Føler meg så fæl mot min bror

[AnonymBruker]

Han har tatt feil valg hele livet. Begynte som småkriminell som 16 åring, ble verre da han begynte med ran, slåsskamper, rusmisbruk og hengte med feil folk. Han måtte sitte inne, satt inne i fengsel i 3 år, 3 år ute og nå inn igjen (!) Både meg og mine søstre og foreldre har brukt enormt mye tid, penger og krefter for å få han på rett kjør, uten hell. Han kan være en person med oss og en helt annen, en kjeltring med sine venner. 

Nå er han 33 år, uten jobb, uten utdanning, dopa 24/7 (bortsett fra når han sitter inne) ørten regninger og innkassovarslinger som henger etter han og jeg kjenner at jeg har fått nok, synes faktisk ikke noe synd på han og innerst inne er jeg glad for at han er buret inne, så samfunnet slipper å ha han på frifot! 

Har verken ringt eller besøkt han helt siden han satt inne, og i i går mente søstra mi at jeg "tråkker på de som ligger nede" han er jo veldig glad i oss og har ett hjerte av gull, så jeg fikk skikkelig vondt inni meg når hu sa det. Er jeg virkelig så fæl?... Etter alle de årene føler jeg at jeg har fått nok av han og skammer meg litt for at han er onkelen til jentene mine. 

Anonymkode: 67f9e...fe9

[Gjest førstedamen]

Men hva er du lei av? At han er kriminell? At du har brukt penger på han, tid og energi osv? For de sistnevnte er jo ditt valg, og noe du må ta ansvar for, det er ikke hans ansvar at du alltid skal rydde opp etter han og at du dermed blir lei. 

Endret 10. august 2019 av førstedamen

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan hjelpe en person som ikke vil ha hjelp! Men man kan være der for dem og prøve å gjøre livet litt bedre og kanskje lettere for dem på ulike måter. Ingen kan bestemme om du besøke han eller dømme deg om besøke han i fengsel eller ikke, det må du føle på selv. 

Anonymkode: c930b...689

[AnonymBruker]

Akkurat nå, førstedamen skrev:

Men hva er du lei av? At han er kriminelle? At du har brukt penger på han, tid og energi osv? For de sistnevnte er jo ditt valg, og noe du må ta ans

Lei av alle de bortkasta årene som er brukt på han, lei av at han gang på gang ikke vil ta i mot hjelp, lei pga den dårlige stemningen hjemme fordi en familiemedlem sitter inne, lei av søstrene mine som duller med han mens jeg er den "slemme" samtidig har jeg dårlig samvittighet, burde jeg alltid være der for familie? Er følelsene mine ovenfor han unormale nå, ettersom jeg er litt likegyldig? Bare lei av alt. 

Anonymkode: 67f9e...fe9

[AnonymBruker]

Gjør han noe annet enn ruskriminalitet og ruser seg, ettersom du er glad for at samfunnet slipper å ha ham på frifot når han sitter i fengsel?

Anonymkode: c5c96...765

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gjør han noe annet enn ruskriminalitet og ruser seg, ettersom du er glad for at samfunnet slipper å ha ham på frifot når han sitter i fengsel?

Anonymkode: c5c96...765

Ja, uten å utdype. Det er ikke pga rus at han sitter inne. 

Anonymkode: 67f9e...fe9

[AnonymBruker]

Synes ikke det er rart at du er lei og trekker deg unna. 17 år med håp og mange skuffelser. Hvor det høres ut som det går fra vondt til verre.

Ja, det er synd på broren din, men det er også synd på deg og resten av familien. Det er svært tungt å være pårørende til en som hele tiden ødelegger for seg selv. 

Det høres ut som du er utslitt.. Se om du kan få noen å snakke med, det kan hjelpe deg med dine følelser. Kanskje en psykolog eller om det finnes pårørende grupper med andre i samme situasjon som deg.

Kanskje du skal skrive ett brev til din bror og forklare hvordan du føler det. At du er glad i han, men orker ikke mer.

Og Nei, du tråkker ikke på en som ligger nede. Du er utbrent av hele situasjonen som har pågått over veldig lang tid.

Sender en god trøste klem til deg 🤗

Anonymkode: ae102...bc6

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det, men synes kanskje du skal besøke han nettopp for å fortelle hvorfor du holder deg litt borte. Klarer du kanskje å være der i de rusfrie periodene hans? Det innebærer når han er i fengsel. Og gjerne vær åpen om det til både han og andre om at det er sånn det er. 

Det å være pårørende til en med rus er veldig slitsomt. Man går konstant med bekymringer, er jo glad i personen, men for å kunne fungere i sitt eget liv så må man kunne klare å legge bekymringene bort. På en måte slutte å bry seg. Det er noe som høres vanskelig ut, og feil ut. Men man må lære seg det for sitt egets beste. Det går fortsatt an å vise at man er der for personen. 

Anonymkode: 583f3...ed6

[AnonymBruker]

11 timer siden, førstedamen skrev:

Men hva er du lei av? At han er kriminell? At du har brukt penger på han, tid og energi osv? For de sistnevnte er jo ditt valg, og noe du må ta ansvar for, det er ikke hans ansvar at du alltid skal rydde opp etter han og at du dermed blir lei. 

Men, herregud, det er da ikke så vanskelig å skjønne at hun er lei og hvorfor. Hun/de har prøvd å hjelpe en av sine nærmeste i mange år. Brukt masse tid og penger, sikkert hatt masse bekymringer og håp, og kanskje lovnader fra broren, som har ført til skuffelser. Det er tungt altså å leve så tett innpå noen som er slik og som sliter.

Anonymkode: 7014d...dc4