AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #1 Skrevet 14. august 2019 Er det noen som har hatt 1 års opphold i studieløpet? Hvorfor valgte du å gjøre det, og hva gjorde du i denne perioden? Jeg kjenner at jeg er litt sliten. Jeg har kommet inn på det studiet jeg vil gå og det har sånn sett ingen praktiske konsekvenser for meg å ta en pause på ett annet enn at jeg bruker lenger tid. Likevel føles det litt som et nederlag at ikke utdanningen min blir helt strømlinjeformet. Noen tanker? Jeg ønsker helst svar fra dere studenter i 20-årene eller da dere var studenter i 20-årene. Anonymkode: 11651...6fd
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #2 Skrevet 15. august 2019 Har du fått innvilget permisjon? "Sliten" er vanligvis ikke grunnlag for innvilgelse. Jeg har ikke hatt permisjon, men jeg har to semester utsettelse (på master, vet ikke om dette er en mulighet på bachelor). Konsekvensen er som du sier at der tar lenger tid. Anonymkode: 392f7...4e8
MollyJones Skrevet 15. august 2019 #3 Skrevet 15. august 2019 Jeg har to permisjoner iløpet av et tre års studie - men de kom begge pga svangerskap. Min erfaring er at de man starter opp med, er i fadderuke etc, de blir man kjent med og danner relasjoner til. Om man tar et år borte midt i studiene mister man gjerne de relasjonene. Så om du tenker at tre år sammenhengene nå blir for mye for deg, vil jeg iallefall råde deg til å ta pausen FØR du begynner, og ikke mellom andre og tredje semester f.eks.
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #4 Skrevet 15. august 2019 Etter to år av en seks år utdanning tok jeg ett semester "fri" hvor jeg kun tok ett fag som jeg ikke deltok på, skrev kun kvalifiseringsoppgave og tok eksamen. Jeg reiste til utlandet i to måneder og tok de 20 poengene igjen et annet semester hvor jeg hadde ett 20 poengsfag og ett 10p, altså 50p på ett semester. Anbefaler virkelig ikke det, da. Hvis du nettopp kom inn synes jeg du burde gå i hvert fall ett år før du tar pause. Se an og hvis det blir litt for mye kan du trekke deg fra ett eller flere fag. Anonymkode: ba2ce...8da
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #5 Skrevet 15. august 2019 Dersom du nettopp kom inn er det ikke sikkert du får utsettelse med mindre du har en dokumentert grunn. Men ja, jeg hadde et års pause midt i utdanningen for å jobbe i en organisasjon. Anonymkode: b2b97...5e2
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #6 Skrevet 15. august 2019 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du fått innvilget permisjon? "Sliten" er vanligvis ikke grunnlag for innvilgelse. Jeg har ikke hatt permisjon, men jeg har to semester utsettelse (på master, vet ikke om dette er en mulighet på bachelor). Konsekvensen er som du sier at der tar lenger tid. Anonymkode: 392f7...4e8 "Sliten" er gjerne en betegnelse på at man gjerne ikke vil utbrodere helsesituasjonen sin på nett. :) Jeg har blitt oppfordret til permisjon av fakultetet. Det er heller jeg som holder igjen. Takk for svar til dere andre. Jeg har for øvrig gått 4 år av en lang utdanning, så det er ikke sånn at jeg nettopp har startet på studiet eller bare gått ett år. Jeg ser at formuleringen min i hovedinnlegget var lett å misforstå. Anonymkode: 11651...6fd
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #7 Skrevet 15. august 2019 Jeg hadde ett års pause i en femårig utdanning. Kjørte på med bachelor rett etter videregående, for jeg visste hva jeg ville og så ikke noen grunn for pauseår. Endte opp med å bli skikkelig skolelei og følte alt var et ork, så tok ett friår mellom år tre og fire. Beste jeg har gjort noen gang. Spiller ingen rolle om man er 24, 25, 26 eller 27 når man er ferdig er min tanke. Jeg er nå 40 og anbefaler alle mine yngre søsken og søskenbarn til å ha seg ett friår i løpet av utdanningsløpet. Anonymkode: aab59...cc5
