Er det noen her som har vokst opp med en mor som er bipolar?

[AnonymBruker]

Hvordan var det i så fall?

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Mannen min har vokst opp m bipolar mor. Han er svært preget av ustabiliteten han opplevde som liten. Omsorgssvikt. 

 

Anonymkode: 1bd9d...450

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min har vokst opp m bipolar mor. Han er svært preget av ustabiliteten han opplevde som liten. Omsorgssvikt. 

 

Anonymkode: 1bd9d...450

Så trist å høre. Jeg har hatt det litt tøft i det siste, og går nå til psykolog. Jeg har forklart litt om oppveksten min. Min mor har hele tiden nektet for at hun har/har hatt et problem, men når jeg forklarer for psykologen min fikk jeg vite at en del av symptomene samsvarer med bipolar. Vi kan selvsagt ikke få en sikker diagnose siden hun ikke vil/har villet innrømme at det har vært et problem. Kunne ønske hun hadde blitt diagnostisert da jeg var barn og fått hjelp (om dette er rett diagnose el ei). Kan jeg spørre hvordan det har preget din mann å vokse opp med diagnosen tett på? 

TS

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Det var forferdelig, men hun var umedisinert. Hun tok livet sitt til slutt og det var like greit. Psykosene hun fikk var helt ille, ble truet på livet flere ganger da jeg var baby og et stykke opp i småbarnsårene. Ellers var hun pillemisbruker og alkoholiker. Under maniene var det ukritisk kjøpegalskap som gjaldt, med de ulempene det førte til - store forbrukslån og millioner i gjeld. På bunn var det utallige selvmordsforsøk og trusler om selvmord. 

Og selv om hun ble lagt inn på sykehuset for overdose på piller flere ganger, var det ingen der som kontaktet barnevernet 🙄

Har ikke arvet lidelsen selv, men er veldig preget av oppveksten. Opplevde mange traumer og merker i dag at jeg kan møte på triggere som setter meg helt ut. 

Anonymkode: f08dc...d27

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var forferdelig, men hun var umedisinert. Hun tok livet sitt til slutt og det var like greit. Psykosene hun fikk var helt ille, ble truet på livet flere ganger da jeg var baby og et stykke opp i småbarnsårene. Ellers var hun pillemisbruker og alkoholiker. Under maniene var det ukritisk kjøpegalskap som gjaldt, med de ulempene det førte til - store forbrukslån og millioner i gjeld. På bunn var det utallige selvmordsforsøk og trusler om selvmord. 

Og selv om hun ble lagt inn på sykehuset for overdose på piller flere ganger, var det ingen der som kontaktet barnevernet 🙄

Har ikke arvet lidelsen selv, men er veldig preget av oppveksten. Opplevde mange traumer og merker i dag at jeg kan møte på triggere som setter meg helt ut. 

Anonymkode: f08dc...d27

Så forferdelig å høre! Har ikke hatt det like ille som dette, men har opplevd sinneutbrudd ( skriking, tramping, smelling med dører) uten grunn el pga bagateller og stygge kommentarer absolutt uten grunn el foranledning. Hun var også veldig flink til å skylde på andre hvis noe gikk galt. Tok aldri ansvar. Overdramatiserte. Snakket høyt og tydelig nedsettende om andre fremmede ute i offentligheten, lo av dem o.l, noe jeg følte stor skam og frykt for. Snakket veldig høyt. Vet ikke om dette er en annen diagnose (event i tillegg), men følte veldig på at hun hadde denne mangelfulle vurderingsevnen som skapte frykt og skam hos meg selv om ansvaret ikke var mitt, så følte jeg at siden hun ikke kunne ta det, så endte jeg opp med å bære det på et vis. Hun burde fått hjelp. 

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så forferdelig å høre! Har ikke hatt det like ille som dette, men har opplevd sinneutbrudd ( skriking, tramping, smelling med dører) uten grunn el pga bagateller og stygge kommentarer absolutt uten grunn el foranledning. Hun var også veldig flink til å skylde på andre hvis noe gikk galt. Tok aldri ansvar. Overdramatiserte. Snakket høyt og tydelig nedsettende om andre fremmede ute i offentligheten, lo av dem o.l, noe jeg følte stor skam og frykt for. Snakket veldig høyt. Vet ikke om dette er en annen diagnose (event i tillegg), men følte veldig på at hun hadde denne mangelfulle vurderingsevnen som skapte frykt og skam hos meg selv om ansvaret ikke var mitt, så følte jeg at siden hun ikke kunne ta det, så endte jeg opp med å bære det på et vis. Hun burde fått hjelp. 

