Hvorfor blir barn overbeskyttet for tiden?

[Gjest Popelka ulogget]

Kanskje det bare er et inntrykk jeg har. Men jeg synes barn naa for tiden blir en smule overbeskyttet. Kanskje verden har blitt en smule farligere, men vi bor jo i et relativt trygt land. Jeg gikk til barnehagen alene fra jeg var 5 og et halvt - kort vei, og bare ett sted jeg maatte krysse veien, men likevel har jeg paa folelsen at ingen foreldre sender barna ut alene lenger. Da jeg var 7-8 reiste jeg med tog alene, og jeg fulgte mine fire aar yngre broede hjem fra barnehagen da jeg var 8-9. Det var tre kvarters gange, i et rolig stroek. Synes barn faar altfor lite ansvar for tiden. Har inntrykk av at alle blir kjoert overalt hvor de skal, og at de aldri er alene hjemme eller har noe fritid hvor de maa finne paa ting selv. Har bestemt meg for aa behandle mine egne barn (naar den tid kommer) med litt med tillit og tiltro. Tror barn vokser paa utfordringer, og at det bare er sunt aa faa bryne seg paa aa takle nye situasjoner.

Synspunkter?

[Gjest Gjesta]

derfor:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=129964

[Holly Hobbie]

Men sjansene for at noe annet tragisk skjer (som sykdom o.l. som man ikke kan forhindre) er jo mye stoerre!

[Gjest Melk]

derfor:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=129964

Slikt skjedde da i gamle dager også.

[Gjest allium]

Jeg tror det ligger i alle foreldre å beskytte barna våre så godt vi kan.

Selv om jeg vet at det er motgang man vokser på, skriker alle instinktene mine at jeg vil gjøre alt jeg kan for at barna mine aldri skal ha det vondt på noen som helst måte, og at intet ondt skal vederfares dem.

Idag har vi ganske enkelt mye større mulighet til å beskytte dem enn man hadde før. Vi har færre barn og større ressurser. Da jeg begynte på skolen hadde for eksempel ikke foreldrene mine bil, så det sa seg selv at jeg måtte gå.

Pluss at vi blir påført tonnevis av dårlig samvittighet. Man prøver å innbille oss at vi er så lite sammen med barna våre. (Digresjon: Jeg er mye mer sammen med mine barn enn det min mor var med meg, til tross for at jeg er i full jobb, mens hun var hjemmeværende. Vi ble sendt ut for å leke hele dagen, og kom bare inn for å få mat.)

Derfor klarer vi ikke å være strenge, og å påføre barna ubehag idag, for å oppnå en fordel for dem i fremtiden.

Dessuten er det en ting å tenke generelt - at barn har godt av å slå seg litt. Det er noe annet å se mitt eget barn ha det vondt. Siden jeg er mer sammen med dem enn min mor var med meg, har jeg også anledning til å passe på at de ikke slår seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg har 3 barn i skolealder og jeg har det inntrykket av at foreldre lesser mer ansvar over på barn enn de faktisk er modne for.

Barn får ikke lenger lov til å være barn.

Så jeg er den mammaen som er en hønemor og lar de være barnslige.

Snakket med en annen mamma og vi er heldigvis enige.

Tillit til barna har vi 100%,men jeg har ikke tillit til alt det rare som kan befinne seg ute i gatene og på kjøpesentre.

De får ikke sykle langt vekk og det er ikke fordi jeg ikke stoler på dem eller fordi de ikke er forsiktige i trafikken,det er masse galskap ute der du minst aner det.

Så jeg kjører de heller dit de vil.

jeg vil heller være en hønemor og forsiktig enn å dytte ungene ut i ting.

Det kommer sakte men sikkert den tiden at vi ikke har så stor innflytelseskraft alikevel.

[Gjest Melk]

De får ikke sykle langt vekk og det er ikke fordi jeg ikke stoler på dem eller fordi de ikke er forsiktige i trafikken,det er masse galskap ute der du minst aner det.

Så jeg kjører de heller dit de vil.

Nå vet ikke jeg hvor gamle dine barn er, men jeg lurte på om du har gjort deg noen tanker rundt det ekspertene sier om at barn beveger seg for lite?

Husker så mye artig vi fant på på skoleveien. Syne ssynd på barn som alltid blir kjørt til og fra (sier ikke at du gjør det)

[Gjest tin tin]

Jeg syns man må se ann hvor man bor, og hvordan barnet er..

Det er slett ikke sikkert at jeg blir å oppdra min yngste sønn likens som min eldste...

Jeg prøver å ikke kvele barna mine med min skrekk for hva som kan skje.. Men heller gi de råd om hvordan de skal forholde seg for at ting ikke skal skje... Jo mer jeg ser at de klarer uten altfor store uhell, jo mer får de lov til...Og på større område får de lov til å bevege seg fritt...

