Angst på grunn av foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg i kveld. Har ikke lyst å dele dette med noen, og tankene kommer opp i hodet, og tårene renne.

Jeg er 25 år gammel jente, og har bror på 24 år.

vi begge har hatt så vanskelig barndom, på grunn av foreldre. Egentlig, mest på grunn av far, men moren er også skyldig, som ikke ville skille seg fra han.

Han banket oss veldig ofte, når han var fyll. Kjefting, skriking midt på natta. Utroskap mot moren. Det er så mye, at de tvilt for langt tekst.

Han har forandret seg med tiden, og har unnskyldte seg med å si at «han hadde psykiske problemer». 

Jeg ble plutselig veldig syk når jeg fylte 17 år. (Alvorlig angst og depresjon) Kastet opp hver fag, gikk ned 11 kg, hadde hjerte bank, og var redd å gå ut. Droppet fra VGs, og måtte si opp jobben. Var innlagt på sykehus flere ganger. Etter 2 års behandling ble jeg friskmeldt. Og bruket fortsatt beroligende medisiner.

Nå er det min bror som har blitt syk. Akkurat som jeg, før. 

Han ligger hjemme med hjertebank, skjelving og oppkast. Alvorlig angst. 

Hvis foreldrene våre hadde skilt seg, hadde vi ikke vært psykiske syke, synes jeg. 

Jeg syns så synd på broren min nå, at tårene renner og renner, for jeg vet hva han gjennomgår nå.

Anonymkode: ace05...9d2

[SoWhat?]

Dette var ikke hyggelig lesing. Det er lett å tenke at moren deres skulle skilt seg, og det er ganske typisk at barn fra slike hjem tenker det. De klandrer moren. Men så er det dessverre sånn at hun mest sannsynlig også var et offer oppe i dette. En tenker at en mor skal beskytte barna sine, og det er nok det alle mødre (og vanlige fedre) vil. Men her hadde nok moren deres trengt hjelp utenfra. Hadde BV vært koblet inn her, så ville det mest sannsynlig endt med omsorgsorgsovertakelse da ingen av foreldrene deres var istand til å gi dere en trygg oppvekst. Vold gir store psykiske skader på barn. Så at dere har slitt og sliter er helt forståelig. 

Hva slags forhold har dere til foreldrene deres nå? Hvordan var mot en din i oppveksten? 

Kan du være hos broren din? Snakker dere godt sammen? Han har det vanskelig nå, men det vil hjelpe at du sier at du vet akkurat hvordan han har det. Mest sannsynlig har du sagt det. 

Det skulle stå: hvordan var moren din i oppveksten? 

Endret 16. august 2019 av SoWhat?

[AnonymBruker]

*KLEM* ♥️

Fanden altså! Blir så forbanna på foreldre som ødelegger ungene sine!! 🤬

Bor dere hjemme enda? I så fall; kom dere ut! Søk hjelp! Få han på sykehus!

Håper det løser seg etterhvert... Men krever nok lang tid, og mye egeninnsats. 

Har ikke noe "lurt" å komme med, men ønsker dere alt vel ♥️

Anonymkode: ce3d3...ae3

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske det fantes noe jeg kunne si som hjalp litt ❤️Det er vondt å høre hvordan dere har hatt det, og konsekvensene av det. Jeg vokste opp med en far som slett litt psykisk, men ikke i nærheten av det dere opplevde, og bare det har påvirket meg og min bror. Det høres ut som broren din er heldig som har deg.

Anonymkode: 9fe8f...6e1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei meg i kveld. Har ikke lyst å dele dette med noen, og tankene kommer opp i hodet, og tårene renne.

Jeg er 25 år gammel jente, og har bror på 24 år.

vi begge har hatt så vanskelig barndom, på grunn av foreldre. Egentlig, mest på grunn av far, men moren er også skyldig, som ikke ville skille seg fra han.

Han banket oss veldig ofte, når han var fyll. Kjefting, skriking midt på natta. Utroskap mot moren. Det er så mye, at de tvilt for langt tekst.

Han har forandret seg med tiden, og har unnskyldte seg med å si at «han hadde psykiske problemer». 

Jeg ble plutselig veldig syk når jeg fylte 17 år. (Alvorlig angst og depresjon) Kastet opp hver fag, gikk ned 11 kg, hadde hjerte bank, og var redd å gå ut. Droppet fra VGs, og måtte si opp jobben. Var innlagt på sykehus flere ganger. Etter 2 års behandling ble jeg friskmeldt. Og bruket fortsatt beroligende medisiner.

Nå er det min bror som har blitt syk. Akkurat som jeg, før. 

Han ligger hjemme med hjertebank, skjelving og oppkast. Alvorlig angst. 

Hvis foreldrene våre hadde skilt seg, hadde vi ikke vært psykiske syke, synes jeg. 

Jeg syns så synd på broren min nå, at tårene renner og renner, for jeg vet hva han gjennomgår nå.

Anonymkode: ace05...9d2

Har gått igjennom noe av det samme.Og forstår deg veldig godt. Husk at du var bare barnet selv du og.Det er de voksne som skal ta vare på deg.Ikke din skyld!Og du blir blind nårndu bor der.Og lever i sånt. Håper broren din klarer å få hjelpen han trenger og kommer styrket ut av det. Håper ikke dere har kontakt enda.Det kan skape mer tull enn annet.Og dårlige minner. Ønsker dere alt godt og håper dere tar vare på hverandre. Sykt og se hvor mange som blir meldt til barnevernet idag for filleting og falske klager.Og så er det sånne som dere og meg som ikke får hjelpen og virkelig skulle hatt det. 

Pass på at han søker hjelp. Og har psykolog til å få ut alt. 

Legge seg inn om det trengs.

 

Trist å lese . Noen foreldre burde aldri fått barn.

Anonymkode: 70d6e...459