Baby på vei og fosterhjem

[AnonymBruker]

Noen som har vært i en situasjon hvor de har vært gravide/ akkurat fått barn for så å ta til seg fosterbarn? 

Hvis man er i en situasjon der man kjenner et barn som kommer til å trenge fosterhjem i nær fremtid, ville du gjort et forsøk? 

Samboer, begge har jobb og vi har bolig. Alt ligger til rette for barn, og vi ønsker flere men akkurat nå er det en på vei. Hva er deres tanker rundt det?

Anonymkode: 0edc6...9e1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har vært i en situasjon hvor de har vært gravide/ akkurat fått barn for så å ta til seg fosterbarn? 

Hvis man er i en situasjon der man kjenner et barn som kommer til å trenge fosterhjem i nær fremtid, ville du gjort et forsøk? 

Samboer, begge har jobb og vi har bolig. Alt ligger til rette for barn, og vi ønsker flere men akkurat nå er det en på vei. Hva er deres tanker rundt det?

Anonymkode: 0edc6...9e1

For fosterbarnets skyld, så ville jeg ha droppet det og ventet til barnet var større. Dette er deres første barn og fosterbarnet trenger rutinerte voksne som kan fange opp og tilrettelegge for barnet, og det er krevende. Å være førstegangsfødende er krevende så den som taper på det er fosterbarnet.

Anonymkode: 46225...0d0

[Måbarefåsiat...]

Barnevernet passer på fosterbarn. De finner fosterhjem til barn, ikke barn til familien. Så ta kontakt med bv, så vil dere få ytterligere råd og veiledning. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For fosterbarnets skyld, så ville jeg ha droppet det og ventet til barnet var større. Dette er deres første barn og fosterbarnet trenger rutinerte voksne som kan fange opp og tilrettelegge for barnet, og det er krevende. Å være førstegangsfødende er krevende så den som taper på det er fosterbarnet.

Anonymkode: 46225...0d0

Ser den.. og hadde sikkert ikke hatt ønske om det hadde det ikke vært for at jeg kjenner barnet. Det er vanskelig å se barn en kjenner rives til alle kanter, miste alt også skal de igjen plasseres i helt ukjente hjem hvor det ikke kjenner noen. Barnet er ennå såpass ungt at muligheten for en fin oppvekst er der i aller høyeste grad. Det er vanskelig.

Anonymkode: 0edc6...9e1

[Mammamiaa]

Barnevernet sier det helst skal være to år mellom egne barn og fosterbarn. I vårt tilfelle er det litt i underkant, men tror ikke de tillater dere å få fosterbarn med en liten baby i hus.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mammamiaa skrev:

Barnevernet sier det helst skal være to år mellom egne barn og fosterbarn. I vårt tilfelle er det litt i underkant, men tror ikke de tillater dere å få fosterbarn med en liten baby i hus.

Skjønner. Leste litt om det og at det varierte litt ut ifra hvordan barnets situasjon er. Mulig vi ikke hadde fått lov uansett altså. Jeg vet ikke hva bv vektlegger mest av andre barn i familien, eller barnets relasjon til kommende fosterforeldre. Det er kanskje bedre med noen helt ukjente.

Anonymkode: 0edc6...9e1

[AnonymBruker]

Det er ikke noen ideel situasjon å ta inn et forsterbarn akkurat nå. Hvis det var snakk om at du ønsket forsterbarn uten å ha et spesifikkt barn i tankene, hadde jeg rådet deg til å vente noen år. Når det nå er snakk o et barn du kjenner og er glad i, og som har et forhold til deg, stiller saken seg litt anderledes. Det kan hende at barnevernet vil vurdere det dithenn at ulempen med å ha baby i hus veier mindre enn fordelen av at barnet kommer til kjente omgivelser. Barnevernet vil gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg synes du skal ta kontakt, og fortelle at dere kunne tenke dere å være fosterforeldre, og se hva som skjer. så får dere ta en helt konkret vurdering dersom brnevernet tilbyr dere å være fosterforeldre, når dere også ser hvilke betingelser dere eventuelt får. Dersom jeg skulle blitt fosterforelder satidig med egen baby hadde jeg satt det som forutsettning at den forelderen som ikke var i permisjon med baby ble frikjøpt av barnevernet, slik at det kan være to voksne hjemme det første året. Det mener jeg vil være nødvendig for å kunne ha mulighet til å følge opp begge barna skikkelig.

Anonymkode: 984aa...a49

[AnonymBruker]

Jeg tenker at situasjonen er annerledes siden dere kjenner barnet fra før. Et ukjent fosterbarn er ikke optimalt i en slik situasjon, men jeg tenker at barnevernet kanskje ser annerledes på det når man har en kjent fosterfamilie til et barn. 