Jeg kan ikke la andres ulykkelige historie ødelegge mine barns oppvekst..Da har jo de onde vunnet-på en måte.

[asterix]

Vi har valgt å bosette oss et sted hvor barna tidlig kan lære seg å takle/unngå de farene som finnes og så kan bevege seg fritt.

[Gjest Anonymous]

Jeg har 3 barn i skolealder og jeg har det inntrykket av at foreldre lesser mer ansvar over på barn enn de faktisk er modne for.

Barn får ikke lenger lov til å være barn.

Så jeg er den mammaen som er en hønemor og lar de være barnslige.

Hva i alle dager mente du med det?

Tror barn i dag har mye mindre ansvar enn det vi, og våre foreldre hadde som barn.

Da moren min var nesten 6 år, måtte hun passe lillebror på 5 mnd mens mormor var i byen for å handle. Og det var langt fra Lambertseter til sentrum........

Litt krav må man sette, selv om eksempelet ovenfor var drøyt!

Forøvrig er det en del ting jeg ikke lar barna mine på 7 og 9 år gjøre enda:

Bade/fiske nede ved sjøen alene uten tilsyn av voksne

Gå på kjøpesenter alene

Være hjemme alene om kvelden

Sykle utenom nabolaget

Sove alene i telt i hagen

For meg er ikke det å overbeskytte, men å beskytte.

I dag blir vi pepret ørene fulle av historier om barn som blir drept, misbrukt osv. Og ja, sånn var det før også, men mengden med informasjon er betraktlig større.

Våre barn er like aktive som jeg selv var, så den biten har jeg ikke dårlig samvittighet for.

[:-) anna]

Jeg er i teorien enig med deg... Jeg vokste opp på ei øy på sunnmørskysten og har antagelig hatt en så fri barndom som det er mulig å ha.

Jeg unner barna mine det samme, men samtidig så ser jeg at det er enn annen verden å forholde seg til.

Da og der jeg var barn var det barn i nabohusene hjemmeværende mødre, og lite trafikk. Det var en tv-kanal, ingen datamaskiner og verden var naiv og trygg.

Slik er det desverre ikke lengre. Og det å leve i en medieverden påvirker livene til barna på samme måten som det påvirker våre liv. Alt fra måten barn leker på til hvem som kan få tak i den via nettet. Om jeg tillot det kunne sønnen min ha sett barne tv hele døgnet.

Som mor opplever jeg at en av mine største oppgaver er å skjerme barna mine for inntrykk og informasjon og overstimulering.

[Gjest Anonymous]

Hva i alle dager mente du med det?

Tror barn i dag har mye mindre ansvar enn det vi, og våre foreldre hadde som barn.

Da moren min var nesten 6 år, måtte hun passe lillebror på 5 mnd mens mormor var i byen for å handle. Og det var langt fra Lambertseter til sentrum........

Litt krav må man sette, selv om eksempelet ovenfor var drøyt!

Forøvrig er det en del ting jeg ikke lar barna mine på 7 og 9 år gjøre enda:

Bade/fiske nede ved sjøen alene uten tilsyn av voksne

Gå på kjøpesenter alene

Være hjemme alene om kvelden

Sykle utenom nabolaget

Sove alene i telt i hagen

For meg er ikke det å overbeskytte, men å beskytte.

I dag blir vi pepret ørene fulle av historier om barn som blir drept, misbrukt osv. Og ja, sånn var det før også, men mengden med informasjon er betraktlig større.

Våre barn er like aktive som jeg selv var, så den biten har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Følte du deg truffet eller??

Ikke kjenner jeg deg.

Ikke vet jeg om du er norsk eller svensk,svart eller kvit også går du helt av skaftet.

[Gjest Anonymous]

Hmmmmmmm, du minner meg om noen

[Gjest filurkatten]

derfor:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=129964

Og VIPS, så var det ikke verden utenfor som var så farlig, men nok en gang; familien. Alle barn og kvinners store trussel mot liv og helse

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/10/431427.html

[Gjest Pjusk]

Jeg synes det er vanskelig å si om barn i dag blir overbeskyttet eller ei. Det varierer vel fra sted til sted, familie til familie.

Jeg overbeskytter mine barn på enkelte områder: Eldstemann får ikke sykle alene rundt på samme måte som en del andre gutter i klassen. De får ikke bevege seg utenfor nabolaget (likevel forh. stort område). Eldstemann har ofte med WalkieTalkie når han er ute (særlig når han har med lillebroren). Dette synes han er helt greit selv og vi har en viss oversikt slik at ikke hele ansvaret for lillebroren tilfaller ham.

Men jeg lar ungene klatre i trær (veeeldig høye trær - jeg er litt sånn :o under), drive med sag/øks/hagesaks/, være hjemme alene 10 min. når jeg er en snartur i butikken, røre i varme kjeler fra de var bittesmå osv.

