Særspisere/selektive spisere

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen her som har erfaring med barn som er særspisere/selektive spisere? 

Har det ordnet seg til slutt? Hva har fungert hos dere for å få barnet til å spise? Blir dere tatt alvorlig av lege/helsesøster? 

Anonymkode: 48d20...975

[AnonymBruker]

Nei, ble ikke tatt spesielt alvorlig. Undervektig barn, men hun følger kurven sin. 

Kan vel ikke si at vi har «lykkes» i å snu trenden, men nå som snart 8-åring er hun blitt langt mindre redd for nye smaker og det kommer med ujevne mellomrom nye ting på godkjent lista (tidligere var det heller motsatt). 

Jeg måtte lære meg å akseptere at det er greit å lage to middager, når alt annet er prøvd. Og at nugatti på grovbrød også er næring selv om det ikke er ideelt. Slutte å mase, og gi henne den maten hun faktisk spiser. Oppfordre til smaking men godta når hun ikke vil (som er det vanligste).

Har nok ikke den «verste» ungen, hun har ikke en lang liste over mat hun likte/liker- men hun har en grønnsak, en frukt og flere typer bær. En type fisk, kylling i en spesiell type saus. Ris, spaghetti, poteter med saus. Yoghurt med vaniljesmak.  Leverpostei om det er på loff, grovbrød om det er med søtpålegg. Vet ikke hvordan ditt barn er, men ofte så skal det ikke så mye til for å være variert nok selv om man føler de ikke liker noenting. 

Egen grønnsakshage har vært en suksess i forhold til å prøve nye smaker- utrolig hva som går ned når hun har plantet og høstet det selv. 

Anonymkode: bb28e...e53

[AnonymBruker]

Mannen til søsteren min var en særspiser som barn. Ting som å nekte måltid hvis han ikke spiste litt, premie for å smake osv. hjalp ikke. Moren prøvde også å "lyve" om hva maten var (f.eks fiskepudding skåret ut med pepperkakeform-trikset). Han var til slutt nødt til å få næringsdrikker for å få i seg nok næring, men på den tiden smakte de hestelik og det som verre er. Det endte med at han ble truet med næringsdrikkene hvis han ikke smakte. Han fortsatte å nekte et par ganger før han innså at å smake på en gulrot-bit eller en pølsebit var mye bedre enn å drikke de ekle drikkene. Litt etter litt ble han tøffere og fant ut at han likte flere ting, og til slutt var han altetende. Han har fortalt at middagen kunne vare i mange timer uten at han rørte borti maten og bare satt og gråt før moren ga opp. Da næringsdrikk-trikset ble innført fortsatte han å gråte en stund til moren satte glasset foran han og han visste at han sto i mellom å smake og å nesten kaste opp av den ekle sjokolade-gugga, til slutt åpnet hun skapet og pekte på pakningen før han puttet mat i munnen.

Broren min derimot, måtte ta ting i sitt eget tempo. Ble han tvunget til å smake på noe, gikk han to steg tilbake og silte ut ting han endelig hadde begynt å tørre å spise. Han måtte oppmuntres og finne ut av ting selv, av og til fristes litt. Mamma serverte ofte en liten neve potetgull ved siden av når vi hadde fisk til middag, og hadde det sånn at han kunne få en liten neve til hvis han var tøff og smakte på fisken. Poenget med opplegget til mamma rundt fisk og potetgull var at han ikke endte opp med å ikke få potetgull når alle andre fikk det, men at han kunne få litt til hvis han prøvde å smake. Etter hvert som han ble tøffere ble det til at han måtte smake på en litt større bit, så to bittesmå biter, så to litt større biter osv.

Anonymkode: 46c3d...f42

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ble ikke tatt spesielt alvorlig. Undervektig barn, men hun følger kurven sin. 

Kan vel ikke si at vi har «lykkes» i å snu trenden, men nå som snart 8-åring er hun blitt langt mindre redd for nye smaker og det kommer med ujevne mellomrom nye ting på godkjent lista (tidligere var det heller motsatt). 

