Alt for mange eiere på hytta

[kaleidoskop]

Min mann og hans to søsken har arvet familiehytta. (alle voksne med egne barn) Dette er et sted alle har vokst opp på og trives godt. 

Problemet er at det er så mange meninger og ting som bare "skjer" her, uten de andres samtykke. Feks hadde ene broren bare malt et av rommene da de var her en uke. Søsteren har byttet ut møbler og gardiner. Ting ingen vil ha hjemme lengre blir tatt med på hytta. Som puter, pledd, servise, gryter, med mer. Dette gjelder også min mann. Så alle familier driver å drar med seg "dritt", det fylles opp. 

Det er for såvidt fint at det pusses opp og ser fint ut, har det ikke vært for at svigersøster har så rævva smak. Jeg blir helt matt, hun er veldig interesser i interiør som hun sier. Men stilen henger ikke på greip. 

I tillegg er det ingen system på hvem som bruker hytta når. Man sier bare ifra "nå kommer vi", det var ganske trangt i sommer. Noe som kan være hyggelig en helg, men over en uke... 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan andre har løst dette? Jeg prøver å få inn ordning med oppdelte helger og rullering på sommeren. Men alle disse tingene og kjip oppussing som blir gjort? 

Det er egentlig ikke aktuelt å bli kjøpt ut, da vi liker godt å være her. Og kjøpe ut de andre har vi ikke råd til. 

[SoWhat?]

Hva sier mannen din? Dette er jo hans og hans søsken sitt anliggende? 

[AnonymBruker]

Her har alle fri tilgang, og de som vil være alene får benytte seg av privatbolig. Det ingen tvang å være på hytta😊

Anonymkode: 98b28...020

[Ullvott]

Dette er grunnen til at man ikke skal eie hytte sammen med svigerfamilien. Som inngiftet har man akkurat like stor eierandel juridisk og økonomisk, men familien trumfer som regel alt. Det er alltid noen som bruker hytta mer enn de andre, noen som alltid får de «beste» helgene og feriene, noen som mener at ting må bli gjort, noen andre som faktisk må gjøre det, ulike oppfatninger om hvordan man skal ha det +++ Som svigerinne er det stor risiko for å framstå som den store stygge ulven hvis man er den som tar opp slike ting. Skal det diskuteres er det ektefellen som må ta det opp med søsknene sine. 

Det er mye større sjanse for konflikter og generelt dårlig stemning enn at dette skal være et vellykket prosjekt. Enten må man sette opp helt utvetydige regler på de områdene hvor det oppstår konflikter, ellers må man bare slå seg til ro med at ting ikke er slik man gjerne skulle hatt det. Hvis ingen av delene er aktuelle må man vurdere eierbrøken. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i arvesituasjon av fint landsted med lang tradisjon og gode minner i barndom og oppvekst, men situasjonen som utspant seg var fæl. Først dukket det opp en stor og ny del av familie utover i slekten, som vi ikke hadde hørt nevnt noen gang, men de var arvinger de også. Halvparten av oss ville gjerne forsøke å beholde stedet og dele det mellom oss, men den andre halvparten ville selge og ha pengene asap! Det ble en drakamp og fiendtlig stemning. Også mellom oss som i utgangspunktet ville beholde det og det ble salg til totalt fremmede til sist. Min erfaring er veldig negativ i forhold til deling av et slikt sted. En grobunn for utallige uoverensstemmelser resten av livet. Jeg sier neitakk hvis det oppstår en slik situasjon igjen. Det går rett og slett ikke an å bli enige, bli hørt, dele likt, eller å ha stedet litt for seg selv. 

Anonymkode: 4e913...1b4

[AnonymBruker]

Har dere ingen sameiekontrakt, ordensregler eller noen form for avtale om ansvarsfordeling, oppussing osv.? 

Anonymkode: 51584...c02

[AnonymBruker]

Det beste ved deling ved arv er å avtale slike ting mens foreldrene lever.

Selv tok jeg heller pengene for min andel, vi er 3 søsken. Jeg brukte hytta 1-2 ganger i året bare. Den fikk en salgstakst på ca 3mill. Så da måtte de kjøpe meg ut med 1/3 av dette. Løste seg greit.

Orker ikke bruke tid og energi på å krangle om arv.

Anonymkode: 7b19e...1a8

[Sensi]

Høres ut som at du TS tenker fornuftig. 

