Jeg kommer til å hate bygda så lenge jeg lever

[Mirabella]

Kanskje en litt sterk påstand....men jeg tviler sterkt på om det vil forandre seg til det bedre med årene.

Jeg kommer aldri til å få venner her. Jeg gidder ikke å "tigge" meg til venns med noen, jeg gidder ikke at folk skal bli venner med meg fordi de synes "synd" på meg..og hvem gjør vel det?..

Jeg kommer aldri til å få meg jobb her...var grei å ha når de ikke hadde noen andre, med en gang det kom ei fra bygda så var det over og ut...

Jeg kommer aldri til å støtte bygdefolket i noe, kommer aldri til å kritisere fraflyttingen...legg ned alt!

Og jeg driter i hva folk måtte mene om meg.....hvordan skulle jeg ellers ha overlevd????????

Mirabella

[Tusenfryd]

Jeg vet ikke hva din bakgrunn er og kjenner ikke hele din historie. Derfor er ikke dette rettet spesielt til deg, selv om det er innlegget ditt som jeg svarer på.

Men det er utrolig mange som har fått rett når de hevder det samme som du. Og jeg hadde vel heller ikke tatt initiativ til å bli vennen din hvis du som her utstråler at "ingen vil bli venner med meg". Hvis det er en holdning som lyser rundt en, vel da, kan det ha noe å si både når det gjelder jobb og venner.

Det er også utrolig mange som får rett når de tenker at "hva kan jeg gjøre for at noen skal bli venner med meg"...

Jeg vet ikke hvorfor du bor der du bor, Mirabella, men generelt, hva du tenker, det synes, og negativ holdning har sjelden fått noen noe som helst sted annet enn rundt omkring i sin egen elendighet.

Og jeg vet heller ikke hvorfor du ikke flytter, men når du gjør, så legg igjen innstillingen din.

[Gjest Anonymous]

Jada, det er selvfølgelig alltid den som er innflytter sin feil...Hvorfor ansetter de folk arbeidsgsgiver vet at de andre på kontoret ikke vil ha??

Hvorfor lar de deg bare "seile i din egen sjø"-når du har en jobb der du selv skal hjelpe andre?? Hvordan kan man få hjelp fra hjelpepparatet når man vet hvordan de er??

Jeg kommer ikke til å flytte fordi jeg tar mere hensyn til mitt barn enn meg selv. Men tro ALDRI at jeg noen gang kommer til å bli en del av bygdefolket!

Mirabella

[Tusenfryd]

Nei, det tror jeg ikke. Ikke med den holdningen der!

Alvorlig talt - selvsagt skjer det urettferdige ting på bygda, selvsagt finnes det massevis av hekser og troll- og du har møtt noen av dem og er sinna for det!

Fint, det er helt greit det. Poenget er likevel at de kommer ikke til å forandre seg! Urettferdig, ja, men sånn er det.

Så kan du ta deg i nakken og svelge stoltheten din selv, og skape deg et trivelig liv der du har bestemt deg for å bo, eller sette deg ned og være negativ! Det er faktisk ditt valg.

Lett? Nei, det sier ingen at det er. Det er få av oss som alltid har det så lett. Men det hjelper likevel ikke, den eneste som kan forandre mitt liv, og ditt liv, er meg - og deg. Ingen andre.

Sucks? Yess, baby, men sånn er det.

Og om du gjør dette for barnet ditt? Hva er best for barnet, en mor med positiv eller negativ holdning til stedet de bor? Tenk om barnet ditt føler senere at "mor hater dette stedet, det er min skyld..."

Ha en positiv holdnign for hans eller hennes skyld da i hvert fall. Husk at selv om du ikke sier noe direkte, så synes det du tenker.

[Gjest Anonymous]

Det med å få venner synes jeg er MYE vanskeligere i byen enn på "landet". I byen har alle nok med sitt, og har omgangskrets fra før og er ikke interessert i nye folk fordi det alltid er mange ukjente rundt en at de ikke merker om det er en fra eller til. På "landet" er min erfaring at folk er interessert i nykomlinger , og selv om noen oppfatter det som overvåkning og sladder synes jeg det er en trygghet i det at folk bryr seg OM hverandre. Det er mine erfaringer, som har vært nykomling både i byen og på landet.

