Respekt for andre!

[Gjest TomKrus]

Det var vel ikke nødvendigvis bare snakk om fritid var det?? Men jeg forstår nå at du ser at det er en forskjell på fritid og feks. arbeid.

Og kall meg gjerne anal når jeg forventer at folk - som selv avtaler et tidspunkt - gjør noe for å prøve å holde det.  Og du må gjerne velge å kalle meg pertentlig - men du vet jo ikke noe om hvordan jeg velger å løse hverdagen min.

Så bare for å ta et eksempel ... (Tar gjerne et enkelt ja/nei svar på begge spørsmålene)

Hvis du har avtale med en gruppe mennesker om å  organisere f.eks. et større idrettsarranemgent - som har en fastsatt starttid - forventer ikke du at folk som selv har sagt at de kommer f.eks. kl. 1400 stiller opp omtrent da - eller i det minste gir beskjed om at de blir forsinket eller ikke kommer?

Hvis det f.eks. er vedkommende som har nøkkel har det som i følge deg er en "annen sedvane" - og dermed ikke bryr seg om at det står 20-30 andre mennesker og venter - synes du virkelig det er greit?

Du setter så klart den største detaljfriken og organisatoren til å ta seg av nøkler og åpning av døren (og annen planlegging). Vi har forskjellige roller, og det beste er da at vi får oppgaver som passer våre roller best. Du setter ikke siestaspanjolen til å være prosjektleder.

Ellers for eksempelet ditt over så bør folk komme tidsnok, ja, men selv har jeg drevet og organsiert mye slikt, og jeg har alltid tatt høyde for at folk kan komme for seint, og dermed lagt inn en liten buffer, både når det gjelder tid og når det kommer til mannskap. Må selv innrømmet at jeg har blitt litt sur når mange kommer for seint, da jeg selv som regel alltid kommer tidsnok og forberedt, men har med alderen innsett at vi er forskjellige, og at man kommer lenger ved å være litt rund i kantene.

Ellers så har Embla S formulert problemstillingen på en ypperlig måte, og jeg anbefaler alle å printe ut hennes svar og feste det på toalettdøra

[sixx]

Du setter ikke siestaspanjolen til å være prosjektleder.  

[Gjest Anonymous]

Ellers for eksempelet ditt over så bør folk komme tidsnok, ja, men selv har jeg drevet og organsiert mye slikt, og jeg har alltid tatt høyde for at folk kan komme for seint, og dermed lagt inn en liten buffer, både når det gjelder tid og når det kommer til mannskap.

En liten buffer er greit, men når de samme menneskene kommer mer enn 30 min. for sent hver gang synes jeg det vitner om respektløshet. Spesielt når det gjelder jobbrelaterte ting eller "formelle" begivenheter, som middagsselskap. (Der maten faktisk noen ganger ikke bør vente..)

Jeg har ei i familien som ALLTID kommer for sent, og vi har vel vent oss til det. Men da hun kom 45 minutter for sent til en middagsavtale der vi var 15 som skulle spise, fordi hun absolutt skulle gå i stedenfor å sitte på med foreldrene sine, synes jeg hun var fryktelig ufin.

[Gjest TomKrus]

Jeg har ei i familien som ALLTID kommer for sent, og vi har vel vent oss til det. Men da hun kom 45 minutter for sent til en middagsavtale der vi var 15 som skulle spise, fordi hun absolutt skulle gå i stedenfor å sitte på med foreldrene sine, synes jeg hun var fryktelig ufin.

Så klart vil du ha tilfeller som er forårsaket av respektløshet. Selv konskevent feiluttalelse av navn kan være en form for hersketeknikk.

Men det betyr ikke at all forseintkomming og feiluttalelser er på grunn av manglende respekt

[Gjest Anonymous]

Så klart vil du ha tilfeller som er forårsaket av respektløshet. Selv konskevent feiluttalelse av navn kan være en form for hersketeknikk.

Men det betyr ikke at all forseintkomming og feiluttalelser er på grunn av manglende respekt

Det er jeg helt enig i! MEN; jeg tror at mange godt kan tenke litt mer over å komme presis og uttale navn riktig. For selv om det ikke er et bevisst forsøk på å være respektløst, så viser det at de ikke tenker over eller bryr seg om at du reagerer på uttalen/ står og venter.

[Anglofil]

Enig, slikt burde overholdes. Det er greit, hvis man glemmer en sjelden gang, men når det blir gjentatte ganger så er det respektløst! Jeg hater folk som kaller meg. Ivone eller skriver det sånn. Jeg retter og retter på enkelte, men de vil jo ikke høre! :evil:

Mvh Yvonne

[Bø]

Tenkte jeg skulle slenge meg på denne tråden. Fra tid til annen møter man mennesker som er voldsomme til å lyve. Skyldes det mangel på respekt? Jeg har som regel tenkt det, men ser at enkelte mennesker lyver til de fleste... Hva mener dere? Har faktisk hatt heftige diskusjoner med en fyr om dette. Han hevder han fint kan ha stor respekt for meg, og beundre min integritet, selv om han lyver for meg. :-?