Er det mulig å bygge et eget anneks til dere på tomta? Dele kjøkken og bad inne mem da kan dere trekke dere tilbake til annekset på kvelden ⭐️  

Ville luftet ideen til mannen og hørt om han vil diskutere videre med deg om dette til dere har et godt forslag. Som da han tar med til sine søsken. Evt at du blir med. Kommer vel an på slektningene og hvordan de er 😊

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon, bare at jeg ikke involverer meg i min svigerfamilies anliggender. Min mann deler en gammel hytte, som på et eller annet tidspunkt har blitt fredet for all moderne inngripen, med sine ikke mindre enn fire søsken. Hytten har "alltid vært sånn" og derfor er f.eks ikke oppvaskmaskin aktuelt. Det var ikke vært lov å fjerne noe derfra eller kjøpe inn noe nytt uten alles samtykke. Dette har fungert ganske greit. Alle betaler inn et likt beløp i måneden som går til fellesutgifter og til sparing for større tiltak/vedlikehold.

Man har en bookingordning i et felles forum, etter førstemann til mølla-prinsippet. Dette har også fungert greit, da det sjelden er samme ønske for tidspunkt for bruk. Noen har barn og ønsker bruk i sommerferie, andre driver med jakt og ønsker høstbruk, ene søskenet kan ikke tenke seg å være noe annet sted i påsken etc. Familien er godt forlikt.

Men. Nå begynner endel i den yngre garde å få mange barn. De ønsker å bruke stedet mye, men gjør ikke sin del av arbeidet som kreves. De betaler heller ikke like mye "fordi det er så dyrt å ha barn," og ser rett og slett ikke at det er dyrt, tid-og arbeidskrevende å holde en gammel bygning i grei stand. Så når det er tomt for ved når den ene kommer, eller gammel oppvask har blitt liggende i tre måneder siden sistemann brukte hytta, begynner idyllen å slå sprekker. Plutselig er ikke joviale onkel John like hyggelig lenger.

Som inngiftet i dette holder jeg meg unna alle diskusjoner. Inngiftede har ikke noe de skal ha sagt uansett, selv om alle skjønner at tante Kari snakker gjennom sin mann i noen diskusjoner. Enkelte ting har jeg diskutert med min mann, når han tenker de er iferd med å ta dårlig avgjørelser. Da kommer jeg med innspill, men passer meg vel for innblanding. 

For min del har det vært viktig at mannen får beholde sin tilknytning til hytta. Hos oss er den hans, og penger i den sammenheng går utenom felles budsjett. Avtalen er at ferier vi har sammen ikke skal gå med til vedlikehold av hytte, det får han ta andre frihelger. Vi bor relativt nært forhold til flere andre familiemedlemmer, så min mann bruker stedet mye i helger året rundt. Lengre ferier er vi andre steder. Ulempen med å bo så nært er at de fleste tar for gitt at min mann "bare ordner det i helga". 

Til syvende og sist må man avgjøre om det er verdt å bruke tid på å diskutere stil og innredning, eller om man lever greit med stygge gardiner en uke i året. Og det kan være greit å diskutere med ektefellen hvor mye bruk av felles tid og midler skal inngå i et slikt fellesprosjekt, hvor man aldri får noe helt som man selv vil.

 

Anonymkode: a0971...720

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det beste ved deling ved arv er å avtale slike ting mens foreldrene lever.

Selv tok jeg heller pengene for min andel, vi er 3 søsken. Jeg brukte hytta 1-2 ganger i året bare. Den fikk en salgstakst på ca 3mill. Så da måtte de kjøpe meg ut med 1/3 av dette. Løste seg greit.

Orker ikke bruke tid og energi på å krangle om arv.

Anonymkode: 7b19e...1a8

Er dessverre ikke alle som har penger nok til å bare hoste opp slike summer uten videre... 

Anonymkode: f5ab1...e97

[CAPS LOCK]

20 timer siden, Ullvott skrev:

Dette er grunnen til at man ikke skal eie hytte sammen med svigerfamilien. Som inngiftet har man akkurat like stor eierandel juridisk og økonomisk, men familien trumfer som regel alt.

Som inngiftet har man ingen eierandel i ektefellens arv. Det er han som eier hytta sammen med sine søsken. Ektefellene er ikke medeiere med mindre de har kjøpt seg inn eller har fått en ideell andel som gave ved ektepakt.

