Hva er grunnen til at noen venner aldri tar kontakt?

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at noen venner aldri tar kontakt? Ønsker gjerne svar både fra dere som opplever at venner aldri eller veldig sjeldent tar kontakt med dere og dere som er en slik person som aldri tar kontakt med dine venner. Hva er grunnen?

Jeg har to nære venninner og vi har et veldig godt vennskap (slik jeg oppfatter det), men de tar aldri kontakt med meg. Det er alltid jeg som må ta initiativ til samtale og å møtes. Har ikke turt å spørre hvorfor de aldri tar kontakt tilbake, men har ofte tenkt at grunnen er at de ikke føler de får noe ut av å være venner med meg og egentlig ikke bryr seg om hvorvidt vi er venner eller ikke. Og at de bare har meg som venn fordi de ikke orker å gjøre noe med det/kutte meg ut. 

Anonymkode: 844f8...5e7

[AnonymBruker]

Jeg har en slik venn, men tror ikke hun tenker på det sånn og har mer en nok med sitt eget (familie og mange fritidsaktiviteter) til å rekke å «savne» det at vi er sammen. Men skjønner hva du mener, jeg føler meg noen ganger litt påtrengende, men vet jeg ikke spør i tide og utide. Vi er nok heller på litt forskjellige steder i livet som gjør at det er slik. Derfor prøver jeg å ikke legge så mye vekt på det å fortsette å ta initiativ, for vi har det jo hyggelig når vi møtes. Siden du oppfatter at dere har ett godt vennskap så er det nok også sånn, men er jo lov å spørre om du går mye å tenker på det. 

Anonymkode: 784c8...c61

[AnonymBruker]

Jeg var slik før, var nok bortskjemt med at folk tok kontakt samtidig som jeg tenkte at om de ikke tok kontakt var de opptatt. Pga tidligere opplevelser i ungdommen var jeg usikker og redd for å trenge meg på. Dessuten hadde disse vennene mange andre venner så jeg regnte med at de var travle. Innså selv på ett tidspunkt at jeg måtte skjerpe meg, men å ta initiativ var veldig skummelt i begynnelsen.

Anonymkode: b7108...1ce

[AnonymBruker]

Det tror jeg er veldig kulturelt. Men mennesker vokser fra hverandre etterhvert, og da gjelder det virkelig at du har kjæreste og familie. 

Men i dag  har vi Internett da har mennesker fått internett til sin venn. 

Jeg trodde kristne brydde seg om hverandre, men har nok fått sjokk at de ikke gjør det i Norge lell. De liker å snakke med handling finnes det ikke. 

Anonymkode: d2e8c...c09

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymkode: 62145...9ad

[Jodaneida]

Jeg tar sjelden kontakt. Egentlig vil jeg ikke ha venner. Det er slitsomt for meg. Men jeg har noen få som jeg ser sjelden og det holder. De godtar meg for den jeg er. 

Spør de så får du svar. Vi vet ikke hvorfor dine venner ikke tar kontakt 

[Ymra]

En av mine beste venner er slik, og det er noe vi har snakket mye om. Hun bare er slik og har alltid vært det, hun jobber mye og treffer mye folk i jobben, og har hun kvelder eller helger uten planer - hvor vi som ikke er sånn ville tatt initiativ her eller der - er HiN godt fornøyd med ikke å se noen. Men jeg er aldri i tvil om hvit jeg har henne og vi har det alltid fantastisk sammen. 

På det området er folk litt forskjellige bare, så jeg ville ikke tatt det tungt og heller fortsatt å ha det hyggelig sammen!

[AnonymBruker]

Jeg er hun som sjelden tar kontakt. Jeg føler jeg har vokst fra vennene mine litt og at vi lever for ulike liv. Jeg ønsker å gå ut med noen å spise en middag og ta ett par øl, mens de vil helst rett på byen å drikke seg full. Jeg har barn og kjæreste, de har ingen av delene. De ønsker å snakke i timesvis på tlf flere ganger i uka, men forstår ikke at jeg er hjemme med barn og kanskje ikke har tid/ork/mulighet, og jeg blir lei av å forsvare meg hele tiden. Jeg føler jo at jeg savner venner til tider, men jeg føler jeg trenger nye venner, som har mer til felles med meg og som kan relatere til min livsstil.

Noen ganger skulle jeg ønske at mine venner forsto min stillhet, og kanskje prøvde å kutte meg ut, men istedet fortsetter de å mase og klage på hvor dårlig venn jeg er og at jeg ikke prioriterer riktig.