Når det gjelder uttale av navn mener jeg det har fint lite med respekt å gjøre. Jeg er trønder, og kommer aldri til å få meg til å si f.eks. Stæin eller Gæir. Disse æ-lydene som østlenningene har, klinger ikke pent i min munn, så jeg sier Stein og Geir, slik navnene skrives. Hadde en gang en nær kompis som heter John. Han sa til meg at han foretrakk at jeg uttalte navnet hans med å. "Jeg heter ikke joon, men jånn". Da endret jeg naturligvis uttale, selv om det ikke var lett. (Fordi det etter en slik høflig forespørsel handler om respekt.)

[Anglofil]

Når det gjelder å lyve, mener jeg det er galt, og jeg prøver å være så ærlig som mulig, men jeg mener også man må kunne se en balansegang her. En liten "hvit løgn" eller prøver å finne omveier mener jeg er ok, hvis man skal forhindre å såre noen. F. eks spurte en venninne av meg hvordan jeg syntes det var hjemme hos henne. Foreldrene hadde pusset opp i en veldig minimalistisk stil, noe jeg hater over alt på jord. Men jeg kunne jo selvsagt ikke si det, for meg er det uhøflig, så jeg gikk en liten omvei og kommenterte; "gulvene er virkelig fine", som forsåvidt er sant. Det er vanskelig å finne grensene her, hvor ærlig skal man være og hvor mye skal man strekke seg for å ikke såre noen. F. eks så kan det være vanskelig å ikke å såre venninnen hvis du samtidig vil løfte på hjertet og fortelle at du så kjæresten hennes med en annen. Her ville jeg nok fått litt problemer, men kanskje ha tatt det opp med denne kjæresten til venninnen min først.

Når det gjelder navn, så kan jeg skjønne at man har problemer med en ordlyd osv, men for min del så handler det om hele mitt navn. Å si f. eks Ivånn istedet for Yvånn, er okay det, siden det på fransk uttales sånn, men når man uttaler med I først, deretter o og ikke å i Yvonne og tar med den stumme e'en, da blir jo hele navnet forskjellig, da er det ikke navnet mitt lenger.

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Hadde en gang en nær kompis som heter John. Han sa til meg at han foretrakk at jeg uttalte navnet hans med å. "Jeg heter ikke joon' date=' men jånn". Da endret jeg naturligvis uttale, selv om det ikke var lett. (Fordi det etter en slik høflig forespørsel handler om respekt.)[/quote']

Nemlig! Blir man rettet på betyr det at det er viktig for mottaker, og da er det respektløst å ikke prøve å uttale det riktig!

[Gjest Anonymous]

Er trønder selv, og det er håpløst for meg å etterkomme ønsker om å si "Tåm", det må bli "Tom". Å si Tåm blir veldig kunstig og homo for meg..

[Gjest Porselen]

Det som irriterer meg er folk som alltid er sene, og "som bare er slik". "Jeg bare er sånn", ja greit, men av og til vil også jeg ha respekt for at "jeg også bare er sånn" at jeg holder en tidsavtale. Gjensidig respekt, jeg har ingen problemer med at man er forsinket av og til, det kan skje alle. Men har man avtalt at jeg f.eks skal passe ungen i to timer og så blir ungen hentet etter fire timer, så er det manglende respekt for min tid. Første gangen dette skjer er ok, men ikke de tre neste. Det førte iallfall til at jeg ikke passet ungene til vedkommende flere ganger.

Og personer som låner ting og så får jeg det enten ikke tilbake uten å mase, eller så får jeg tingen tilbake ødelagt " men den var sånn da jeg lånte den"... Ting kan skje ved et uhell og det er greit, men da får man også ta ansvaret for uhellet også.

Sånt noe irriterer meg......

[Gjest Darcy]

Det er ingen som "bare er sånn", når det gjelder å stadig komme for sent.

Jeg syns det er respektløst og sløsing med min tid, å måtte vente på folk som ikke er istand til å holde en avtale og kommer for sent hver gang.

Selvfølgelig, alle kan vi bli forsinket en sjelden gang, men nå har de fleste telefon og det koster så lite å sende en melding eller ringe og si at man blir litt sen.

Gjør man det, da er iallefall min tålmodighet og forståelse flere hakk lengre enn om jeg ikke hører et ord og bare må vente til de finner det for godt å dukke opp.

[Gjest Sissi]

Jeg er enig med de siste her (har ikke lest hele tråden) mht. å holde avtaler. Selv har jeg alltid vært enten litt tidlig eller helt punktlig. Når jeg da gang på gang opplever at veninner er sene, så blir jeg sur :evil:

For egen del har det dessverre resultert i at jeg selv har begynt å bli for sen :o. Selvsagt ikke i de fleste sammenhenger, men når jeg skal møte noen jeg erfaringsmessig VET ikke "greier" å komme tidsnok, uansett, da tar jeg det rett og slett ikke så nøye lenger.

Syns det er pyton å måtte vente på folk som åpenbart mener at deres tid er viktigere en min :evil:

[Gjest Emera]

Er trønder selv' date=' og det er håpløst for meg å etterkomme ønsker om å si "Tåm", det må bli "Tom". Å si Tåm blir veldig kunstig og homo for meg..[/quote']

Jeg er trønder selv, og jeg sier da "Tåm." Ikke er jeg homo heller...

[Bø]

Ja den stusset jeg også over. Det er da ingen som sier Tom uttalt med o... Det ordet har virkelig en helt annen betydning. Tror det bare var tullprat jeg, (Det ble tydelig da det ble snakk om å være homo om man uttaler det "Tåm")