d444...f77

[Ullvott]

Alle plikter å bidra til arbeidsmiljøet, både leder og prosjektmedarbeidere. Det å være med i lunsjen er med på å bygge et arbeidsmiljø, og det bør du absolutt delta i. Du burde egentlig delta så mye som mulig, og langt mer enn en gang per uke. Den største risikoen du løper er at du kan faktisk komme til å like kollegaene dine og gli bedre inn i miljøet. De som passer inn i miljøet får som regel morsommere oppgaver, og den som trives med kollegaene sine trives som regel bedre på jobb generelt. Den som ikke deltar er en negativ arbeidsmiljøfaktor. 

At folk trekker seg unna i lunsjen er et faresignal i et arbeidsmiljø. Som leder ville jeg bekymret meg for dette, for det kan jo signalisere at du blir plaget av kollegaer, at du ikke fungerer sammen med de andre, eller at du har sosial angst, men også at du har et nedlatende syn på kollegaene dine eller ikke innehar sosiale egenskaper. Uansett er det både viktig og riktig at leder tar det opp med deg.   

[AnonymBruker]

9 minutter siden, The Kitten skrev:

Merkelig hva sjefen skal henge seg opp i. 

Ja, det er jo helt forferdelig... En sjef som er inkluderende og ønsker et godt arbeidsmiljø.

Anonymkode: 105b1...79b

[Gjest O.G.]

Ts gir altså da kollegaene skylden for at hennes kompetanse ikke blir brukt.....

[SoWhat?]

13 minutter siden, The Kitten skrev:

Merkelig hva sjefen skal henge seg opp i. 

Dette var ikke merkelig. Dette er en sjef som tenker på arbeidsmiljø, og akkurat det er det viktigste en sjef bryr seg om. Faktisk. 

[SoWhat?]

For å være ærlig så virker du vanskelig og sær. Du føler ikke "behov" for å bli bedre kjent med noen, du går tidlig fra det du først er med på, og den hyggelige sekretæren har du "lite til felles med"  Ok  Kanskje du bør tenke litt på hvilke inntrykk du gir kollegaer, og hvordan du tenker at et godt miljø skal være? Om du har noen forpliktelser i så henseende? 

[AnonymBruker]

Antar at du skiftet jobb helt frivillig, og visste hva du gikk til i forhold til ansvarsområde og muligheter for bruk av egen kompetanse ? Høres ut som om du angrer på jobb byttet, men istedenfor å gjøre det beste ut av den nåværende situasjonen, velger du å vise din misnøye ved å melde deg ut sosialt fra de du skal samarbeide med. Hvordan tror du de opplever å samarbeide med deg ? Har det falt deg inn at de kanskje syns du er en overlegen, selvgod person, og de håper at du finner deg noe annet så raskt som mulig ? Og hva slags referanse er det du forventer å få etter å ha vist dine mindre sosiale sider ? I det private arbeidsliv, er sosial kompetanse noe arbeidsgiver er svært opptatt av.

Syns du skal ta deg sammen, og gjøre en innsats for å bidra til bedre stemning mellom deg og dine kollega. Kan jo tenkes at du finner ut at de er hyggelige mennesker, og at lunchene blir noe du ser frem til ?

Anonymkode: c2603...e5d

[AnonymBruker]

Du må delta i lunsjen minimum en gang i uka som sjefen ber om. Jeg forstår deg godt, selv så kom jeg inn i en skikkelig dårlig vane i min forrige jobb med å ikke delta i lunsj. Det begynte med at jeg hadde det utrolig travelt og måtte jobbe i lunsjen for å bli ferdige, men så fortsatte det som en dårlig vane fordi jeg synes det var vanskelig å komme inn i gjengen igjen. Når min beste jobbvenninne plutselig bytta jobb, så satt jeg egentlig igjen ganske alene. I min nåværende jobb så er jeg bevisst på å alltid delta i lunsj så sant jeg ikke sitter med en veldig tidskritisk oppgave eller er i møte. Har ikke alltid så mye til felles med de andre, men det er ikke noe tvil om at felles deltagelse for bedre miljø. 

Anonymkode: c8daf...3ac

[AnonymBruker]

TS her.

Det jobber over 50 stk på prosjektet, så om jeg ikke spiser lunsj bør ha lite å si for arbeidsmiljøet. Når det gjelder attest/referanser er jobben jeg gjør nå lite relevant i forhold til hva jeg har gjort før og de jobbene jeg søker. Så kommer neppe til å ha bruk for referanser fra dette prosjektet. 

Anonymkode: 7c3a6...3ca

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har betalt for lunsjen gjør du som du vil. Kjenner flere som tar noen private telefoner etc i lunsjen, for ikke å bruke arbeidstiden.

Anonymkode: 10abb...c21

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det jobber over 50 stk på prosjektet, så om jeg ikke spiser lunsj bør ha lite å si for arbeidsmiljøet. Når det gjelder attest/referanser er jobben jeg gjør nå lite relevant i forhold til hva jeg har gjort før og de jobbene jeg søker. Så kommer neppe til å ha bruk for referanser fra dette prosjektet. 

Anonymkode: 7c3a6...3ca

Ok, så du har altså bestemt deg. Men tenk litt på at Norge er lite, og plutselig møter du igjen noen av disse seinere. Jeg jobber i Oslo og har overraskende ofte kommet i situasjoner hvor jeg møter gamle kontakter fra tidligere jobber/prosjekt, eller at jeg møter folk som kjenner godt folk jeg har jobba med. Det er for liten verden til då drive og være sur og kjøre sololøp mener nå jeg. Du kan få et rykte på deg som du ikke vil ha. 

Anonymkode: c8daf...3ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det jobber over 50 stk på prosjektet, så om jeg ikke spiser lunsj bør ha lite å si for arbeidsmiljøet. Når det gjelder attest/referanser er jobben jeg gjør nå lite relevant i forhold til hva jeg har gjort før og de jobbene jeg søker. Så kommer neppe til å ha bruk for referanser fra dette prosjektet. 

Anonymkode: 7c3a6...3ca

Kanskje på det rent faglige feltet, men sosiale antenner er en viktig egenskap for erfarne kandidater til lederstillinger.

Jeg synes ærlig talt ikke prosjektleder er helt urimelig. Han spør om en gang i uken, og det klarer du å få til hvis du vil.

Anonymkode: 29530...e55

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det jobber over 50 stk på prosjektet, så om jeg ikke spiser lunsj bør ha lite å si for arbeidsmiljøet. Når det gjelder attest/referanser er jobben jeg gjør nå lite relevant i forhold til hva jeg har gjort før og de jobbene jeg søker. Så kommer neppe til å ha bruk for referanser fra dette prosjektet. 

Anonymkode: 7c3a6...3ca

Hvorfor tror du sjefen ba deg spise lunsj med kollegaene ihverfall en gang i uka? Kan du svare på det? For å angripe problemet på den måten...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hvorfor tror du sjefen ba deg spise lunsj med kollegaene ihverfall en gang i uka? Kan du svare på det? For å angripe problemet på den måten...

Prosjektleder, sekretær og jeg sitter like ved hverandre i landskapet, så han har vel hørt sekretæren spørre meg flere ganger om jeg blir med til lunsj hvor jeg svarer at jeg skal ut en tur/allerede har spist. 

Anonymkode: 7c3a6...3ca