Hvor slitsomt er det å ha ett barn?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har lest mange tråder om at det er veldig slitsomt med barn, men observerer at mange av de som svarer har flere enn ett. Lurer derfor på om noen vil dele hvordan det er å ha ett? Jeg forstår at det selvfølgelig er en del arbeid også med ett barn, og at sover dette barnet lite så blir man selvfølgelig uopplagt og sliten selv. Men sånn generelt, hvordan vil dere si det hadde vært å ha bare ett barn?

Anonymkode: fb8ff...225

[AnonymBruker]

Alle (unntatt tvillingforeldre) har jo hatt bare ett barn i starten. 

Anonymkode: 2f5a5...dbc

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt ja. Men igjen så kan det avhenge av om du får en kolikkunge eller ikke, om du får en unge som «krever mye» eller motsatt. I tillegg til manko på søvn i flere år fordi ungen sover oppstykket.

 

Anonymkode: 87736...e64

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alle (unntatt tvillingforeldre) har jo hatt bare ett barn i starten. 

Anonymkode: 2f5a5...dbc

Absolutt. Derfor tror jeg det er mange her inne som kan svare på hvordan det er å ha bare ett. Det er mange tråder som handler om hvordan det er å ha barn generelt, men jeg vil gjerne høre hvordan det er med ett..   

Anonymkode: fb8ff...225

[AnonymBruker]

Like slitsomt som det er å ha en liten valp.

Anonymkode: 1efe0...1bc

[AnonymBruker]

Synes det var tidvis slitsomt frem til barnet var 3-4, da var det lettere å kommunisere og ta han med på ting. 

Anonymkode: 146ae...a54

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Like slitsomt som det er å ha en liten valp.

Anonymkode: 1efe0...1bc

Hvor lenge vil du si det er som å ha en liten valp?

Anonymkode: fb8ff...225

[AnonymBruker]

Ikke slitsomt. Fikk kun 1 barn i ung alder så aldri vært igjennom det "slitet". 

Anonymkode: 1c0b6...5a2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig slitsomt ja. Men igjen så kan det avhenge av om du får en kolikkunge eller ikke, om du får en unge som «krever mye» eller motsatt. I tillegg til manko på søvn i flere år fordi ungen sover oppstykket.

 

Anonymkode: 87736...e64

Manko på søvn i flere år fordi barnet sover oppstykket, gjelder det alle barn? Beklager om det er et dumt spørsmål, jeg kjenner ingen som har barn så jeg har ikke så mye erfaring

Anonymkode: fb8ff...225

[AnonymBruker]

For vår del var det en meget krevende og slitsom jobb å bare ha kun ett barn også, fordi barnet hadde ADHD. Vi skjønte allerede fra han var 1-2 år av rastløsheten hans at han var ikke helt som andre småunger. Det var ingen tvil, han skilte seg ut.

Så, "bare" ett barn kan være litt av en håndfull det også.

 

Anonymkode: 58e91...44c

[AnonymBruker]

O-1 år var det så slitsomt at jeg kunne sitte å gråte i telefonen å spørre om mamma kunne passe han for var så sliten. Har vært alene med han siden han ble født. Nå er han 7 år å er veldig lett å ha med å gjøre,å det er ikke lenger slitsomt med barn. Han er blitt ganske selvstendig å kan leke litt alene også,så denne alderen er perfekt

Anonymkode: 71bb7...7fd

[KatyP]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Manko på søvn i flere år fordi barnet sover oppstykket, gjelder det alle barn? Beklager om det er et dumt spørsmål, jeg kjenner ingen som har barn så jeg har ikke så mye erfaring

Anonymkode: fb8ff...225

Det gjelder de fleste barn. Men selvsagt, noen sover mer, noen mindre. Noen i egen seng, andre skyr senga som pesten. Alle barn er forskjellige, men jeg vil si det er mindre slitsomt med ett enn med flere barn. Rett og slett fordi det er flere hensyn som må tas. Barna er ofte på forskjellige stadier som krever litt forskjellig. 

[AnonymBruker]

Synes ikke det er så slitsomt med 1 barn. Gått veldig greit. 

Anonymkode: c703c...cf4

[AnonymBruker]

Det første året syntes jeg det var veldig slitsomt, men ut fra hva jeg har hørt fra andre, så tror jeg han var en over gjennomsnittet krevende baby. Nå er han 7, og det er ikke slitsomt i det hele tatt. Klart det er annerledes enn å ikke ha barn, man må like fullt ha rutiner i hverdagen osv. Men han klarer det meste selv og kan være ute og leke med venner i timesvis, så vi får mye pauser. 😛

Det mest slitsomme (men også hyggelig!) er når barn fra hele nabolaget ramler inn her og skal leke, men det får vi igjen for når han er hos andre igjen. En fordel med å ha bare én er at når han er hos venner så har vi helt barnefri.