Det er få ting jeg er redd skal sje, men det er stort sett som følger:

*At de blir overkjørt

*At noen "tar" dem (ref. f.aks. Baneheia)

*At de klatrer i trær, faller ned og henger seg i kjetting, feller, tau og alle greiene de driver med (huff, grøsser bare jeg skriver det...)

*At de ikke sitter/står i ro når de driver med kniv, øks, skrutrekker osv.

Jeg gikk til barnehagen alene fra jeg var 5 og et halvt - kort vei' date=' og bare ett sted jeg maatte krysse veien, men likevel har jeg paa folelsen at ingen foreldre sender barna ut alene lenger. [/quote']

Dette ville jeg aldri gjort og det ville nok også barnehagen reagert på. Dessuten synes jeg det er kjempeviktig for meg å bli kjent med de voksne i barnehagen som faktisk tilbringer hele dagen med mitt barn.

[Gjest Anonymous]

Bor du i utlandet eller funker ikke øæå?

Ja, jeg måtte ta buss alene noen ganger når jeg var 5 til storbyen når jeg hadde skøyte øvelse. Kanskje er barn i dag overbeskyttet, men samtidlig er det ikke særlig moro om noe fælt skjer akkurat ditt barn. Verden har nok ikke blitt farligere, men jeg tror at folk i dag tar bedre vare på sine barn enn det ble gjort tidligere.

[Gjest Anonymous]

Hva i alle dager mente du med det?

Tror barn i dag har mye mindre ansvar enn det vi, og våre foreldre hadde som barn.

Da moren min var nesten 6 år, måtte hun passe lillebror på 5 mnd mens mormor var i byen for å handle. Og det var langt fra Lambertseter til sentrum........

Litt krav må man sette, selv om eksempelet ovenfor var drøyt!

Forøvrig er det en del ting jeg ikke lar barna mine på 7 og 9 år gjøre enda:

Bade/fiske nede ved sjøen alene uten tilsyn av voksne

Gå på kjøpesenter alene

Være hjemme alene om kvelden

Sykle utenom nabolaget

Sove alene i telt i hagen

For meg er ikke det å overbeskytte, men å beskytte.

I dag blir vi pepret ørene fulle av historier om barn som blir drept, misbrukt osv. Og ja, sånn var det før også, men mengden med informasjon er betraktlig større.

Våre barn er like aktive som jeg selv var, så den biten har jeg ikke dårlig samvittighet for.

I dag får ikke barn være barn så lenge som de egentlig behøver. Barn/tenåringer blir stilt overfor valg som deres tidligere generasjoner ikke ble stilt overfor før sent i tenårene/voksen alder.

Ref.til sexpress, gruppepress, moter, rus o.l.

Slik samfunnet har utviklet seg syns jeg ikke det er i veien for at vi beskytter våre barn.

[Gjest Anonymous]

Jeg syns man må se ann hvor man bor, og hvordan barnet er..

Det er slett ikke sikkert at jeg blir å oppdra min yngste sønn likens som min eldste...

Jeg prøver å ikke kvele barna mine med min skrekk for hva som kan skje.. Men heller gi de råd om hvordan de skal forholde seg for at ting ikke skal skje... Jo mer jeg ser at de klarer uten altfor store uhell, jo mer får de lov til...Og på større område får de lov til å bevege seg fritt...

Jeg kan ikke la andres ulykkelige historie ødelegge mine barns oppvekst..Da har jo de onde vunnet-på en måte.

dette er jeg helt enig i...

[Gjest tin tin]

...Kanskje det er en sammenheng at de fleste hadde flere barn før enn nå?

Men jeg er ikke sikker på at det er å ta DÅRLIGERE vare på barna å gi de mere ansvar....

Kanskje det jør de bedre rustet til voksenlivet?

Kanskje ikke værden blir like skremmende for et barn som har fått en del ansvar å vet hva som forventes senere i livet??

[Gjest Anonymous]

...Kanskje det er en sammenheng at de fleste hadde flere barn før enn nå?

Men jeg er ikke sikker på at det er å ta DÅRLIGERE vare på barna å gi de mere ansvar....

Kanskje det jør de bedre rustet til voksenlivet?

Kanskje ikke værden blir like skremmende for et barn som har fått en del ansvar å vet hva som forventes senere i livet??

:o

Barn må da få være barn....

Ett barn skal ha, til de grader det er mulig, en bekymringsfri tilværelse, med forbehold i at de læres forskjell på rett og galt. Selvfølgelig sak barn ha litt ansvar, som f.eks rydde leker, pase på tingene sine, passe seg for biler,fremmende mennesker o.l. "enkle" oppgaver. Men der bør også ansvaret stoppe.