Å lese kun varme ord om et menneske som har sviktet deg

[AnonymBruker]

Hei. Ville bare dele noen tanker. Leste noen hilsninger i forbindelse med et jubileum som min tidligere gode venninne hadde. Der stod det mye fint, og jeg tok meg selv i å føle meg som et null.

Hun ble skrytt opp i skyene, verdens beste venninne. Stiller alltid opp, raus, støttende, inkluderende pluss mye mer.

Vi var gode venninner for noen år tilbake. Hun betød mye for meg. Jeg handlet for henne på dager hun ikke kunne gjøre det selv (uten å kreve penger for det), jeg støttet henne når hun måtte ta en vanskelig abort. Dette er bare noen av eksemplene jeg har. 

Etterhvert som tiden gikk ble hun dårligere til å svare når jeg ringte eller snappet. Fikk svar etter noen dager. Jeg hadde bursdag og inviterte kun henne til jentekveld med god mat og vin. Handlet inn og gledet meg. Når hun ikke kom og jeg ringte etter henne hadde hun glemt det og var på vei til Danskebåten. Ble fryktelig lei meg, for jeg hadde ordnet barnevakt og "hivd" ut mannen for denne kvelden. 

Etter dette var det litt sporadisk kontakt nå og da, men der kunne ta dager og uker før hun svarte. Noen ganger svarte hun ikke i det hele tatt. Jeg har grått mine stille tårer fordi jeg savner venninna mi. Har grublet og tenkt, men kommer ikke på noe jeg kan ha sagt eller gjort for at det har blitt sånn. Føler selv jeg har stilt opp for henne. Mulig jeg er for kjedelig å være rundt, aner ikke. 

Har i alle fall gitt opp å ha noe mer kontakt med henne nå og hører heller ikke fra henne selv om vi bor på samme tettsted. 

Tilbake til det jeg begynte å skrive om. Det føles så rart å lese alle gratulasjonene hvor folk skriver at hun er verdens beste, og samtidig tenke tilbake på hvordan hun ghostet meg og skjøv meg vekk. Tenk at alle opplever henne som dette fantastiske mennesket, og så behandlet hun meg sånn. Blir ordentlig lei meg og kjenner at selvtilliten fikk seg en knekk av å lese det. Er jeg virkelig så lite verdt? 

Anonymkode: 5c89e...360

[Mt3]

Du er verdt så uendelig mye mer, sånn som du har hjulpet og støttet virker du mer som en engel.

Men hun har kommet seg ovenpå, trenger ikke støtten du gir, og husker ikke lenger hvor fantastisk du var da hun virkelig trengte det. De andre vennene er nok medgangs venner som booster egoet hennes og er morsomme å henge sammen med.

[AnonymBruker]

Jeg har en liknende opplevelse, men tenker ikke på det som deg. Ble trakassert av en sjef som var ganske kjent gjennom flere år og først da han pensjonerte seg og så da han døde, var det ganske tungt å lese alle de fine ordene om han. Men følte ikke at jeg var mindre verdt fordi han var fantastisk for andre, men forferdelig mot meg. Følte at han virkelig var sånn som han var mot meg, bare at dette var en side de fleste ikke fikk se.

Anonymkode: 0947e...4d3

[Chantielle]

Har også opplevd lignende,men tenker ikke at jeg er mindre verd. Tenker det er bra at jeg fant ut hvordan vedkommende egentlig er. Ikke la dette gå utover din selvtillit,overse alt skrytet vedkommende får.

[Forundret..]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Ville bare dele noen tanker. Leste noen hilsninger i forbindelse med et jubileum som min tidligere gode venninne hadde. Der stod det mye fint, og jeg tok meg selv i å føle meg som et null.

Hun ble skrytt opp i skyene, verdens beste venninne. Stiller alltid opp, raus, støttende, inkluderende pluss mye mer.

