Aldri ha sex igjen, vanskelig, unnvikende pf

[AnonymBruker]

For noen år siden fikk jeg diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg har hatt symptomene helt siden tidlig tenårene. Har vært i et par faste forhold, og hatt 5 sexpartnere. To av dem var jeg i et forhold med, to av dem skjedde det noen ganger med i fylla og en av dem var bare et ligg der begge var edru (og jeg fatter ikke hvordan jeg turte, men er en god del år siden nå, tror jeg turte fordi jeg hadde vært kåt på han i en del år, synd sexen var dårlig). 

Om du ikke vet hva unnvikende personlighetsforstyrrelse er, så foreslår jeg at du søker det opp. Jeg føler et ganske stort hat ovenfor meg selv, og selvtilliten min er så lav som det går an å bli. Jeg anser meg selv som mindre verdt enn andre mennesker, og jeg føler aldri en motsetning til dette. Det vil si, de fleste dager aksepterer jeg at jeg er et misfoster og at jeg er verdiløs, og dermed har jeg gode dager. Men noen dager blir jeg så ifra meg og deprimert at jeg låser meg inne. Jeg sliter med å danne vennskap, jeg har ikke hatt venner på mange år og det er lenge siden jeg har vært i et forhold. Jeg tror ikke jeg klarer å forelske meg eller bli kjent med noen, for jeg er så redd. Redd for å bli avvist, redd for å bli gjort narr av, og jeg vet jo også innerst inne at det ikke går an å forelske seg i meg eller like meg. Jeg er utrolig glad i sex og syns det er så deilig. Men jeg tør ikke ha det igjen, uansett hvor godt det er så er jeg så redd for konsekvensene. De siste gangene jeg hadde sex i mitt siste forhold så klarte jeg ikke tenke på noe annet enn at han ikke likte meg, at han bare hadde sex med meg fordi jeg var tilgjengelig, at han tenkte på andre når vi hadde sex, at jeg ikke er pen nok, bra nok, deilig nok, flink nok osv. Det var helt jævlig, jeg klarte ikke slappe av. Denne mannen hadde jeg vært sammen med i 2 år.. I forholdet før der igjen, han var jeg sammen med i 5 år, gikk det nedover de siste par årene.. Igjen fikk jeg for meg at jeg bare er en han tømte seg i og at han ikke tente på meg, selv om han heeeele tiden sa at han tente på meg, syns jeg var verdens deiligste og han sa alt mulig. Og jeg hører jo stadig vekk at menn sier hva som helst for å få seg noe, så jeg vet at alle de komplimentene og lovordene fra mennene jeg har vært med, bare har vært tull for å ha sex... Jeg syns synd i de som trodde de ikke kunne få bedre enn meg.  De må jo ha dårlig selvtillit selv, og jeg vet veldig godt hvor vondt det er. 

Jeg sliter derimot med å slå meg til ro med dette... Er ingen hemmelighet at jeg er ensom, for jeg har ikke venner. Jeg er ganske romantisk av meg innerst inne og drømmer mye om både kjæreste og sex, men jeg vet at jeg aldri kommer til å klare å stole på en mann igjen. Jeg klarte det før, men nå... Det går bare nedover og nedover... Føler alle bare vil meg vondt, vil såre meg og utnytte meg. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... Er ensom og lei meg for tiden, gråter mye og følte for å sette ord på tanker og følelser jeg har som plager meg mye for tiden. Hvordan aksepterer man slikt, uten å bli bitter? Merker noen ganger at jeg har en litt fiendtlig holdning ovenfor menn, men det er jo fordi jeg er livredd for å falle for noen, og samtidig redd for at en mann skal manipulere meg ved å få meg til å tro at jeg er verdt noe og at han liker meg, men så gjør han det egentlig ikke. Jeg slet med slike tanker i begge forholdene jeg har vært i. Om en mann sier til meg at jeg er pen for eksempel så blir jeg helt rar, og jeg smiler IKKE og sier ikke takk, om jeg kjenner mannen godt blir jeg sint fordi jeg vet han tenker "haha se på det fæle gliset, hun trodde jeg mente det". 

Æsj... Vil flykte fra meg selv, men får det ikke til. Noen andre med denne personlighetsforstyrrelsen som har det slik? Jeg vet jeg ikke vil få noen magiske svar og rådene og tipsene som eventuelt kommer har jeg hørt før. Jeg blir alltid glad om noen sender en virtuell klem når jeg skriver slike innlegg (har skrevet her inne før), blir varm i kroppen da, for jeg føler klemmen på meg på en måte.. Men om noen klemmer meg i virkeligheten blir jeg anspent og føler meg dårlig.. Fordi ja. Redd og sånt, vil ikke ha mennesker nærme, for de manipulerer meg. 

