Jeg orker ikke alt/mer i fadderuka, kan jeg likevel få venner?

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten! 

Jeg er en litt eldre student, 30 år og begynner for første gang. Har vært utenfor arbeidsliv og skole i en del år men nå har jeg startet på fulltidsstudie, noe som er en stor greie og jeg er stolt.

Men jeg kjenner at jeg vurderer å slutte. Jeg er helt ute. I går fikk jeg panikkanfall utenfor skolen. Jeg føler jeg må være med på alt. Er redd for å ikke få noen venner, har ikke så mange å ta av fra før. 

Har de fleste andre vært med på alt? Hva kan jeg gjøre for å komme meg gjennom denne startfasen. Kjenner jeg blir dårlig for hver dag. Det er jo naturlig at det blir slitsomt i starten men det er helt vilt. Vanskelig å få tid til behandlingstimene mine.

Jeg trenger gode råd og støtte. 

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

Ikke slutt!

Fadderuka er et helvete. De sier gjerne at om du ikke er med på alt faller du totalt utenfor og kan like godt droppe ut, men det er IKKE sant. Det er sjelden at de som henger sammen i skoleåret er de som fortsetter å henge sammen når skoleåret er mer i gang og man finner folk man har mer naturlig tilhørighet til. 

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg begynte, bare to år yngre, og hadde i tillegg barn. Det gikk ikke for meg å være med på alt, og jeg var litt stresset i starten jeg også. Men det gikk helt fint. Fikk nære venner etter hvert, folk som ikke var interessert i festing og fjas, vi dannet gode kollokviegrupper og jeg fikk en veldig fin studietid.

Anonymkode: b4cd2...494

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slutt!

Fadderuka er et helvete. De sier gjerne at om du ikke er med på alt faller du totalt utenfor og kan like godt droppe ut, men det er IKKE sant. Det er sjelden at de som henger sammen i skoleåret er de som fortsetter å henge sammen når skoleåret er mer i gang og man finner folk man har mer naturlig tilhørighet til. 

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg begynte, bare to år yngre, og hadde i tillegg barn. Det gikk ikke for meg å være med på alt, og jeg var litt stresset i starten jeg også. Men det gikk helt fint. Fikk nære venner etter hvert, folk som ikke var interessert i festing og fjas, vi dannet gode kollokviegrupper og jeg fikk en veldig fin studietid.

Anonymkode: b4cd2...494

De sier liksom at fadderuka er det gøyeste i verden og at man får venner for livet og jeg håpte vel innerst inne at selv om jeg har vært syk og utenfor at jeg endelig skulle få noe av det "alle andre" liksom har. Men jeg klarer jo ikke nyte det når jeg er så innmari sliten. 

Har flyttet inn i kollektiv og det er ingen plass jeg får FRED. Redd for å bli syk igjen om det skal være sånn i ukesvis fremover. Kjenner jeg bare får intens trang til å flykte. Har smerter i hele kroppen og intens hodepine og så skal jeg liksom ut i kveld. Jeg bare føler at jeg orker ikke studere, klarer ikke, om det er sånn som dette. 

Hvordan finner man disse man har en mer naturlig tilhørighet til da? 

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten! 

Jeg er en litt eldre student, 30 år og begynner for første gang. Har vært utenfor arbeidsliv og skole i en del år men nå har jeg startet på fulltidsstudie, noe som er en stor greie og jeg er stolt.

Men jeg kjenner at jeg vurderer å slutte. Jeg er helt ute. I går fikk jeg panikkanfall utenfor skolen. Jeg føler jeg må være med på alt. Er redd for å ikke få noen venner, har ikke så mange å ta av fra før. 

Har de fleste andre vært med på alt? Hva kan jeg gjøre for å komme meg gjennom denne startfasen. Kjenner jeg blir dårlig for hver dag. Det er jo naturlig at det blir slitsomt i starten men det er helt vilt. Vanskelig å få tid til behandlingstimene mine.

Jeg trenger gode råd og støtte. 

Anonymkode: 478ff...350

Du må bare ta det med ro. Det er hundrevis av studenter som ikke deltar på fadderuka - de bare viser ikke. Fadderuka er et opplegg for forvokste russ, ikke for den andelen av studenter som faktisk er der for å studere. De blir kjent med hverandre på forelesninger, studentidrett etc og de drøssevis av gode fritidstilbudene som finnes. Les deg opp og finn dine ting - og du finner dine folk.

Anonymkode: 9117a...359

[AnonymBruker]

Slapp av! Det er ikke som om at du aldri kommer til å få venner bare fordi du ikke var med den ene uken som er lagt opp for festløvene.. 

Jeg var ikke med på en eneste ting i min fadderuke. Jeg er ikke et festmenneske, og alle aktivitetene var fyllefester og ting som overhodet ikke var min greie. 

