Når arbeidsgiver ikke «tror» på sykemeldingsgrunn/behov

[AnonymBruker]

Jeg er ansatt i en stor offentlig virksomhet, og arbeidsgiver (hele kommunen) er veldig tydelige på at de har en streng tilnærming til sykefravær. Jeg har lagt merke til dette hos kollegaer som har vært borte, så det gjelder ikke bare meg.

Samtidig er de også lite villige til å ansette vikarer, så jeg har i lange perioder (type godt over 1 år av gangen) hatt min egen jobb i tillegg til 2 andre personers oppgaver. 

Nå er det jeg som har fravær, og jeg har en åpen dialog med arbeidsgiver. Fastlegen min er den som tar opp at jeg ikke er arbeidsfør nå, og er den som setter graden (det er ikke noe jeg ber om eller maser om).

Arbeidsgiver/sjef er jo som ventet opptatt av sine egne hensyn, og virker ikke helt skjønne konseptet med å være ute av stand til å faktisk gjennomføre oppgaver. Jeg er heller ikke i stand til å ta vare på barn hjemme, eller delta i noen normale aktiviteter. Om det er en kortvarig ting eller kronisk vet jeg ikke enda - jeg skal til litt mer utredning nå og venter på time. Uansett; jeg evner jo faktisk ikke å gjennomføre arbeidsoppgaver eller i det hele tatt komme meg til arbeidsplassen. Men, på telefonen klarer jeg jo snakke som normalt - så mulig jeg høres helt frisk ut. 

Uansett: jeg er jo bekymret for fremtiden, helsen min og slikt man jo blir bekymret for når det er symptomer som ikke oppleves som normale.

Men arbeidsgiver er litt sånn «sees om noen dager, dumt at du er borte nå som vi skal levere den og den rapporten denne uken». 

Om jeg blir raskt frisk igjen er jo ikke det noe jeg trenger å kommentere, men jeg kunne gjerne tenkt meg litt råd fra noen som har litt erfaring med dette med fravær og dialog med arbeidsgiver.

Jeg prøver selvsagt å ikke ta det personlig, og prøver å tenke at dette er en rolle arbeidsgiver bare har. Men jeg har samtidig problemer (ovenfor meg selv og andre kollegaer) at utgangspunktet virker å være mistenkeliggjøring. 

Jeg lurer på om noen har tips til litt «lure» formuleringer man kan bruke i samtaler over telefon eller i møter når arbeidsgiver har andre forventninger/har oppfatninger om ting osv som arbeidstaker og lege ikke anser som helt realistisk/greit/hjelpsomt?

Type «dumt at det er sånn når vi skal ditt og datt/kan du ikke bare gjøre sånn og sånn/prøv å komme tilbake den og den dagen» osv - når man har en annen oppfølgingsplan fra lege? 

Har ikke lyst til å skape negativ spenning, men noe må man jo nesten svare.

Anonymkode: ae868...282

[AnonymBruker]

Noen arbeidsgivere tror at om de plager den sykemeldte mest mulig, så er man raskere tilbake. Det kan jo være noe i det, noen vil ikke gidde maset, mer stressende å være sykemeldt enn på jobb. For andre kan det føre til at det går lengre tid før de er tilbake på jobb.

Anonymkode: 375a8...bd4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ansatt i en stor offentlig virksomhet, og arbeidsgiver (hele kommunen) er veldig tydelige på at de har en streng tilnærming til sykefravær. Jeg har lagt merke til dette hos kollegaer som har vært borte, så det gjelder ikke bare meg.

Samtidig er de også lite villige til å ansette vikarer, så jeg har i lange perioder (type godt over 1 år av gangen) hatt min egen jobb i tillegg til 2 andre personers oppgaver. 

Nå er det jeg som har fravær, og jeg har en åpen dialog med arbeidsgiver. Fastlegen min er den som tar opp at jeg ikke er arbeidsfør nå, og er den som setter graden (det er ikke noe jeg ber om eller maser om).

