8-åringen er redd for døden... hva sier man?

[AnonymBruker]

Jenta mi på 8 år har nå blitt veldig redd for døden. Spesielt redd for at hun selv skal dø. Dette kommer på kvelden etter at hun har lagt seg.

Jeg er litt redd for å si noe feil, for å skremme henne mer. Så hva sier man egentlig når et barn gråter og sier hun er redd for å dø? Hvordan håndterer man det videre?

Anonymkode: e9bc6...5bc

[AnonymBruker]

Har akkurat vært gjennom samme periode med min 8 år gamle sønn. Jeg måtte hver kveld trygge ham på at han ikke skulle dø, men våkne like frisk og rask neste morgen. Snakket om at det ikke er vanlig at barn dør. Forholdt meg helt rolig og blid og gjentok det samme hver kveld. Fortalte ham at det er helt normalt å ha slike tanker og at det går over etterhvert. Så sørget jeg for at vi lo litt av ett eller annet morsomt og sang en sang før jeg gikk ut av rommet. Lot han ha på lyset og holdt meg i nærheten av rommet hans på kvelden. Gikk over etter 2-3 uker

Anonymkode: abaf8...ed4

[Anjatapinjata]

Jeg hadde selv dødsangst når jeg var mindre. Mistet en i klassen på barneskolen til kreft. Mamma tok meg vel faktisk med til legen å fikk de til å ta blodprøver av meg for å forsikre meg at jeg var frisk og ikke kom til å dø. Ellers var det trøst som hjalp gikk ganske fort over etter legebesøk. Jeg våknet av mareritt å følte jeg ikke fikk puste. Var ganske traumatisk og jeg husker det godt enda. 

[AnonymBruker]

Jeg løy. 

Presenterte han for temaet synske mennesker... Så leste vi om dette på nettet. Og sa at jeg hadde lyst å gå til ei spådame. Noen dager etter på så fortalte jeg at jeg hadde vært, og sa hun hadde sett når han var 12 år og voksen... Hva han kom til å få i julegave, hva han skulle gjøre helgen etter... Og jammen hadde hun rett at han skulle på kino og fikk ninjago spill. 

 

Anonymkode: 4ccf7...8d0

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at pasientene på jobben er mellom 80 og 100år, så hvis mitt barn skal bli like gammelt, så er det kjedelig å bruke all tiden på å tenke på døden. Da får vi heller kose oss med det som er, å ta døden når den kommer.  Det blir som å gråte over en kake man ikke har spist opp. 

Anonymkode: a6360...992

[AnonymBruker]

Mitt barn var mye mindre da spørsmålene rundt døden og livet kom. En 8-åring har begynt på skole og går siste året på barnetrinnet (?!) Da er det vel naturlig å snakke om døden som er like mye endel av livet for mange. En åpen samtale skaper trygghet, istedenfor å lyve og love ting man ikke kan råde over. 

Anonymkode: 690f2...56b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenta mi på 8 år har nå blitt veldig redd for døden. Spesielt redd for at hun selv skal dø. Dette kommer på kvelden etter at hun har lagt seg.

Jeg er litt redd for å si noe feil, for å skremme henne mer. Så hva sier man egentlig når et barn gråter og sier hun er redd for å dø? Hvordan håndterer man det videre?

Anonymkode: e9bc6...5bc

Hva med å ta henne på alvor? Hun er 8 år, det går absolutt an å ha en ordentlig samtale med et barn på den alderen, der en våger å sammen filosofere litt og gjøre tankeeksperimenter.

Gjør det du ville gjort om en venn fortalte deg det samme: gå inn i en ordentlig samtale om hvorfor hun er redd for døden, om hun vet når dette kom, om hun har tenkt mye på det, om hun kjenner noen som er syk eller død etc. 

Og vær ærlig med henne på at folk dør. Folk i moderne tider i vestlige land dør i veldig liten grad som barn, men uansett er det å være redd for å dø poengløst: redselen vil ikke påvirke sjansen for å dø. At du tydelig viser at du er redd for hennes redsel vil ikke berolige henne. Så tør å la henne være litt redd. Redsel for å være redd er noe du absolutt ikke ønsker at hun skal lære seg.