Jeg måtte lære meg å akseptere at det er greit å lage to middager, når alt annet er prøvd. Og at nugatti på grovbrød også er næring selv om det ikke er ideelt. Slutte å mase, og gi henne den maten hun faktisk spiser. Oppfordre til smaking men godta når hun ikke vil (som er det vanligste).

Har nok ikke den «verste» ungen, hun har ikke en lang liste over mat hun likte/liker- men hun har en grønnsak, en frukt og flere typer bær. En type fisk, kylling i en spesiell type saus. Ris, spaghetti, poteter med saus. Yoghurt med vaniljesmak.  Leverpostei om det er på loff, grovbrød om det er med søtpålegg. Vet ikke hvordan ditt barn er, men ofte så skal det ikke så mye til for å være variert nok selv om man føler de ikke liker noenting. 

Egen grønnsakshage har vært en suksess i forhold til å prøve nye smaker- utrolig hva som går ned når hun har plantet og høstet det selv. 

Anonymkode: bb28e...e53

Takk for svar. 

Vi har en 3-åring som er slik og har ikke blitt tatt alvorlig. Han har vært slik siden vi begynte med fast føde.

Godkjent-lista består av brød med smør og gulost, brunost eller prim, havregrøt, yoghurt i diverse smaker, spagetti og penne, tacokjøttdeig og til nøds pizza. Kun banan av frukt. Ingen grønnsaker, bær eller kjøtt (bortsett fra kjøttdeigen). I havregrøten blander vi mos av grønnsaker og frukt, så der lurer vi han litt ekstra sunn næring. Vekten er grei, men utviklet jernmangel etter hvert, som vi stadig følger opp. 

Det hender han glimter til med å smake noe nytt men da blir det brekninger til han nesten kaster opp.. 

Vi merker at det ikke hjelper å mase, så vi serverer vanlig sunn middag og han får det samme som vi spiser. Og vi gjør ikke noen sak ut av det om han skulle forsøke å smake (men det er utrolig sjeldent han gjør det.) Siden vekten er grei, har vi ikke begynt å lage to middager. Og han vet jo ikke selv hva han kan like heller når han ikke tør å smake. 

Det virker som konsistenser er et problem. Da han var baby kastet han opp mye i forbindelse med introduksjon av fast føde. Han var aldri interessert i vår mat heller. Tror kanskje vegringen for mat spesielt kan komme av negative assosiasjoner i forbindelse med oppkast..

Tipset om grønnsakshage var forresten genialt! Det må prøves  

Anonymkode: 48d20...975

[AnonymBruker]

Kresen! På godt norsk...

Anonymkode: d2d96...a4d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kresen! På godt norsk...

Anonymkode: d2d96...a4d

Dette er noe helt annet enn vanlig kresenhet. Du får lese deg litt opp på temaet. 

Anonymkode: 48d20...975

[AnonymBruker]

Min lever på nesquick kuler med melk, smoothie og pannekaker..... Vi har fått næringsdrikker på resept, men han nekter å drikke..... Ingen som bekymrer seg, de legger mye vekt på at han gjør det bra på skolen. 

Anonymkode: 5a672...8e5

[AnonymBruker]

Førstemannen er særspiser. Han er nå nesten 6, og det har ikke vært noe spesiell utvikling, det er fortsatt utfordrende. Helsestasjonen tok oss ikke så veldig alvorlig, helsesøsteren sa at han spiser bra nok. Vi har hatt blodprøver tatt for å sjekke at alt er greit, og det er det. Men han er ganske liten, og nå er søsteren på 4 år både litt høyere og betydelig tyngre enn ham. 

Hos oss er listen av godkjente matvarer følgende:

Fiskepinner

Kylling

Pølser 

Brød (loff) med smør og av og til skinke og så nyligen har han begynt å spise litt gulost! 