Arbeidsgiver/sjef er jo som ventet opptatt av sine egne hensyn, og virker ikke helt skjønne konseptet med å være ute av stand til å faktisk gjennomføre oppgaver. Jeg er heller ikke i stand til å ta vare på barn hjemme, eller delta i noen normale aktiviteter. Om det er en kortvarig ting eller kronisk vet jeg ikke enda - jeg skal til litt mer utredning nå og venter på time. Uansett; jeg evner jo faktisk ikke å gjennomføre arbeidsoppgaver eller i det hele tatt komme meg til arbeidsplassen. Men, på telefonen klarer jeg jo snakke som normalt - så mulig jeg høres helt frisk ut. 

Uansett: jeg er jo bekymret for fremtiden, helsen min og slikt man jo blir bekymret for når det er symptomer som ikke oppleves som normale.

Men arbeidsgiver er litt sånn «sees om noen dager, dumt at du er borte nå som vi skal levere den og den rapporten denne uken». 

Om jeg blir raskt frisk igjen er jo ikke det noe jeg trenger å kommentere, men jeg kunne gjerne tenkt meg litt råd fra noen som har litt erfaring med dette med fravær og dialog med arbeidsgiver.

Jeg prøver selvsagt å ikke ta det personlig, og prøver å tenke at dette er en rolle arbeidsgiver bare har. Men jeg har samtidig problemer (ovenfor meg selv og andre kollegaer) at utgangspunktet virker å være mistenkeliggjøring. 

Jeg lurer på om noen har tips til litt «lure» formuleringer man kan bruke i samtaler over telefon eller i møter når arbeidsgiver har andre forventninger/har oppfatninger om ting osv som arbeidstaker og lege ikke anser som helt realistisk/greit/hjelpsomt?

Type «dumt at det er sånn når vi skal ditt og datt/kan du ikke bare gjøre sånn og sånn/prøv å komme tilbake den og den dagen» osv - når man har en annen oppfølgingsplan fra lege? 

Har ikke lyst til å skape negativ spenning, men noe må man jo nesten svare.

Anonymkode: ae868...282

Hva tror du alle ledere i kommunene blir innprentet fra sine øverste ledere? 

Jo, at sykefravær koster, vikarer koster enda mer. Det er nemlig ikke bare lønnen som koster kommunen. I tillegg kommer sosiale utgifter. Sosiale utgifter er en del av det å ha noen ansatt penger som den ansatte ikke ser  eller ser ut til å tenke på. En ansatt koster omtrent det samme i sosiale omkostninger som lønnen den ansatte får utbetalt. 

I tillegg er alle opptatt av at alle kan gjøre noe selv om de er syke, og at sykefraværet skal ned, ikke opp. 

Hva du ikke klarer på hjemmebanen er ikke ett problem som er relevant for relasjonen til arbeidsgiver. Arbeidsgiver er opptatt av at du skal komme på jobb og gjøre den jobben du har avtalt i din arbeidskontrakt at du skal utføre. 

Se ting litt fra arbeidsgivers side,  du høres het frisk ut på telefon, men hevder å være så syk at du ikke kan vise deg på arbeidsplassen. 

Hva har forresten emnetittelen med hi å gjøre? Hvor fremkommer det at arb.g. ikke tror på sykemeldingen din? 

Sykemelding er ett samarbeid mellom lege og pasient, den ene kan ikke diktere den andre. 

Å lære deg eller å tipse deg om mpter å kommunisere med arbeidsgiver når arbg tar opp ting du ikke takler å besvare, nei, det får du finne ut av selv uten min hjelp. 

Anonymkode: f2f32...bbe

[AnonymBruker]

Kommer an på. Arbeidsgiver vet av erfaring og statistikk hvor lett det er for folk å sykemelde seg.

Anonymkode: 9f8d3...f47

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se ting litt fra arbeidsgivers side,  du høres het frisk ut på telefon, men hevder å være så syk at du ikke kan vise deg på arbeidsplassen. 

