Bekymret for bfs temperament...

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjem barnet på ca 5 år i dag, etter 3 uker sommerferie hos bf. Jeg måtte heve stemmen litt på vei hjem fra bhg, da barnet begynte å ape seg til og ikke ville høre etter. Barnets reaksjon sjokkerte meg litt. H*n vek bakover, vendte ansiktet bort fra meg og skjermet ansiktet med hendene. Hørtes ut som en livredd valp, med nærmest klynkelyder. Jeg fikk ikke kontakt med h*n, h*n holdt meg på en armlengdes avstand ved å vike bakover hvis jeg prøvde å gå nærmere. Jeg satte meg ned på knær og prøvde å snakke lavt og rolig, men jeg fikk ikke kontakt med h*n... Det så ut som h*n jevnlig har opplevd å bli brølt til hos faren, og ikke turte å stikke av og gjemme seg... 

Jeg måtte bare gi opp til slutt og gå inn, lot døren stå åpen og ga beskjed om at h*n fikk komme inn når h*n var klar for det. H*n kom inn etter noen minutter og var veldig lei seg. Sa at h*n var redd for at jeg skulle bli sint da jeg hadde hevet stemmen utenfor. Jeg brukte lang tid på å forklare at jeg ikke var sint, men snakket høyere enn vanlig for at h*n skulle høre meg over apefaktene utenfor, og ting virket greit etterpå. Vi hadde dog en ny runde av det samme da barnet skulle dusje og slo seg vrang fordi h*n heller ville bade, selv om det var for sent. Samme greia da, jeg måtte heve stemmen for å prøve å overdøve kranglingen og få h*n inn i dusjen, og barnet spacet ut igjen likt tidligere i dag. Jeg måtte også her gå ut av badet til slutt, og være utenfor i noen minutter før barnet snappet ut av det og var mulig å prate til igjen. 

Hva gjør jeg med dette? Det er ikke noen vits i at jeg tar opp denne antatte oppførselen til bf med ham, han har ikke noe respekt for meg og det kommer ikke til å føre noen vei. 

Relevant bakgrunnsinfo: bf hadde de årene vi var sammen et heftig temperament, spesielt rettet mot ting som ikke gjorde som han ville. Feks å skru sammen Ikeamøbler og ikke få det til på første forsøk kunne føre til raserianfall og slenge ting veggimellom. Bilen brøt sammen et par km fra huset, og han var så forbannet resten av dagen at han ikke var til å snakke med. Han bare bannet til meg og ba meg holde kjeft hvis jeg åpnet munnen. Han har en 10+ år gammel dom for vold i beruset tilstand, og han ble så truende og materielt voldelig (kastet og knuste ting, barnet sov i huset mens han drev på med dette) da det ble slutt mellom oss at jeg måtte tilkalle politiet som fjernet ham og påla ham å holde seg unna til jeg rakk å flytte ut. Politiet sendte inn bekymringsmelding til BV pga denne oppførselen med barn i huset, men denne ble henlagt pga "enkeltstående hendelse" . 

Slik som jeg kjenner bf er det veldig sannsynlig at han brøler til barnet, og det er jo virkelig ikke greit. Men hva kan jeg gjøre? Vi har 63(meg)/37(bf), og et samarbeid som er basert på at jeg informerer og sender ganske mange snapper gjennom uken, og en kort mail om hva vi har gjort mens barnet har vært hos meg samt eventuelle ting om vi har fokusert litt ekstra på vedr barneoppdragelsen. Jeg får kanskje en snap eller to i helgene barnet er hos far, og selv om vi begge tilsynelatende var enige om å sende både snapper og denne "rapporten" på mail så er det oftere at han ikke sender den enn at han gjør det. Han svarer veldig sjelden på spørsmål, og jeg må mase om bidraget i mndvis før jeg får det. Da kommer det i 3-4 mnd av gangen. (ja, jeg vet jeg kan ta det via nav, det er ikke et tema per i dag). Vi har vært gjennom rettssak for hovedomsorgen og samværet, og BV her vært lett involvert for å hjelpe bf å forstå at det er negativt for barnet å ha to helt separate hjem uten kommunikasjon mellom. Det hjalp en del i begynnelsen, men interessen hans i å opprettholde denne kommunikasjonen har dabbet kraftig av.

Anonymkode: 38af0...1d8

[AnonymBruker]

Her ble ungen redd DEG. Ikke barnefaren.

Anonymkode: 6c7c9...8f7

[AnonymBruker]

Ville bedt helsesøster tatt en samtale med barnet. Det kan ofte være hjelpsomt for å komme til bunns i ting. 

Anonymkode: 64c8f...823

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du burde snakke med noen om dine aggresjonsproblemer. Du bruker en taktikk (heve stemmen) som barnet veldig åpenbart har en svært negativ repsons på, og fortsetter med dette tross responsen du ser hos barnet.  Det virker svært uansvarlig. Det er viktig at du lærer deg å håndtere sinnet ditt så du ikke skader barnet ytterligere.