Dersom spørsmålet om omsorgsplassering er inne i bildet så kan dere kontakte barnevernet. Dere kan ha en dialog med dem om dette og da får dere også forskjellige perspektiver på hvordan de ser på situasjonen. En forutsetning må være frikjøp av den andre forelderen som ikke er i permisjon som noen over her sier. 

Anonymkode: 41421...f3b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner. Leste litt om det og at det varierte litt ut ifra hvordan barnets situasjon er. Mulig vi ikke hadde fått lov uansett altså. Jeg vet ikke hva bv vektlegger mest av andre barn i familien, eller barnets relasjon til kommende fosterforeldre. Det er kanskje bedre med noen helt ukjente.

Anonymkode: 0edc6...9e1

Hvis dette er familie så kan dere holde kontakt ved å være avlastningshjem.

Anonymkode: 46225...0d0

[AnonymBruker]

En jeg kjenner gjorde det. De hadde et småbarn fra før, var gravid med nr to og tok til seg et eldre barn de hadde en relasjon til. Det går dessverre ikke så veldig bra. Barnevernet var dem som pushet på at de skulle ta til seg barnet, og de følte de ikke hadde et valg. Selv med et oppriktig ønske og innsats for å gjøre dette på en god måte, har de ikke klart det. Fosterbarnet har det tilsynelatende ok, men det går veldig ut over de små barna. 

Anonymkode: 8a8c6...278

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En jeg kjenner gjorde det. De hadde et småbarn fra før, var gravid med nr to og tok til seg et eldre barn de hadde en relasjon til. Det går dessverre ikke så veldig bra. Barnevernet var dem som pushet på at de skulle ta til seg barnet, og de følte de ikke hadde et valg. Selv med et oppriktig ønske og innsats for å gjøre dette på en god måte, har de ikke klart det. Fosterbarnet har det tilsynelatende ok, men det går veldig ut over de små barna. 

Anonymkode: 8a8c6...278

Og dette er ikke bra. Enten så går det utover biologiske barn eller så går det utover fosterbarnet.

Anonymkode: 46225...0d0

[AnonymBruker]

Jeg ville nevnt for bv at dere ønsker å være tilstede for barnet. Beredskapshjem til å begynne med kanskje? 

Fosterhjem i nære relasjoner til barnet blir prioritert,  og hvis dere kan ordne det slik at barnet har annenhver helg hos besteforeldre eller andre barner kjenner kan det veldig godt være dere får tommel opp fra barnevernet. Foreslå et nettverksmøte eller et familieråd sånn at alle rundt som er glad i familien og/eller barnet kan komme med gode løsninger. 

Meld dere gjerne som besøkshjem for barnet før potensiell omsorgsovertakelse, sånn at dere får prøvd dere, barnet lærer deres rutiner og kan vite at dere elsker henne og blir enda tryggere på dere. Da er det også lettere for bv å velge dere, fordi barnet allerede bor hos dere hver 3 eller 4 helg. 

Snakk gjerne med foreldrene og meld dere som støtte, også uten betaling. 

Anonymkode: 2b829...55e

[Gjest WhisperingWind]

Kommer helt an på hvorfor barnet plasseres i fosterhjem...

Stor forskjell på om dette er foreldre som har elsker barnet, men av andre grunner ikke klarer å ta bare på barnet kontra vold, misbruk etc.

[AnonymBruker]

9 hours ago, WhisperingWind said:

Kommer helt an på hvorfor barnet plasseres i fosterhjem...

Stor forskjell på om dette er foreldre som har elsker barnet, men av andre grunner ikke klarer å ta bare på barnet kontra vold, misbruk etc.

I første tilfellet ville det være bedre for barnet å bo med foreldrene sine og få ekstra hjelp 😞

Anonymkode: 6ff9a...257

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser den.. og hadde sikkert ikke hatt ønske om det hadde det ikke vært for at jeg kjenner barnet. Det er vanskelig å se barn en kjenner rives til alle kanter, miste alt også skal de igjen plasseres i helt ukjente hjem hvor det ikke kjenner noen. Barnet er ennå såpass ungt at muligheten for en fin oppvekst er der i aller høyeste grad. Det er vanskelig.

Anonymkode: 0edc6...9e1

Det er stor forskjell på om man kjenner barnet, eller om det er snakk om generelt fosterhjem.

Om dere er i familie med dette barnet og dere har en god tone så ville jeg sagt ja - dersom man hadde normal økonomi og helse. Gitt at det ikke er snakk om atferdsutfodringer og behov for stort støtteapparat - men bare behov for en helt vanlig normal familiesituasjon. 

Er det et lite barn så tenker jeg det kan gå enda bedre enn med et eldre barn.

 

Anonymkode: dc0ec...3c7

[Gjest WhisperingWind]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I første tilfellet ville det være bedre for barnet å bo med foreldrene sine og få ekstra hjelp 😞

Anonymkode: 6ff9a...257

Ikke alltid.