Vi var gode venninner for noen år tilbake. Hun betød mye for meg. Jeg handlet for henne på dager hun ikke kunne gjøre det selv (uten å kreve penger for det), jeg støttet henne når hun måtte ta en vanskelig abort. Dette er bare noen av eksemplene jeg har. 

Etterhvert som tiden gikk ble hun dårligere til å svare når jeg ringte eller snappet. Fikk svar etter noen dager. Jeg hadde bursdag og inviterte kun henne til jentekveld med god mat og vin. Handlet inn og gledet meg. Når hun ikke kom og jeg ringte etter henne hadde hun glemt det og var på vei til Danskebåten. Ble fryktelig lei meg, for jeg hadde ordnet barnevakt og "hivd" ut mannen for denne kvelden. 

Etter dette var det litt sporadisk kontakt nå og da, men der kunne ta dager og uker før hun svarte. Noen ganger svarte hun ikke i det hele tatt. Jeg har grått mine stille tårer fordi jeg savner venninna mi. Har grublet og tenkt, men kommer ikke på noe jeg kan ha sagt eller gjort for at det har blitt sånn. Føler selv jeg har stilt opp for henne. Mulig jeg er for kjedelig å være rundt, aner ikke. 

Har i alle fall gitt opp å ha noe mer kontakt med henne nå og hører heller ikke fra henne selv om vi bor på samme tettsted. 

Tilbake til det jeg begynte å skrive om. Det føles så rart å lese alle gratulasjonene hvor folk skriver at hun er verdens beste, og samtidig tenke tilbake på hvordan hun ghostet meg og skjøv meg vekk. Tenk at alle opplever henne som dette fantastiske mennesket, og så behandlet hun meg sånn. Blir ordentlig lei meg og kjenner at selvtilliten fikk seg en knekk av å lese det. Er jeg virkelig så lite verdt? 

Anonymkode: 5c89e...360

Jeg skjønner ikke helt.. 

I overteksten så skriver du at hun har sviktet deg men i innlegget så forstår du egentlig ikke hva som har skjedd. 

Det kan se ut til at dere begge er like skyldige i å ikke kommunisere åpent med hverandre. 

Misstenker at dere begge egentlig bare har hatt dårlige perioder der hvor dere ikke har turt å være åpne med hverandre, og at dere dermed har latt usikkerheten deres overstyre og bare har latt kontakten gli mer og mer vekk. 

Hva med å ta deg selv i nakken, ta kontakt, si at du savner henne og den kontakten dere hadde, si at du ikke helt forstår hva som skjedde og at du håper på å ta opp tråden igjen. 

[AnonymBruker]

Du er ikke lite verdt, tvert imot. Mange såkalte "verdens beste mennesker" har såret eller tråkket på mange på sin vei, men av en eller annen grunn så blir dette faktum oversett. Det vrenger seg inni meg de gangene jeg leser positivt om min tidligere arbeidsgiver, fyren utnyttet arbeidsinnvandrere, betalte ikke ut lønn, solgte dop i forretningen pluss mye mer. Jeg har bedt de jeg kjenner om å ikke søke jobb hos ham fordi han er fæl, det er det beste jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 59184...a78

[AnonymBruker]

2 timer siden, Forundret.. skrev:

Jeg skjønner ikke helt.. 

I overteksten så skriver du at hun har sviktet deg men i innlegget så forstår du egentlig ikke hva som har skjedd. 

Det kan se ut til at dere begge er like skyldige i å ikke kommunisere åpent med hverandre. 

Misstenker at dere begge egentlig bare har hatt dårlige perioder der hvor dere ikke har turt å være åpne med hverandre, og at dere dermed har latt usikkerheten deres overstyre og bare har latt kontakten gli mer og mer vekk. 

Hva med å ta deg selv i nakken, ta kontakt, si at du savner henne og den kontakten dere hadde, si at du ikke helt forstår hva som skjedde og at du håper på å ta opp tråden igjen. 