Anonymkode: 7b699...98b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenta mi på 8 år har nå blitt veldig redd for døden. Spesielt redd for at hun selv skal dø. Dette kommer på kvelden etter at hun har lagt seg.

Jeg er litt redd for å si noe feil, for å skremme henne mer. Så hva sier man egentlig når et barn gråter og sier hun er redd for å dø? Hvordan håndterer man det videre?

Anonymkode: e9bc6...5bc

Selv om du kanskje ikke tror på sånt, fortell henne at hvis hun dør, kommer hun til himmelen. Forklar hva himmelen er for noe og at hun vil leve for evig og alltid etter å ha kommet dit. Hvordan er forresten redselen hennes? Er det gråt? Rop på mamma? Har de tidligere trøstene hjulpet henne?

Anonymkode: f5d50...a15

[SoWhat?]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg løy. 

Presenterte han for temaet synske mennesker... Så leste vi om dette på nettet. Og sa at jeg hadde lyst å gå til ei spådame. Noen dager etter på så fortalte jeg at jeg hadde vært, og sa hun hadde sett når han var 12 år og voksen... Hva han kom til å få i julegave, hva han skulle gjøre helgen etter... Og jammen hadde hun rett at han skulle på kino og fikk ninjago spill. 

 

Anonymkode: 4ccf7...8d0

Oppfinnsomt. Likte den. Man trenger ikke alltid sannheten. En løgn er helt ok i slike tilfeller. 

[HalldirV2]

I ung alder tror jeg de fleste av oss kommer til en realisering angående døden som kaster oss ut i et slags eksistensiell sjokktilstand, men noen takler åpenbaringen bedre enn andre. Jeg tror det det beste er å formidle realitetene, men på en betryggende og skånsom måte. Det er tross alt liten sannsynlighet for at din datter skal dø i ung alder, og klarer du å formidle hvor stort dette tidsperspektivet er, fra hvor hun er nå til hun er gammel og mett av dage, så tror jeg hun vil slå seg til ro med det. Samtidig er det viktig å normalisere døden på en måte, at døden er en naturlig del av livet, ja som faktisk muliggjør hele sulamitten. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Oppfinnsomt. Likte den. Man trenger ikke alltid sannheten. En løgn er helt ok i slike tilfeller. 

Ja, om jeg skulle forklart hadde jeg sikkert bare gitt han mer å tenke på.

Var ingen garanti for at jeg plutselig skulle sagt at vi alle skal dø en dag, i mitt forsøk på å ro han i land, da mine forklaringer ofte kan bli lange hvis jeg føler at jeg ikke når inn til han. 

Siste han trenger å tenke på er at jeg skal dø fra han. 

Anonymkode: 4ccf7...8d0

[AnonymBruker]

Takk for svar!

 

Jeg tar henne på alvor, og har sagt at hun ikke skal dø før hun blir veldig gammel og at det er veldig, veldig lenge til. Jeg jobber på sykehjem, og har sagt at når man blir veldig gammel, så er man ofte ikke redd for å dø lenger. Man føler seg ferdig med liver fordi man har levd så lenge, og syns at det er greit og fint å få dø. Vet ikke om dette ble riktig, men...

Neste gang skal jeg si litt om hva noen tror kommer etter døden, for eks at man kommer til himmelen. Takk for tips👍🏻 Hun kommer som regel ned igjen etter at hun har lagt seg med tårer i øynene.

TS

Anonymkode: e9bc6...5bc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neste gang skal jeg si litt om hva noen tror kommer etter døden, for eks at man kommer til himmelen.

Min 9 åring har snakket mye om døden. Vi har snakket om hva de forskjellige religionene tror skjer etter døden. Det å bli gjenfødt synes hun høres meget spennende ut. Tenk å bli født som en delfin, eller flue eller veps. Eller kanskje en rose eller elefant. Man kan få mange morsomme og fine samtaler rundt døden. Men å legge skjul på at det faktisk skjer, er nok lite smart. Jeg har vært ærlig om at barn også dør: noen blir syke, noen blir drept og noen dør i ulykker.

Jeg spurte og henne om hvordan hun tror eller håper skjer etter døden. Også spurte jeg henne: hvordan var det før du ble født?

Noen kvelder tenker hun mye på døden, men det har gitt seg for det meste nå.