[Ullvott]

2 minutter siden, CAPS LOCK skrev:

Som inngiftet har man ingen eierandel i ektefellens arv. Det er han som eier hytta sammen med sine søsken. Ektefellene er ikke medeiere med mindre de har kjøpt seg inn eller har fått en ideell andel som gave ved ektepakt.

Du har rett, jeg blingset på at det var arv og tenkte at søsknene hadde kjøpt hytta sammen. 

[AnonymBruker]

På 12.8.2019 den 11.56, AnonymBruker skrev:

Er dessverre ikke alle som har penger nok til å bare hoste opp slike summer uten videre... 

Anonymkode: f5ab1...e97

Hvor lenge skal dette foregå, til de tre søsknene blir arvelatere og x antall barn igjen skal dele denne hytta mellom seg? 

 

Anonymkode: c4383...294

[AnonymBruker]

Vi har en regel om at vi snakker sammen før vi pusser opp noe. Vi deler på kostnadene, men samarbeidet fungerer slik at «du betalte for ditt og datt, så da betaler jeg for dette» altså er ikke kostnadene 100% likt fordelt. Vi har ellers en felles konto der vil setter inn 300 kr i mnd slik at større oppussing/vedlikehold blir tatt fra denne (f.eks ny peis). Nå skal det sies ag vi egentlig ikke pusser opp, men vedlikeholder. Vedlikehold er nødvendig, spesielt fordi hytta er mange hundemor gammel og fredet. 

Tiden vi bruker der deler vis å godt det går, men stort sett har vi «alle er velkomne»-prinsippet. Dersom det blir for mye for noen får de dra hjem, og det fungerer fint. Vi har en regel om at dersom vi inviterer venner og slikt hører vi med de andre partene først.

vi har også (ifølge meg) et problem med at alle tar med gammel drit hjemmefra. De trenger det ikke lengre, men det er jo beukandes, så da setter de det på hytta! Det er slitsomt!

ellers er det en familie som har båt på hytta, den anser vi ikke som felles, men vi får alltid lov til å bruke den. En annen del ville ha varmelamper i Hagen, så da kjøpte de inn det, men alle bruker de

Anonymkode: 8aaf2...36e

[AnonymBruker]

På 11.8.2019 den 15.37, kaleidoskop skrev:

Min mann og hans to søsken har arvet familiehytta. (alle voksne med egne barn) Dette er et sted alle har vokst opp på og trives godt. 

Problemet er at det er så mange meninger og ting som bare "skjer" her, uten de andres samtykke. Feks hadde ene broren bare malt et av rommene da de var her en uke. Søsteren har byttet ut møbler og gardiner. Ting ingen vil ha hjemme lengre blir tatt med på hytta. Som puter, pledd, servise, gryter, med mer. Dette gjelder også min mann. Så alle familier driver å drar med seg "dritt", det fylles opp. 

Det er for såvidt fint at det pusses opp og ser fint ut, har det ikke vært for at svigersøster har så rævva smak. Jeg blir helt matt, hun er veldig interesser i interiør som hun sier. Men stilen henger ikke på greip. 

I tillegg er det ingen system på hvem som bruker hytta når. Man sier bare ifra "nå kommer vi", det var ganske trangt i sommer. Noe som kan være hyggelig en helg, men over en uke... 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan andre har løst dette? Jeg prøver å få inn ordning med oppdelte helger og rullering på sommeren. Men alle disse tingene og kjip oppussing som blir gjort? 

Det er egentlig ikke aktuelt å bli kjøpt ut, da vi liker godt å være her. Og kjøpe ut de andre har vi ikke råd til. 

Du holder klokelig kjeft, hytta er ikke din - det er mannen din sin, og hans søsken. Ønsker du en egen hytte som du vil innrede, male og fikse på så kjøper du deg din egen hytte. 

Hva er det egentlig med folk som skal ha meninger om ting som ikke er sitt?

 

Anonymkode: 8298a...bc0

[kaleidoskop]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Du holder klokelig kjeft, hytta er ikke din - det er mannen din sin, og hans søsken. Ønsker du en egen hytte som du vil innrede, male og fikse på så kjøper du deg din egen hytte. 

Hva er det egentlig med folk som skal ha meninger om ting som ikke er sitt?

 

Anonymkode: 8298a...bc0

Ok. Er du søstera kanskje?