Dør ekteskapet i småbarnstida? Bli å se om det bedres, eller skille oss?

[AnonymBruker]

Usikker om jeg skal kjempe for ekteskapet og følelsene, eller avslutte vårt 15år lange forhold. Jeg er gift med en fantastisk god mann. Vi har to barn (2 år og 4 mnd). Han er en kjempegod pappa og en super ektemann. Problemet er mine følelser, og hans behov som jeg ikke greier å oppfylle. Vi har hatt det veldig fint sammen hele tiden, men etter et tøft svangerskap nr 2, og to svært tette barn har forholdet fått en kjempeknekk. Vi småkrangler og bjeffer litt mot hverandre når det står på med våkennetter osv (anser det som normalt), men har en god tone mot hverandre. Vi er nøye med å ikke ta diskusjoner ovenfor 2åringen, og unnskylder og klemmer/koser dersom vi har vært litt ‘bjeffete’. 

Forklarer det slik fordi jeg vet at alt dette er normalt i en hektisk småbarnstid. Problemet vårt går mer på følelsene. For min del er de helt manglende. Dvs, jeg elsker jo mannen min, men kan ikke lengre kjenne hverken lyst eller forelskelse. Vi kommuniserer godt, og snakker åpent om disse problemene, men ender aldri opp med veier for å bedre dette. 

Jeg kjenner ikke at jeg har behov for nærhet og sex. Jeg fullammer og har en baby «på meg» hele døgnet. Høres rart ut, men akkurat dette dekker liksom mitt behov for nærhet. Når barna er lagt vil jeg bare ha kroppen min for meg selv i en time før jeg også må legge meg for å sikre litt søvn i mellom ammerundene. I tillegg føler jeg litt mindre sexlyst etter at jeg satte inn spiral, og jeg føler meg heller ikke så fresh for tiden.  Men jeg forstår at han har et behov, og hjelper han gjerne. Jeg utfører gjerne oralsex, jeg koser, og har også hatt en del samleie uten at jeg har kommet. Jeg greier rett å slett ikke å slappe av nok (tenker at baby våkner etc). Ligger ikke der som et lik altså, men jeg når liksom ikke klimaks.

Og akkurat dette er problemet mannen min har. For han er det ikke nok at vi har samleie, at jeg utfører oralsex eller hjelper han. Han trenger at jeg også kommer. At vi har samleie å kommer begge to - som før, eller at jeg også ønsker oralsex før/etterpå. Han føler seg alene i parforholdet sier han. 

Jeg syns jeg er «ganske grei» som gir han noe han har lyst på. Greier ikke tvinge megselv kåt, og opplever ikke dette som et problem så kort tid etter fødsel. I tillegg forsvinner lysten på sex når vi ikke er «kjærester». Jeg trenger å kjenne at vi er kjærester, og ikke bare foreldre. Jeg vil ha tid alene med han (ut å spise osv), noe som er umulig enda da baby ikke tar annet enn pupp. 

Jeg tror nok mine følelser kan komme tilbake når vi får mer tid til hverandre. Problemet er at ingen vet når det skjer. Vi har noen år igjen i småbarnstida, og jeg er redd vi aldri skal finne tilbake til ‘oss’. I mellomtida vet jeg heller ikke hvor lenge han holder ut. Han trenger at jeg får mer behov for nærhet, noe jeg ikke har behov for i det hele tatt. 

Ingen av oss er lykkelige slik det er i dag. Vi er liksom venner som bare oppdrar barna sammen. Vi er snille mot hverandre, opptrer som ett lykkelig par for barna våre, men i prakis er forholdet vårt litt sånn «søskenforhold».

Jeg ønsker å høre med andre - hvor mye av dette er helt normalt i småbarnstida? Høres det ut som om ekteskapet her er over, eller verdt å holde fast i? Kan det bli bra igjen når barna vokser mer, eller bør vi bare avslutte det? Jeg vet helt ærlig ikke hva følelsene mine er lengre. Er hormonell og sliten. Jeg elsker barna mine, og vet jo at jeg elsker mannen, men greier ikke helt å kjenne det. Jeg er litt sånn «har to småbarn som krever hele meg - orker ikke at han krever meg i tillegg». 

Hilsen usikker.. 

Anonymkode: c7bba...425

[AnonymBruker]

Dette du beskriver med å "ville ha kroppen for deg selv" har jeg lest hundre ganger fra ulike kvinner. Det er jo en gjenganger. Hvilket også betyr at det er veldig normalt i den fasen dere er i akkurat nå.

Synes ikke dere skal krisemaksimere og anse dette som begynnelsen på slutten når dere har en baby på 4 mnd. Ja det blir småbarnsliv fremover, men du skal ikke amme i all evighet, og du vil ikke være nybakt mor i all evighet, og vil sannsynligvis føle deg mer fresh med tiden ettersom du kommer litt mer tilbake til ditt gamle liv.