Desverre er det altfor lite jobber utenfor byene, dette gjør det vanskelig å bo der. Da blir det nødvendigvis konkurranse om jobbene, og da vinner den som har best ansennitet/utdanning som passer til jobben. Tror du har vært veldig uheldig dersom det er tilfelle at en lokal person fikk jobben før deg nettopp fordi han var derifra.

Jeg synes det er kjempetrist at det er såpass vanskelig å få jobb, fordi på så mange måter synes jeg er det mye bedre å bo (og ikke minst vokse opp som barn) på bygda..

Hilsen utflytta bybeboer.

[Mirabella]

Holdninger og holdninger...jeg sier bare det jeg mener. Folk får tro og mene akkurat hva de vil om det. At det er like vanskelig å finne venner i en by har jeg meget vanskelig for å tro! Det ER mye lettere å få jobb, ihvertfall i Oslo. Da jeg hadde jobb i Oslo ble jeg mye bedre mottatt, fikk egne faddere, ble bedt med ut etter jobben...På bygda måtte jeg klare ALT selv, og sa jeg dem imot ble jeg sett på som nærmest "paranoid"..selv om det var de som fortalte meg at jeg ikke var ønsket til stillingen! Og da jeg skulle ha "behandling" av en slektning til en kollega på bygda ble jeg utspurt om hvilken utdanning jeg hadde - omtrent som om jeg hadde ansatt meg selv. Og for å gjøre det klart; de spurte ikke fordi de skulle være "høflige"!

Hvorfor skulle det gå utover barnet mitt at jeg har denne holdningen? Skulle ikke forundre meg om dette kunne bli brukt mot meg i en barnefordelingsak...Det er jo heller ikke lagt opp til alenemødre her..

Finnes ikke offentlige lekeplasser...Og at jeg er sint her betyr faktisk ikke at jeg er slik mot barnet.

Jeg gleder meg vanvittig til å bli ferdig med utdanningen min!

Mirabella

[Mirabella]

Og den utdanningen kommer jeg ikke til å gjøre bruk av på bygda....der teller det nemlig mere at man har "lokaltilknytning" enn hvilken utdanning og karakterer man har!

Mirabella

[Mirabella]

Og dessuten bør man være ekstra oppmerksom på hvilken hjemmel offentlige etater bruker på bygda....Det kan til og med være at de bruker paragrafer som ikke finnes - slik det ble gjort i min sak.

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Men du verden så urettferdig behandla du er da!!

[Mirabella]

Og dersom de mente jeg var uegnet til stillingen kunne de ha latt være å be meg om å søke på stillingen...var de kanskje redd de ikke skulle få noen annen...?...Jeg hadde faktisk tålt å få en slik beskjed - like mye som jeg tåler dette.

Jeg hater s...

Mirabella :evil: :evil: :evil: :evil:

[Gjest Anonymous]

De som sier at det bare er å skifte holdning tar helt feil. Hvordan en opplever sine omgivelser er i meget stor grad gitt av hvordan en har blitt behandlet. Og det triste er at det kanskje ikke hjelper å flytte heller, fordi en har fått Jante-loven trykket ned over hodet, og der sitter den godt fast og gjør det vanskeligere i neste omgang å ikke bli skeptisk til sine nye omgivelser.

Derfor er det uhyre viktig at vi alle prøver å være hyggelige mot hverandre. Da blir det også lettere for hver enkelt å innta en positiv holdning, ala:

Tenk positive tanker

Si positive ord

Gjør positive handlinger

Og det positive gror

/...eller noe sånt - husker ikke hvor jeg har fått dette fra, dessverre/

Litt dumt synes jeg det er at det er lett å bli hakket på hvis man legger inn en trist opplevelse i dette forumet. Så folkens: Prøv å være mer forståelsesfulle, da. Det er som oftest ikke innskriverens egen skyld at h*n har hatt en trist opplevelse!

[Tusenfryd]

Det er ingen som sier at "det bare er å..." - det er ingen som sier det er lett. Jeg gjør i hvert fall ikke det.