Jeg fikk likevel plenty av venner... Via kollokviegrupper, folk jeg kom i snakk med på datasalene og på forelesninger, og så er det jo ørten foreninger og ting du kan melde deg på utenom. De fleste studiesteder har turgrupper, dansegrupper, trimgrupper, whatnot. 

Anonymkode: a2001...cb0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten! 

Jeg er en litt eldre student, 30 år og begynner for første gang. Har vært utenfor arbeidsliv og skole i en del år men nå har jeg startet på fulltidsstudie, noe som er en stor greie og jeg er stolt.

Men jeg kjenner at jeg vurderer å slutte. Jeg er helt ute. I går fikk jeg panikkanfall utenfor skolen. Jeg føler jeg må være med på alt. Er redd for å ikke få noen venner, har ikke så mange å ta av fra før. 

Har de fleste andre vært med på alt? Hva kan jeg gjøre for å komme meg gjennom denne startfasen. Kjenner jeg blir dårlig for hver dag. Det er jo naturlig at det blir slitsomt i starten men det er helt vilt. Vanskelig å få tid til behandlingstimene mine.

Jeg trenger gode råd og støtte. 

Anonymkode: 478ff...350

Herregud det trenger du ikke være med på. Jeg startet i studiene mine som 35 åring og orket ikke det greiene der. Det er festing og opplegg av studenter for studenter med målgruppe studenter 18-25. 

Mitt råd til deg er å slappe av. Ikke tenke at studiene handler om å få seg venner. Du skal studere og bruke tid på din læring, ikke om å bekymre deg om å bli likt og godtatt. Det er ikke viktig hva alle andre synes og det burde jo du som 30 år vite.

Anonymkode: 9b2d3...72d

[AnonymBruker]

Jeg var ikke med på noen greier på fadderuka i fjor da jeg startet et nytt studium godt opp i tyveårene, men det gikk bra med meg. Jeg slet/sliter også psykisk og hadde ikke så stor sosial omkrets. Kjente på skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke var med på noe, men jeg orket bare ikke. Jeg er nok på hils med færre enn jeg hadde vært om jeg deltok mer, men dette kommer nok også av min introversjon og tafatthet, at jeg i etterkant er dårlig på å være med på sosiale greier generelt og ikke fravær under fadderuka spesielt. Likevel har jeg greid å skaffe meg venner, noen veldig gode også. De meste er fra min eget studie da, men vil prøve å få litt mer styr på det jeg sliter med og prøve å komme meg mer ut bland folk dette skoleåret. Bare prøv å være åpen for muligheter og så slår du til de gangene du kjenner du har ork til dem. Ha en vennlig, åpen og genuin innstilling til folk, så blir du lett å like. Det blir muligheter til å bli kjent med folk etter fadderuken også. 

Anonymkode: 42b9d...9ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må bare ta det med ro. Det er hundrevis av studenter som ikke deltar på fadderuka - de bare viser ikke. Fadderuka er et opplegg for forvokste russ, ikke for den andelen av studenter som faktisk er der for å studere. De blir kjent med hverandre på forelesninger, studentidrett etc og de drøssevis av gode fritidstilbudene som finnes. Les deg opp og finn dine ting - og du finner dine folk.

Anonymkode: 9117a...359

Men jeg kan jo like en fest jeg også. Det er ikke det. Det er bare så mye. Så stor forskjell fra livet tidligere. Jeg anser ikke gøy og moro som fjas. Det er jo gøy. Jeg vil ikke bare være med noen som aldri vil feste. Det går fint an å være der for å studere men samtidig like en fest. På samme måte som jobb. Man liker jobb men så liker man fest også. 

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud det trenger du ikke være med på. Jeg startet i studiene mine som 35 åring og orket ikke det greiene der. Det er festing og opplegg av studenter for studenter med målgruppe studenter 18-25. 

Mitt råd til deg er å slappe av. Ikke tenke at studiene handler om å få seg venner. Du skal studere og bruke tid på din læring, ikke om å bekymre deg om å bli likt og godtatt. Det er ikke viktig hva alle andre synes og det burde jo du som 30 år vite.

Anonymkode: 9b2d3...72d

Men det er viktig å få seg venner. Det er ikke viktig hva alle andre mener men det er viktig å ha noen å være med. Det er litt poenget for meg. Jeg har gått glipp av mye i livet som følge av mange år med sykdom og derfor vil jeg jo ha noe samme av studietiden som de andre, fest og moro og mye sosialt, og det er bittert at helsa ikke følger med. 

Jeg skal studere for å studere helt klart. Men det er også viktig for meg å få venner og folk å ha det gøy med når jeg har null kjente i denne byen fra før. 