Anonymkode: 29fd2...2a6

[Loff77]

Ja det er tøft og du er nok sliten og i ammetåka;)

Det blir bedre! Han er jo super heldig sånn som du stiller opp for han, selv om du er sliten. Kanskje forklare han litt hvor ille det er?

Er ikke bra å gjennomføre for mye uten lysten på plass i lengden vil jeg tro

[AnonymBruker]

Vi har også to tette, 2 år mellom. De er 1,5 og 3,5 år nå, og det begynner å løsne nå! Nå sover begge relativt greit om natta, det betyr masse. De legger seg ca 19 og da har vi kvelden i fred. Magisk! Vært lange år i bobla nå. Akkurat som hos dere. Amming og klenging fra unger dreper lysten min veldig. Ikke rart! Men heldigvis en veldig lite kravstor mann på den fronten. Men uansett, før vi fikk første ble vi enige om skilsmisseforbud i småbarnsårene. Tips fra ei venninne med to tette. Det har vært gull verdt for å minne oss selv på at dette er midlertidig. Og at vi hele tiden jobber for å bruke de pausene vi får på en god måte, både så begge får egentid og at vi får tid sammen. Har ikke ofte barnevakt hittil siden de er så små, men stadig oftere iaf. Må bruke mulighetene vi har innimellom. Ikke til sex, men til samvær i det minste. 

Vil si det er samme her iaf, men vi er på «bedringens vei» hehe. Sakte men sikkert. Skylder ungene å avvente og se, og jobbe for å bevare forholdet underveis. For spesielt søvnmangel er skikkelig drepen.  Må bytte på å få sove. Hender jeg har sagt til mannen at om han vil ha sex må jeg få sove. Mest romantiske som finnes er to timer alene i senga en lørdag morgen og å få ta en dusj i fred. Da har han sjans altså  Helt absurd periode vi har vært gjennom sett tilbake. Ekstremsport. 

Anonymkode: 21cd8...5f8

[AnonymBruker]

Minsten er fire måneder. Gi det to år til, om ikke tre, før dere tar noen alvorlige avgjørelser angående forholdet. Småbarnstida ER tøff, men det vil bli bedre igjen om dere jobber sammen mot et felles mål, respekterer hverandre og er rause. 

Fortsett å snakk med hverandre, forklar for ham hvordan du har det mtp kroppen din, nærhet og baby som krever deg. Du er sliten, han savner dama si, dere må jobbe sammen for å møtes på midten.

Og siden dere ikke kan gå ut enda bør dere finne på noe hjemme når minsten får et mer forutsigbart søvnmønster. Har dere kvelden for dere selv så ha en date hjemme, lag god mat, tente lys, god drikke, ut av kosebuksa osv. Vi måtte bruke en del tid på å finne nye måter å være kjærester på, men det var verdt det. Følelser, lyster og overskudd vil komme tilbake, men ingen kan tvinge det frem. 

Minn dere selv på hvorfor det ble dere to, hvorfor dere ville starte en familie sammen. Parterapi kan være forebyggende også om dere føler dere vil snakke med en tredjeperson, men om dere kommuniserer bra er det nok ikke nødvendig.

Anonymkode: 38341...3d9

[AnonymBruker]

Det er heller ingen skam å be om hjelp, enten det er besteforeldre eller betalt hjelp. Bor dere i Oslo-området kan dere også prøve disse: http://www.barnepiken.no/

Sett av litt tid til ikke bare å være mor og far.

Anonymkode: 29fd2...2a6

[AnonymBruker]

Forestill deg alternativet, å sitte der singel med to unger annahver uke. Laste ned Tinderappen. Taste i timesvis, og gå på kaffedate etter kaffedate i søken etter en ny, i et kynisk sjekkemarked hvor det blir færre og færre bra single jo eldre du blir. Nei, hold fast i den fantastiske mannen din. Minsten din er jo biteliten og du er fortsatt overveldet av hormoner. Be mannen gi deg litt slack, ungen har jo knapt kommet ut. Det går seg til.

Anonymkode: f272e...929

[AnonymBruker]

Hold ut... det er helt normalt det du beskriver. Vi har to små barn i brnehagen. Av og til føles det som at vi bare er to programerte roboter som skal få ting til å gå rundt slik at vi kan leve ett normalt a4 liv. Vi har MYE mindre sex enn før. Tro meg npr jeg sier at det har vært perioder med 3 måneder imellom på det verste. Vi var rett og slett utmattet bpde fysisk og psykisk. 

Nå er ungene litt større, men fortsatt i barnehagen. Vi merker at ting er mye enklere nå... vi har mer tid til oss selv, og tibg går enklere nå. Og det blir vare bedre og bedre. 

