Dating etter falske anklager?

[AnonymBruker]

Etter samlivsbrudd for et par år siden ble jeg beskyldt for de forferdeligste ting. Når eksen ikke fikk det som hun ville, kom det påstander om at jeg var voldelig, mentalt syk og at jeg kanskje også var pedofil så barna var i fare. Godt timet opp i en rettsak om barna som hun startet, ble Politiet koblet inn for å etterforske påstandene, Barnevernet gjorde sine undersøkelser og en sakkyndig psykolog oppnevnt av retten endevendte livet mitt.

Ingen fant noe som helst grunn til bekymring eller holdepunkter for at eksen snakket sant. Anmeldelsen ble henlagt. Barnevernet var ikke bekymret. Jeg vant rettsaken og nå deler vi barna også i fortsettelsen.

Nå har livet begynt å gå videre og jeg har begynt å tenke på å date igjen. Hvis det begynner å bli seriøst, så tenker jeg at jeg må fortelle historien min etter bruddet. Men jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem. Og ikke minst hvordan en dame jeg er ferd med å bli kjent med vil reagere på at jeg nytlig er anklaget for å være voldelig, pedofil og splitter pine gal.

Jeg har ikke lyst være den syter og klager, og heller ikke den som fremstiller eksen min som en fruktkurv. Selv om jeg kanskje tenker det innerst inne...

Hvordan ville jenter som får en slik historie servert tenke?

Anonymkode: 522e8...036

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge du er så grundig sjekket ut og det endte med delt omsorg så hadde jeg trodd på at eksen var splitter pine gal. Har venninner som har vært totalt urimelige ved brudd så vet de finnes. Hadde jeg derimot fått mange hint fra andre i omgangskretsen din/familie eller andre ekser ville jeg blitt mer skeptisk på om det var eksen eller du som snakket sant. 

Anonymkode: f9612...d7d

[AnonymBruker]

Er ikke redd for hva omgangskrets eller andre kan si. Eksen har ikke fått støtte fra noen i det hun har sagt. 

Men jeg tenker kanskje at det er viktig å bruke tid. Hvis jeg skal vurdere etter hva jeg finner på nettdating, så er det fleste aktuelle også damer med barn. Jeg ville også tatt mine forholdsregler før jeg stolte 100% på en anklaget voldelig pedofil...

Anonymkode: 522e8...036

[AnonymBruker]

Vil ikke de fleste tenke "Ingen røyk uten ild"?

Anonymkode: 522e8...036

[SoWhat?]

Jeg ville nok ha stilt noen spørsmål. Jeg ville vært forbeholden, og det er godt at du forstår det. Syting og klaging er ikke ok. Det beste ville vært om du hadde fortalt det saklig uten å si noe om eksen. Jeg har så store problemer med å forstå at noen kan gå så langt som eksen din uten noe rimelig grunnlag. Så ja, jeg ville nok stilt spørsmål. Som bla hva du mener med at hun kom med alt "når hun ikke fikk det som hun ville" og hvorfor det ble brudd osv. 

 

[AnonymBruker]

Herregud folk er syk i hodet. Eksen din er gal, du har fått delt foreldrerett som betyr at ingenting av det hun sier er sant. Kvalm av hun å si de tingene ovenfor barna

Anonymkode: 8e332...771

[applestories]

Du gjør nok helt rett i å ikke ikke klage for mye over eksen og heller fremstille saken like nøkternt som du gjør her. Prøver man å få sympati er sjansen større for at den andre begynner å lure på hva du skjuler, at det må være to sider.

Jeg vil ikke nødvendig si at man tenker "ingen røyk uten ild", men dersom du er voksen, stabil og tilsynelatende oppegående mann vil man kanskje lure på hva som gjorde at du ble sammen og startet familie med denne damen, om hun plutselig forandret seg eller om det var slik hun var da du falt for henne.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg ville nok ha stilt noen spørsmål. Jeg ville vært forbeholden, og det er godt at du forstår det. Syting og klaging er ikke ok. Det beste ville vært om du hadde fortalt det saklig uten å si noe om eksen. Jeg har så store problemer med å forstå at noen kan gå så langt som eksen din uten noe rimelig grunnlag. Så ja, jeg ville nok stilt spørsmål. Som bla hva du mener med at hun kom med alt "når hun ikke fikk det som hun ville" og hvorfor det ble brudd osv. 

