Hva i all verden skal jeg gjøre?

[sjenert]

Hei,

Kjenner jeg trenger litt råd nå for hodet mitt er ett eneste stort kaos.

Jeg sliter med depresjon og angst. Har tidligere vært sykemeldt for «stress» som det sto i sykemeldingen, men sannheten var at både meg og legen min var redd for at jeg kom til å treffe veggen. Sykemeldingen hjalp veldig og jeg følte meg klar til å jobbe igjen etter rundt 1-2 måneder med sykemelding, men nå kjenner jeg at jeg er på bristepunktet igjen.

Jeg har alltid vært familiens sorte «får» og hakkekylling. Sa i fra til familien min for rundt 3 år siden og etter det har det vært et helvete og en påkjenning uten like. Jeg er 29 men savner så veldig tryggheten med en familie. Alle har gått imot meg og ingen vil ha noe med meg å gjøre. Jeg føler ikke jeg har fått nok hjelp til å sortere tankene mine og det sliter ekstremt på psyken. Jeg skal til legen i morgen og vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Jeg er ikke meg selv lengre. Helt apatisk og trekker meg unna alle. Sover ekstremt mye men er like trøtt uansett hvor mye jeg sover. Sint, irritabel og kjenner tårene presser på til alle døgnets tider. Er helt zombie på jobb.

Er i et vikariat nå med en sjef som konstant presser på meg at «jeg trenger deg her så håper ikke du blir sykemeldt». Jeg har fortalt henne om mine psykiske problemer. Jeg kjenner at dette hjelper lite på psyken akkurat nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre lengre. Savner den gamle meg, men jeg trenger hjelp og vet ikke hvordan jeg skal bli meg selv igjen. Har også hatt litt selvmordstanker og tenkt at kanskje livet for de rundt meg er bedre uten meg etter å ha få prakket på av familien hvor forferdelig jeg er. Jeg hadde ALDRI tatt livet mitt men jeg blir bekymret for at de tankene i det hele tatt eksisterer.

Hva i all verden skal jeg si til legen i morgen? Noen som har vært i samme situasjon? 

Endret 12. august 2019 av sjenert

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du skal si det akkurat som det er. Lykke til 

[Chantielle]

Enig med Luna,si det som det er. Tror du det blir vanskelig for deg,skriv det ned og gi legen det du har skrevet. Lykke til 

[AnonymBruker]

Skriv ned dette på en lapp og ta det med til legen ❤️❤️

Anonymkode: 80534...e4f

[sjenert]

16 minutter siden, Luna Llena said:

Du skal si det akkurat som det er. Lykke til 

Tusen takk. Skal prøve så godt jeg kan  

10 minutter siden, Chantielle said:

Enig med Luna,si det som det er. Tror du det blir vanskelig for deg,skriv det ned og gi legen det du har skrevet. Lykke til 

Tusen takk. Det er en god ide!  

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Skriv ned dette på en lapp og ta det med til legen ❤️❤️

Anonymkode: 80534...e4f

Det tror jeg jammen at jeg skal ❤️❤️ 

[AnonymBruker]

Ønsker deg masse lykke til hos legen! ❤

Anonymkode: 96a6b...3d4

[sjenert]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ønsker deg masse lykke til hos legen! ❤

Anonymkode: 96a6b...3d4

Tusen tusen takk ❤️ håper det går bra!

[AnonymBruker]

Jeg håper legen kan henvis deg videre til psykolog eller andre støttetiltak. Når du har det slik som du beskriver må du ha hjelp til å takle situasjonen. Sykemelding hjelper jo bare kortvarig hvis det er livssituasjonen generelt som er problemet.

Spør legen hva han/hun kan bidra med for å løse problemet på lengre sikt, ikke bare kortvarig. For du kan jo ikke ha det sånn...

Anonymkode: 7f524...44f

[sjenert]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg håper legen kan henvis deg videre til psykolog eller andre støttetiltak. Når du har det slik som du beskriver må du ha hjelp til å takle situasjonen. Sykemelding hjelper jo bare kortvarig hvis det er livssituasjonen generelt som er problemet.

Spør legen hva han/hun kan bidra med for å løse problemet på lengre sikt, ikke bare kortvarig. For du kan jo ikke ha det sånn...

Anonymkode: 7f524...44f

Tusen takk for svar. Jeg klarer ikke dette på egenhånd lengre så håper virkelig legen kan hjelpe meg. Jeg er enig i at det er livssituasjonen (da spesielt familien) som tapper meg mest, men jeg gjør det dårlig på jobb for tiden også. Hele hodet er et eneste stort kaos. Men setter pris på at du svarte

[AnonymBruker]

Den sjefen skal du drite i. Enn å si noe sånt til folk, manipulere de til å overse sin egen helse til fordel for en jobb? Jeg hadde selv en sånn sjef, og jeg ble alvorlig psyk til slutt. Fuck sånne folk, du skylder henne ingenting. Slutt å fortell henne hvordan du har det, hun har ikke krav på å vite det. Du skal ikke bære på dine skuldre at sjefen din ikke har en god backupplan. Hun blir betalt for å ha løsninger i bakhånd.. 

Gå til legen og si det samme som du skriver her. Ha NULL dårlig samvittighet for en evt sykmelding. Jeg trengte psykolog og fyisoterapeut når jeg var i din situasjon, for kroppen bærer slike plager med seg. Psykomotorisk fysioterapi het det. 

Kanskje bør du etter hvert se deg om etter en ny jobb. Det mange ikke forstår er at man er helt avhengig av å ha en fin arbeidsplass, og faktisk støtte i lederen sin, for å unngå å bli langtidssykmeldt (i mange tilfeller, spesielt når det gjelder psykiske plager). En god arbeidsgiver kan utgjøre forskjellen på å være sykmeldt i 2 måneder kontra 2 år. 