Med de fleste sykdommer høres man da frisk ut på telefonen. Man får ikke svak, ynkelig stemme av skiveprolaps i ryggen/brystkreft/depresjon/prostatakreft/benbrudd osv.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på. Arbeidsgiver vet av erfaring og statistikk hvor lett det er for folk å sykemelde seg.

Anonymkode: 9f8d3...f47

Det er fremdeles leger som sykemelder. Majoriteten av leger skriver ikke ut langtidssykemeldinger med raus hånd på sviktende diagnosekriterier.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med de fleste sykdommer høres man da frisk ut på telefonen. Man får ikke svak, ynkelig stemme av skiveprolaps i ryggen/brystkreft/depresjon/prostatakreft/benbrudd osv.

Anonymkode: 3999c...769

Benbrudd skal man få drosje fra Nav for å komme seg på jobb med eikke sykemelding,  og arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge. 

Selv med brudd i ryggen blir sykepleier gradert sykemeldt og må gå 25 % på jobb, når den første akutte tiden er over. Sykehuset må tilrettelegge og arbeidstaker må på jibb. 

Brystkreft og andre kreftformer går man og på jobb helt eller delvis med, man legger seg ikke hjemme annet enn når man har fått behandling med ekstreme bivirkninger. 

Ingen blir dårligere eller bedre av å låse seg inn hjemme med depresjon. Ut og jobb er beste medisinen for depresjon. 

Så eksemplene dine er ikke gode for situasjonen vi diskuterer. 

Hovedlinjen er at alle kan jobbe litt i samfunnet at man skal være 100 % sykemeldt og ikke ha kontakt med arbeidsplassen er slutt på i forrige århundrede. 

Om ts sin situasjon er tenkt eller med rot i virkelugheten vet gi ikke. Vi vet heller ikke hva hun feiler eller hva hun jobber mer konkret med. Dermed er det vanskelig å mene så altfor mye om saken.

 

Anonymkode: f2f32...bbe

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fremdeles leger som sykemelder. Majoriteten av leger skriver ikke ut langtidssykemeldinger med raus hånd på sviktende diagnosekriterier.

Anonymkode: 3999c...769

Det er leger, ja. Det forandrer likevel ikke fakta.

Anonymkode: 9f8d3...f47

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Benbrudd skal man få drosje fra Nav for å komme seg på jobb med eikke sykemelding,  og arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge. 

Selv med brudd i ryggen blir sykepleier gradert sykemeldt og må gå 25 % på jobb, når den første akutte tiden er over. Sykehuset må tilrettelegge og arbeidstaker må på jibb. 

Brystkreft og andre kreftformer går man og på jobb helt eller delvis med, man legger seg ikke hjemme annet enn når man har fått behandling med ekstreme bivirkninger. 

Ingen blir dårligere eller bedre av å låse seg inn hjemme med depresjon. Ut og jobb er beste medisinen for depresjon. 

Så eksemplene dine er ikke gode for situasjonen vi diskuterer. 

Hovedlinjen er at alle kan jobbe litt i samfunnet at man skal være 100 % sykemeldt og ikke ha kontakt med arbeidsplassen er slutt på i forrige århundrede. 

Om ts sin situasjon er tenkt eller med rot i virkelugheten vet gi ikke. Vi vet heller ikke hva hun feiler eller hva hun jobber mer konkret med. Dermed er det vanskelig å mene så altfor mye om saken.

 

Anonymkode: f2f32...bbe

Det er i alle fall åpenbart at du ikke er lege.. 

Anonymkode: 4bd7d...08e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ngen blir dårligere eller bedre av å låse seg inn hjemme med depresjon. Ut og jobb er beste medisinen for depresjon

Det kommer helt an på jobben, og hvor alvorlig depresjonen er. Man skal ikke isolere seg hjemme, men enkelte jobber er så å si umulig å utføre som moderat til alvorlig deprimert.

