Venn med exen

[Gjest gjest1]

Ja nå er det vel ca 2 uker (2 uker og en dag faktisk) siden det tok slutt, og meg og exen har begynt å gå sammen som venner igjen.

Så har vi det lille problemet da. Jeg er griseforelsket i han, og klarer å skjule det da, vi oppfører oss begge som da vi var sammen bortsett fra kyss og kos og pul og slikt, men ellers synes jeg nesten det begynner å nærme seg flørting i det samtalene våre angår og vi små-erter hverandre for.

Og andre spør hele tiden "ja er det noe på gang igjen eller?"

Neineinei. Ikke noe stress. Men jeg liker veldig godt å omgås han, og føler ikke noe pes når jeg er med han, snakker og tulle-mobber hele tiden og har det så fint.

Nå på lørdag ba han meg jo opp til han for å se film (med 2 andre kamerater) og kjørte meg hjem etterpå og satt litt til han sovna og våkna igjen og stakk. Altså ikkeno tull, bare venner og tralala.

Men det jeg lurer på er om det er sunt å omgås så masse? Er det mulig å være glad-forelska i exen slik på denne måten, uten å få så særlig respons (kanskje fordi jeg ikke viser det heller da). Føler meg jo ikke ulykkelig når jeg er med han, og synes det er fint vi kan gå sammen uten å humpe og kline hele dagen også

Og dessuten er jeg redd for å bli den innpåslitne exen alle snakker om... men hvorfor i alle dager tenker jeg slik da det er han som ber meg hit og dit, alltid han som spør om å finne på noe nesten, han spurte om jeg kom inn og møtte han i byen i dag og, men likevel føler jeg jeg trenger meg på. BAH!

Som dere sikkert forstår er jeg en utrolig usikker og forvirret på seg selv person.

Siden han sa da det ble slutt at han var god til å spille at han var i godt humør, måtte jeg spør han her om dagen om han spilte at det var greit å være med meg. TOSK! Ingen ber vel folk til å komme på besøk hvis ikke de liker dem!

Æsj nei nå gidder jeg ikke sitte og fundere mer, nå skal jeg gå og gjøre meg pen i håret og glo på det pene trynet hans senere. Nam. Æsj fysj ikke tenke slik om han, han er en VENN aiiight >:----/

[Gjest GreenSky]

Det er fint at du ser en venne-spire der, men jeg synes du skal vente en stund til før du begynner å omgås han. Hjernen trenger tid til å sortere, og hjertet trenger tid til å gro. To uker er altfor kort tid.

[Gjest GreenSky]

Og for å snakke for meg selv; I den fasen hvor jeg ikke er helt over fyren, tenker jeg: "Ja, det hadde sikkert vært fint å være venner, han er jo en flott fyr." Men så, når jeg er helt over fyren tenker jeg: "Venn med han? Den dusten!? Høh, nei det gidder jeg i alle fall ikke."

[Gjest Anonymous]

Dette kan sikkert gå kjempefint en stund, men hva om han treffer andre jenter... Tror ikke du vil føle deg så gladforelska lenger..

Trodde jeg var ganske over exen etter to måneder, men så så jeg han med en annen jente og gikk rett ned i kjellern. Som lyn fra klar himmel. (nå hadde vi vært sammen i 8 år men...)

Jeg ville vært litt forsiktig hvis jeg var deg. Pass på så ikke han holder deg på gress (eller omvendt..) til det kommer noen andre. Det er jo også en "fin" måte å holde kjærlighetssorgen unna på.. :-?

Må tilføye at det er ikke sikkert han gjør det bevisst.(holde på gress mener jeg).

Men kanskje går det andre veien og dere blir sammen igjen? Vet for lite om dere til å mene noe om det. Jeg ville bare å dele min erfaring med deg. Lykke til

[Gjest gjest1]

Jojo skjønner det der, men han her er på langt nær ingen drittsekk, forholdet endte ikke pga noe problem mellom oss sånn sett, og han er slik en fin fyr jeg liker å gå sammen med, vi har det så gøy sammen også...

og som jeg nevnte så er det jo bedre at jeg får gått sammen med han og være glad istedenfor å sitte og tenke "ååå jeg ville truffet han nå i dag", slikt er mye bedre enn den første uka etter det ble slutt, da så jeg han jo ikke i det hele tatt og da var jeg trist!

Men vi har vel forskjellige måter å takle ting på, tror dette er min måte.

Dessuten var det 3 uker så jeg nå, ble slutt den 25.. tida fløy visst nå

Men skulle ikke jeg gå? Jo det skulle jeg! Men treige folk forhindrer meg

Kanskje det å gå sammen med han uten all kosingen får meg til å innse at hei det går an å gå sammen og bare være venner!

jeppsi!

[Gjest gjest1]

Dette kan sikkert gå kjempefint en stund, men hva om han treffer andre jenter... Tror ikke du vil føle deg så gladforelska lenger..  

