Er så lei av å bo i samme hus som svigers

[AnonymBruker]

Som overskriften sier...er en avtale mellom foreldre og sønn fra før jeg kom inn i bildet for noen år siden...de har seg slik at her ikke er kårbolig, på en gard. Jeg er 35 og flyttet inn til samboer for 2 år siden, etter noen heftige mnd kunne vi endelig «bo for oss selv» da jeg trengte det...svigermor hadde utrolig problemer med å la «siste fugleungen forlate redet» selv om han er voksen og har livet på stell...nå er det slik at det er lytt i huset, selv om vi har vær vår ende, og vi hører alt de sier og kontra versa...om jeg står på badet eller skal gå ut, om dere skjønner...så visst jeg er feks irritert på samboer og sier noe til han (ikke stygt) om noe han har gjort gale, så blir hun helt sånn «jeg er ikke bra for sønnen hennes» blablabla

jeg skal helst være underdanig, ikke si imot og bare vaske osv tydeligvis, de er gammeldagse...kjenner jeg er så lei, vi kan ikke hive de ut heller pga kontrakten...kommer ikke til å gå fra samboer for noe i verden, men kjenner jeg savner privatliv... 

altså, for å ta ett eksempel: Hun kan bli sur for at vi kjøpte mat til oss selv en periode...blir sur for alt og ingenting, samboer står opp for meg. Men føler meg uansett urettferdig behandlet. Vurderer å gjøre kort prosess mellom meg og hun, er måte på hvordan folk skal blande seg i alt...da snakker vi ALT altså

Anonymkode: ec8d1...635

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier...er en avtale mellom foreldre og sønn fra før jeg kom inn i bildet for noen år siden...de har seg slik at her ikke er kårbolig, på en gard. Jeg er 35 og flyttet inn til samboer for 2 år siden, etter noen heftige mnd kunne vi endelig «bo for oss selv» da jeg trengte det...svigermor hadde utrolig problemer med å la «siste fugleungen forlate redet» selv om han er voksen og har livet på stell...nå er det slik at det er lytt i huset, selv om vi har vær vår ende, og vi hører alt de sier og kontra versa...om jeg står på badet eller skal gå ut, om dere skjønner...så visst jeg er feks irritert på samboer og sier noe til han (ikke stygt) om noe han har gjort gale, så blir hun helt sånn «jeg er ikke bra for sønnen hennes» blablabla

jeg skal helst være underdanig, ikke si imot og bare vaske osv tydeligvis, de er gammeldagse...kjenner jeg er så lei, vi kan ikke hive de ut heller pga kontrakten...kommer ikke til å gå fra samboer for noe i verden, men kjenner jeg savner privatliv... 

altså, for å ta ett eksempel: Hun kan bli sur for at vi kjøpte mat til oss selv en periode...blir sur for alt og ingenting, samboer står opp for meg. Men føler meg uansett urettferdig behandlet. Vurderer å gjøre kort prosess mellom meg og hun, er måte på hvordan folk skal blande seg i alt...da snakker vi ALT altså

Anonymkode: ec8d1...635

Enormt irriterende norsk.... Det kan du hilse og si til svigermor. 

Anonymkode: 2488b...4b6

[AnonymBruker]

Å herregud! Stakkars deg. Vet ikke helt hva jeg ville gjort. Dere kan ikke bo sånn resten av livet. Foreldrene hans kan bli temmelig gamle. 

Hvis du ser en framtid med samboeren din, så si dere må finne en løsning. Kanskje dere kan søke om å få bygge et hus på tomta der det ikke er matjord, eller bygge på det huset dere bor i nå og lage en mer privat enhet. Finn ut de beste mulighetene og søk i vei, husk at loven for bygg som dette i utgangspunktet er en ja-lov, så ikke gi dere om dere får avslag. Så lenge dere ikke tar matjord burde det ikke være et stort problem.

Hvis gården drives så forstår jeg at dere må bo der. Men hvis ikke, så flytt.

En annen mulighet kan være å tilby svigers å hjelpe dem med å kjøpe en leilighet en annen plass, hvis de er interessert i det da. 

Bor selv på gården til mannen, heldigvis bor foreldrene hans i andre enden av tunet, og svigers er ganske greie her. 