Anonymkode: d819f...017

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du burde snakke med noen om dine aggresjonsproblemer. Du bruker en taktikk (heve stemmen) som barnet veldig åpenbart har en svært negativ repsons på, og fortsetter med dette tross responsen du ser hos barnet.  Det virker svært uansvarlig. Det er viktig at du lærer deg å håndtere sinnet ditt så du ikke skader barnet ytterligere.

Anonymkode: d819f...017

Altså, av ogtil må man heve stemmen, det er jo ikke det samme som å være hverken aggressiv eller rope. Jobber selv på skole, og i friminuttene hjelper det ikke å prate med inne stemmer. Har du barn egentlig? 

Anonymkode: 64c8f...823

[SoWhat?]

Altså. Barnet ble så redd tidligere på dagen; og du hevet stemmen igjen på kvelden? Hva er det for noe? Og unnskyldningene du kommer med for at du gjorde blir bare dumt! Ærlig talt.

Barnefar høres ikke helt all right ut nei, men dette var ansvarsfraskrivelse hos deg. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Her ble ungen redd DEG. Ikke barnefaren.

Anonymkode: 6c7c9...8f7

Hvis barnet ikke har reagert slik før, så kan det være grunn til å finne ut hvorfor det skjer nå. At høy stemmebruk kan være skremmende uansett, for det minner om negativ erfaring som barnet har fått. Jeg ville prøvd å snakke forsiktig med barnet, spurt om h*n blir redd for høy/streng stemme, og i så fall hvorfor. Det du TS forteller om barnefar og sinnet hans høres ikke bra ut.

Anonymkode: 4f6d2...c9d

[AnonymBruker]

Dette høres mer ut som du prøver å overbevise KG om at barnefar ikke burde ha barnet, så klarer du å rote det til slik at du kanskje ikke er så mye bedre?!

Anonymkode: 4de10...921

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ble ungen redd DEG. Ikke barnefaren.

Anonymkode: 6c7c9...8f7

Det var ikke en konfliktsituasjon, barnet drev og tullet og hørte ikke etter, jeg snakket hakket høyere enn normalt stemmeleie for at h*n skulle høre ordene jeg sa. Denne situasjonen er vi jevnlig innom når vi skal inn, og det var altså ikke noe nytt her, og ingen grunn til å bli redd for meg... Vanligvis tuller vi litt (typ gjemsel, sisten eller førstemann inn), og går inn. Denne gangen reagerte barnet på en helt annen måte enn h*n gjorde før ferien. Det som var nytt var at barnet hadde vært lenge hos faren, og jeg har mine erfaring med vedkommende som gjør at jeg blir bekymret. 

Anonymkode: 38af0...1d8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du burde snakke med noen om dine aggresjonsproblemer. Du bruker en taktikk (heve stemmen) som barnet veldig åpenbart har en svært negativ repsons på, og fortsetter med dette tross responsen du ser hos barnet.  Det virker svært uansvarlig. Det er viktig at du lærer deg å håndtere sinnet ditt så du ikke skader barnet ytterligere.

Anonymkode: d819f...017

Når ble det aggresjon å snakke litt høyere enn normalt..? Det gjør man da flere ganger i løpet av en dag hvis det er støy eller annen grunn til å møtte skru opp volumet for å høres.

Anonymkode: 38af0...1d8

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, av ogtil må man heve stemmen, det er jo ikke det samme som å være hverken aggressiv eller rope. Jobber selv på skole, og i friminuttene hjelper det ikke å prate med inne stemmer. Har du barn egentlig? 

Anonymkode: 64c8f...823

Absolutt, men med en slik reaksjon fra barnet som TS selv hevder hun reagerte på viser det dårlig selvkontroll, eventuelt vurderingsevne, å utsette barnet for noe slikt nok en gang samme dag. Når barnet er tydelig redd trenger man ikke ty til fysisk vold eller roping for å fremstå truende. Jeg håper naturligvis at du hadde tatt tak i det om noen av skolebarna du jobber med hadde hatt slike reaksjoner.

Anonymkode: d819f...017

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når ble det aggresjon å snakke litt høyere enn normalt..? Det gjør man da flere ganger i løpet av en dag hvis det er støy eller annen grunn til å møtte skru opp volumet for å høres.

Anonymkode: 38af0...1d8

Jeg mener at gjentakende atferd på en måte som oppfattes truende og vekker sterke emosjonelle reaksjoner er å være aggressiv ja.