Anonymkode: 3d9d8...99c

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å være til bry. Jeg blir litt sånn at jeg vil ikke forstyrre, og jeg er jo så kjedelig så alle har sikkert bedre ting å bruke tiden sin på enn meg, osv.. 

Etter jeg fikk barn har det også blitt slik at JEG har lite tid og overskudd. Jeg kommer ikke på det, rett og slett. Jeg har så lite energi og overskudd, og det å skulle ta kontakt med folk blir et ork. 

Anonymkode: dff5f...ea0

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt sånn. Hvis jeg har mye som skjer i livet mitt er det lett og tenke på dem som jeg sjeldent møter, men jeg er ofte med på hyggelige ting. Jeg har en venninne som lurte på hvorfor jeg aldri kontaktet henne, men det har litt med at hun alltid vil gjøre ting jeg ikke vil men sier at jeg må alltid få MIN vilje , i tillegg til det kontakter hun sjeldent meg også. Noen ganger er hun i området, men hun forteller ikke meg om det før hun har reist tilbake der hun bor, og når hun er her inviterer hun folk vi begge kjenner ut uten meg. Nå er vi kommet til en plass i vårt forhold hvor jeg egentlig ikke er så veldig interessert lenger. Jeg kontakter henne av og til, og jeg blir med ut om vi får til å planlegge. Dette personen ville sikkert sagt at jeg er en sånn person som ikke kontakter folk, men jeg er bare lei henne. 

Anonymkode: a8cc2...212

[Gjest Arwen Undómiel]

Prøver du være meg ? Jeg ønsker bli meg igjen!

Endret 15. august 2019 av Arwen Undómiel

[AnonymBruker]

Jeg har bare slike venner nå. Tar ikke jeg kontakt med de så blir jeg sittende hjemme alene i flere dager, uten å høre livstegn fra noen. Skal jeg ha kontakt med noen så er det alltid jeg som må ta initiativ. Og sender jeg melding så kan det gjerne ta flere dager å få svar. Så om jeg sitter hjemme og trenger noen å henge med, så er det bare å glemme, for da er det for sent å ta kontakt med noen.

Jeg tenker slik at de har det for travelt, kanskje ikke er så gira på å treffes, har egne liv, osv, og jeg vet jo at det ikke har noe å si, for jeg vet at vi er venner. De tar bare aldri kontakt, og det er frustrerende når jeg sitter hjemme, ensom, hver eneste dag.

Anonymkode: c15a3...df3

[AnonymBruker]

På 13.8.2019 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg er veldig kulturelt. Men mennesker vokser fra hverandre etterhvert, og da gjelder det virkelig at du har kjæreste og familie. 

Men i dag  har vi Internett da har mennesker fått internett til sin venn. 

Jeg trodde kristne brydde seg om hverandre, men har nok fått sjokk at de ikke gjør det i Norge lell. De liker å snakke med handling finnes det ikke. 

Anonymkode: d2e8c...c09

Amen 🙏 samme erfaring har jeg. 

Anonymkode: 688c4...535

[AnonymBruker]

Jeg rekker ikke ta kontakt med en ivrig venninne. Hun vil gjerne møtes mye oftere enn meg. Hadde hun tatt sjeldnere kontakt kunne jeg også tatt initiativ, men sånn er det ikke nå. Så for meg handler det om at jeg ikke har behov for (eller tid) å møtes like ofte. 

Anonymkode: 58139...9ad

[AnonymBruker]

Det er veldig kulturelt vil jeg si.

 

Anonymkode: d2e8c...c09

[AnonymBruker]

Jeg kjenner sjelden behovet for kontakt. Er særdeles introvert og sosialt samspill gir meg ofte lite. Har allikevel et par venner jeg prøver å holde kontakten med, de andre svarer jeg bare høflig når de skriver.

Anonymkode: 4976e...876

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er sånn, og i mange år var vi bestevenninner.  Men om jeg ikke tok initiativ eller kontakt så hørte jeg aldri noe.  Hun bare er sånn, og det er ikke bare mot meg.  Vet andre har opplevd det samme.  Har ei som holdt på å kutte henne ut fordi hun opplevde det som sårt.  