Anonymkode: a76be...bc7

[AnonymBruker]

7 hours ago, Forundret.. said:

Jeg skjønner ikke helt.. 

I overteksten så skriver du at hun har sviktet deg men i innlegget så forstår du egentlig ikke hva som har skjedd. 

Det kan se ut til at dere begge er like skyldige i å ikke kommunisere åpent med hverandre. 

Misstenker at dere begge egentlig bare har hatt dårlige perioder der hvor dere ikke har turt å være åpne med hverandre, og at dere dermed har latt usikkerheten deres overstyre og bare har latt kontakten gli mer og mer vekk. 

Hva med å ta deg selv i nakken, ta kontakt, si at du savner henne og den kontakten dere hadde, si at du ikke helt forstår hva som skjedde og at du håper på å ta opp tråden igjen. 

Hei. Ja, jeg kan forstå at det kanskje virker sånn utifra HI. Jeg ville ikke at det skulle et sånt "stakkars-meg"-innlegg, men jeg har strukket ut en hånd. Siste skuffelsen var da hun ikke svarte eller dukket opp i mitt yngste barns dåp.  Har også spurt henne om det er noe i veien, siden hun ikke gir lyd fra seg lengre. Så føler jeg har gjort mitt. 

Anonymkode: 5c89e...360

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Ja, jeg kan forstå at det kanskje virker sånn utifra HI. Jeg ville ikke at det skulle et sånt "stakkars-meg"-innlegg, men jeg har strukket ut en hånd. Siste skuffelsen var da hun ikke svarte eller dukket opp i mitt yngste barns dåp.  Har også spurt henne om det er noe i veien, siden hun ikke gir lyd fra seg lengre. Så føler jeg har gjort mitt. 

Anonymkode: 5c89e...360

Er "henne" ei venninne eller et familiemdlem?

Anonymkode: 84a0a...f86

[AnonymBruker]

Ganske typisk, har aldri forstått hvorfor de falske får mest.

 

til deg, hev deg over det

Anonymkode: 9985f...c5f

[Gjest O.G.]

Vel, men når det er noe jubileum så sier ikke folk noe om det negative med personen.

[AnonymBruker]

Det er flust av slike erfaringer, bare å se på meghan markle det. Tidligere bestevenninne sier hun er den mest falske person på jord, mens andre skryter henne opp i skyene. Sånn er livet.

Jeg har selv flere slike erfaringer. Har sørget over dem, men så har jeg gått videre. Jeg fokuserer på gode venner, bekjente, kolleger, familie som jeg vet jeg kan stole på og som jeg føler meg vel med. Resten fokuserer jeg ikke lenger på. Jeg har lært av vennskap hvor jeg har følt meg sviktet og jeg har skjønt endel hva som har skjedd i ettertid.

Mye har dreid seg om at jeg har skulle hjelpe og være der for vedkommende. Jeg har gått så dypt inni det at det har føltes litt mye. Kanskje har disse og følt at det ble feil. Vi er alle forskjellige.Faktisk har alle tre jeg har opplevd det med vært født i løvens tegn, (ikke at jeg tror så mye på det), men deres personlighet har vært at de er «populære», tar mye plass, liker å vise seg frem, er morsomme å være med, ambisiøse osv. Slike folk er jeg skeptiske til nå, og holder  på avstand. Når jeg merker at noe føles feil i et vennskap, så holder jeg personen på en armlengdes avstand så jeg ikke blir såret mer, og jeg gir ingenting av meg selv, kun overfladiske ting. Overraskende mange som faktisk vil holde kontakten da!

Det jeg har lært er ar jeg tar og den plassen jeg vil, jeg er ingens personlige assistent, og hvis jeg ikke liker oppførselen til folk så gidder ikke jeg det mer. Men forstår og at folk setter pris på ulike kvaliteter ved folk, det er mye «krake søker make», og tror ikke alltid det er så mye verre enn det. Så ting kan føles sårt av og til, men jeg er ikke bitter eller føler meg dritt av den grunn! Jeg har all rett til å være meg selv og få det jeg vil ha i et vennskap!

