Savner å være del av en vennegjeng. En gjeng som i Friends hadde vært perfekt, er det realistisk eller finnes slikt bare på film?

[AnonymBruker]

Savner å være del av en vennegjeng. En gjeng som i Friends hadde vært perfekt, er det realistisk eller finnes slikt bare på film?

 

Jeg har få bekjente og ingen venner og har aldri vert del av en vennegjeng. Men jeg husker at både på ungdomsskolen og videregående så var det flere som fant hverandre og på den tiden var det ingenting jeg heller ønsket enn venner og å bli inkludert. Det virket som de alltid hadde hverandre og hadde det gøy sammen. De hadde intern humor, kunne erte hverandre vennskapelig, hjalp hverandre, støttet, fant på ting på fritiden sammen og det virket bare så fint å ha et slikt fellesskap. 

 

Har ofte tenkt både da og nå at det kunne hjulpet meg mye å kanskje blitt en del av en vennegjeng. Bare det å ha en gruppe av personer som alltid inkluderer, der man føler seg trygg, kan være seg selv 100% både på godt og vondt, der man blir akseptert for den man er og der alle hjelper hverandre frem og til å utvikle seg og bli bedre. Kanskje utfyller hverandre personlighetsmessig.

Kunne gjerne tenke meg en vennegjeng som i Friends. Er det realistisk eller finnes slikt egentlig bare på film? Noen som er med i en vennegjeng og kan fortelle litt om hvordan dynamikken er?

Anonymkode: a1c52...cec

[AnonymBruker]

Svært få og heldige har gode vennegjenger. De aller fleste bryr seg om seg selv og sitt. Vennegjenger irl ditcher hverandre og sammenligner seg med hverandre.

Anonymkode: 13452...518

[Gjest AthenaRavenLuna]

Hadde jeg aldri orket, å ha folk rundt med 24/7, hadde blitt gal.

[barbent]

Syns dette var veldig flott skrevet, ja det er fullt mulig men du må nok være litt aktiv

Hvor gammel er du og hvor i landet bor du

Jeg er selv i en slik gjeng, vi er 10 stykker som har holdt sammen siden vi var små

Jeg ønsker deg lykke til❤️❤️❤️

[Hedersbrukeren]

[Duftavsommerregn]

Det er noe som går bare i ungdomsårene uten kjærester og barn. Har selv vært i en sånn gjeng et års tid, og det var en fantastisk tid. Ikke helt likt, men noe lignende der mange bodde sammen og hadde det utrolig fint sammen. Litt krangling om renhold var det, men ikke mye. Men det varte bare et års tid, så forsvant alle videre til sitt med utdanning og lærlingeplasser på forskjellige steder.

Så noe slikt over tid er nok bare på film ja.

 

[AnonymBruker]

Den type vennegjeng er kun på film. 

Det var selvfølgelig noen år under studietiden der man levde oppå hverandre, delte det meste, alltid hadde noen å finne på noe med. Men så kom kjærester og forpliktelser. 

Venninnegjengen er selvfølgelig der fortsatt. Alltid støttende. Og stiller opp på minuttet om man virkelig trenger hjelp og støtte, og det mangler aldri på positive kommentarer på snap og meldinger. Men spontaniteten og tiden til å finne på noe sammen har druknet i større forpliktelser. 

Anonymkode: e5a5f...701

[AnonymBruker]

Når man tipper 30+ så er det mye som skjer i livet, bare det å ha en fullstidsjobb kan være esktremt krevende i mange tilfeller. I tillegg får mange barn også, som igjen krever tid. Da blir det jammen ikke mye tid igjen til andre relasjoner enn familien, selv om man prøver 1 gang i uken eller noe.

Det kan nesten bli slitsomt om man skal delta på alt, presse seg selv til det. Ikke bra.

Anonymkode: ca34b...dc7

[AnonymBruker]

Vi hadde en slik før. Var fantastisk de årene det varte. Allikevel ting skjer og man driver ofte fra hverandre. 

Anonymkode: 1d17a...084

[AnonymBruker]

Har hatt sånn vennegjeng kun i korte perioder som ung, et år på videregående, så var vi en gjeng et år etter videregående, da vi festet mye, og var veldig sosiale med hverandre. Så ble vi en gjeng venner da jeg studerte. Men dette er mange år siden. Og nå har jeg få venner, og synes det er vanskelig å finne gode venner. 

Anonymkode: eef2c...4cb

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn gjeng gjennom videregående, og var kjempesosial. Så flyttet vi hvert til vårt for å studere. Jeg fant nye venner i studietiden, men da vi begynte å jobbe dabbet det også av. Nå har jeg få venner. Holder kontakten med de gamle over nett, men har ingen å dra ut med når jeg ønsker. 

Anonymkode: cd98d...8d4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to slike gjenger i livet. Holder sammen og er som extended family 😍 nå er jeg 34 år, har funnet en til gruppe mennesker her jeg bor nå som er min hverdagsklikk. Jeg er invitert med fordi jeg byr på meg selv, bryr meg om andre, husker det som er viktig, er til å stole på, stiller opp, er ærlig og raus. Lett å like sier mange, hører ofte jeg er et positivt tilskudd i deres liv ❤️ blir ofte kjent med foreldre og søsken til venner, og invitert inn i kollegaer sine omgangskrets. Det bare skjer. 