Vi har også snakket om det flere ganger, og hun kan fint innrømme at det er en svakhet og bedre seg en kort periode, også går hun tilbake til det gamle igjen.  Jeg visste likevel at hun likte å være med meg, for hun var alltid med og kjempeglad for å finne på ting.  Hun har bare så mange venner rundt seg at hun aldri har mangel på å gjøre noe, og hun mangler generelt initiativ til det meste.  Tok henne mange år før hun byttet leilighet (selv om hun ville og hadde råd), og jeg vet ikke hvor mange år hun har snakket om å bytte jobb. 

Forholdet vårt fungerte veldig godt tidligere siden jeg er god på å ta intiativ, og vi var mye sammen og reiste mye sammen.  Men så fikk jeg barn.  Jeg husker hvor glad hun ble når hun fant ut at jeg var uventet gravid.  Og det var ikke måte på hva vi kunne gjøre sammen selv om jeg fikk barn.  Og hun er fadder til mitt barn.  Problemet nå er at jeg ikke har det overskuddet eller tiden jeg hadde før, så jeg har ikke kapasitet til å ta så mye intiativ. Og jeg har sagt det til henne, at hun gjerne må ringe eller ta kontakt.  Men jeg hører selvsagt ikke noe. 

Siden jeg nå har samboer og et lite barn så orker jeg ikke lenger og ta alt intiativ så lenge hun ikke viser tegn til å bidra til forholdet.  Jeg syns selvsagt det er synd fordi vi har det fantastisk morsomt når vi er sammen, og vi har masse historie.  Jeg har absolutt ikke avskrevet henne.  Kanskje finner vi tilbake til vennskapet etterhvert når datteren min blir eldre. 

Men jeg opplever at man ofte kan dele mennesker i to grupper.  De som liker å ta intiativ og de som foretrekker og bare være med. 

Anonymkode: 17cd6...8e9

[Snabeltann]

Hvor gammel er du TS? Jeg tenker venner av typen snakke i tlf sammen lenge, møtes for å skravle i timesvis, gå ut sammen er noe jeg mer gjorde da jeg var yngre. (Er straks 40 nå) I 20 årene var venner veldig viktig, også etter jeg fikk barn. I 30 årene har jeg egentlig vært fornøyd med familien, kollegaer osc... Og jeg traff mye folk gjennom idrett, barns aktiviteter. Det var egentlig nok, og jeg så det som litt slitsomt med så nære vennskap. Jeg går ut med venner, men det er gjerne planlagt i forveien, tapas middager, konserter, festivaler, osv... Ikke så ofte vi drar på besøk til hverandre lenger. Kan møtes på kafé litt i helger. Mer enn det orker jeg ikke nå. Så jeg er nok en som "aldri" tar kontakt. Synes dog det er superhyggelig når noen bare stikker innom, men er forferdelig dårlig til å gjøre dette selv

[Gjest theTitanic]

På 13.8.2019 den 20.19, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at noen venner aldri tar kontakt? Ønsker gjerne svar både fra dere som opplever at venner aldri eller veldig sjeldent tar kontakt med dere og dere som er en slik person som aldri tar kontakt med dine venner. Hva er grunnen?

Jeg har to nære venninner og vi har et veldig godt vennskap (slik jeg oppfatter det), men de tar aldri kontakt med meg. Det er alltid jeg som må ta initiativ til samtale og å møtes. Har ikke turt å spørre hvorfor de aldri tar kontakt tilbake, men har ofte tenkt at grunnen er at de ikke føler de får noe ut av å være venner med meg og egentlig ikke bryr seg om hvorvidt vi er venner eller ikke. Og at de bare har meg som venn fordi de ikke orker å gjøre noe med det/kutte meg ut. 

Anonymkode: 844f8...5e7

Orker å kutte deg ut? ... 

Vennskap dør ut ved mangel på initiativ. Ingen ringer for å si at " i dag den 17/8 så kutter jeg deg ut."

 

[SoWhat?]

Jeg tar lite intiativ, det skal jeg innrømme. Jeg er den som inviterer til større jentekvelder sånn fire ganger i året, og litt sånn i mindre format en gang iblant. Hadde en mindre sammenkomst på tirsdag, og da var det jo mitt intiativ. Ellers ligger nok initiativet hos de andre.

Unntak er når jeg vet at noen sliter med noe. Da er jeg så klart "på" Jeg bryr meg masse om vennene mine for det. Det er bare at jeg surrer så mye rundt i min egen verden og jobber til merkelige tider på døgnet, og tar ting veldig spontant. Jeg liker ikke å planlegge, det er det største "problemet"