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De sier liksom at fadderuka er det gøyeste i verden og at man får venner for livet

Anonymkode: 478ff...350

Husk at de som melder seg som faddere er de som selv hadde stort utbytte av fadderuka og likte veldig godt en repetisjon av russetida. De som ikke synes fadderuka var så stas og som synes det er overdrevet, melder seg jo heller ikke som faddere.

Anonymkode: b4cd2...494

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er viktig å få seg venner. Det er ikke viktig hva alle andre mener men det er viktig å ha noen å være med. Det er litt poenget for meg. Jeg har gått glipp av mye i livet som følge av mange år med sykdom og derfor vil jeg jo ha noe samme av studietiden som de andre, fest og moro og mye sosialt, og det er bittert at helsa ikke følger med. 

Jeg skal studere for å studere helt klart. Men det er også viktig for meg å få venner og folk å ha det gøy med når jeg har null kjente i denne byen fra før. 

Anonymkode: 478ff...350

Jeg begynte å studere da jeg var 34 av samme grunner som deg. Var med på bare en ting på fadderuka. Slapp av, du blir kjent med andre likevel. På forelesning, gruppearbeid, kantine. Og bli med på en felles fest senere i semesteret. 

Du skal holde ut og ha helsa i behold. Å bli student når man er 30 år er ikke 100% det samme som nåe man er 19, men det gjør ingenting!  

Anonymkode: a48a9...965

[AnonymBruker]

Meld deg inn i foreninger, både de som er spesielt for studenter, men også for andre. Er det noe du er spesielt interessert i? Kor, musikk, svømming, trening, fjellturer etc? Om du studerer på et stort sted er et sikkert et enormt utvalg av foreninger, men også små steder har en del. 

Anonymkode: b4cd2...494

[AnonymBruker]

Var ikke med på fadderuka, og var heller ikke fadder. Tok litt lenger tis å bli kjent med de i klassen og folk generelt, men så opplever jeg at de som hang i fadderuka stort sett har fyllevennskap. Altså at de bare er med på drikkegreier. Persoblif drikker jeg lite og er eldre enn de fleste i klassen, så føler ikke at jeg tapte stort på det. Kommer vel litt an på om du vil ha masse studievenner eller ikke. Det skjer ofte ting utenom fadderuka også som du kan joine senere i året, så ville ikke stressa så med det. 

Anonymkode: a669c...e2e

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å søke hybel gjennom Sio. Det er ikke sikkert kollektiv er det beste for deg<3 Jeg syns du skal bli hjemme i kveld. Slappe av, spise godt og se noe hyggelig på TV. Hente deg litt inn igjen. Jeg har inntrykk av at de litt eldre studentene ofte finner hverandre. Du trenger absolutt ikke være med på alt i fadderuken! Og en ting til, så flink du er som skal studere! Ikke slutt<3

Anonymkode: 0a104...cd2

[Jr.Garcon]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten! 

Jeg er en litt eldre student, 30 år og begynner for første gang. Har vært utenfor arbeidsliv og skole i en del år men nå har jeg startet på fulltidsstudie, noe som er en stor greie og jeg er stolt.

Men jeg kjenner at jeg vurderer å slutte. Jeg er helt ute. I går fikk jeg panikkanfall utenfor skolen. Jeg føler jeg må være med på alt. Er redd for å ikke få noen venner, har ikke så mange å ta av fra før. 

Har de fleste andre vært med på alt? Hva kan jeg gjøre for å komme meg gjennom denne startfasen. Kjenner jeg blir dårlig for hver dag. Det er jo naturlig at det blir slitsomt i starten men det er helt vilt. Vanskelig å få tid til behandlingstimene mine.

Jeg trenger gode råd og støtte. 

Anonymkode: 478ff...350

Slapp av, du må IKKE være med på alt! Det er mange som ikke er med 1 minutt på fadderuken. Jeg var med på kanskje 8% og vennenne jeg fikk når jeg studerte fikk jeg på - kollokvier, at vi hadde fag sammen, satt ved siden av hverandre på forelesning osv. (ingen fra fadderuka).

Vær med på det du orker/vil og så vil du helt sikkert bli kjent med folk når undervisningen starter opp - kollokvier, forelesning osv. så prøv å ikke bekymre deg for det!

for deg som har klart å begynne med fulltidsstudier etter å ha vært utenfor arbeid/skole, heier på deg og du har all grunn til å være stolt !