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Benbrudd skal man få drosje fra Nav for å komme seg på jobb med eikke sykemelding,  og arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge

Igjen, avhengig av jobb. Med armbrudd kunne andre utført jobben sin, jeg kunne ikke, da jeg er avhengig av begge armer i jobben. Noen har arbeid der man er avhengig av å ha fullt fungerende ben.

osv.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du alle ledere i kommunene blir innprentet fra sine øverste ledere? 

Jo, at sykefravær koster, vikarer koster enda mer. Det er nemlig ikke bare lønnen som koster kommunen. I tillegg kommer sosiale utgifter. Sosiale utgifter er en del av det å ha noen ansatt penger som den ansatte ikke ser  eller ser ut til å tenke på. En ansatt koster omtrent det samme i sosiale omkostninger som lønnen den ansatte får utbetalt. 

I tillegg er alle opptatt av at alle kan gjøre noe selv om de er syke, og at sykefraværet skal ned, ikke opp. 

Hva du ikke klarer på hjemmebanen er ikke ett problem som er relevant for relasjonen til arbeidsgiver. Arbeidsgiver er opptatt av at du skal komme på jobb og gjøre den jobben du har avtalt i din arbeidskontrakt at du skal utføre. 

Se ting litt fra arbeidsgivers side,  du høres het frisk ut på telefon, men hevder å være så syk at du ikke kan vise deg på arbeidsplassen. 

Hva har forresten emnetittelen med hi å gjøre? Hvor fremkommer det at arb.g. ikke tror på sykemeldingen din? 

Sykemelding er ett samarbeid mellom lege og pasient, den ene kan ikke diktere den andre. 

Å lære deg eller å tipse deg om mpter å kommunisere med arbeidsgiver når arbg tar opp ting du ikke takler å besvare, nei, det får du finne ut av selv uten min hjelp. 

Anonymkode: f2f32...bbe

Du høres ut som en slik arbeidsgiver. Jeg hadde også en sånn. Jeg måtte slutte i jobben og går mot ufør og jobber fortsatt der i marerittene mine om natten. Nå skal det sies at det er stor turn-over og mye vikarer der av en grunn. Ting er mer komplisert enn det kommer frem her og i telefon. Får du formidlet av din arbeidstaker at hn er sykmeldt av sin lege får man akseptere det og ikke komme med unødvendig stressende utsagn som gir den syke dårlig samvittighet. Lege og pasient vet bedre enn sjef. 

Anonymkode: e69fb...4df

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er leger, ja. Det forandrer likevel ikke fakta.

Anonymkode: 9f8d3...f47

Hva er fakta? At enkelte dårlige arbeidsgivere/ledere er overmistenksomme og tror at ansatte lyger på seg sykdom, og at legene er inkompetente/late og deler ut langtidssykemeldinger til alle som vil ha? Disse sykemeldingene gir legen masse ekstraarbeid, så det er neppe i legens interesse å dele dem ut ukritisk.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ansatt i en stor offentlig virksomhet, og arbeidsgiver (hele kommunen) er veldig tydelige på at de har en streng tilnærming til sykefravær. Jeg har lagt merke til dette hos kollegaer som har vært borte, så det gjelder ikke bare meg.

Samtidig er de også lite villige til å ansette vikarer, så jeg har i lange perioder (type godt over 1 år av gangen) hatt min egen jobb i tillegg til 2 andre personers oppgaver. 

Nå er det jeg som har fravær, og jeg har en åpen dialog med arbeidsgiver. Fastlegen min er den som tar opp at jeg ikke er arbeidsfør nå, og er den som setter graden (det er ikke noe jeg ber om eller maser om).

Arbeidsgiver/sjef er jo som ventet opptatt av sine egne hensyn, og virker ikke helt skjønne konseptet med å være ute av stand til å faktisk gjennomføre oppgaver. Jeg er heller ikke i stand til å ta vare på barn hjemme, eller delta i noen normale aktiviteter. Om det er en kortvarig ting eller kronisk vet jeg ikke enda - jeg skal til litt mer utredning nå og venter på time. Uansett; jeg evner jo faktisk ikke å gjennomføre arbeidsoppgaver eller i det hele tatt komme meg til arbeidsplassen. Men, på telefonen klarer jeg jo snakke som normalt - så mulig jeg høres helt frisk ut. 

Uansett: jeg er jo bekymret for fremtiden, helsen min og slikt man jo blir bekymret for når det er symptomer som ikke oppleves som normale.

Men arbeidsgiver er litt sånn «sees om noen dager, dumt at du er borte nå som vi skal levere den og den rapporten denne uken». 

Om jeg blir raskt frisk igjen er jo ikke det noe jeg trenger å kommentere, men jeg kunne gjerne tenkt meg litt råd fra noen som har litt erfaring med dette med fravær og dialog med arbeidsgiver.

Jeg prøver selvsagt å ikke ta det personlig, og prøver å tenke at dette er en rolle arbeidsgiver bare har. Men jeg har samtidig problemer (ovenfor meg selv og andre kollegaer) at utgangspunktet virker å være mistenkeliggjøring. 

Jeg lurer på om noen har tips til litt «lure» formuleringer man kan bruke i samtaler over telefon eller i møter når arbeidsgiver har andre forventninger/har oppfatninger om ting osv som arbeidstaker og lege ikke anser som helt realistisk/greit/hjelpsomt?

Type «dumt at det er sånn når vi skal ditt og datt/kan du ikke bare gjøre sånn og sånn/prøv å komme tilbake den og den dagen» osv - når man har en annen oppfølgingsplan fra lege? 

Har ikke lyst til å skape negativ spenning, men noe må man jo nesten svare.

Anonymkode: ae868...282

I ditt tilfelle ville jeg snakket litt med tillitsvalgt rundt dette, og tatt med vedkommende på eventuelle møter.

Jeg arbeider i en fylkeskommune, og det er selvsagt at man ønsker at sykefravær skal gå ned. I min avdeling er likevel ledelsen klar over at en nullvisjon er utopisk, rett og slett pga avdelingens virksomhet. Mellom- og «underlederne» i avdelingen er av svært ulik kvalitet, alle disse har personalansvar. Noen innser at vedvarende stort sykefravær i en underavdeling og stadig utskiftning av ansatte er en indikasjon på at arbeidsmiljø og kommunikasjon ikke fungerer som det burde, og prøver å endre dette. De beste lederne lykkes godt med dette også. Andre bryr seg ikke så mye, og tenker at skremsel og pisk fungerer.

Vi har med noen års mellomrom medarbeiderundersøkelser. Ansatte er stolte av jobben sin, og uttrykker glede over arbeidet. Øverste ledelse scorer dårlig, år etter år. Hver underenhet skal gjennomgå en evaluering og iverksette tiltak. Ledelsen har eksplisitt gitt uttrykk for at deres dårlige score er irrelevant.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er fakta? At enkelte dårlige arbeidsgivere/ledere er overmistenksomme og tror at ansatte lyger på seg sykdom, og at legene er inkompetente/late og deler ut langtidssykemeldinger til alle som vil ha? Disse sykemeldingene gir legen masse ekstraarbeid, så det er neppe i legens interesse å dele dem ut ukritisk.

Anonymkode: 3999c...769

Joda. Flere leger har i senere tid blitt nektet å skrive ut flere sykemeldinger. Det skal ikke da mye til å skjønne hvorfor det er blitt slik.

Anonymkode: 9f8d3...f47

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen arbeidsgivere tror at om de plager den sykemeldte mest mulig, så er man raskere tilbake. Det kan jo være noe i det, noen vil ikke gidde maset, mer stressende å være sykemeldt enn på jobb. For andre kan det føre til at det går lengre tid før de er tilbake på jobb.

Anonymkode: 375a8...bd4

TS her  

Det har jeg også skjønt - og det sier de ganske direkte ut. Ikke til meg direkte altså, men det er blitt sagt i plenum sånn generelt. Jeg ser jo også at det funker åpenbart når det er snakk om mer kortvarige ting, og i tilfeller hvor man i en viss grad kan påvirke sin egen helse.