Anonymkode: caf5b...b05

Min mor var slik, men hun drakk å festet mye å hadde med seg nye menn hjem ofte i helger å slikt. Kunne si mye stygt til meg å min bror, en veldig ustabil. Men hun hadde borderline å spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 91b33...83a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var slik, men hun drakk å festet mye å hadde med seg nye menn hjem ofte i helger å slikt. Kunne si mye stygt til meg å min bror, en veldig ustabil. Men hun hadde borderline å spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 91b33...83a

Lurer litt på borderline i dette tilfellet også. Vanskelig å si. Hun levde ikke så «utsvevende», da. Var gift. Men sosialt,og på mange måter umoden på et vis.

TS

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så forferdelig å høre! Har ikke hatt det like ille som dette, men har opplevd sinneutbrudd ( skriking, tramping, smelling med dører) uten grunn el pga bagateller og stygge kommentarer absolutt uten grunn el foranledning. Hun var også veldig flink til å skylde på andre hvis noe gikk galt. Tok aldri ansvar. Overdramatiserte. Snakket høyt og tydelig nedsettende om andre fremmede ute i offentligheten, lo av dem o.l, noe jeg følte stor skam og frykt for. Snakket veldig høyt. Vet ikke om dette er en annen diagnose (event i tillegg), men følte veldig på at hun hadde denne mangelfulle vurderingsevnen som skapte frykt og skam hos meg selv om ansvaret ikke var mitt, så følte jeg at siden hun ikke kunne ta det, så endte jeg opp med å bære det på et vis. Hun burde fått hjelp. 

Anonymkode: caf5b...b05

Min mor var akkurat slik også, kunne skrevet nøyaktig det samme, og det kan godt tenkes at det var noe tilleggsdiagnoser inne i bildet. Men tydelig bipolar var hun iallfall. Kommer vel aldri til å få svar på hva som gjorde henne jevnt over slem, om det var bipolar eller noe annet. 

Uansett diagnose, er det ille å vokse opp slik. 

Hadde moren din manier?

Anonymkode: f08dc...d27

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var forferdelig, men hun var umedisinert. Hun tok livet sitt til slutt og det var like greit. Psykosene hun fikk var helt ille, ble truet på livet flere ganger da jeg var baby og et stykke opp i småbarnsårene. Ellers var hun pillemisbruker og alkoholiker. Under maniene var det ukritisk kjøpegalskap som gjaldt, med de ulempene det førte til - store forbrukslån og millioner i gjeld. På bunn var det utallige selvmordsforsøk og trusler om selvmord. 

Og selv om hun ble lagt inn på sykehuset for overdose på piller flere ganger, var det ingen der som kontaktet barnevernet 🙄

Har ikke arvet lidelsen selv, men er veldig preget av oppveksten. Opplevde mange traumer og merker i dag at jeg kan møte på triggere som setter meg helt ut. 

Anonymkode: f08dc...d27

Dette er helt tragisk. Din oppvrkst lignet på min mann sin. 

Mor til livet sitt. Men før det veldig ustabil og med noen ville psykoser innimellom?

Mannen min er preget på den måten sy han kan skvette lett. Han snakker seg selv ned hele tiden (det var det han fikk høre som barn), han takler ikke motgang og kan svinge veldig i humør..

Det var litt. 

Anonymkode: 1bd9d...450

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på borderline i dette tilfellet også. Vanskelig å si. Hun levde ikke så «utsvevende», da. Var gift. Men sosialt,og på mange måter umoden på et vis.

TS

Anonymkode: caf5b...b05

Det blir jo bare synsing, jeg hadde veldig stor behov før på å vite nøyaktig hva som var galt med henne, hvorfor ting var som det var. Men jeg etter en stund hos en psykolog fant ut at det spilte egentlig ingen rolle, å jeg klarte å gi slipp på å forstå henne.

