Covert narsissist

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært ute for en covert narsissist? Venn, familiemedlem, kollega eller partner. Hvordan var det? Og hvordan oppdaget du at det ikke var som det skulle være?

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

Lært deg et nytt ord i sommer? 

Anonymkode: b7cbb...47d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Lært deg et nytt ord i sommer? 

Anonymkode: b7cbb...47d

Fant Narsisiten!

Anonymkode: cd21c...91a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fant Narsisiten!

Anonymkode: cd21c...91a

Og du er en smurf som nettopp har lært deg å lese og skrive? 

Gratulerer 

Anonymkode: b7cbb...47d

[AnonymBruker]

På 8.8.2019 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Er det noen her som har vært ute for en covert narsissist? Venn, familiemedlem, kollega eller partner. Hvordan var det? Og hvordan oppdaget du at det ikke var som det skulle være?

Anonymkode: 60c92...db0

Har lurt litt på om eksen min er det. Et eller annet var det i alle fall. 

La seg etter meg når jeg hadde samboer. På fester over flere år. Hev seg over meg da jeg ble singel. Jeg som hadde hatt en negativ samboer i mange år, ble sjarmert i senk av denne positive fyren. Hjalp til i leiligheten min med "handy"-greier, lånte meg møbler etc. Ba meg flytte inn til han etter kort tid, jeg drøya det i noen mnd. Han ville offentliggjøre forholdet etter kort tid, selv om jeg sa det var altfor tidlig. 

Han var så PÅ!! Jeg var visstnok så fantastisk, vi passet så utrolig godt sammen. Han ringte skikkelig ofte, både på jobb og ellers. Har aldri følt meg så sett og beundret. Sendte mange meldinger hver dag. Hver gang jeg hadde fri måtte jeg være med han (i starten da jeg var superforelsket ville jeg jo det), han spurte etterhvert hvor jeg skulle hele tiden (på do, liksom..) 

Dette bare dro seg til da vi flyttet sammen. Angrer som en hund på det i etterkant. Dum og naiv, var jeg. 

-han var aggressiv/passiv aggressiv. Slo/sparket i ting når han ble sint. Passiv aggressiv når jeg mente noe annet enn han. 

-han løy om småting, sikkert store også

-så lenge jeg gjorde ting som han ville (se på tv med han etc) og "beundret" ham så gikk det bra. Når jeg etterhvert ville finne på ting med andre ble det dårlig stemning. Han kjeftet på meg fordi jeg ikke prioriterte han, stengte han ute. Etter ALT han hadde ofret og gjort for meg.. 

-innimellom overdrev han skryt av meg så voldsomt. "Du er en fantaaaastisk kjæreste". Kom med vin, sjokolade, gullsmykke etc. En stund etter at han hadde drevet med silent treatment/passiv aggresivitet i flere dager fordi jeg hadde ordlagt meg på en måte som var sårende for han.. 

-en venninnekveld med vin (første gang på nesten et år) og han var sur hele dagen etter 

-spurte i perioder hver dag om jeg var sur (det var jeg slett ikke) 

-ga meg aldri alenetid. Forferdelig mas om når jeg kom tilbake etter jobb, jeg skulle på butikken etc. Måtte alltid være med han viss han skulle noe. Første gangen jeg avslo å være med på et arrangement, ble han skikkelig sinna 

-ting var aldri hans feil

-han tok aldri ansvar for noe i forholdet, han gjorde alt rett. Det var jeg som ødela og ikke prøvde. 

-så jævlig med guilt tripping. Han ofra ting/gjorde ALT for meg, og fikk ingenting tilbake... 

Bodde sammen i 4 mnd før jeg hadde fått sånn angst av hele mennesket. Skjønte aldri helt hva som foregikk mens vi var sammen, men at det var nedbrytende og som et fengsel - som ga meg angst. Orker ikke folk uten hår, og med skjegg og briller den dag i dag (5 mnd siden brudd) 

Anonymkode: 25047...b80

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lurt litt på om eksen min er det. Et eller annet var det i alle fall. 

La seg etter meg når jeg hadde samboer. På fester over flere år. Hev seg over meg da jeg ble singel. Jeg som hadde hatt en negativ samboer i mange år, ble sjarmert i senk av denne positive fyren. Hjalp til i leiligheten min med "handy"-greier, lånte meg møbler etc. Ba meg flytte inn til han etter kort tid, jeg drøya det i noen mnd. Han ville offentliggjøre forholdet etter kort tid, selv om jeg sa det var altfor tidlig. 

Han var så PÅ!! Jeg var visstnok så fantastisk, vi passet så utrolig godt sammen. Han ringte skikkelig ofte, både på jobb og ellers. Har aldri følt meg så sett og beundret. Sendte mange meldinger hver dag. Hver gang jeg hadde fri måtte jeg være med han (i starten da jeg var superforelsket ville jeg jo det), han spurte etterhvert hvor jeg skulle hele tiden (på do, liksom..) 

Dette bare dro seg til da vi flyttet sammen. Angrer som en hund på det i etterkant. Dum og naiv, var jeg. 

-han var aggressiv/passiv aggressiv. Slo/sparket i ting når han ble sint. Passiv aggressiv når jeg mente noe annet enn han. 

-han løy om småting, sikkert store også

-så lenge jeg gjorde ting som han ville (se på tv med han etc) og "beundret" ham så gikk det bra. Når jeg etterhvert ville finne på ting med andre ble det dårlig stemning. Han kjeftet på meg fordi jeg ikke prioriterte han, stengte han ute. Etter ALT han hadde ofret og gjort for meg.. 

