Dataspillavhengig sambis

[Gjest Anonymous]

Sambisen min har blitt sykelig avhengig (i mine øyne) av et ineteraktivt dataspill.

Hvor går grensen for hva som er sundt, når har jeg rett til å sette foten ned, og hva kan jeg gjøre for å få ham ut?

Noen med erfaringer?

Noen skjønner kanskje tilogmed hvilket spill det er snakk om?

[Gjest Anonymous]

WoW?

Hehe - MIN spilleglade samboer unngår bevisst denne typen spill. Han sier man lett kan begynne å prioritere spillet framfor jobb, studier osv, fordi det både er utfordrende og gir resultater jo mer tid man bruker på det...

Du kan nok ikke regne med at samboern din kommer til å foreslå å gjøre noe annet, men du kan jo invitere han med på noe; tur, kino, kafe eller noe annet dere liker å gjøre sammen? Og nedlegg veto mot å svare nei...

[Gjest the imp]

Tipper det er wow det er snakk om her ja. Hva er i dine øyne sykelig opptatt? Det hadde i grunnen vært litt enklere å svare dersom man visste hvor mye han spillte. Enkelte spill er man nesten nødt til å spille en god stund av gangen når man først setter seg ned, ellers er det knapt vits å spille.

Men dersom spillinga hans går utover deg så lag en avtale, når kan han spille og når kan han ikke spille. Det kan f.eks være at han skal dra med deg på kino eller lignende, gjøre så så mye husarbeid hvis dere bor sammen. Middag er ikke aktuelt å sløyfe for å spille f.eks. Dere må nesten finne ut selv hvilke regler dere mener bør følges, men snakk om det og bli enige om hva som er akseptabelt.

[Gjest Gitte]

uff ja, wow er et drittspill... heldigvis spiller ikke typen det, men broren min spiller ca 10 timer om dagen... blir nesten bekymra for han til tider. umulig å få han vekk derfra. mellom skole og trening, og mellom trening og sove sitter han å spiller wow...

[smidja]

wow, hva er det for noe?

Har han holdt på lenge, hvor ofte og lenge spiller han?

Jeg hadde samme problemet en gang, men han spilte ikke da, satt bare på pc'en i timesvis hver eneste kveld. Til slutt sa jeg at nå får det være nok, og det hjalp litt en stund

[Nella]

Min sambo var så ille til å spille en periode at vi innførte datafri kveld. Fant på noe sammen. Utrolig hyggelig

Og da var det mye spilling. Hjem fra jobb og spise. Sitte foran datan resten av kvelden, natta med unntak av litt pause til kveldsmaten. Seriøst mye.

Så jeg begynte å gjøre mine egne ting. Ut, min pc kikke i by'n, gå turer. Orka ikke engasjere meg i det og tenkte bare la han holde på.

Nå er den perioden over for lenge siden og han kan fortsatt sitte å spille litt og noen timer i strekk, men det er greit nok det. Har litt å gjøre jeg også.

Men syns ikke det blir helt riktig å tvinge han ut. Du kan jo ikke bestemme over han. Men litt regler er greit.

Hadde jeg dratt med sambo ut mot sin vilje så hadde det ikke blitt mye hyggelig tur, det kan jeg bare si deg.

Spill er min og også din (tydeligvis) sambos store hobby. Hva om det var noe annet som var hans hobby. Hva om han var borte å trena hver kveld f.eks. Ville det fått deg til å reagere på samme måte?

[Gjest gjest1]

Sambisen min har blitt sykelig avhengig (i mine øyne) av et ineteraktivt dataspill.

Hvor går grensen for hva som er sundt, når har jeg rett til å sette foten ned, og hva kan jeg gjøre for å få ham ut?

Noen med erfaringer?

Noen skjønner kanskje tilogmed hvilket spill det er snakk om?

Det er mange spill som kan passe under avhengighetsskapende interaktive dataspill (over nettet), to veldig populære som jeg tenker på er cs og swg.

Min kjære spiller veldig mye cs, men jeg får lov til å si ifra når jeg synes det blir for mye, og det går bra. Jeg vil ikke kalle han sykelig avhengig, det er mer en hobby for han.

Jo, forresten, wow= world of warcraft. stemmer ikke det?

[Gjest Formosiss]

Hehe. Jeg er nok litt vel hektet av dette spillet selv, og sitter ofte og spiller -lenge- av gangen. Men jeg har taklet dette ved å lage meg en egen avtale; jeg skal bare spille WoW -etter- at jeg er ferdig med dagens rasjon av huslige syssler og studier. Noe annet kommer ikke på tale - og dette har jeg klart å holde.

Men jeg skal innrømme at det er #¤%&/() vanskelig å komme seg i seng om kvelden :-/

[Gjest Anonymous]

Dere gjetta riktig spill, ja.