Anonymkode: a7ef3...4e0

[sjenert]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Den sjefen skal du drite i. Enn å si noe sånt til folk, manipulere de til å overse sin egen helse til fordel for en jobb? Jeg hadde selv en sånn sjef, og jeg ble alvorlig psyk til slutt. Fuck sånne folk, du skylder henne ingenting. Slutt å fortell henne hvordan du har det, hun har ikke krav på å vite det. Du skal ikke bære på dine skuldre at sjefen din ikke har en god backupplan. Hun blir betalt for å ha løsninger i bakhånd.. 

Gå til legen og si det samme som du skriver her. Ha NULL dårlig samvittighet for en evt sykmelding. Jeg trengte psykolog og fyisoterapeut når jeg var i din situasjon, for kroppen bærer slike plager med seg. Psykomotorisk fysioterapi het det. 

Kanskje bør du etter hvert se deg om etter en ny jobb. Det mange ikke forstår er at man er helt avhengig av å ha en fin arbeidsplass, og faktisk støtte i lederen sin, for å unngå å bli langtidssykmeldt (i mange tilfeller, spesielt når det gjelder psykiske plager). En god arbeidsgiver kan utgjøre forskjellen på å være sykmeldt i 2 måneder kontra 2 år. 

Anonymkode: a7ef3...4e0

Tusen tusen takk for svaret ditt. Trist, men samtidig litt deilig å vite at jeg ikke er alene. Om jeg skulle bli sykemeldt så skal jeg lete etter andre jobber når jeg får litt energi igjen, det er det ikke tvil om  Om jeg får lov til å spørre; var du sykemeldt? I så fall, var du lenge vekke fra jobb? 

Endret 12. august 2019 av sjenert

[MollyJones]

Har du barn eller annen forpliktelse?

Om du ikke har det: Sett deg ned og tenk igjennom livet ditt. Hva vil du. Hvor vil du være om fem år? Hva vil du ha gjort med og i livet ditt når du blir gammel.  Altså - dette kan du gjøre om du har barn også, men da blir spillerommet litt mindre.

Leger uten grenser søker mennesker, ikke bare helsepersonell men også administrative og logistiske mennesker. Som et eksempel. Mange organisasjoner som jobber ut i verden som trenger noen. Det å være til nytte for andre mennesker er noe av det mest givende du kan gjøre, og kan sette ditt destruktive forhold til familien på pause, og kanskje får du med deg noen nye nyanser som gjør det lettere å takle. Eventuelt å avvikle kontakt, fordi du har funnet annet innhold i livet ditt.

1.Hva vil du?

2.Hvordan oppnår du det du vil?

3.Trenger du mer utdannelse? lære deg et språk eller utvikle ett annet talent? (f.eks å fotografere).

4.Lag en plan.

5. Gjennomfør den. (feiler du i dag har du ny sjanse i morgen).

 

Dette er bare et lite innspill, men med en "formel" jeg har stor tro på. (Sted 1-5). 

Du er sjef i ditt eget liv! Ta de grepene som trengs for at DU lever et liv du har lyst til å leve. ❤️ Så lett - så vanskelig.

(men jeg har gjort det selv, så jeg vet det lar seg gjennomføre).

[sjenert]

3 minutter siden, MollyJones said:

Har du barn eller annen forpliktelse?

Om du ikke har det: Sett deg ned og tenk igjennom livet ditt. Hva vil du. Hvor vil du være om fem år? Hva vil du ha gjort med og i livet ditt når du blir gammel.  Altså - dette kan du gjøre om du har barn også, men da blir spillerommet litt mindre.

Leger uten grenser søker mennesker, ikke bare helsepersonell men også administrative og logistiske mennesker. Som et eksempel. Mange organisasjoner som jobber ut i verden som trenger noen. Det å være til nytte for andre mennesker er noe av det mest givende du kan gjøre, og kan sette ditt destruktive forhold til familien på pause, og kanskje får du med deg noen nye nyanser som gjør det lettere å takle. Eventuelt å avvikle kontakt, fordi du har funnet annet innhold i livet ditt.

1.Hva vil du?

2.Hvordan oppnår du det du vil?

3.Trenger du mer utdannelse? lære deg et språk eller utvikle ett annet talent? (f.eks å fotografere).

4.Lag en plan.

5. Gjennomfør den. (feiler du i dag har du ny sjanse i morgen).

 

Dette er bare et lite innspill, men med en "formel" jeg har stor tro på. (Sted 1-5). 

Du er sjef i ditt eget liv! Ta de grepene som trengs for at DU lever et liv du har lyst til å leve. ❤️ Så lett - så vanskelig.

(men jeg har gjort det selv, så jeg vet det lar seg gjennomføre).

Tusen takk for et kjempe fint svar! Jeg har ikke barn, men har samboer. Vi har bodd sammen i 6 år men jeg krever mye alene-tid for tiden og dette har han full forståelse for heldigvis. Disse tingene du nevner har jeg tenkt over mange ganger. Jeg er i et vikariat jeg ikke trives i samtidig som familien har utstøtt meg. Jeg trenger å jobbe med noe som gir meg noe; du har helt rett! Tusen takk ❤️ Spent på hva legen sier imorgen. 

[AnonymBruker]

Anbefaler å begynne å lytte på YouTube om skjult/covert (og åpenlys) narsissisme. 

Og https://www.quora.com/Why-so-many-victims-of-narcissistic-abuse-commit-suicide

Anonymkode: d501f...dbe