Kvarg, yogurt med fruktsmak (uten fruktbiter inni) 

Druer, pærer, jordbær 

Ingen grønnsaker, kun pommes dessverre

Kjeks og boller av forskjellige typer og små-is, sjokolade (spiser ikke godteri eller kake) 

Happy Meal

Melk og kakao - i huset brukes det kun helmelk, og når jeg lager kakao så legger jeg til fløte for mer næring 

 

Menyen er veldig ensidig, men jeg gleder meg veldig for at han er glad i fiskepinner og spiser kjøtt. Han får i hvert fall i seg nok energi og ernæring. 

 

 

 

 

Anonymkode: 9b1f7...229

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn. Hadde kanskje 5 middager jeg likte, men en «middag» for meg var uten kjøtt, saus eller grønnsaker, for eksempel bare en skål med kokt spaghetti. Ellers var det brød med nugatti. 

Uten å si for mye om meg og min situasjon, så begynte det ikke å gå seg til før på ungdomsskolen tror jeg. Og masse skjedde innen jeg var ferdig med VGS! Men det var det sosiale som løsnet det for meg.. Smakte på og spiste Grandiosa på fritidsklubben fordi alle vennene mine elska det, feks. Jeg stolte liksom ikke lenger på foreldrene mine hjemme når de sa «det er godt!», de hadde jo «løyet» om dette så mange ganger før.. Men når alle jentene ble invitert på tacokveld hos den mest populære jenta i klassen, ja da smakte jeg faktisk på tacoen. Og det løsnet virkelig da jeg fikk meg kjæreste og smakte mat hos svigers! 

I dag spiser jeg ganske normalt (sunt og variert), men jeg jobber enda med kresenheten. Jeg har en frykt for å smake på nye ting. Og det er jo irrasjonelt, for jeg dør ikke av å smake på noe jeg ikke liker.. men jeg er skeptisk til nye ting. Veldig var på lukter. 

Fra å bare spise loff med nugatti og grøt/pannekaker/spaghetti, så er jeg «altetende» i dag 😅 På 3-4 år endret alt seg og jeg spiste plutselig biff, kalkun, lam, indisk, kebab, laks, ost, kålrot, syltetøy, løk osv 😀 

Nå er jeg voksen og bor for meg selv, prøver meg stadig frem.... Heeelt i mitt eget tempo og på eget initiativ. 

Ville bare si at det kan gå bra!!  

Anonymkode: 5018e...d9d

[AnonymBruker]

Min bror levde på gildes grillpølser, pommes frites og lapskaus. I dag er han kokk og synes vel om kokkeferdigheten til både foreldre og besteforeldre. Nå liker han alt, så lenge det ikke er kjedelig.

Anonymkode: ab320...412

[^^Belle^^]

Huh. Særspising var et nytt ord for meg, men vi har altså en sånn hjemme. Hun har alltid vært veldig vanskelig på matfronten, og introduksjon av fast føde som baby var ikke så idyllisk og magisk som jeg hadde sett for meg.  Hun gikk fra brystmelk til tørt grovbrød uten noe på da hun var rundt 1 år. Tross det har hun alltid vært skikkelig babytykk (sånn at alle kommenterte det), og det var ikke før hun bikket 5 og skjøt i været at hun mistet babyfettet. Nå er hun veldig tynn synes jeg.

Vårt problem er todelt:

1) hun drikker seg mett om hun får brus (det sier seg selv at vi må styre dette om vi har brus til middag en gang i blant, men i bursdager for eksempel, er dette et problem - drikker av og til til hun gulper)

2) hun liker ingen melkeprodukter bortsett fra smeltet ost med krydder

Spiser heldigvis agurk, paprika og eple, men ellers er det snevert på grøntfronten. 