Men jeg fant ut av det etter jeg så i en del brev hun hadde, veldig tilfeldig, men jeg brydde meg ikke lengere da.

Anonymkode: 91b33...83a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er helt tragisk. Din oppvrkst lignet på min mann sin. 

Mor til livet sitt. Men før det veldig ustabil og med noen ville psykoser innimellom?

Mannen min er preget på den måten sy han kan skvette lett. Han snakker seg selv ned hele tiden (det var det han fikk høre som barn), han takler ikke motgang og kan svinge veldig i humør..

Det var litt. 

Anonymkode: 1bd9d...450

Jeg har det mye slik som din mann. Om noen finner fram en kjøkkenkniv litt brått skvetter jeg og får en ekkel følelse inni meg. Ble ofte truet med kniv under psykosene.. 

Ble mobbet av moren min som barn, så er igrunn «programmert» til å snakke meg selv ned. Motgang takles dårlig. 

Men jeg har fått det bedre etter å ha lest meg opp på tilknytningstraumer og kompleks ptsd. Har funnet mestringsstrategier som i stor grad funker for meg og de rundt meg. Det har hjulpet masse. Og jeg unngår kjente triggere som jeg vet ødelegger dagen. 

Anonymkode: f08dc...d27

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var akkurat slik også, kunne skrevet nøyaktig det samme, og det kan godt tenkes at det var noe tilleggsdiagnoser inne i bildet. Men tydelig bipolar var hun iallfall. Kommer vel aldri til å få svar på hva som gjorde henne jevnt over slem, om det var bipolar eller noe annet. 

Uansett diagnose, er det ille å vokse opp slik. 

Hadde moren din manier?

Anonymkode: f08dc...d27

Tror ikke hun hadde manier (som jeg vet om). Hun har forøvrig, ifølge henne selv, store hull i hukommelsen fra oppveksten min, noe hun skylder på min søster(!) som hun sier hun hadde så mye problemer med i denne perioden. Tror ikke egentlig på at hullene kan være så store som hun sier. Ser forøvrig ikke på min mor som slem, men mer som at hun burde tatt ansvar, bedt om hjelp m.m.

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å unngå « trigggere» som får meg til å føle at tryggheten min trues siden jeg jobber med mennesker og noen mennesker har trekk som minner om hvordan hun oppførte seg. Ikke lett, men jeg skal jobbe med det sammen med psykologen. 

TS

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Flere som har opplevd dette?

Anonymkode: caf5b...b05

[aiba]

Moren min hadde bipolar lidelse og ga meg en vidunderlig oppvekst. Hun var overlege i full jobb og la seg inn frivillig når hun ble dårlig så jeg ble 100% skjermet. Hun etterlot meg store verdier og jeg eier idag 2 leiligheter og har leieinntekter ved siden av trygden. Arvet lidelsen selv og det er jeg glad for. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, aiba skrev:

Moren min hadde bipolar lidelse og ga meg en vidunderlig oppvekst. Hun var overlege i full jobb og la seg inn frivillig når hun ble dårlig så jeg ble 100% skjermet. Hun etterlot meg store verdier og jeg eier idag 2 leiligheter og har leieinntekter ved siden av trygden. Arvet lidelsen selv og det er jeg glad for. 

Så bra for deg at du hadde en mor som hadde så stor innsikt i egen sykdom, og både evne og vilje til å søke hjelp. Godt at det finnes slike historier også!

TS

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Moren min er bipolar. Har absolutt ingen traumer. Det var trist for meg når hun hadde suicidale perioder, men jeg har lært meg å leve med at hun plutselig kan dø. Hun hadde perioder hun drakk etter at jeg flyttet hjemmefra, heldigvis er hun nå avholds.

Anonymkode: 8f58b...f58

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren min er bipolar. Har absolutt ingen traumer. Det var trist for meg når hun hadde suicidale perioder, men jeg har lært meg å leve med at hun plutselig kan dø. Hun hadde perioder hun drakk etter at jeg flyttet hjemmefra, heldigvis er hun nå avholds.

Anonymkode: 8f58b...f58

Var hun åpen om sykdommen? Fikk hun hjelp?

Anonymkode: caf5b...b05

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: caf5b...b05