Mente ikke at jeg har problemer med å få han ut av huset. Mente ut av spillavhengigheten!

For det kommer foran jobb og venner,ja.

Spiller minst ti timer om dagen.

Jeg synes det er verre at han spiller enn at han trener, ja.

Treningen får man noe igjen for på sikt. Det gjør man vel ikke med spill? Eller jeg vet jo ikke, men har fått innrykk av at det er moroa der og da, og at man ikke kan bruke særlig av erfaringene i det daglige liv...

[Gjest Anonymous]

jeg har ingen gode råd for å kurere spillavhengighet, men husk at HAN kanskje ikke ser det som noe problem, og at dette går i perioder. Kjæresten min er også glad i å spille pc-spill, verre var han før, men "avhengig" kan jeg ikke kalle han...

Når det er sagt er vel noe av det mest negative med slike spill at man kan ha en tendens til å utsette "vanskeligere" ting til fordel for spillet. Og jeg vet om flere som har fått forsterket sosialangst etter å ha isolert seg med pc-en i lengre perioder. En jeg kjenner måtte slette t.o.m kabal fra maskina si:)

Ellers tror jeg spill har fått et ufortjent dårlig rykte - de fleste inneholder utfordringer av ulike slag og kan trene opp både hjernevirksomhet, reaksjonsevne og motorikk, men ti timer om dagen er garantert ikke direkte sunt... Og WoW vet jeg ikke noe særlig om strukturen til.

[Gjest Anonymous]

Som noen sa, det er jo hans hobby og en hobby kan man jo ikke nekte folk å ha. Men selv om en satt med frimerkesamlingen sin i 10 timer hver dag eller kikket på fugler i 10 timer her dag er det jo et alvorlig problem for det sosiale livet til vedkommende.

Har ikke så mange gode råd å komme med... Du kan jo snakke med han uten at jeg tror det hjelper. Er ikke slike spill bare morsomt i en intens periode???

Du får prøve å gi han et tilbud han ikke kan si nei til....mat, øl, kino, sex........

[Catzy]

Moroa med WOW (World of Warcraft) er at det stadig er noe nytt og intenst å gjøre. Først skal du prøve å nå så høy ferdighet som mulig, og så skal man gjerne skaffe seg alt mulig rart av våpen og rustning.

Og i motsetning til en del andre spill, så spiller du ofte sammen med andre mennesker foran andre pc'er over internett. Så du får til en viss grad et sosialt liv, men sambo ser ikke at han har 100 nettvenner. Litt kjipt det der.

Jeg og sambo spilte mye WoW da det kom, men ingen ble hekta. Hadde jeg vært med i en større spillergruppe (guild eller clan) så hadde jeg kanskje spilt mer enn jeg gjør idag. Men jeg vet ikke helt hvordan du kan få ham til å spille mindre, og bruke mer tid på f.eks. deg. For det er mulig du savner ham litt, ikke sant? Og det at han prioriterer WoW over jobb er heller ikke bra.

Du får kapre ham før han spiller en dag. Men vær smart, og spør om han har lagt planer med spillere dagen etter. Det er veldig vanskelig å droppe ut av et stort raid (mange som dreper en vanskelig fiende sammen) fordi kjæresten vil snakke, så det kan være lur å være taktisk og vente til han ikke har noen konkrete planer. Så må du bare fortelle ham at du føler deg neglisjert, at du gjerne vil ha litt mer oppmerksomhet, se litt mer ansikt og lit mindre rygg og sånne ting. Hvis du klarer det uten å plumpe ut med at "Du spiller det j*** spillet så mye", så kanskje han gidder å høre på.

Og du er ikke den første. Du kan lese om en fyr her:

http://www.gamesfirst.com/v4/index.php?m=l&i=467

Tegnseserien FoxTrot

Mulig denne yahoogruppen kan være til hjelp:

http://games.groups.yahoo.com/group/WOW_widow/

Catzy

[Gjest Anonymous]

hehe - apropos den tegneserien, nå spiller ikke samboern min wow, men han er svært glad i pcen sin og mindre glad i å legge seg. For å "virke" som han legger seg kan han ta med tannbørsten inn foran pc-en og "pusse tenner" i en halvtimes tid.

Unødvendig å si, kanskje, men tannbørstene hans ser ut som de har vært brukt til å koste fortau med innen en uke :o

(men han er søt, altså...)

[Gjest Anonymous]

Denne fyren er veldig umoden, og du er like umoden, som ikke kan få satt en stopper for tøyset.

10 timer om dagen???? :o

[Catzy]

Gjest, ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om.

Catzy

[Gjest Gjest med samme problem..]

Hei!

