Samvær

[AnonymBruker]

Bf har ikke sett eller hatt samvær med barnet på 9 år og ønsker nå samvær. 

Barnet har hatt en del vansker/utfordringer i mange år.

Barnet er for andre gang under utredning og fått diagnose,nylig startet opp med medisin utprøving. 

Bf krever nå samvær midt opp i alt og jeg mener at det er best å vente til barnet blir ferdig med medisin utprøvingen og at barnet får ro og stabilitet rundt seg(skole,sosialt osv da dette har vært en del utfordringer) før samvær kan starte. Dette går ikke bf med på og skal nå ta saken til retten. 

Jeg synst dette er uheldig for barnet og er redd for at dette vil ødelegge/ skape mer uro rundt barnets situasjon.

Synst dette er vanskelig og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.? Noen som har vært i en lik situasjon,eller har lignende erfaringer?

Anonymkode: c4551...b9d

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: c4551...b9d

[Gjest Warrior]

Du kan ikke nekte han samvær og tror ikke samvær med faren gjør det verre for barnet. Må si han er en idiot som ikke har villet hatt noe med barnet å gjøre på 9 år. Hvordan er det mulig å ikke ville se sitt eget barn. Det er bra han vil ha noe med barnet sitt å gjøre nå i alle fall. Noen vil ikke se de før de er voksne eller kanskje aldri se de igjen. Så synes ikke du skal nekte han nå. Bedre hvis dere samarbeider og ikke må til retten. 

[Ulven]

Har dere vært til mekling? Start der og så beskriver du situasjonen for mekleren. Trolig vil denne være enig i at et samværsforsøk er uheldig på nåværende tidspunkt, og prøve å finne en løsning som er akseptabel for både far og barn. 

 

[AnonymBruker]

Syns dette med medisiner høres ut som en unnskyldning. 

Vi har også nylig startet med medisiner her, men livet vårt har ikke stoppet opp av den grunn. Barnet har gått glipp av 9 år med pappa, og bør få pappa i livet sitt så fort som mulig såfremt pappa er en god omsorgsperson. 

Anonymkode: 1f392...3f1

[AnonymBruker]

Kjenner til en lignende situasjon. Barnet ville ikke (og ikke så mye nå 3 år etter) til barnefar, begynte å utagere for hn følte seg forlatt, nektet å kalle barnefar og besteforeldre på den siden noe annet enn «navn». Nå tror jeg barnet selv bestemmer om hn vil dit eller ikke og det er som regel ikke. Dette er uten noen diagnoser. 

Anonymkode: 82c20...31c

[Gjest WhisperingWind]

Ser ikke problemet med samvær, men det må jo starte i det små uten overnatting.

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet til etter utprøving av medisin. Om barnet endrer adferd er det vanskelig å vite om det er pga medisinene eller at han plutselig har fått en far som han skal ha samvære med! Har far ventet så lenge, så greier han å vente til medisinutprøvingen er ferdig.

 

Anonymkode: acd45...6a9

[Gjest Chroma]

Hvorfor ikke snakke med bup/de som følger opp barnet og få deres mening? 

Og også familievernkontoret. 

[AnonymBruker]

Få på plass en avtale om rolig opptrapping av samvær. Det kan ta litt tid å bli enige og at det starter opp. Og siden medisinutprøvingen allerede har startet så bør det ikke være noe problem å se hvordan ungen reagerer på de forskjellige tingene. Kanskje barnet får et positiv utvikling med å ha samvær

Anonymkode: 9a762...839

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få på plass en avtale om rolig opptrapping av samvær. Det kan ta litt tid å bli enige og at det starter opp. Og siden medisinutprøvingen allerede har startet så bør det ikke være noe problem å se hvordan ungen reagerer på de forskjellige tingene. Kanskje barnet får et positiv utvikling med å ha samvær

Anonymkode: 9a762...839

Hvis barnet har ADHD eller autisme, så takler han gjerne overganger dårlig. Dette er faktisk en stor endring i livssituasjonen hans, selv om det forhåpentligvis er en fin endring når det har gått seg til. Da blir det gjerne verre før det blir bedre. Dumt å ha denne "nedturen" midt inni medisinutprøvingen.

Anonymkode: acd45...6a9

[Gjest WhisperingWind]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet har ADHD eller autisme, så takler han gjerne overganger dårlig. Dette er faktisk en stor endring i livssituasjonen hans, selv om det forhåpentligvis er en fin endring når det har gått seg til. Da blir det gjerne verre før det blir bedre. Dumt å ha denne "nedturen" midt inni medisinutprøvingen.

Anonymkode: acd45...6a9

Ja, men det må ikke være en overgang å møte far. Er det snakk om en diagnose som autisme der barnet trenger mye tid på å bli kjent med nye mennesker så kan mor legge til rette samvær med at far kommer på besøk en liten stund for å så trappe opp. Men det er sjeldent at barn med autsime har 50/50 eller to hjem da de takler slikt dårlig. Siden det er snakk om medisiner er det nok ikke autisme med mindre det er tilleggsdiagnose.

Uansett er ikke samvær synonymt med overnattinger. Men det å ha rett til å treffe og bli kjent med eget barn. Det sier seg selv at for barnet er dette en fremmed person og siden barnet er såpass stort så er det klart at dette er noe som vil ta tid.

[AnonymBruker]

Har han ikke sett ungen på ni år så klarer han å vente i 9 måneder til. 

Anonymkode: b8173...af3