De gangene jeg har hatt korttidsfravær etter operasjon eller liknende har jeg alltid avbrutt legens råd om sykemelding, fordi jeg synes det blir mer stress å være borte enn å hangle seg gjennom i en periode.

Men akkurat nå har jeg ikke valget, jeg kan helt praktisk talt ikke utføre oppgaver eller delta i møter osv. 

Det kan jo være at «ja og ha» er det greieste - om de enten mistror eller tenker at en type oppfølging er best, så skal det vel noe til å få dem til å endre mening.

——————————————————————————-

Ellers takker jeg for råd altså, og scroller lett forbi de absurde innleggene som avkrever at alle skal oppgi fulle helsebilde osv  Det sier seg selv at man ikke uansett har den innsikten når man er under utredning forøvrig. 

Anonymkode: ae868...282

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda. Flere leger har i senere tid blitt nektet å skrive ut flere sykemeldinger. Det skal ikke da mye til å skjønne hvorfor det er blitt slik.

Anonymkode: 9f8d3...f47

Såvidt jeg kan huske, er dette snakk om en «håndfull». I noen av sakene gjaldt det, så vidt jeg husker, at folk med kortere kontrakter/sesongarbeid ble «beleilig» sykemeldte med tanke på når kontrakter ville løpe ut. 

Det må være veldig slitsomt å være mistenksom og skeptisk til en hel yrkesgruppe på grunn av noe et par stykker har gjort? Jeg er ikke skeptisk til all medisinsk forskning selv om Sudbø og Wakefield m.fl ble tatt i forskningsjuks.

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De gangene jeg har hatt korttidsfravær etter operasjon eller liknende har jeg alltid avbrutt legens råd om sykemelding, fordi jeg synes det blir mer stress å være borte enn å hangle seg gjennom i en periode.

Dette sier jo mye om leder og arbeidsmiljø.

Det burde være i arbeidsgivers interesse at den ansatte følger medisinske fagpersoners råd. 

I motsetning til det enkelte later å tro, tas arbeidets art med i vurdering av en sykemelding og i sykemeldingsgrad. 

Anonymkode: 3999c...769

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såvidt jeg kan huske, er dette snakk om en «håndfull». I noen av sakene gjaldt det, så vidt jeg husker, at folk med kortere kontrakter/sesongarbeid ble «beleilig» sykemeldte med tanke på når kontrakter ville løpe ut. 

Det må være veldig slitsomt å være mistenksom og skeptisk til en hel yrkesgruppe på grunn av noe et par stykker har gjort? Jeg er ikke skeptisk til all medisinsk forskning selv om Sudbø og Wakefield m.fl ble tatt i forskningsjuks.

Anonymkode: 3999c...769

Ikke slitsomt i det hele tatt. Siden dette bygges på tillitsforhold, trenger man ikke være rakettingeniør for å forstå hva som foregår.

Men ok å være godtroende også.

Anonymkode: 9f8d3...f47

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Benbrudd skal man få drosje fra Nav for å komme seg på jobb med eikke sykemelding,  og arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge. 

Anonymkode: f2f32...bbe

Jeg jobber som servitør og har jeg ikke beina (og armene) så har jeg ingenting på jobb å gjøre. Det er mye som skal gjøres, hele tiden og gjerne veldig fort. Angående drosje så må man huske på at er at utgiftene kan ikke overstige din egen lønn dvs. om utgiftene til drosje er høyere enn det du ville ha fått i sykelønn så taper du penger. 

Anonymkode: a90a5...b6b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slitsomt i det hele tatt. Siden dette bygges på tillitsforhold, trenger man ikke være rakettingeniør for å forstå hva som foregår.

Men ok å være godtroende også.

Anonymkode: 9f8d3...f47

Jeg er ikke naiv eller spesielt godtroende, men jeg mistenker ikke alle naboene mine for å snyte på skatten selv om én ble dømt for det.

Jeg har selv vært arbeidsgiver i min egen lille bedrift, når ansatte ble sykemeldte var de faktisk syke. 

Anonymkode: 3999c...769