Anonymkode: 816b2...e8c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

 

Jeg tar henne på alvor, og har sagt at hun ikke skal dø før hun blir veldig gammel og at det er veldig, veldig lenge til. Jeg jobber på sykehjem, og har sagt at når man blir veldig gammel, så er man ofte ikke redd for å dø lenger. Man føler seg ferdig med liver fordi man har levd så lenge, og syns at det er greit og fint å få dø. Vet ikke om dette ble riktig, men...

Neste gang skal jeg si litt om hva noen tror kommer etter døden, for eks at man kommer til himmelen. Takk for tips👍🏻 Hun kommer som regel ned igjen etter at hun har lagt seg med tårer i øynene.

TS

Anonymkode: e9bc6...5bc

Godt å høre. Hvordan har hun det nå, da? Er hun ei livlig og blid gladjente om dagen?

Anonymkode: f5d50...a15

[AnonymBruker]

Jeg var veldig redd for døden når jeg var liten, så leste vi boken Sommerlandet av Eyvind Skeie på skolen, en bok som gjorde stort inntrykk på meg, og døden ble ikke så skummel lenger. Kan anbefales  

Anonymkode: a9f65...5eb

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, om jeg skulle forklart hadde jeg sikkert bare gitt han mer å tenke på.

Var ingen garanti for at jeg plutselig skulle sagt at vi alle skal dø en dag, i mitt forsøk på å ro han i land, da mine forklaringer ofte kan bli lange hvis jeg føler at jeg ikke når inn til han. 

Siste han trenger å tenke på er at jeg skal dø fra han. 

Anonymkode: 4ccf7...8d0

Når det er sagt så har vi snakket om døden tidligere. Han vet alle skal dø en dag og alt det der, men grunnen til jeg valgte å ikke gå innpå dette igjen var for å unngå å bytte ut bekymringen med en annen. 

Vi har snakket om døden etter dette også, og synes det er bedre å gjøre når han ikke føler frykt om temaet.

Anonymkode: 4ccf7...8d0

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre. Hvordan har hun det nå, da? Er hun ei livlig og blid gladjente om dagen?

Anonymkode: f5d50...a15

Hun hadde vært redd igjen i dag mens jeg var på jobb (kveld). Men, på dagtid virker hun ikke preget. Er glad og i godt humør.

TS

Anonymkode: e9bc6...5bc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun hadde vært redd igjen i dag mens jeg var på jobb (kveld). Men, på dagtid virker hun ikke preget. Er glad og i godt humør.

TS

Anonymkode: e9bc6...5bc

Hva har du gjort for å trøste henne, da? Er hun enebarn? Har hørt at enebarn kan være ekstra redde for døden enn barn med søsken ettersom de ikke har noen søsken som kan stille opp for dem når foreldrene dør fra dem.

Anonymkode: f5d50...a15

[AnonymBruker]

Fortell henne historiene om Nangijala og Nangilima! Jeg var så forelska i Brødrene Løvehjerte at jeg nesten gledet meg til å bli gammel og grå  

Anonymkode: be6e8...848

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta mi på 8 år har nå blitt veldig redd for døden. Spesielt redd for at hun selv skal dø. Dette kommer på kvelden etter at hun har lagt seg.

Jeg er litt redd for å si noe feil, for å skremme henne mer. Så hva sier man egentlig når et barn gråter og sier hun er redd for å dø? Hvordan håndterer man det videre?

Anonymkode: e9bc6...5bc

Hva har skjedd som gjør at jenta har blitt oppmerksom på døden? Har noen hun kjenner dødd? 

En kjent sak er at man aldri sier til barn at den døde sover eller sammenligner død med sovne inn/sove, fordi barn da ikke klarer forksjellene på disse to tingene. 

Her ville jeg søkt hjelp hos helsestajonspsykologen for å få vite hva og hvordan du prater med barnet ditt om redselen for døden. Helsestasjonspsykologrn skal være et gratis lavterskeltilbud til foreldre og barn for små problemer som ikke skal vokse seg store. 

Helsesøster kan gjerne også rådgi. Dødsangst hos barn er viktig å gripe tak i på en god måte og på et nivå barnet kan forstå. 

Anonymkode: 99236...900