 

Jeg ville synes det var merkelig om en seriøst date som fikk vite dette, IKKE stilte spørsmål.

Bruddet var ikke så dramatisk egentlig. Det ble fokus på praktiske ting, barna tok mye tid, begge hadde karriere og vi var ikke kjærester lenger. Etter bruddet gikk det helt fint i noen måneder. Men så klarte vi ikke å bli enige om hvordan vi deler hus og eiendeler. Og da var helvete løs.

Anonymkode: 522e8...036

[Gjest Tutte]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter samlivsbrudd for et par år siden ble jeg beskyldt for de forferdeligste ting. Når eksen ikke fikk det som hun ville, kom det påstander om at jeg var voldelig, mentalt syk og at jeg kanskje også var pedofil så barna var i fare. Godt timet opp i en rettsak om barna som hun startet, ble Politiet koblet inn for å etterforske påstandene, Barnevernet gjorde sine undersøkelser og en sakkyndig psykolog oppnevnt av retten endevendte livet mitt.

Ingen fant noe som helst grunn til bekymring eller holdepunkter for at eksen snakket sant. Anmeldelsen ble henlagt. Barnevernet var ikke bekymret. Jeg vant rettsaken og nå deler vi barna også i fortsettelsen.

Nå har livet begynt å gå videre og jeg har begynt å tenke på å date igjen. Hvis det begynner å bli seriøst, så tenker jeg at jeg må fortelle historien min etter bruddet. Men jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem. Og ikke minst hvordan en dame jeg er ferd med å bli kjent med vil reagere på at jeg nytlig er anklaget for å være voldelig, pedofil og splitter pine gal.

Jeg har ikke lyst være den syter og klager, og heller ikke den som fremstiller eksen min som en fruktkurv. Selv om jeg kanskje tenker det innerst inne...

Hvordan ville jenter som får en slik historie servert tenke?

Anonymkode: 522e8...036

Dette har jo vært grundig etterforsket, ingen har funnet grunn for bekymring og anmeldelsen har blitt henlagt. Du burde ikke ha noe å bekymre deg for når det gjelder ny dame. Kos deg med ny date uten bekymringer du. Det fortjener du nå.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, applestories skrev:

Jeg vil ikke nødvendig si at man tenker "ingen røyk uten ild", men dersom du er voksen, stabil og tilsynelatende oppegående mann vil man kanskje lure på hva som gjorde at du ble sammen og startet familie med denne damen, om hun plutselig forandret seg eller om det var slik hun var da du falt for henne.

Det er et veldig godt spørsmål. Hun ble gravid det første året vi var sammen. Første halvåret faktisk. Og da var det helt naturlig for meg å satse 100%. Jeg opplevde henne aldri på denne måten, men vi hadde nok ikke vært sammen i mange år om det ikke hadde vært for barna. 

Anonymkode: 522e8...036

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville synes det var merkelig om en seriøst date som fikk vite dette, IKKE stilte spørsmål.

Bruddet var ikke så dramatisk egentlig. Det ble fokus på praktiske ting, barna tok mye tid, begge hadde karriere og vi var ikke kjærester lenger. Etter bruddet gikk det helt fint i noen måneder. Men så klarte vi ikke å bli enige om hvordan vi deler hus og eiendeler. Og da var helvete løs.

Anonymkode: 522e8...036

Ok. Syns det er veldig skummelt når mennesker går så langt som eksen din fordi det var krangel/uenigheter om hus og eiendeler. Bare sånn fordi jeg blir nysgjerrig: ble ikke dette litt traumatisk for deg? Jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort om jeg fikk sånne anklager mot meg som endte i rettsak! Hjelp...