Vi har fått god oppfølging i barnehagen (være med kokken og lage mat, for eksempel), og tar jevnlige blodprøver for å avdekke eventuelle mangler. Har ikke blitt oppdaget noe til nå heldigvis. Ikke vet jeg hvordan vi skulle fått i henne noe flytende uansett - hun får fremdeles, som 6-åring, paracet i rumpa fordi hun ikke vil ha sugetabletten.  

Men ja, her venter vi fremdeles på at hun skal bli litt mer eventyrlysten i matveien.

[AnonymBruker]

Da jeg hadde småbarn, måtte de spise det som stod på bordet. Det ble aldri laget ekstra middager til dem hvis de nektet å spise.

Anonymkode: f31c2...717

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg hadde småbarn, måtte de spise det som stod på bordet. Det ble aldri laget ekstra middager til dem hvis de nektet å spise.

Anonymkode: f31c2...717

Javel.. tråden handler om selektive/særspisere.. Tror ikke helt du vet hva det er for noe. 

Anonymkode: a3895...f6f

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel.. tråden handler om selektive/særspisere.. Tror ikke helt du vet hva det er for noe. 

Anonymkode: a3895...f6f

Hjelper ikke. Å ikke like mat er ingen sykdom, så sant de ikke har anoreksi/bulimi.

Anonymkode: f31c2...717

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper ikke. Å ikke like mat er ingen sykdom, så sant de ikke har anoreksi/bulimi.

Anonymkode: f31c2...717

Særspisere kan gjerne sulte seg de om de ikke får mat som er på godkjent-lista. 

Du bør lese deg opp på temaet. 

Anonymkode: 48d20...975

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper ikke. Å ikke like mat er ingen sykdom, så sant de ikke har anoreksi/bulimi.

Anonymkode: f31c2...717

Og igjen: det er litt mer enn å "ikke like mat"... Det er snakk om unger som får mangelsykdommer og blir under/feilernært.. Det er noe annet enn å nekte å spise brokkoli fordi man "Ikke liker"... Og DET er en sykdom. "Ikke liker" er ikke en sykdom, men anemi er det.. Du har ikke peiling, og kommer med farlige råd.

Anonymkode: a3895...f6f

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og igjen: det er litt mer enn å "ikke like mat"... Det er snakk om unger som får mangelsykdommer og blir under/feilernært.. Det er noe annet enn å nekte å spise brokkoli fordi man "Ikke liker"... Og DET er en sykdom. "Ikke liker" er ikke en sykdom, men anemi er det.. Du har ikke peiling, og kommer med farlige råd.

Anonymkode: a3895...f6f

Enig. De som ikke har hatt barn med disse spisevanskene har virkelig ingen innsikt i hva dette dreier seg om. 

Anonymkode: f088b...3a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Særspisere kan gjerne sulte seg de om de ikke får mat som er på godkjent-lista. 

Du bør lese deg opp på temaet. 

Anonymkode: 48d20...975

Nei, det handler bare om at de er bortskjemte.

Anonymkode: f31c2...717

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det handler bare om at de er bortskjemte.

Anonymkode: f31c2...717

Skal disse barna det angår bli sultet til de dør da eller? Tror du å tvinge i mat gagner barnet?

Tror du noen lar barnet leve på nugatti, nesquick-kuler og lignende for morro skyld? Man får til slutt beskjed av helsesvesenet om at ungen må få den maten de liker, da det er eneste inntak av næring de har. Problemene ligger mye dypere enn vanlig kresenhet. 

Anonymkode: 48d20...975

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det handler bare om at de er bortskjemte.

Anonymkode: f31c2...717

Hadde du visst hvor tøft det er å ha barn som er særspiser, så hadde du ikke svart sånn i denne tråden.

Skjønner at det er lett å se sånn på det når man ser det utenfra, men det er altså ikke fordi de er bortskjemte. Det stikker langt dypere og det er gjerne frykt og angst involvert.

Tror ikke Rikshospitalet hadde eget behandlingsopplegg for slike barn om det bare handlet om å være bortskjemt.

 

 

Anonymkode: a287d...e09