Men realiteten er at man har ikke noe valg. Jeg vet at det i hvert fall ikke blir noe bedre av å fortsette å tenke negativt.

"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det" - er et gammelt klisjé-uttrykk - det er mye sant i det.

Ja, verden er tøff, urettferdig og mange ganger helt for jævlig. Men vis meg det mennesket som får det bedre med å sitte å vente på at andre skal gjøre ting bra igjen...

Jeg kan vise deg mennesker som har fått det bedre med å ta tak i sin egen situasjon. Jævølig tøft, ja, helt klart. Uoverkommelig? For mange dessverre - men hva er alternativet? Det er ingen andre som ordner opp for oss, vi må gjøre det selv.

[Mirabella]

Du sa det du; Tusenfryd. Det er nemlig ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Noe jeg vil påstå jeg er et levende bevis på!

Hadde ALDRI klart å bo her uten tonnevis med humor eller livsglede!

..jeg ler meg skakk - av skadefryd - hver dag jeg....

Og det å "hate" gir også en viss næring...

Mirabella

[Gjest Janikke]

Hei på deg!

Ja dette var sterke saker å lese.Skulle nesten tro at jeg selv hadde skrevet noe av dette.Jeg selv bor i en liten bygd og er selv tilflytter.Jeg jobber på et aldershjem hver 3 uke.men går nå min oppsigelsetid ut.jeg er ferdig om 6 uker.Det er så lite jeg tjene men har en mann i fullt arbeid.Jeg er hjemmeværende med 2 barn.Selv vet jeg av erfaring at da jeg søkte jobb i bygda så tellte ikke mine papirer noe hverken vitnemål eller arbeidsattester.Jeg fikk jobb fordi noen visste hvem jeg var sammen med.Teit spør du meg.Vi har ikke skikkelig barnehage her så det har gått mye i dagmammaer,men pengene går fort ut når en tjener så lite.jeg regnet ut at det ville ta meg minst 10 år før jeg ville gå opp i stilling.Altså fra 13% stilling til 30% minst.Så da fant jeg ut at jeg like gått kunne gi meg,fordi jeg må ha barnepass uansett når jeg jobber i helgene.Dessuten er ofte helsevesenet så korupt at dine papirer ikke teller noe lenger.Men jeg er ikke negativ av den grunn fordi,jeg koser meg hjemme,tar brevkurs og skal ta eksamen.Og sertfikat med tiden og kanskje få meg jobb utenfor bygda senere.Så det går fint ann å ta utdannelse mens en er hjemmeværende.Dessuten har jeg satt igang med en hobbytreff klubb hvor vi som har småbarn treffes til sying,kakebaking eller rett og slett tur gåing.Vi har det veldig gøy sammen på de treffene.Så jeg foreslår at du gir en blanke f i hva andre mener om deg,og kom deg videre.Så skal du se at det går bra med deg.Jeg selv gir blaffen i de andre.Jeg lever mitt liv og de lever sitt liv.

Lykke til videre.

Klemma Anikke

[Gjest Anonymous]

Trodde ikke akkurat det var noe lettere å få barnehageplass i Oslo, der er det jo rene lykketreffet om du får plass!

Disse uheldige arbeidssituasjonene deres og vonde erfaringer med styresett tror jeg desverre kan inntreffe hvor som helst, både i by og bygd. Kommer veldig an på hvem som styrer og hvor mye penger kommunen har.

[Majken]

Jeg kan fullt forstå deg, Mirabella. Jeg vokste opp på bygda, men i feil bygd for å si det sånn... Ingen av foreldrene mine hadde noen som helst tilknytning til den kommunen, og da var det vanskelig å bli akseptert. Sommerjobber kunne jeg se langt etter, de var forbeholdt ungdom som hadde hele tjokka slekten i nærmiljøet og hvis familie hadde minst 100 års historie i den bygda.

Fritidstilbud til ungdom var lik null, med mindre du likte å råne rundt med traktor etter skoletid. Og likte du ikke traktorer da var du helt sikkert en kjedelig person likevel, og ikke noe særlig verdt å bruke tid på.

Det er sikkert ikke sånn i alle bygder, men sånn er det i enkelte bygder, har alltid vært det og kommer alltid til å være det.