Uke 33, og helt utmattet! Klarer ikke å dusje en gang

[SnartMammaLykke]

Da er jeg i uke 33+3 og jeg kjenner meg veldig sliten! I går klarte jeg ikke å lage middag en gang, og i dag er jeg veldig veldig tung i kroppen. Var hos legen igår å alt var i orden, men faen så slitsomt det er😥 Jeg føler at magen er i veien hele tiden, og jeg ligger verken godt eller sitter godt. Ofte veldig mye sure oppstøt, og hevelse i beina/prikking. Konstant sulten med orker ikke å lage mat. Slitt med lavt blodtrykk i hele svangerskapet og nå er jeg helt tappet for energi. 

Klikker på samboer for alt, og har mistet interessen for flere i familien. Fått avsmak på visse folk, og noen trigger meg langt mer enn tidligere. Samboer veldig lite engasjert i graviditeten, og dette tærer veldig på. Han har null interesse for å snakke «babyting og fødsel», og han orke så vidt å kjenne at barne sparker»! Han ønsker heller ikke sex med meg lengre, da han er redd for å skade barnet, så vi har veldig lite nærhet. Selv om vi er glade i hverandre.

Klarer nesten ikke å rydde, dusje, eller gå tur med hunden lengre. Alt er et ork.. Kan ikke forstå hvordan det skal bli ukene framover.. Prøver å være en god samboer men klarer ikke å lage middag en gang uten å måtte sette meg ned.

Noen? 

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i følelseslivet. Er bare 24 uker på vei.

Noen dager kjennes det som om jeg har mistet alt og alle, at ingen bryr seg, alle har glemt meg, og jeg blir sittende alene..

Vet at det dreier seg om barndommen, og at nå i graviditeten blir det såpass forsterket at det føles så intenst at jeg faktisk ikke klarer å takle det...

Jeg får ikke til å regulere følelsene mine, og at det er som om jeg sitter på utsiden å iakttar meg selv uten å klare å hjelpe meg.. 

Det er blytungt, det er så heftig... 

Prøver å trøste meg med at det går over.. Prøver å tenke at dette er hormoner, og min mangel på å takle dårlige følelser pga jeg har lav mestringsfølelse på dette.. Så jeg har ikke rette verktøy for å komme meg ut av det før det er for sent å jeg har eksplodert på noen eller brukt altfor mye tid med å syns synd på meg selv..

Har ingen råd.. Bare en fattig trøst om at vi er flere..

Anonymkode: b1df9...7dc

[AnonymBruker]

Graviditet er ikke noen spøk, har følt meg tung og energiløs i begge svangerskap i siste trimester. En tur til butikken kunne være som tidenes utfordring. Hos noen går hormonene litt løpsk i tillegg, så ikke stol helt på at alt egentlig er så dritt nødvendigvis, hva gjelder følelsene for andre. 

Anonymkode: 3d9e1...5b5

[Sheltay Retrac]

Eyes on the prize!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sheltay Retrac skrev:

Eyes on the prize!

Så sant!

Anonymkode: b1df9...7dc

[Sheltay Retrac]

Og den magen, den kommer dere til å savne. ❤️

[AnonymBruker]

Er gravid med tvillinger 🙈 etter å ha lest denne tråden merker jeg at jeg plutselig innser at dette blir mye tyngre enn først antatt! 

Nei det er bare å gjøre ferdig alt før 6 mnd for etter det ligger jeg vel i «koma».

Men tilslutt så blir det bra  Gleder meg til å treffe småtrollene å skal prøve å tenke på det når jeg nærmer meg siste trimester. 

Anonymkode: 0de3d...664

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Sheltay Retrac skrev:

Og den magen, den kommer dere til å savne. ❤️

Nope.. 

Anonymkode: d869b...baf

[sonush]

Selvsagt blir man sliten og utmattet når man er gravid, sa legen X antall ganger, da jeg gikk gravid første gang. 

Jammen, ikke så sliten vel, klarer jo ikke løfte armen en gang. Tok jo to pauser midt i  speilegg steking, sa jeg. 

Joda, mente legen. 

Tre turer og 6 uker senere. 

Ble anbefalt av å ta B12 av en bekjent. Tok en ny tur til legen. 

Jeg er så sliten. Jeg vil gjerne ta en B12 sjekk, sa jeg 

Jeg tror ikke det er det som er problemet, men hvis du vil så kan vi ta en prøve, sa legen. 