Anonymkode: b9ac3...46a

[AnonymBruker]

Jeg sender deg en ektefølt klem  og vil si at når noen er sammen med deg over år er det ikke bare fordi de lurer deg (slike går IKKE inn i forhold, de stikker før den tid). Jeg tror oppriktig de var veldig glad i deg og syns du var verdens fineste for dem. Når håp og drømmer om romantikk og sex ligger inni deg er det ikke fortapt, verre om du ikke hadde ønsket det i det hele tatt. Da vet du jo at ønsket er der, selv om frykten hemmer. 

Anonymkode: 62aa6...e9f

[AnonymBruker]

Klem 💜enig med den som svarte her, og kanskje du har nytte av å snakke med en sexolog 

Anonymkode: 556e4...79f

[Wagner]

Aldri ha sex igjen, vanskelig, unnvikende PF

Hei hei kjære TS, syntes du fortjener en stor klem  Tusen takk for at du deler tankene dine med oss, men det er trist og leit at du ikke har det så greit. 

Du sier ikke så mye om hva slags behandling du får så kanskje tipset mitt er noe du allerede har prøvd ut ; På Personlighetspoliklinikken Ullevål Universitetssykehus har de åpnet opp for egne grupper med pasienter med Unnvikende PF. Kravene for deltakelse er enkelt og greit bare to ting , at du er over 18 og under 30 og at diagnosen din er satt av spesialisthelsetjeneste.

Om du ikke møter disse kravene så har Follo DPS et eget tilbud for pasienter med problematikken du sliter med. Til tross for at du kanskje bor et geografisk stykke unna så kan du allikevel søke deg inn begge disse stedene da vi har fritt sykehusvalg. Om jeg ikke husker helt feil så er behandlingstilbudet til Follo DPS døgnbasert, dvs man bor og sover der i perioden man er innlagt.

Jeg er en evig optimist så jeg tenker at ting har som vane av å løse seg opp såfremt man får støtte og hjelp fra andre. Så lenge en har håp, drømmer , lengsler og motivasjon så er det lys i enden av tunnelen og for meg høres det ut som at du har mye av alle disse tingene, det er bra! 

Ellers så skulle jeg ønske at du ikke tenkte at du ikke er bra nok for andre, jeg skulle inderlig ønske at du kunne tenke at du er mer enn bra nok som du er ! For det er du, syntes du høres ut som et knakendes godt menneske, et godt menneske som sitter med tanker om en selv som ikke er så greie.

Jeg håper at du er inn under noen form for behandling, eller at du kan søke deg inn til behandling. For studiene jeg har lest er at prognosene faktisk er gode ved Unnvikende PF og at man kan snu på alle disse automatiserte negative levereglende og den indre selvkritiske stemmen som ikke alltid er like snill mot deg.

Mitt tips vil kanskje ikke være rare tipset, men kan du ikke kjøpe deg en blokk med de små note-it lappene så klistrer du budskap som dette rundt om i leiligheten, på kjøleskapsdøra, speilet på badet, på døra til soverommet osv :

Det høres kanskje litt klisje og kleint ut, men tanken bak det er at du skal trene opp hjernen din til å tenke positive sunne ting om deg selv. I starten vil det være vanskelig å ha noe tro på det, men som det sies "fake it until you make it :)". Hjernen den lærer seg og den omstiller, selv små ting som dette kan lede til positiv vekst!

Tankene du formidler er lett gjenkjennelige utifra det jeg har lest i fagbøker om lidelsen, jeg har faktisk idag forfattet et langt innlegg om Unnvikende PF : 

  

Endret 16. august 2019 av Wagner

[AnonymBruker]

Sender deg en klem! Kjenner meg igjen i alt du skriver, har mest sannsynlig unnvikende personlighetsforstyrrelse selv (noe jeg har tenkt på i mange år).

Jeg kjenner på et ekstremt selvhat og prøver å bli venn med tanken på at jeg må leve et liv i ensomhet. Prøver å være så sosial som overhodet mulig nå, og det er det som holder meg gående. 

Jeg tenker at om man ikke finner seg en kjæreste, er det iallefall viktig å finne seg støttende venninner. Jeg er 32 og har i løpet av det siste året, med litt innsats, klart å skaffe meg noen som er på ganske lik bølgelengde som meg selv. 

