Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg og «typen» har fått en nydelig sønn som nå er blitt 2mnd. Under hele denne tiden har jeg vært alene med han siden jeg ikke var helt klar for å flytte sammen med typen og jeg bor hjemme. 

Mens jeg tar vært hjemme med sønnen så har typen  opppussingsprosjekt med hus og holdt det gående med det prosjektet.  Ingenting har vært mer viktigere enn det. Jeg kan telle på begge hendene hvor mange ganger han har vært å hjulpet med nettene og dagtid. Han har aldri tid til å være lengre enn 2-3 timer om gangen på dagtid. Om typen skal hjelpe meg på natten tar han bare 1 «skift». Om barnet griner eller sånt kommer han å gir meg barnet. (Jeg ammer ikke) 

et annet eksempel også:

Her om dagen var sønnen litt pjusk og hadde feber. Jeg ringte legevakten og de ville ha oss inn for en sjekk - legen der var usikker og sendte oss videre på akutten. Da vi var kommet på akutten begynte typen å tenke på alt han måtte gjøre hjemme. Jeg ble så irritert at jeg sa at vi var her med sønnen og han måtte drite i huset- endte med at han reiste hjem å jobbet med huset. 

Han forteller også at det er en straff at han ikke kan være her så mye ute hos meg fordi jeg valgte å ikke flytte sammen med han når jeg fant ut at jeg var gravid. Når jeg har sagt at jeg synes det er forferdelig at det skal bli sett som en straff at jeg ikke ville flytte ut sammen har han bytta ordet straff til konsekvens. 

Typen forteller at jeg må være så snill å gi han en god måned til  - da skal alt bli så mye bedre.... 

spørsmålet mitt er: 

Burde jeg tenke at det blir bedre? Eller burde jeg manne meg opp å gå ifra han? 

Anonymkode: 41af8...370

[AnonymBruker]

Si rett ut hva du tenker. Gi han en sjanse til å ta seg sammen før du går. 

Anonymkode: 28569...906

[AnonymBruker]

Føler jeg har sagt min mening ganske klart til han - at han må bidra mer. men da må jeg huske på at han jobber for en bedre framtid med tanke på hus....

Når jeg har lufta litt smått om at det er kanskje lurest at vi går fra hverandre - da har han tid til å ta seg av ungen. (Blir bare ord da, ikke handling). 

Men skal prøve å sette meg ned sammen med han igjen å si hva jeg føler og mener...

Anonymkode: 41af8...370