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #8 Skrevet 15. august 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg hadde ett års pause i en femårig utdanning. Kjørte på med bachelor rett etter videregående, for jeg visste hva jeg ville og så ikke noen grunn for pauseår. Endte opp med å bli skikkelig skolelei og følte alt var et ork, så tok ett friår mellom år tre og fire. Beste jeg har gjort noen gang. Spiller ingen rolle om man er 24, 25, 26 eller 27 når man er ferdig er min tanke. Jeg er nå 40 og anbefaler alle mine yngre søsken og søskenbarn til å ha seg ett friår i løpet av utdanningsløpet. Anonymkode: aab59...cc5 Takk for gode ord. Det er vel en slik bekreftelse jeg innerst inne søker etter. Jeg har jo i utgangspunktet ikke lyst til å ta permisjon, men jeg ser vel at jeg kanskje trenger det, og behandlingsapparat mitt ser det og krever det vel egentlig. Endelig har familie og nære venner også begynt å se det. Hva gjorde du i dette året? Jeg er redd for at jeg skal miste rutiner og gro fast i sofaen. Jeg har også en del økonomiske bekymringer siden jeg tilrådes til å ikke jobbe noe nå. Livet har nå en måte å vise sine utfordringer på. Anonymkode: 11651...6fd
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #9 Skrevet 15. august 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Takk for gode ord. Det er vel en slik bekreftelse jeg innerst inne søker etter. Jeg har jo i utgangspunktet ikke lyst til å ta permisjon, men jeg ser vel at jeg kanskje trenger det, og behandlingsapparat mitt ser det og krever det vel egentlig. Endelig har familie og nære venner også begynt å se det. Hva gjorde du i dette året? Jeg er redd for at jeg skal miste rutiner og gro fast i sofaen. Jeg har også en del økonomiske bekymringer siden jeg tilrådes til å ikke jobbe noe nå. Livet har nå en måte å vise sine utfordringer på. Anonymkode: 11651...6fd Jeg jobba som aupair i USA, så det var ikke noe hvileår😅. Kunne nok ikke hatt et år hvor jeg gjorde ingenting, måtte vært en jobb eller reise, men så har jeg jo ikke noen helseutfordringer. Det gjør kanskje min situasjon litt annerledes enn din. Men jeg mener fortsatt at det å ha et friår (gitt at man har økonomisk mulighet) ikke er noe problem. Yrkeslivet er langt, og når du først er i gang med jobb og kanskje er mer etablert med høyere faste kostnader enn man har som ung student, så har du ikke samme mulighet til friår. Anonymkode: aab59...cc5
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #10 Skrevet 15. august 2019 Jeg tok permisjon etter første studieår, og jeg ser ingen ulemper med det. Nye bekjentskaper får man også! Gjør det, virkelig. Du kommer til å få et nytt syn på alt. Et år fra eller til er ingenting! Selv har jeg ME, og friåret var det som avgjorde at jeg fullførte studiet. Var akkurat lik deg, veldig usikker. Men det ble supert!! Lykke til TS 😄 Anonymkode: 4b9a9...954
AnonymBruker Skrevet 15. august 2019 #11 Skrevet 15. august 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobba som aupair i USA, så det var ikke noe hvileår😅. Kunne nok ikke hatt et år hvor jeg gjorde ingenting, måtte vært en jobb eller reise, men så har jeg jo ikke noen helseutfordringer. Det gjør kanskje min situasjon litt annerledes enn din. Men jeg mener fortsatt at det å ha et friår (gitt at man har økonomisk mulighet) ikke er noe problem. Yrkeslivet er langt, og når du først er i gang med jobb og kanskje er mer etablert med høyere faste kostnader enn man har som ung student, så har du ikke samme mulighet til friår. Anonymkode: aab59...cc5 Takk for forklaring! 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tok permisjon etter første studieår, og jeg ser ingen ulemper med det. Nye bekjentskaper får man også! Gjør det, virkelig. Du kommer til å få et nytt syn på alt. Et år fra eller til er ingenting! Selv har jeg ME, og friåret var det som avgjorde at jeg fullførte studiet. Var akkurat lik deg, veldig usikker. Men det ble supert!! Lykke til TS 😄 Anonymkode: 4b9a9...954 Å, kunne du ha fortalt med mer om hva du gjorde i permisjonsåret? Jeg kan kanskje relatere meg mer til det. Takk for mange fine ord! Det betyr mye. Anonymkode: 11651...6fd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå