Gå for ett barn til?

[AnonymBruker]

Jeg har selv søsken som er mye eldre enn meg. Ikke hatt noe søskenforhold til de noen gang. Søsken har alltid vært ett stort savn for meg. Og faktisk mer og mer, og aller mest nå som voksen. Jeg ser hvordan andre har gode forhold til sine søsken og en god barndom. 

Jeg har alltid ønsket meg mange barn så de også skal ha mange søsken. Men også fordi jeg ønsker meg en større familie selv. Nå har jeg to. De er 3 og 4år. Jeg ser gleden de har av hverandre.

Så er det den lysten etter flere barn. Jeg har lyst, men samtidig så er jeg usikker. Vi har det jo fint nå, men føler vi mangler fler i familien. Veldig negativt og tenke, men om en av de dør så vil den siste være alene.. Både mannen og jeg er usikker på en til. Det eneste vi vet er at vi snart må bestemme oss da vi ikke ønsker så mange år i mellom. Tiden går jo.. Vi er forresten 28 og 29 år gamle så ingen stor hast der, selv om vi ikke ønsker å være noe særlig eldre. 

Har du to eller tre barn? Hva gjorde at dere stoppet på to? Hvorfor valgte du tre eller flere, hvordan gikk det? 

Vi hadde måttet bytte bil (det går fint) og mulig flytte. Vi hadde nok kunne bodd her, men barn nummer tre hadde fått ett lite rom. Evt. at de to eldste hadde måtte dele rom. Vi trives godt her og de har mye venner i nabolaget så føler det ville vært trist og mistet det. 

Jeg er også bekymret for at de to eldste son er ganske tette vil ha ett svært tett bånd og at en nummer tre ville følt seg utenfor?

Noen tanker? 

Anonymkode: efc2c...fc5

[AnonymBruker]

Vi gikk for tre! Har ikke angret. Ønsket veldig at de skulle være en liten flokk og ville ha dem tette. Den eldste var 5 da yngste ble født. Vi var veldig usikre en stund på om vi skulle gi oss på to, men valgte å gå for tredjemann av flere grunner. Småbarnstiden er hektisk, men tross alt ganske kort. Våre barn er trygge og selvstendige og det gjør det også lettere å ha flere. Våre har også et veldig fint søskenforhold og krangler forholdsvis lite, men leker masse sammen. Må også legge til at jeg og mannen har et veldig godt forhold og god arbeidsdeling. Det var viktig for meg i vurderingen. 

Dersom vi hadde hatt klengete barn, barn med utfordringer, barn som kranglet mye, dårlig forhold, eller skeiv arbeidsbelastning hjemme kan det være vi hadde gitt oss på to. 

Anonymkode: dd2a6...c2d

[AnonymBruker]

Stoppet på 2, alltid tenkt vi skulle ha 3. Pga det det krever å følge opp med hver enkelt. De har lekser, fristidaktiviteter, de skal ha venner på besøk osv. 

Anonymkode: 1cf29...a0d

[AnonymBruker]

Vi gikk for tre. Med kun to følte spesielt jeg at noe manglet. Merker ikke så mye fra to til tre. Dette er flere år siden nå, og nå vurderer jeg nr fire med ny mann. (Samarbeid med barnefar går veldig bra)

Anonymkode: 8468c...13b

[AnonymBruker]

Hvis dere vil ha 3 (og ikke flere), så begynner du prøvinga nå. Hvis du ønsker deg 4 barn, så venter du. Da kan du få 2 til på rappen som med de første, og du får hjelp av de to eldste. Dvs at selv om det blir 4 å følge opp har du 2 ekstra fang og 4 ekstra armer til å hjelpe med de minste. Selv om 1 søsken faller fra vil de være nære i regi av at de eldste har hatt en semiomsorgsrolle og de yngste har fått omsorg. 

Anonymkode: 64e62...0f9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere vil ha 3 (og ikke flere), så begynner du prøvinga nå. Hvis du ønsker deg 4 barn, så venter du. Da kan du få 2 til på rappen som med de første, og du får hjelp av de to eldste. Dvs at selv om det blir 4 å følge opp har du 2 ekstra fang og 4 ekstra armer til å hjelpe med de minste. Selv om 1 søsken faller fra vil de være nære i regi av at de eldste har hatt en semiomsorgsrolle og de yngste har fått omsorg. 

Anonymkode: 64e62...0f9

?

Få hjelp av tenåringer til å ta vare på egne barn er overoptimistisk og ikke en grei rolle å legge på tenåringer.

At man er nære som voksne søsken er slett ingen selvfølge heller.

Anonymkode: 2d933...0fe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

?

Få hjelp av tenåringer til å ta vare på egne barn er overoptimistisk og ikke en grei rolle å legge på tenåringer.

At man er nære som voksne søsken er slett ingen selvfølge heller.

Anonymkode: 2d933...0fe

Jeg er enig, men selv om man ikke pålegger store storesøsken noe stort omsorgsansvar er det likevel mye hjelp i eldre søsken. Bare det at det IKKE er 3 barn under 6 gjør situasjonen enklere, og de fleste eldre søsken er i alle fall til en viss grad engasjert i yngre søsken og kan ta i et tak når det kniper.

Men enig i at store barn aldri skal pålegges noe oppdrageransvar eller mye oppfølging av søsken- det er ikke deres jobb.

Anonymkode: 2029f...863

[AnonymBruker]

Vi har tre og det er supert. De har allerede glede av hverandre og jeg elsker å se at de har et gryende søskenskap. De er 1, 3 og 6 år. Helt topp ☺️

Vi bytta bil, men ikke hus. De to eldste deler rom, og vi vurderer å bygge på når barna blir litt større og trenger/ønsker eget rom. 

Anonymkode: 7cd78...452

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

?

Få hjelp av tenåringer til å ta vare på egne barn er overoptimistisk og ikke en grei rolle å legge på tenåringer.

At man er nære som voksne søsken er slett ingen selvfølge heller.

Anonymkode: 2d933...0fe

At eldre barn tar ansvar i hjemmet er en selvfølge. Å vise omsorg for småsøsken er en selvfølge. Å ha ANSVAR for barnet derimot, er ingen selvfølge, men hvis ungdommen blir belønnet for et slikt ansvar er det svært sannsynlig at hn velger å ta det ansvaret. 

Å få 2 "kull" på den måten er ikke dumt. Da har alle hverandre, men de eldste har uansett hverandre og de yngste like så. I tillegg kan man klare å oppdra barnet sitt til å innse at alle må bidra, også i oppdragelse og omsorg for yngre søsken, det er ikke vanskelig å få dem til å forstå at de må passe babyen fordi du skal en kort tur på butikken.

Anonymkode: 64e62...0f9