Forstår du lengter etter å oppleve det. Det er deilig å føle tilhørighet og bli satt pris på. 

Anonymkode: 6a747...964

[AnonymBruker]

Når du kommer opp i 30 årene er ikke venner så viktig for deg mer. Da betyr familieralasjoner og partner mer. 

Anonymkode: 6044c...f0e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Når du kommer opp i 30 årene er ikke venner så viktig for deg mer. Da betyr familieralasjoner og partner mer. 

Anonymkode: 6044c...f0e

Jeg er uenig. Venner er veldig viktig for meg. 

Anonymkode: 6a747...964

[AnonymBruker]

Vennegjengen min nå består av 7 stykker. 
Vi møtes alle minst en gang i uken på ett utested for quiz
Vi har julebord og påskebord, feirer bursdager, lager lørdagsmiddager sammen, drar på festivaler og konserter. Vi møtes for å spille dart, bowling eller biljard, eller være med på andre quizer. 
Noen ganger møtes vi på sommeren for å grille, sitte på gresset å snakke, spille kubb, dra å bade, eller bare kjøre tur for å kjøpe is. 

Vi bor ikke så tett på hverandre som på Friends, men vi møtes ofte, vi har mye intern humor, vi finner på ulike ting sammen, vi er alle trygge på hverandre og kan finne på ting på tomannshånd også.  Vi støtter hverandre i opp/nedturer, vi hjelper hverandre med flytting, vi hjelper hverandre med oppussing, vi kan like gjerne møtes i pysj og uten sminke, som i bunad og dress. 
 

Anonymkode: 6de4e...e01

[AnonymBruker]

Å ha en slik vennegjeng som består gjennom 30-årene tror jeg er ganske sjeldent. Rent statistisk vil flere etablere seg med partner, og ha mindre tid til det sosiale. I den grad man prioriterer det sosiale blir det da en og annen venn/venninne i samme situasjon og evt. parvenner. 

Når man er yngre er det vel litt mer vanlig. Vi er nok mange som prøver å holde den gjengen gående, men jeg opplever at det er litt på trass. Hadde en middag med jentene fra videregående og selv om det var hyggelig merket jeg hvordan vi alle har endret oss som voksne. Noen var tydelig fortsatt mentalt på samme sted, og jeg tror ikke vennskapet er stimulerende nok i det lange løp. Den gang hadde vi jo hverdagen full av fellesnevnere - forelskelser, tentamen og klassefester.

Jeg synes det er vanskelig nok i voksen alder å finne venner som både er intelligente, interessante, morsomme og tilgjengelige, jeg har ikke noe håp om at alle jeg blir venner med også skal bli venner med hverandre, og ha tid og lyst til å forme en slags gjeng.

Friends - som alle TV-serier - ble populær fordi den illustrerer en fantasi mange bærer på. Den skapte hele "urban tribe"-idéen, om at familie kan erstattes av venner og at dere alle bor oppå hverandre i one big happy. I det virkelige liv vil mange til slutt favorisere familien man danner selv over vennskapsfamilien.

Anonymkode: 7395f...322

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gjeng i tenårene som fortsatt holder sammen, og senere en gjeng i 20 årene. Er i 30 årene nå og har litt kontakt men ikke mye. Treffer gjengen fra tenårene en sjekden gang når jeg er i hjemmetraktene

Anonymkode: 3cf35...323

[AnonymBruker]

Det er nok ingen voksne folk som har det sånn, nei... og jeg grøsser ved tanken på venner som bare kommer uten å ringe eller si fra først, og som "trenger seg på", som det nok ville føltes for meg. 

Jeg har hørt om folk som har hatt det litt sånn i studiene, men da bodde de i kollektiv, og det var litt mer naturlig at det kom og gikk folk hele tiden. 

Men voksne folk..? Som gjerne har full jobb, mann, kanskje barn, kjæledyr..? Hvem i huleste har tid til, og i det hele tatt ønsker, masse spontanitet og venner som forventer at man er der hele jævla tiden? 

Anonymkode: 1c8cb...eb5

[Gjest theTitanic]

Det  skal sies at gjengen i friends hadde mye tid til overs....    man kunne henge mer rundt, og ta mer impulsive avgjørelser om å være sammen før internettmanien og tidspresset tok oss. Nå måler heller folk verdien sin i antall likes og får de sosiale input via nettet. 

[rebony]

Noen mennesker klarer nok å opprettholde slike vennskap i voksen alder, men vil nå tro det er urealistisk for folk flest. Er vanskelig nok å få hverdagen til å gå opp i seg selv og med familien. Bare det å planlegge et lite besøk med én venninne er nærmest umulig, å skulle være en hel gjeng som prøver å finne ledig tid til hverandre må jo være enda verre. Dersom alle er single og har faste arbeidstider fra 8 til 4 er det kanskje lettere, men de fleste av oss lever vel ikke slik.

Hadde selv en veldig god gjeng med venner igjennom alle årene på grunnskolen og vgs, men da vi begynte på universitetet og fikk deltidsjobber osv ble det aldri ekstra tid til gamle venner, nå er jeg heldig hvis jeg ser de én gang i året.