Anonymkode: d819f...017

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt, men med en slik reaksjon fra barnet som TS selv hevder hun reagerte på viser det dårlig selvkontroll, eventuelt vurderingsevne, å utsette barnet for noe slikt nok en gang samme dag. Når barnet er tydelig redd trenger man ikke ty til fysisk vold eller roping for å fremstå truende. Jeg håper naturligvis at du hadde tatt tak i det om noen av skolebarna du jobber med hadde hatt slike reaksjoner.

Anonymkode: d819f...017

Dårlig selvkontroll å snakke litt høyt? 🙄

Jeg var ikke sint eller truende i noen av disse situasjonene. Vær litt forsiktig med å tillegge egne tolkninger uten å avklare, ting sporer av på den måten...

Situasjon 1 har jeg beskrevet litt lengre oppe:

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke en konfliktsituasjon, barnet drev og tullet og hørte ikke etter, jeg snakket hakket høyere enn normalt stemmeleie for at h*n skulle høre ordene jeg sa. Denne situasjonen er vi jevnlig innom når vi skal inn, og det var altså ikke noe nytt her, og ingen grunn til å bli redd for meg... Vanligvis tuller vi litt (typ gjemsel, sisten eller førstemann inn), og går inn. Denne gangen reagerte barnet på en helt annen måte enn h*n gjorde før ferien. Det som var nytt var at barnet hadde vært lenge hos faren, og jeg har mine erfaring med vedkommende som gjør at jeg blir bekymret. 

Anonymkode: 38af0...1d8

Pga barnets uventede reaksjon snakket vi om dette da jeg endelig nådde gjennom til det. Jeg forklarte at jeg ikke var sint, barnet sa h*n var redd for at jeg skulle bli det. Basert på en situasjon som ikke har ledet til konflikt tidligere, og dermed skulle ikke barnet hatt noen grunn til å tro at jeg skulle bli sint heller. 

Situasjon 2 var rett før leggetid, med vannet i dusjen på, barnet som høylydt klaget over at det ville bade ("jeg vil baaaaadeeeeee") og jeg som ganske naturlig nok måtte snakke høyere enn jeg ville ha gjort i en situasjon uten denne støyen, for å be barnet gå inn i dusjen så vi rakk å lese bok før leggetid. Heller ikke truende, eller en unormal situasjon, denne er vi også innimellom gjennom om kveldene ifbm dusjing.

Det som er utenfor normalen her er barnets reaksjon på disse situasjonene, og derfor jeg ber om råd her. Kanskje ikke så smart siden folk her inne leser det de vil lese, men noe fornuftig kommer det jo innimellom også. 

Anonymkode: 38af0...1d8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig selvkontroll å snakke litt høyt? 🙄

Jeg var ikke sint eller truende i noen av disse situasjonene. Vær litt forsiktig med å tillegge egne tolkninger uten å avklare, ting sporer av på den måten...

Situasjon 1 har jeg beskrevet litt lengre oppe:

Pga barnets uventede reaksjon snakket vi om dette da jeg endelig nådde gjennom til det. Jeg forklarte at jeg ikke var sint, barnet sa h*n var redd for at jeg skulle bli det. Basert på en situasjon som ikke har ledet til konflikt tidligere, og dermed skulle ikke barnet hatt noen grunn til å tro at jeg skulle bli sint heller. 

Situasjon 2 var rett før leggetid, med vannet i dusjen på, barnet som høylydt klaget over at det ville bade ("jeg vil baaaaadeeeeee") og jeg som ganske naturlig nok måtte snakke høyere enn jeg ville ha gjort i en situasjon uten denne støyen, for å be barnet gå inn i dusjen så vi rakk å lese bok før leggetid. Heller ikke truende, eller en unormal situasjon, denne er vi også innimellom gjennom om kveldene ifbm dusjing.

Det som er utenfor normalen her er barnets reaksjon på disse situasjonene, og derfor jeg ber om råd her. Kanskje ikke så smart siden folk her inne leser det de vil lese, men noe fornuftig kommer det jo innimellom også. 

Anonymkode: 38af0...1d8

Jeg er enig i at barnets reaksjon er unormalt sterk, men synes også det er unormalt å ikke tilpasse seg barnet for å skåne det og unngå slike opplevelser.

Anonymkode: d819f...017

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at barnets reaksjon er unormalt sterk, men synes også det er unormalt å ikke tilpasse seg barnet for å skåne det og unngå slike opplevelser.

Anonymkode: d819f...017

Å herregud, leser du i det hele tatt hva hun skriver?!

Anonymkode: 7a3b2...3d7

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at barnets reaksjon er unormalt sterk, men synes også det er unormalt å ikke tilpasse seg barnet for å skåne det og unngå slike opplevelser.

Anonymkode: d819f...017

Jesus maria liksom...skåne barnet? TS gjør jo ikke noe galt, men prøver bare finne ut hva som har skjedd siden barnet har begynt å reagere rart, noe det ikke har gjort tidligere. 

Anonymkode: 71259...06a