Det med søvn er veldig individuelt, noen sover natten gjennom nesten fra starten, og noen sliter i flere år. Her sov han maks en time i slengen det første året, så ble det gradvis bedre, og ved ca 2,5 år sluttet han å våkne om natten i det hele tatt.

Anonymkode: 414ad...b3c

[FrøkenMånestråle]

Jeg har hatt det veldig greit, har bare et barn og fortsatt ikke opplevd noe slit...

Men for kanskje igjen for det når han blir tenåring😅

[AnonymBruker]

En annen sak, i tillegg til det som er nevnt ved at barn kan være så utrolig ulike, er at foreldre er også det. Man har ulike behov for mengde med egen-tid. Man har ulike behov for ro i hverdagen. Alt dette er med på å spille inn på hvor slitsomt det er å være foreldre til ett barn, i tillegg til mengde jobb man har, selvsagt. For øvrig har jeg et håp om at folk snart må slutte å kalle det å ha ett barn for bare/"bare" ett barn. 

Anonymkode: 86a40...f96

[AnonymBruker]

Første var verst. Mammasjokket + at jeg ikke var vant til å alltid, hele tiden, nonstop følge med på en bylt som gråt og trengte meg, samt hormoner som herjet med følelser og søvn, så var det en omveltning. Det gikk seg til etter 3-5 måneder, så ble det mye mindre slitsomt. 

Kan på en måte sammenligne det med å starte mastergrad med mål om å gjennomføre på kort tid etter et svimeår med deltidsjobb og festing. Jeg måtte omstille døgnrytme, vaner, livsstil og alt. Men babyen var mer altoppslukende. Det var egentlig ikke fysisk slitsomt. Det var mentalt slitsomt, for jeg var vant til å ha mye egentid, bortskjemt med å ta lange dusjer, lange bad, turer ut på restaurant, se de fleste filmer jeg likte på kino. Så jeg følte på en måte at jeg "mistet" meg selv. Som la litt stein til byrden når det gjaldt å føle seg sliten, eller egentlig til mangel på å lade batteriene på den måten jeg var vant til. 

Men, det var vane og innstilling. Det var nok mye min egen feil og personlighet.

Anonymkode: d8a39...92f

[AnonymBruker]

Det kommer nok an på både barnet, foreldrene og livssituasjonen. Jeg syns ikke det har vært slitsomt med ett barn, men hun er bare 1,5 år. Barnet har vært ganske rolig, og sovet godt så lenge hun fikk sove sammen med meg i sengen. Vi har dessuten mulighet til å jobbe redusert begge to mens barna er små (venter nr. 2 nå). Jeg var mer sliten da jeg jobbet full stilling og var barnløs, men har en jobb som kan være emosjonelt utmattende til tider. 

Anonymkode: 7f610...653

[AnonymBruker]

Det å få barn er visst så slitsomt at du får enerett på å være sliten. Ingen andre i hele verden vet hva det vil si å være slitne. Den slitenheten du får når du har et barn gir ordet "sliten" en helt ny definisjon. Det kan ikke samenlignes med noe annet. Ikke valper, ikke kroniske sykdommer og heller ikke hardt fysisk arbeid/trening hvor du bokstavelig talt kolapser så fort du har mulighet til det. Å få et barn er minst ti ganger mere slitsomt enn alt annet du kan tenke deg! Det er i alle fall det intrykket jeg sitter med etter å ha vært på KG en stund.

Anonymkode: c69a1...b7a

[Ulrikke]

Både foreldre og barn er så totalt ulike at å svare på det nesten er umulig. Voksne har ulik terskel for hva som gjør dem slitne, og barn kan være enkle fra de blir født til å være en håndfull til de flytter hjemmefra....

Når det er sagt: Jeg har vært med på "begge deler". Var først stemor til tre (brå overgang fra barnløs, kan du si, små var de også, mellom 1 og 6 år). Så fikk vi et felles barn. Vi hadde annenhver uke med fire barn og annenhver med ett barn.

Å ha ett barn er selvfølgelig mindre jobb, mindre logistikk i hverdagen, mindre mengder av alle ting overalt, mindre støy og lyd. Samtidig har flere søsken hverandre og trenger ikke i like stor grad "underholdning" fra voksne. 

Nå etter at stebarna ble så store at de ikke har vært her på samme faste basis og vi i lengre perioder har hatt bare ett barn hjemme, som er enkel, harmonisk og lett å ha med å gjøre, vil jeg si at det å ha ett barn er veldig enkelt! Man har tid til å følge opp, men man har også tid til seg selv. Hadde hun hatt sykdom, diagnoser osv ville svaret vært et helt annet, regner jeg med. Nå skal det sies at alle fire har vært enkle, greie og trivelige barn bestandig, men det er selvfølgelig mer jobb med fire enn med ett. Min datter hadde en pyton periode i 3-årsalderen med trass, samt at hun bare sov 30 minutter i strekk en periode som baby. Men det er egentlig glemt nå (snart 14 år).