Trodde jeg var ganske over exen etter to måneder, men så så jeg han med en annen jente og gikk rett ned i kjellern.  Som lyn fra klar himmel. (nå hadde vi vært sammen i 8 år men...)

Jeg ville vært litt forsiktig hvis jeg var deg. Pass på så ikke han holder deg på gress (eller omvendt..) til det kommer noen andre. Det er jo også en "fin" måte å holde kjærlighetssorgen unna på.. :-?  

Må tilføye at det er ikke sikkert han gjør det bevisst.(holde på gress mener jeg).

Men kanskje går det andre veien og dere blir sammen igjen? Vet for lite om dere til å mene noe om det. Jeg ville bare å dele min erfaring med deg. Lykke til  

Jo har tenkt på det, så når han treffer andre jenter kommer jeg nok til å skygge unna litt. Men nå har jeg det faktisk finere enn jeg har hatt de siste ukene, og vil gjerne ha det slik (nå er det jo slik at jeg holder forelskelsen oppe selv, for å se om det blir noe mer eller til det komemr noen andre, selv om jeg tviler på at det blir aktuelt snart)

Håper det blir oss igjen, men som sagt det er noe jeg ikke orker å stresse med, heller ta det med ro med han og se filmer og prate og jabbjabbjabb jeg koser meg med det så lenge så får vi se hvilken vei begges følelser går

[Gjest Anonymous]

Og for å snakke for meg selv; I den fasen hvor jeg ikke er helt over fyren' date= tenker jeg: "Ja, det hadde sikkert vært fint å være venner, han er jo en flott fyr." Men så, når jeg er helt over fyren tenker jeg: "Venn med han? Den dusten!? Høh, nei det gidder jeg i alle fall ikke."

Sånn er det med meg også.

[Gjest Anonymous]

For noen fungerer det best med et bastant brudd hvor all kontakt brytes, mens andre foretrekker en "overgangsfase" hvor eksen sakte men sikkert fades ut.

Personlig synes jeg det høres vanskelig ut å være venn med eksen fordi du risikerer at det blir en slags narresmokk som trøster deg (hvis han ikke vil være kjæresten min, skal jeg iallefall være kompis med han...).

Jeg tror at et slikt vennskap hvor den ene fortsatt er forelsket lett kan gå galt - at du i et svakt øyeblikk (gjerne med litt alkohol innenfor) havner i seng med han, og ja, så er ditt lille mareritt i gang igjen.

Selvfølgelig hadde det optimale vært å kunne omgås som venner med "no hard feelings", men da tror jeg at begge to må være veldig ferdig med forholdet. Med tiden vil du se på han mer og mer som en venn og mindre og mindre som en eks/ potensiell kjæreste. Slik du beskriver situasjonen deres nå synes jeg du beveger deg farlig nær noe som kan brenne deg enda mer.........

[Nelle]

Og for å snakke for meg selv; I den fasen hvor jeg ikke er helt over fyren' date= tenker jeg: "Ja, det hadde sikkert vært fint å være venner, han er jo en flott fyr." Men så, når jeg er helt over fyren tenker jeg: "Venn med han? Den dusten!? Høh, nei det gidder jeg i alle fall ikke."

*flire*

Der jeg er nå...

[Gjest gjest1]

Nå skjønner jeg mindre og mindre men jeg tror jeg liker det.

[Gjest gjest1]

Ok her er saken kort fortalt:

Ble venn med han

Lå med han (begge tok like mye initiativ, hvorfor er det alltid jenta som er brukt?)

lå med han igjen

og igjen

og igjen

osv...

likte utviklingen i begynnelsen, han har heller ikke bare latt det bli med pulingen, har tatt meg med steder til kamerater osv..

men så klart må jeg være utstyrt med følelser. Og har begynt å lure på ting

vil han noe mer?

Hvorfor kysser vi aldri men det er helt greit å slikke og suge? (tror denne er det meg som bare har stresset opp, tør ikke selv ta initiativ til kyssing, siden det blir mer følelser av det)

Jeg vet for å få svar på dette kan jeg jo bare snakke med han, men det er så vanskelig å få alt ut uten å begynne å grine, og jeg er livredd for å høre ordene "du er bare ei kjerring jeg bruker for å få meg noe, og jeg bryr meg ikke om deg"

Samtidig som jeg vet at han absolutt ikke er slik.

Å for noe pes.. jeg vet ikke engang hvordan jeg skal ta dette opp, siden jeg ikke har vist på noen som helst måte at det er noe som ikke stemmer for meg, og han sikkert tror alt er greit.

Huffe.

[Gjest bitter eks]

Huff og huff. Dette virker ikke spes. bra selv om jeg selvfølgelig håper at magefølelsen min tar feil. Dessverre virker det på meg som at han bare er ute etter et lett knull og at han får det hos deg når som helst. (snakker av bitter erfaring her da.....).