Det vil jeg, sa jeg. 

Svaret kommer noen dager senere. B12 er på 84, normalen starter på rundt 150. 

Du hadde visst for lav B12, sa legen. Du bør gå på kur, sa legen. 

Nei, sier du det, tenker jeg. 

Ja takk, sier jeg. 

 

Fra å ikke løfte en arm en gang, så tok jeg stor rengjøring hjemme, som høygravid. Etter kur-start. Moralen: stol på deg og din egen kropp. Føler du deg normal sliten eller fatigue sliten? Svaret vil gi deg pekepinn på hva du bør gjøre videre. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Sheltay Retrac skrev:

Og den magen, den kommer dere til å savne. ❤️

Vet allerede nå at den kommer til å bli savnet ❤️

Anonymkode: b1df9...7dc

[AnonymBruker]

2 hours ago, SnartMammaLykke said:

Da er jeg i uke 33+3 og jeg kjenner meg veldig sliten! I går klarte jeg ikke å lage middag en gang, og i dag er jeg veldig veldig tung i kroppen. Var hos legen igår å alt var i orden, men faen så slitsomt det er😥 Jeg føler at magen er i veien hele tiden, og jeg ligger verken godt eller sitter godt. Ofte veldig mye sure oppstøt, og hevelse i beina/prikking. Konstant sulten med orker ikke å lage mat. Slitt med lavt blodtrykk i hele svangerskapet og nå er jeg helt tappet for energi. 

Klikker på samboer for alt, og har mistet interessen for flere i familien. Fått avsmak på visse folk, og noen trigger meg langt mer enn tidligere. Samboer veldig lite engasjert i graviditeten, og dette tærer veldig på. Han har null interesse for å snakke «babyting og fødsel», og han orke så vidt å kjenne at barne sparker»! Han ønsker heller ikke sex med meg lengre, da han er redd for å skade barnet, så vi har veldig lite nærhet. Selv om vi er glade i hverandre.

Klarer nesten ikke å rydde, dusje, eller gå tur med hunden lengre. Alt er et ork.. Kan ikke forstå hvordan det skal bli ukene framover.. Prøver å være en god samboer men klarer ikke å lage middag en gang uten å måtte sette meg ned.

Noen? 

 

Helt normalt. 
Be mannen din skjerpe seg og lage middag til deg? 
Makan...
Var utmattet nesten hele graviditeten med begge jentene mine. Husker følelsen utrolig godt. Det var så utrolig tungt. Helt vanvittig da den verste utmattelsen gikk over timer etter fødsel og dagen etter føltes det som at jeg endelig var tilbake til meg selv! Nydelig. Savner ikke det der nei...og det var tungt i 1. svangerskap, og i 2. da jeg også hadde en 1-åring å ta meg av, og masse sykdom i tillegg, ja da...nei, best å ikke snakke mer om. Det går over, du har ikke mange uker igjen, snart ferdig!! Stå på. og prøv å gjøre minst mulig, sov masse. Det er lov å ha det dritt når kroppen påvirkes såpass. 

Anonymkode: e82b0...87e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Helt normalt. 
Be mannen din skjerpe seg og lage middag til deg? 
Makan...
Var utmattet nesten hele graviditeten med begge jentene mine. Husker følelsen utrolig godt. Det var så utrolig tungt. Helt vanvittig da den verste utmattelsen gikk over timer etter fødsel og dagen etter føltes det som at jeg endelig var tilbake til meg selv! Nydelig. Savner ikke det der nei...og det var tungt i 1. svangerskap, og i 2. da jeg også hadde en 1-åring å ta meg av, og masse sykdom i tillegg, ja da...nei, best å ikke snakke mer om. Det går over, du har ikke mange uker igjen, snart ferdig!! Stå på. og prøv å gjøre minst mulig, sov masse. Det er lov å ha det dritt når kroppen påvirkes såpass. 

Anonymkode: e82b0...87e

Forøvig, ja legen sjekket alle statuser, jeg manglet virkelig ingenting. Sjekket stoffskiftet og alt. Nope, alt var normalt. Unntatt at jeg var helt utslitt da. Hele tiden. 

Anonymkode: e82b0...87e

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanlig å være utslitt mot slutten. Jeg syns det er verre denne gangen med barn nummer to som må ha mat og kos. Blir mye brødskiver med egg, grøt og pasta til middag. 