Anonymkode: 0ded6...b4c

[AnonymBruker]

Det beste for deg er å gi slipp på henne og gå videre...

Anonymkode: 7616d...c8b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner typen. Jeg var i begravelsen til en person som har baksnakket meg og spredd rykter om meg i årevis, og vedkommende ble skrytt opp i skyene. Vedkommende er nemlig er (på overflaten) mot mobbing, inkluderende, og driver med veldedighet, men jeg fikk oppleve hva denne personen skjulte bak fasaden. Det er nesten skremmende hvor dyktige noen mennesker kan være til å lyve og manipulere. 

Anonymkode: c7647...294

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at dette er en vennskap som gradvis har gått over, slik det ofte går om man vokser litt fra hverandre, hverdagen blir for full, osv.

Dessverre så får jeg litt inntrykk av at du mener venninnen din skylder deg noe siden du stilte opp for henne, men det er jo slik venner gjør for hverandre. 

Det er synd at du føler deg sviktet, men kanskje det blir lettere om du tenker at dette har å gjøre med henne og hennes personlighet og ikke om deg? Legg det bak deg og gå videre. Klem,

Anonymkode: 05a54...050

[JaVel]

For meg høres det ut som dere har vokst fra hverandre, at kjemien mellom dere ikke lenger stemmer. Kaller vel ikke det å svikte, for tror de fleste av oss har opplevd vennskap som tilslutt har rent ut i sanden? 

[AnonymBruker]

Forstår deg god ts. Ble mobbet og trakkasert på det groveste da jeg drev med frivillig arbeid, for så å oppleve at sjefsmobberen fikk æresmedalje for god innsats i organisasjonen. 

Anonymkode: 34710...ec1

[AnonymBruker]

23 hours ago, O.G. said:

Vel, men når det er noe jubileum så sier ikke folk noe om det negative med personen.

Jeg forstår jo det. Samme med nekrologer etter folk som er død. Man skriver jo selvfølgelig bare positive ting. Det er mer det å lese fra andre mennesker hva min eks-venninne betyr for de og hvordan hun er mot andre, men ikke lenger mot meg. Det er det som gjør meg trist. Et så flott menneske, men ikke mot meg 

Anonymkode: 5c89e...360

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår jo det. Samme med nekrologer etter folk som er død. Man skriver jo selvfølgelig bare positive ting. Det er mer det å lese fra andre mennesker hva min eks-venninne betyr for de og hvordan hun er mot andre, men ikke lenger mot meg. Det er det som gjør meg trist. Et så flott menneske, men ikke mot meg 

Anonymkode: 5c89e...360

Sånt skjer og man må bare komme over det. 

[AnonymBruker]

Dette kan føles veldig sårt og vondt. Det er en følelse du har lov til å kjenne på. Enkelte mennesker bytter ut venner jevnlig, og klarer ikke langvarige vennskap. Nå vet ikke jeg om det er tilfelle hos dere. Kanskje du kan spørre henne rett ut? Fortell henne hva du føler og vær ydmyk. Spør om det er noe som har skjedd som du ikke har fått med deg, og at du savner henne og setter pris på vennskapet. Hvis ikke du ønsker det, hadde jeg prøvd å gå videre og bruke tid på de som gir deg gode vibber. Så kan det hende hun tar kontakt når hun finner ut at du ikke bryr deg mere.  Vennskap og brudd er sårt, spesielt hvis en ikke skjønner hva som skjer. Uansett. Beskytt deg selv, ikke følg henne på sosiale medier, beskytt deg på den måten at du ikke ser alle de kommentarene som sårer deg. Gjør noe fint for deg selv og mist ikke troen på deg selv! Hun er heldig som har hatt deg, du fortjener så mye bedre 

Anonymkode: c6379...052