For å vise at jeg tar feil, synes jeg du skal prøve å teste ut følgende teorier:

1. Folk som er forelsket/ vil ha kjæreste vil normalt ta initiativ til å kysse. En person som ikke vil kysse men bare ha sex signaliserer for meg ganske tydelig hva han er ute etter - og det er ikke en kjæreste.

2. Hvis dere ikke gjør noen typiske kjæreste ting sammen er det heller ingenting som tyder på at dere skal bli kjærester heller. Det er kanskje ikke så lett å skille kjærester fra pulevenner, men jeg tror nok at du innerst inne vet hvor landet ligger. Det er vondt å akseptere, men fortsetter du nedover den veien du er på vei nå, tror jeg bare du blir enda mer såret og usikker.

[Gjest Sukkerert]

Jeg tror ikke han bruker deg. Han liker deg nok godt, men tydeligvis ikke godt nok til å være sammen med deg.

Mitt råd er å slutte å ha sex med ham. Det kan virke fint nå, men jeg tror ikke det blir det i lengden. Om du fortsetter å ha sex med ham vil du ikke kommer over han noen gang. Dessuten vil det bli problematisk om du eller han skulle treffe noen andre. Dersom han ikke ønsker noe forhold, tror jeg det vil være lurt å holde deg borte fra han en stund.

[Gjest sorrow]

Jeg tror ikke han bruker deg. Han liker deg nok godt' date=' men tydeligvis ikke godt nok til å være sammen med deg.[/quote']

Er ikke dette å bruke noen da??

[Gjest Sukkerert]

Jeg forstår hva du mener, altså at han utnytter følelsene hun har for ham?

Om de begge ønsker sex med hverandre og tar initiativ til det selv om de ikke er sammen, ser ikke jeg på det som om noen blir brukt.

[Gjest Gjest]

Huff og huff, ekser er no dritt.

Jeg hadde ne dødsbra kompis som det tok laaang tid før det skjedde noe mer med. Nå er jeg av den typen som heller dytter de inn i armene til andre damer enn å faktisk innrømme hva jeg føler og våger å gå på trynet da.

Men uansett, det skjedde litt etterhvert og vi følte begge noe for hverandre. Hadde det fint en langt stund, men så skar alt seg, jeg ga ikke no og han ble redd og stakk. (Det er endel andre svært kompliserte faktorer her også, det var ikke en helt sånn idiothistorie som det kanskje virker).

Så har vi nesten ingen kontakt, snakker sammen av plikt, men det går dårlig og jeg er sur og grinete, kjefter osv.

Så, noen måneder etter er vi på en happening begge to, og der, ja se der kaster han seg over denne damen jeg nevnte tidligere. Jeg latet som jeg tok det fint, spøkte og lo, men det var jo helt grusomt. Til tross for at jeg hadde sagt mange måneder før at hun likte han og til tross for at jeg blånektet for å føle noe for han...

Bæsja på leggen jeg ja.

Så det er pes å skulle bare være venner, vær sikker på at du er helt over han før du gjør det, ha helst ny kjæreste.

[Gjest gjesten]

Sånn går det når dere kvinner (ihvertfall du og mange andre) skal være så javlig kompliserte!

[Gjest Gjesta]

To uker er for tidlig å være venn med exen, men jeg tro det kan gå etter en stund.. kanskje et år eller to???

[Gjest gjest1]

Vi gjør akkurat det samme som da vi var kjærester med unntak av klininga og slikt. Da jeg overnattet hos han natt til søndag lå han og koste og holdt rundt meg hele natta. Så noe må det jo være..

jeg har iallfall aldri satt meg ned og vært helt knust over dette, ikke grint over det. Liker det mye bedre enn å ikke være med han i det hele tatt. Jeg får se hvor det går hen, om jeg ender opp med å bli kjempesåret vet jeg iallfall jeg aldri skal gjøre det igjen.

Det er jo mitt valg også, og jeg føler meg ikke spesielt brukt, når det er som oftest meg som tar initiativet også.. vi er isåfall begge brukt.

Og om vi blir sammen igjen - fint for oss.

Synes det er best å ikke legge for mye følelser i det slik det er nå. Jeg synes også det er mye bedre at jeg ligger med han, enn å ligge med 1000 forskjellige folk på byen jeg ikke kjenner (ikke at jeg har hatt noen ons, men det kunne skje). Nei, får se hva som skjer.

Slik jeg har det i dag iallfall trives jeg.

[Gjest Gjesta]

Det er altfor tidlig å bli venn med exen da. Jeg og exen har vært venner en stund, men har innsett at det ikke går. Jeg kan godt være venn med han , men da om et år kanskje . Ja, da tror jeg at vi kan være venner. Jeg er fortsatt glad i han , og det er det som gjør at jeg ikke vil treffe han på et år minst. jeg vet bare at vi har ingen framtid sammen , og det kan aldri bli oss. Derfor tror jeg at når jeg har bearbeidet dette, så kan vi bli venner igjen. Blir sikkert rart, men jeg er innstilt på at det skal gå om et år eller to...