Endret 15. august 2019 av Jr.Garcon

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2019 den 14.49):

Jeg anbefaler å søke hybel gjennom Sio. Det er ikke sikkert kollektiv er det beste for deg<3 Jeg syns du skal bli hjemme i kveld. Slappe av, spise godt og se noe hyggelig på TV. Hente deg litt inn igjen. Jeg har inntrykk av at de litt eldre studentene ofte finner hverandre. Du trenger absolutt ikke være med på alt i fadderuken! Og en ting til, så flink du er som skal studere! Ikke slutt<3

Anonymkode: 0a104...cd2

Enig i denne. Kanskje det er bedre for deg å søke om plass i en egen liten studentbolig? 😊 

 

Endret 4. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er viktig å få seg venner. Det er ikke viktig hva alle andre mener men det er viktig å ha noen å være med. Det er litt poenget for meg. Jeg har gått glipp av mye i livet som følge av mange år med sykdom og derfor vil jeg jo ha noe samme av studietiden som de andre, fest og moro og mye sosialt, og det er bittert at helsa ikke følger med. 

Jeg skal studere for å studere helt klart. Men det er også viktig for meg å få venner og folk å ha det gøy med når jeg har null kjente i denne byen fra før. 

Anonymkode: 478ff...350

Du er 30 år... Du kan ikke forvente å få så veldig mange venner på blant studentene uansett. Hva har du til felles med 19-20 åringer? Og i kollektivet? 30 åringer passer ikke inn. Hadde det flyttet en på 30 inn hos oss, vi er seks i begynnelsen av 20-årene, så hadde blitt helt feil. Dessverre. Tror du må studere for studiene skyld og legge tankene på det sosiale litt til side. 

Anonymkode: 95fac...25a

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er 30 år... Du kan ikke forvente å få så veldig mange venner på blant studentene uansett. Hva har du til felles med 19-20 åringer? Og i kollektivet? 30 åringer passer ikke inn. Hadde det flyttet en på 30 inn hos oss, vi er seks i begynnelsen av 20-årene, så hadde blitt helt feil. Dessverre. Tror du må studere for studiene skyld og legge tankene på det sosiale litt til side. 

Anonymkode: 95fac...25a

Herregud så umoden du er. Greit nok at jeg er 30 og burde bry meg om annet enn "å bli likt", men å tro at 30-åringer ikke er opptatt av det sosiale blir jo helt teit. 

Og jo klart jeg forventer å få venner på studiene. Jeg har vært utenfor i mange år og nå blir dette en arena til å finne venner slik det er for andre. Det er vel ikke vanskelig å forstå at man ønsker å "ta igjen det tapte". Det betyr ikke at jeg trenger henge med 19-20 åringer men det er jo mange andre som er litt eldre. Og jeg føler meg ikke akkurat spesielt mye eldre enn dem. Kollektivet mitt er forresten 25+. 

Det som er enda tristere enn innlegget mitt her er en i begynnelsen av tjueårene som gir et råd til en 30-åring om å legge tankene om det sosiale til sides. 

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Jr.Garcon skrev:

Slapp av, du må IKKE være med på alt! Det er mange som ikke er med 1 minutt på fadderuken. Jeg var med på kanskje 8% og vennenne jeg fikk når jeg studerte fikk jeg på - kollokvier, at vi hadde fag sammen, satt ved siden av hverandre på forelesning osv. (ingen fra fadderuka).

Vær med på det du orker/vil og så vil du helt sikkert bli kjent med folk når undervisningen starter opp - kollokvier, forelesning osv. så prøv å ikke bekymre deg for det!

for deg som har klart å begynne med fulltidsstudier etter å ha vært utenfor arbeid/skole, heier på deg og du har all grunn til å være stolt !

Tusen takk for oppmuntringen og cred-en. Jeg har strevd så sykt for å komme meg hit jeg er i dag og jeg syns det er så vondt at det fortsatt skal være så tungt. Behandleren min ber meg se hvor stort det her er, hvor tøff jeg har vært bare som har blitt med på det jeg har blitt med på, men jeg er bare så redd for å IGJEN føle meg utenfor i livet. 

En del av problemet er vel at jeg ikke stoler på at det ordner seg for meg. Det har det aldri gjort. Jeg setter pris på svarene deres. Godt å høre at andre har funnet vennene sine andre steder men så klarer jeg bare ikke tro at det kan gjelde meg. 

😢

Ts

Anonymkode: 478ff...350

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å studere da jeg var 34 av samme grunner som deg. Var med på bare en ting på fadderuka. Slapp av, du blir kjent med andre likevel. På forelesning, gruppearbeid, kantine. Og bli med på en felles fest senere i semesteret. 

Du skal holde ut og ha helsa i behold. Å bli student når man er 30 år er ikke 100% det samme som nåe man er 19, men det gjør ingenting!  

Anonymkode: a48a9...965

Hadde du også vært syk i årevis i ungdomstid og 20-årene? 

Slet du fortsatt med sykdom da du begynte? 

En ting jeg sliter litt med er sorg og bitterhet (selv om det er det verste man er) over at jeg har gått glipp av så mye. Jeg ville gitt så mye for å være 20 år og begynne studier for første gang. Hadde du det sånn? 

Hvordan har livet blitt for deg etter at du begynte å studere? 

Anonymkode: 478ff...350