Anonymkode: 2830b...bf7

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt. Deprimert?

Anonymkode: a74d4...5ed

[AnonymBruker]

Husker jeg var så sliten selv på den tiden i svangerskapet, var så utslitt at jeg satt og gråt mens jeg spiste frokost og måtte ta meg en dupp etter frokosten... viste seg at jeg hadde lav blodprosent (den var helt nede på 6, normalen bør ligge på minimum 10). Ble satt på jerntilskudd og fikk tilbake energien etter ca ei uke på det  

Anonymkode: fe2d6...771

[AnonymBruker]

9 timer siden, Sheltay Retrac skrev:

Og den magen, den kommer dere til å savne. ❤️

Så sadistisk anlagt er jeg ikke at jeg savner den magen ass.. graviditet er BARE jobb!

Anonymkode: 0fb7c...ffc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke normalt. Deprimert?

Anonymkode: a74d4...5ed

Støtter denne, jeg tror du trenger å snakke med noen om følelsene dine. Du har jo i mange andre tråder vært veldig frustrert og sint på familie, så her bør du snakke med legen om alle disse negative følelsene dine, at du føler ingen viser nok interesse for svangerskapet ditt, ikke en gang samboer, osv. Er man deprimert kan det også gjøre at man blir ekstra supersliten. Først må man be om hjelp før det kan bli bedre. 

Anonymkode: 468f8...9ec

[SnartMammaLykke]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i følelseslivet. Er bare 24 uker på vei.

Noen dager kjennes det som om jeg har mistet alt og alle, at ingen bryr seg, alle har glemt meg, og jeg blir sittende alene..

Vet at det dreier seg om barndommen, og at nå i graviditeten blir det såpass forsterket at det føles så intenst at jeg faktisk ikke klarer å takle det...

Jeg får ikke til å regulere følelsene mine, og at det er som om jeg sitter på utsiden å iakttar meg selv uten å klare å hjelpe meg.. 

Det er blytungt, det er så heftig... 

Prøver å trøste meg med at det går over.. Prøver å tenke at dette er hormoner, og min mangel på å takle dårlige følelser pga jeg har lav mestringsfølelse på dette.. Så jeg har ikke rette verktøy for å komme meg ut av det før det er for sent å jeg har eksplodert på noen eller brukt altfor mye tid med å syns synd på meg selv..

Har ingen råd.. Bare en fattig trøst om at vi er flere..

Anonymkode: b1df9...7dc

Huff, men jeg forstår deg. Hva har skjedd i barndommen som fører til disse vanskelige følelsene? Jeg har vanskelig følelser knyttet til dette selv, men psykologen sier også at det er en del ytre påvirkning som faktisk har skyld og ikke meg. Jeg orker derfor ikke å bruke energien på visse folk i familien lengre, dette for å forsvare meg meg selv psykisk og fysisk. 

Prøver å se framover men samboer er veldig lite engasjert som menn flest sikkert, synes ikke han tar spesielt vare på meg heller:( 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er gravid med tvillinger 🙈 etter å ha lest denne tråden merker jeg at jeg plutselig innser at dette blir mye tyngre enn først antatt! 

Nei det er bare å gjøre ferdig alt før 6 mnd for etter det ligger jeg vel i «koma».

Men tilslutt så blir det bra  Gleder meg til å treffe småtrollene å skal prøve å tenke på det når jeg nærmer meg siste trimester. 

Anonymkode: 0de3d...664

Ikke ta sorgene på forskudd  Jeg har hatt en super graviditet og har nå under 2 uker til termin. Trener hver dag (ikke noe harde økter nødvendigvis)s lager middag, vasker og steller hus og gjør ærender og føler meg egentlig tipp topp! Håper du er like heldig.

Og ikke meningen å "hovere" over at jeg føler meg bra. Men innser at jeg er heldig og veldig glad for det. Stå på siste ukene  

Anonymkode: 95333...f16

[mammahjarte]

Det hørest eigentlig ikkje normalt ut (at du ikkje ein gong orker å dusje). Eg var i full jobb i barnehage med relativt mykje energi etter arbeid også. Men folk er ulike. Og det skifta fort i uke 36, då vart eg plutselig utmatta, alt kom, på ein gong, hevelse i beina, høgt blodtrykk og fødte med spontanvannavgang i veke 36 + 5.