Jeg hadde muligens blitt litt redd henne, og ville tenkt på hvordan jeg skulle forholde meg til henne om det var blitt alvor. Normale mennesker gjør mye rart, og det er utrolig hva en er i stand til. Men dette var stygt. Hvordan tok hun det da hun tapte rettsaken? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ok. Syns det er veldig skummelt når mennesker går så langt som eksen din fordi det var krangel/uenigheter om hus og eiendeler. Bare sånn fordi jeg blir nysgjerrig: ble ikke dette litt traumatisk for deg? Jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort om jeg fikk sånne anklager mot meg som endte i rettsak! Hjelp...

Jeg hadde muligens blitt litt redd henne, og ville tenkt på hvordan jeg skulle forholde meg til henne om det var blitt alvor. Normale mennesker gjør mye rart, og det er utrolig hva en er i stand til. Men dette var stygt. Hvordan tok hun det da hun tapte rettsaken? 

Vel, jeg hadde ikke tenkt å utbrodere hvordan det opplevdes. Men ja, det har vært vanskelig. Jeg har vært sint, redd, paranoid, knust, sjokkert, deprimert, vantro, paralysert. Jeg var redd for å gå under rett og slett.

Jeg fikk tak en veldig god advokat. Han hadde vært med på dette før, og jeg fikk råd om å la eksen herje fra seg, ikke synke ned på hennes nivå og vente på det tidspunktet hvor det slo tilbake på henne. Og det gjorde det til slutt.

Familie og venner har vært uvurderlig i denne perioden. Har også hatt en sjef på jobben som har vært solid. Og noen av de fagfolkene som har vært inne. F.eks en kvinnelig politietterforsker. Etter nesten en hel dag i avhør fulgte hun meg ut, og i trappa på vei ned sa hun. "Dette kommer mest sannsynlig til å bli henlagt. Det er ikke opp til meg, men det er hva jeg tror".  Det var sikkert ikke helt innafor for henne å si det, men å høre det uten å vente to måneder var gull verdt for meg akkurat da.

Jeg husker også en dommer som ble rasende og ga eksen min det glatte lag i retten. Jeg visste ikke at dommere kunne snakke sånn. Den dagen da dommeren skjelte ut eksen min i retten, er da jeg begynte å sove godt om natten igjen. Da skjønte jeg at marerittet var i ferd med å ta slutt.

Hvis jeg fikk velge mellom å få sånne anklager mot meg, eller bli slått ned på gata hadde jeg valgt juling hver gang.

Når eksen tapte rettsaken gråt hun. Så fikk hun ett familiemedlem til å sende en falsk bekymringsmeldingen til Barnevernet, slik at de tok en runde til. Uten å finne noe selvsagt. Nå er hun tilsynelatende litt mindre offensiv. Håper det varer.

 

Anonymkode: 522e8...036

[AnonymBruker]

Ha papirer på at du ble frikjent for dette. Jeg ville ha spurt om bevis. En kan ikke forvente at en ny relasjon tror blindt på deg, så du må vøre forberedt på mange spørsmål. Bare svar helt ærlig om det de spør om, ikke pakk det inn i pedagogisk gavepapir. Masse lykke til!

Anonymkode: d76e8...47b

[SoWhat?]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg hadde ikke tenkt å utbrodere hvordan det opplevdes. Men ja, det har vært vanskelig. Jeg har vært sint, redd, paranoid, knust, sjokkert, deprimert, vantro, paralysert. Jeg var redd for å gå under rett og slett.

Jeg fikk tak en veldig god advokat. Han hadde vært med på dette før, og jeg fikk råd om å la eksen herje fra seg, ikke synke ned på hennes nivå og vente på det tidspunktet hvor det slo tilbake på henne. Og det gjorde det til slutt.

Familie og venner har vært uvurderlig i denne perioden. Har også hatt en sjef på jobben som har vært solid. Og noen av de fagfolkene som har vært inne. F.eks en kvinnelig politietterforsker. Etter nesten en hel dag i avhør fulgte hun meg ut, og i trappa på vei ned sa hun. "Dette kommer mest sannsynlig til å bli henlagt. Det er ikke opp til meg, men det er hva jeg tror".  Det var sikkert ikke helt innafor for henne å si det, men å høre det uten å vente to måneder var gull verdt for meg akkurat da.