Det blir enklere jo større barna blir og du slipper å passe på dem konstant. 

Anonymkode: 468dd...0ba

[AnonymBruker]

Synd at nybakte foreldre alltid er så dårlig forberedt på hva som kommer etter en fødsel. Dette her er jo en klassisk historie som gjentar seg og gjentar seg over alt. Menn må snart lære seg å akseptere at sex ikke står øverst på lista hos kvinnen når hun nettopp har født og holder på med amming, mens hormonene raser i kroppen.. Det er helt naturlig at den nybakte moren blir helt oppslukt av babyen, og at mannen kommer i andre rekke en periode. Skjønner ikke hvorfor menn alltid må ha så stort fokus på sex hele tiden. Selv ikke når han har fått den største gaven han kunne fått, nemlig å bli far til et barn, klarer han å flytte fokuset bort fra sexen en liten stund.

Anonymkode: 63958...4d6

[AnonymBruker]

Han bør absolutt ikke legge press på deg om å komme. Da skjer det vel ihvertfall ikke!

Amming gjør noe med mange, sex, nærhet osv. føles ikke lenger like bra. Skremmende at jeg ikke hørte stort om det før jeg søkte litt og leste om det nylig.

Mannen min er litt utålmodig synes jeg, men nå skjønner han og mer av det. Jeg er helt ferdig når han kommer hjem om dagene, lite sammenhengende søvn på natta, veldig vanskelig å få babyen til å sove både på dagtid og kveld. Våkner grytidlig... Går ikke å forklare hvor utmattende det er.

Selvsagt vil jeg ikke ha sex. Jeg vil mye heller slappe av med en bok og være i nærheten i tilfelle babyen våkner for nte gang og jeg må gi mer pupp. Jeg orker nesten ikke å snakke med mannen engang. Jeg bare flyter rundt og håper at ting blir enklere etterhvert. Så lenge ammingen er igang er det null sexlyst for mange, inkl meg.

Veldig sikker på at dette er unntakstilstand, men må skjerpe meg litt ang. kos (da mener jeg å holde rundt, kysse osv. Ikke sex) og samtaler med mannen. Kan ikke la det dø ut helt.

Helt håpløst at jeg ikke har lagt meg ennå. Men mannen er borte på kurs med jobben, og jeg har nå hatt en time alene i hele dag. Da baby sov tidligere i dag sov jeg og. Babyen er veldig sutrete og vil ha konstant nærhet om dagen, da prioriterer jeg egentid fremfor søvn noen ganger. 

Man føler gjerne man er den eneste som sliter med sånt, men man er som regel ikke det. 

Anonymkode: aa69f...a1a

[AnonymBruker]

Det er vanleg! Ikkje tenk på skilsmisse no.

Vi har ikkje hatt sex sia vi lagde nr 3🤷‍♀️ Her er det mannen som ikkje har så mykje sexlyst, og det også må vere lov i ei hektisk tid. 

Det at de er gode venar, kosar med kvarandre og elskar kvarandre er eit kjempegodt utgangspunkt for å finne igjen gnisten når ting roar seg litt. Det gjor det etter både fyrste og andre barnet hos oss, og eg er sikker på at det ordnar seg denne gangen også 😉

Anonymkode: f8450...354

[AnonymBruker]

Hold ut 💗 husk at første året med baby er ubntakstilstand i forholdet!

gresset er ikke grønnere på andre siden

Anonymkode: 58d88...e70

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke sex før et halvt år var gått, begge ganger. Det var helt uproblematisk for forholdet, det tok seg sakte opp igjen, og har vært godt både før og siden,

Det ER unntakstilstand, og det er du som bør styre det. Du må bare be om en pause (fra sexlivet). I hvertfall ikke gjøre noe mer enn det du allerede gjør! Han føler seg «alene», vil at du skal komme, har behov. Javel. Han er også i unntakstilstand, han må vente. Du føler liten sexlyst (veldig naturlig og vanlig), vil ha kroppen i fred og vil være mer «alene». Det er ditt behov. Akkurat den korte stunden noen måneder er i et helt liv, så bør dine behov trumfe hans. Er det så viktig for ham at du har et rikt sexliv med ham akkurat nå at han heller vil skilles? Tror han virkelig ikke det kan komme tilbake til neste år, når amming og søvnproblemer har gitt seg og minsten ikke er et spedbarn lengre?

Hvorfor er hans kroppslige og psykiske behov viktigere enn dine? 

Det handler sikkert om at sex er viktig for ham, og at han får bekreftelse på at du elsker ham (fortsatt) gjennom det. Men han må forstå at for tiden må han vente, og sex(lyst) ikke gjenspeiler din kjærlighet (og heller ikke er første-, andre eller tredjeprioritet for deg nå. 