Jeg har også samme problem, samboeren min spiller helt UTROLIG mye, fakta er at han egentlig ikke gjør noe annet.

Før WoW kom så spilte han AO (Anarchy Online) hele tiden, og så bare bytta han over til WoW.. Og da prater vi om spilling HELE dagen, det første han gjør når han står opp om morgenen er å skru på datamaskinen, og der sitter han til langt på natt som regel. Han sitter der 10 timer + så og si hver eneste dag. Prøver jeg å prate med han, er det ikke alltid jeg får svar, og det begynner å bli veldig irriterende nå..

Jeg spiller jo wow selv også, men vi har bare en datamaskin, så det sier seg jo selv at jeg ikke akkurat får spilt så mye, så jeg vet jo at spillet er bra, men hallo?

Jeg kjenner ingen i denne byen heller (liten by, vanskelig å få venner når du er innflytter), så jeg får ikke gjort så veldig mye annet enn å sitte inne og glane på tv skjermen hele dagen, bortsett fra jobb og trening da..

Jeg har såklart prøvd å prate med han om dette, og han har sagt han skal spille mindre, og da hjelper det i kanskje ett par dager, og så er det bare på han igjen..

Det virker bare umulig! Jeg går nesten alltid og legger meg før han også, siden jeg jobber, (han er student, så er ikke så avhengig av tidlig opp) og han kommer og legger seg mange timer etter..

Føler at det nesten ikke er noe forhold lenger, at vi bare deler leilighet..

Aner ikke hva jeg skal gjøre jeg!

Måtte bare få ut litt frustrasjon, takk!

[Gjest Anonymous]

Gjest, ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om.

Catzy

Jo. jeg vet en hel del om folk som ikke er blitt voksne enda. Barn er det f eks noen som kaller disse.

[*bompi*]

Sambisen min har blitt sykelig avhengig (i mine øyne) av et ineteraktivt dataspill.

Hvor går grensen for hva som er sundt, når har jeg rett til å sette foten ned, og hva kan jeg gjøre for å få ham ut?

Noen med erfaringer?

Noen skjønner kanskje tilogmed hvilket spill det er snakk om?

Jepp samme problem her. Er world of warkraft det går i her ja. Flere timer for dagen. Jeg synes det blir så "passivt", jeg skjønner jo det er sosialt, siden man prater med folk og løser oppgaver sammen, men det blir jo ikke ordentlige venner.

Hva skal man gjøre?

Det er jo en hobby så man kan ikke bare nekte.

Men forferdelig frustrerende når man ikke får kontakt. Jeg ser på det som sløsing av tid, tidsfordriv, man får jo ikke noe ut av det i ettertid..

[Gjest Dazed]

uff. Jeg har også en kjæreste som spiller mye wow. Når jeg var på besøk hos han for en uke siden (han bor et stykke unna) .. så spilte han i overkant av 5 timer hver dag. :o :o

[Uni]

Jeg har også en kjæreste som jeg begynner å lure på om har seriøs spillavhengighet... Han spiller et spill lignende wow, som heter eve. Fordi han har isdn, og spillet kun spilles over nett, så spiller han ikke så forferdelig mye nå for tiden.

Men problemet er at han spilte så mye forrige skoleår at han såvidtsåvidt ikke? stod til eksamenene.

På den tia fortalte han meg også at han hadde vurdert å knekke cd'n til et annet spill han spilte, fordi han ikke klarte å slutte å spille...

Så ville han ta et nytt år for å forbedre karakterene, og moren hans betalte tilsammen 20'000,- for at han skulle få tatt det extra året. Jeg tipper han var på skolen max 2 uker totalt for hele skoleåret...

Sommeren før dette skoleåret pratet han også om å skaffe seg jobb. Nå er det nesten et år siden, og han har fortsatt ikke skaffet seg jobb.

Jeg er drittlei av at han bare spiller og sover hjemme hos moren sin istedenfor å få noe skikkelig ut av tia, og jeg pratet ikke med ham på 3 uker etter han fortalte meg at han ikke engang har råd til å besøke meg fordi han ikke har jobb. Så gjorde jeg det klart for ham hvor lei jeg er av det. Men han har ikke engang prøvd å godgjøre meg, og har ikke vist noen som helst interesse av å fixe forholdet. Jeg tviler ikke på at han ønsker å beholde meg, men han har altså ikke tatt et eneste initiativ på å fixe ting...

Han KAN være bare helt forferdelig lat, og ha forferdelig dårlig selvdisiplin, noe jeg vet av erfaring fra familien er mulig, men jeg begynner seriøst å lure om han har alvorlig spilleavhengighet.

Ikke er han typen som noengang prater om følelsene sine heller, så jeg kan bare gjette meg frem til hva som ligger bak