Anonymkode: ffc7c...7a2

[AnonymBruker]

Hva sier samboeren din til dette?

En kjapp løsning kan være å lydisolere. Men hva mener du med at foreldrene var sure for at dere kjøpte mat til dere selv? Har dere felles matbudsjett og innkjøp?

Er avtalen slik at sønnen skal overta driften og foreldrene skal bo der så lenge de lever? I så fall er det på tide å sette seg ned og finne en varig løsning. Du vet nå hva du har gitt deg i kast med og må forholde deg til det.

Anonymkode: 56e54...f8a

[Veslefrikk]

Er det dere som skal overta gården? I så fall hadde jeg bygget en kårbolig tilhørende gården. Denne kan dere jo leie ut på et senere tidspunkt. Mannen min og jeg har begge odel på hver vår nabogård så vi har svigerforeldrene i kårboligen der vi bor og foreldrene mine på nabogården. Og for å leve sånn så må alle parter være flinke til å respektere hverandres privatliv, se gjennom fingrene og til å svelge kameler.

Vi har veldig klare grenser for hva som er greit, begge veier, og er flinke til å respektere dem og ta hensyn til hverandre og det fungerer helt fint.

Men det er jo en litt spesiell livsstil, så hvis den er helt fremmed for deg, så forstår jeg at det kan være litt overveldende. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Det er en spesiell livsstil når man bor på gård og det er kårfolk der. Slik er det bare, man må lære seg å leve med det

Anonymkode: d1ace...444

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en spesiell livsstil når man bor på gård og det er kårfolk der. Slik er det bare, man må lære seg å leve med det

Anonymkode: d1ace...444

Eller flytte. 

Anonymkode: 7b19e...00f

[AnonymBruker]

På 15.8.2019 den 19.59, AnonymBruker skrev:

Det er en spesiell livsstil når man bor på gård og det er kårfolk der. Slik er det bare, man må lære seg å leve med det

Anonymkode: d1ace...444

Er ikke slik at det er vi som skal tilpasse oss dem og hva de trenger. Skal gå begge veier. Her har samboer tatt over for 10 år siden, og alt er hans. Allikavel så oppfører moren hans seg som at alt er hennes, selv om det er faren spm hadde odelen før samboer, og moren hans kom ikke hit før sent...de fikk samboer sent i forhold til alder, så de er gamle. Er liksom hun som skal «bestemme» ting i huset og skjønner ikke at hun er kårfolk...er som å leve på begynnelsen av 1900 engang liksom, faren forventer at vi skal stelle han nå han blir gammel for eksempel🙄 og nei, de er ikke aktuelt!

Anonymkode: ec8d1...635

[AnonymBruker]

Når forstår dere hvordan Veronica hadde det på Orderud..

Anonymkode: 34f26...cfa

[AnonymBruker]

Mitt tips ta en prat over en kopp kaffe....la alt gå i en vennlig tone så blir nok dette fikset...

Jeg og min samboer inviterte til en kopp kaffe og tok samme temaet her, og nå er det fikset....Vi hadde slags møte som vi fortalte hva vi ALLE kunne gjøre bedre   Det hjelper lite å ta det med kjeften, men en må ta det på en måte så når frem inn dersom du skjønner hva jeg mener....

Lykke til !

Anonymkode: f4764...9a1

[AnonymBruker]

På 15.8.2019 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Eller flytte. 

Anonymkode: 7b19e...00f

Flytte fra gården man driver? Er jo nettopp derfor det er en livsstil som man bare må få til å fungere. Man kan ikke gå å bli krenka for alt, man må snakke sammen og løse problemer og svelge unna kameler. Slik er det bare. 

 

Anonymkode: d1ace...444

[AnonymBruker]

Så og si alle mammagutter og svigermødre er slik, enten man bor sammen eller ikke. 

Sett ned foten for deg selv og sett krav, gubben din kommer ikke til å gjøre det for deg.

Anonymkode: b397b...f50

[deedee_]

På 17.8.2019 den 6.50, AnonymBruker skrev:

Når forstår dere hvordan Veronica hadde det på Orderud..

Anonymkode: 34f26...cfa