Nå var ikke dette innlegget til så mye hjelp, men vit at du ikke er alene og at du høres mer enn bra nok ut! Jeg er helt overbevist om at du er en vakker person.

 

Anonymkode: 469f6...767

[Goodolddays]

Lyder måske dumt,men din lille boble af usikkerhed og selvpålagt egendefinering, er ikke let og slippe! Du skaber dine egne problemer og det går jo ud over både ham og dig. Du trænger at rejse og se at din lille boble ikke er så vigtig. Der ikke noget galt med dig, du trænger bare noget andet at fokusere på end dig selv. Hvis du vil finde en som er på samme bølgelængde som dig, så ser du jo bare dig selv i spejlet😏Let røven og se verden✌️

[Goodolddays]

Skrevet med et smil😊

[Jr.Garcon]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

. Men om noen klemmer meg i virkeligheten blir jeg anspent og føler meg dårlig.. Fordi ja. Redd og sånt, vil ikke ha mennesker nærme, for de manipulerer meg. 

Anonymkode: b9ac3...46a

 

(Jeg hadde fortsatt/startet med samtaleterapi. Unnvikende pdf er en av de mer vanlige personlighetsforstyrrelsene og det er gjort endringer i pasientforløp/behandling i nyere tid - blant annet ved Oslo Universitetssykehus. 

[artigmedsex]

Har vært sammen med ei som hadde unn.pf. Det var utrolig slitsomt. Det å være på andre siden og ikke bli trodd, hele tiden mistenkeligjort. Aldri føle at kjærligheten du viser blir tatt i mot, fordi vedkommende har et skjold oppe. 

 

Det er bare et råd, og det er psykolog. Jeg tror ikke noen vil klare å elske deg i lengden når du ikke elsker deg selv. De vil prøve, men de vil ikke klare å holde ut, også vil dine forventninger bli en selvoppfyllende profeti.

Endret 17. august 2019 av artigmedsex
ord

[artigmedsex]

-

Endret 17. august 2019 av artigmedsex

[AnonymBruker]

Jeg er en eks-unnvikende pf-pasient, så det er håp! Men du må våge å utfordre tankene du var om egen verdi. Du er absolutt kvalifisert til å få hjelp i psykiatrien, så sett deg som mål i dag at innen neste uke skal du ha bestilt time hos lege eller privatpraktiserende psykolog, om du har råd til det.

Vis at du vil komme deg ut av det fastlåste tankemønsteret ditt! Sett deg mål sammen med behandler og følg opp! Prøv å tørre, prøv å utfordre deg selv, og ha troen på det du gjør. Og fake it till you make it er faktisk et veldig godt råd!

Andre reagerer på deg etter hvilken holdning du har til deg selv. Viser du deg underdanig vil de tråkke på deg, men viser du deg sterk vil de respektere deg. Prøv! Ta på deg super woman-drakta di og lat som du er knallgod på det du skal gjøre. Etterhvert klarer du å tenke at du jammen ikke er så verst. Og at du har mange fine kvaliteter. 

Du er like mye verdt som alle andre. Din stemme teller like mye. Og det er noen som er glad i deg.

God klem til deg.

Anonymkode: b1bbf...c00

[MuffinStud]

Det virker som om du har masse godhet som bare lengter etter å komme ut. Min erfaring er at innesluttede personer trenger noen ytre fokuspunkter og ting de brenner for. Så kan de ble overrasket over at det plutselig har vært så travelt og engasjerende at det går en hel dag uten at de har vært selvbevisste i hele tatt.

Hva med å oppsøke noen frivillige i ditt område. Finne noe nyttig. Det kan være skremmende å ha med fremmede å gjøre på tomannshånd uten manus. Men lettere dersom man har et fokus, en rolle og en grunn til å være der og da. Man kan jobbe side om side istedet for å fokusere på hverandre.

Lag/forening.

Røde Kors/Norsk folkehjelp.

Frivillighetssentralen.

[Cronosgjesten]

Det er ofte vanskelig å se sin egen verdi når man sliter. Begynn med å fortelle fastlegen din om dette. Bestill en dobbeltime, og skriv gjerne ned noe sånt som du skrev i innlegget. Det finnes hjelp, og man kan ta ett skritt av gangen. Ikke bekymre deg over å snakke med legen din, du er garantert ikke den første med tunge tanker de møter 👍 Ring på mandag, ikke utsett det