Snakk sammen. Du kan vise forståelse for hvordan han føler det, og at han ønsker seg det annerledes, men ikke strekk deg for langt. Du kunne vel også ønsket det annerledes i en ideell virkelighet, men du har født et barn for fire måneder siden. Han må også forstå deg! Dårlig sexliv  i den fasen av livet trodde jeg var noe alle regnet med, i hvertfall visste at kunne skje?

Anonymkode: eff21...fe5

[AnonymBruker]

Vi har en på 2,5 år og en «ny» på vei. Tror vi har hatt sex 3 ganger etter eldste ble født, og den ene gangen resulterte i.. mirakelet i magen 😂 mannens første reaksjon (med glimt i øyet): Ja, ja, da blir det vel 2 år til neste gang jeg får meg noe!

Når jeg ammer og er sliten, er sex det siste jeg har lyst på. Og der blir ikke bedre av press og klaging, så det driver heldigvis ikke mannen med. Men overrask meg med å ha støvsugd mens jeg var på butikken, eller kjøp favorittchipsen min – og jeg blir helt yr 😂 

Vi prøver med andre ord å vise hverandre omsorg og kjærlighet på andre måter. Og så vet vi at this too shall pass! Vi har vært sammen alt for lenge til å gi opp NÅ, liksom. Hold ut! Og finn ut hvordan dere kan glede hverandre på måter som ikke nødvendigvis innebærer penetrasjon – plutselig kommer gnisten, en helt vanlig tirsdag ettermiddag 😊👍🏻

Anonymkode: 10679...f04

[AnonymBruker]

Altfor mange går i fella med å gå fra hverandre i småbarnstiden. Dere har valgt å få to barn, da er dere først og fremst foreldre en stund fremover, og det må dere begge finne dere i.

Anonymkode: ea1fb...2a0

[AnonymBruker]

Minsten er 4 mnd.... 4 mnd! Han må roe seg ned. Det er utmattende å fullamme og ha en toåring i tillegg. 

Jeg har samme aldersforskjell som deg. Det er 20 mnd mellom mine. For oss gikk det seg til når minsten var 9 mnd, å nå er alt tilbake til normalen. 

Herregud å heldig jeg er med mannen min. 

Anonymkode: 09c88...865

[Sillyline]

Det der er HEEEEELT normalt. Om det er verdt å satse på, finner du ut først om 4-6 år til. Med mindre dere får flere barn.

Men dere er jo gift, også. Da har dere vel lovet å holde sammen for resten av livet. Jeg mener ikke at man skal holde ut i alle slags ekteskap, men jeg skulle ønske flere faktisk tok dette løftet mer på alvor.

Det er ikke alltid forelskelse i et forhold. Følelsene kan svinge opp og ned. Småbarnstiden, samt oppussing, er noe av det aller tøffeste et forhold går igjennom.

Jeg ville holdt ut til småbarnsperioden var over, og tatt en ny vurdering da.

[AnonymBruker]

Det er en hard periode dere går gjennom. Vi ser ikke ut til å ha klart oss gjennom den. Vi har to barn på 8 og 5, og nå sover vi på separate soverom. Vi har helt mistet følelsene for hverandre, og jeg har hatt «ufrivillig» sex med han altfor mange ganger til det punktet hvor jeg nå blir uvel av tanken.  

Skulle ønske vi tok bedre vare på hverandre når det sto på. Ikke sex, det må bare legges på hylla til kvinnen tar initiativ tror jeg. Men omsorg, raushet og godhet mot hverandre. Det skulle vi har hatt. 

Anonymkode: b249c...b65

[AnonymBruker]

Jeg synes han krever mye. Han får sex, men det er liksom ikke bra nok sex? Når dere har en på 4 måneder? Vi har en på 6 måneder, og bare det å skvise inn oralsex eller samleie er jo en kjempeutfordring. Ofte får vi ikke gjort oss ferdig fordi baby våkner, og sånn er det bare. Vi kan ikke furte på grunn av det, vi valgte jo denne situasjonen selv. Er ikke akkurat noen hemmelighet at baby betyr mindre sex for de aller fleste par.

Anonymkode: eb88f...1b8

[AnonymBruker]

Det der er helt normalt. Jeg anbefaler deg å høre på foreldrerådet og babyverden sine podcaster om parforholdet. 

Jeg har også lest en samlivsterapeut som sa det burde vært ulovlig å skille seg når man har barn under 2 år, for da er det unntakstilstand, og ting kommer til å bli bedre når ungene er større. 

Det er helt normalt å kjenne null lyst. Ikke bare har du et annet menneske som henger på deg, og behov for å ha kroppen for deg selv. Men du har også masse hormoner i kroppen, og søvnmangel, som begge er med på å hemme lysten. 

Så hold ut. Rett og slett. 

Anonymkode: f26aa...447