Jeg husker også en dommer som ble rasende og ga eksen min det glatte lag i retten. Jeg visste ikke at dommere kunne snakke sånn. Den dagen da dommeren skjelte ut eksen min i retten, er da jeg begynte å sove godt om natten igjen. Da skjønte jeg at marerittet var i ferd med å ta slutt.

Hvis jeg fikk velge mellom å få sånne anklager mot meg, eller bli slått ned på gata hadde jeg valgt juling hver gang.

Når eksen tapte rettsaken gråt hun. Så fikk hun ett familiemedlem til å sende en falsk bekymringsmeldingen til Barnevernet, slik at de tok en runde til. Uten å finne noe selvsagt. Nå er hun tilsynelatende litt mindre offensiv. Håper det varer.

 

Anonymkode: 522e8...036

Syns det var helt greit at dommeren reagerte. Noe av det som provoserer meg mest er når noen anmelder falskt. Det skulle blitt straffet hardt, både fordi de ødelegger for de som blir anklaget, og virkelige ofre fordi de ikke blir trodd.

Skjønner godt reaksjonene dine! Veldig bra at du følte at du fikk støtte. 

Ja, håper for din del at hun har tatt til vettet. Syns det er tragisk at noen kan holde på sånn. Jeg skjønner det ikke, men jeg forstår at det skjer. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke de fleste tenke "Ingen røyk uten ild"?

Anonymkode: 522e8...036

Dessverre hadde jeg tenkt det ja å kuttet deg ut. Det er veldig alvorlige anklagelser så jeg hadde ikke klart å stole på at det bare var oppspinn.

Anonymkode: 518cc...99a

[AnonymBruker]

Vær åpen og ærlig om det. Ikke minst fordi en slik hendelse helt klart vil ha påvirket deg. ja, det kan tenkes at noen blir skremt, men så lenge du ikke legger skjul på noe (ergo ikke føler at du har noe å skjule) så tror jeg det vil gå greit.

Men ja, en gal eks er ikke akkurat positivt for et forhold. Og det er selvfølgelig en fare for at hun vil kunne klikke igjen når hun hører at du har møtt noen. Så jeg skjønner godt at du er litt bekymret. Men om følelsene virkelig er der så er det utrolig hva man kan takle, sammen.

Lykke til!

Anonymkode: 53505...4f1

[AnonymBruker]

Tror tidspunktet er litt vesentlig her. Dette er ikke noe du trenger å si på verken 1 eller 2 date. Bli kjent, bli godt trygg på hun du dater og etterhvert kan du fortelle det. 

Anonymkode: 654ae...743

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vant rettsaken og nå deler vi barna også i fortsettelsen.

Hvorfor i alle dager deler dere barna? Hun er jo helt åpenbart ikke en egnet forelder slik som hun holder på.

Anonymkode: 558d2...670

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar i denne tråden.

Jeg tror nok det er riktig at det vil være forskjellige reaksjoner på de hendelsene jeg har vært del av. Når jeg eventuelt forteller om dette til en date, så løper jeg risikoen for å bli dumpet. Og jeg har forståelse for at noen vil reagere sånn. Men det vil jo være kjipt fordi det da vil være noen som jeg ønsker å satse på.

Poenget over med å ikke ta opp dette på 1 eller 2 date er bra. For det første vil jeg ikke dele dette med vilt fremmede. Og for det andre blir påstandene fra eksen mindre troverdige jo bedre kjent en date blir med meg. 

Hvorfor vi fortsatt deler barna er jo et godt spørsmål. Eksen hater meg, men hun hater ikke barna. For mange vil hun nok fremstå som ganske normal. Og barna er glad i både mammaen og pappaen sin. Jeg tenker at jeg trolig ville fått barna mer hvis jeg hadde prøvd. Men man vet jo aldri i enn rettssak. Jeg vant nok mye frem fordi jeg ville dempe konflikten, ikke øke den som hun gjorde. Og da er 50-50 det man kan kreve som gir minst konflikt. Men jeg har tenkt tanken at hvis ting ikke blir bedre, så blir det i verste fall en ny rettssak,

 

 

 

Anonymkode: 522e8...036