-innimellom overdrev han skryt av meg så voldsomt. "Du er en fantaaaastisk kjæreste". Kom med vin, sjokolade, gullsmykke etc. En stund etter at han hadde drevet med silent treatment/passiv aggresivitet i flere dager fordi jeg hadde ordlagt meg på en måte som var sårende for han.. 

-en venninnekveld med vin (første gang på nesten et år) og han var sur hele dagen etter 

-spurte i perioder hver dag om jeg var sur (det var jeg slett ikke) 

-ga meg aldri alenetid. Forferdelig mas om når jeg kom tilbake etter jobb, jeg skulle på butikken etc. Måtte alltid være med han viss han skulle noe. Første gangen jeg avslo å være med på et arrangement, ble han skikkelig sinna 

-ting var aldri hans feil

-han tok aldri ansvar for noe i forholdet, han gjorde alt rett. Det var jeg som ødela og ikke prøvde. 

-så jævlig med guilt tripping. Han ofra ting/gjorde ALT for meg, og fikk ingenting tilbake... 

Bodde sammen i 4 mnd før jeg hadde fått sånn angst av hele mennesket. Skjønte aldri helt hva som foregikk mens vi var sammen, men at det var nedbrytende og som et fengsel - som ga meg angst. Orker ikke folk uten hår, og med skjegg og briller den dag i dag (5 mnd siden brudd) 

Anonymkode: 25047...b80

Uff! Dette høres ikke bra ut eller noe man bør finne seg i. 

Anonymkode: 60c92...db0

[Wagner]

Covert narsissist

Ja har blitt godt kjent med folk som har NPD, BPD og ASPD på et stort internasjonalt forum. Skravler med de privat et par ganger i uken og sånn har det vært i rundt 1 år tipper jeg. De er hyggelige mot meg så har ikke noe å utsette på de.

Syntes personlighetsproblematikk er litt spennende og fascinerende. Om du deler samme interesse så kan jeg på det varmeste anbefale denne boken : https://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Medisin/Psykiatri/Personlighetspsykiatri2

Den har stor faglig tynge og den dreier seg stort sett om personlighetsforstyrrelser. Den er utformet av Norges ledende eksperter på dette feltet. Jeg kjenner en av forfatterne, hun er professor i psykiatri og holder ofte foredrag om pilotprosjektene sine og nyere forskning og funn. 

Som boken også tar for seg så kan vi forvente at i nær fremtid vil uttrykket "personlighetsforstyrrelse" byttes ut med "personlighetsproblematikk" eller "personlighets utfordringer" eller "personlighets vansker" da førstnevnte er stigmatiserende for de som sliter med dette.

Når jeg utveksler emails med psykologer land og strand bruker de konsekvent "personlighetsproblematikk" så det ser ut som dette vil bli malen fremover innen psykiatrien.

 

Endret 9. august 2019 av Wagner

[AnonymBruker]

Perosnlighetspeoblematikk er klart interessant. Jeg har blitt interessert i covert/skjult narsissisme da dette er mye vanskeligere å oppdage (derav skjult) enn den type narsissisme vi hører mest om. Jeg synes det også er interessant personlig fordi det faller endelig noen brikker på plass hos noen personer jeg kjenner som har vist en spesiell type atferd som er noget spesiell. Det hadde vært interessant å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

Tidligere var det en bruker på forumet som hadde mye kunnskap om covert narsissister. Han er ikke aktiv lenger, men kan hende han svarer på du sender en PM. @WubWub er brukernavnet. Han har ikke vært aktiv på halvannet år så ikke sikkert han svarer. 

Anonymkode: 2b0f8...e98

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tidligere var det en bruker på forumet som hadde mye kunnskap om covert narsissister. Han er ikke aktiv lenger, men kan hende han svarer på du sender en PM. @WubWub er brukernavnet. Han har ikke vært aktiv på halvannet år så ikke sikkert han svarer. 

Anonymkode: 2b0f8...e98

Han er hjertelig velkommen til å skrive her, men nei jeg sender han ikke pm. 

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

Futurefaking og smiger, vi to var fine, mye fine ord og oppmerksomhet, trodde jeg hadde møtt verdens snilleste mann, jeg kunne stole på han, til han kunne jeg fortelle alt.

Belønnet meg meg når jeg sa fine ting, sendte meg sanger, krøp inn i hodet mitt, som en vuggesaang. Vips var jeg hektet.

Da endret det seg.  Plutselig så ville han ha en pause, men kom tilbake etter en helg, han hadde savnet meg.

Det ble værre, plutselig tok han mindre kontakt ( han som la opp til intens kontakt i starten, så minimerte han det ) det var jeg som stod for gode ord og oppmerksomhet, han som vek. Så jeg stoppet det, sa jeg ikke ville mer, men han dro tilbake, mer gode ord. Så kom det må stikk, det gikk på personlige ting, han svarte ikke på spørsmål, kun når det passet han.

I løpet av to år gikk det på rundgang, innimellom var det minsdiscard som: hvis jeg ikke lever opp til forventningen dine kan vi avslutte det, jobben kommer alltid først i livet mitt, det var fint å bli kjent med deg, lykke til videre.

Så gikk det litt tid, og han begynte å smigre meg igjen, han likte meg sååå grådig godt. ville treffe meg. Sa nei pga det over, man han lot meg ikke være i fred, mye fine ord igjen, lot meg overtale.

Besøkte han, etter jeg hadde vært der kalte han meg " easy come, easy go" som hans farfar sa …. 

når jeg var hos han, gikk han plutselig fra meg, han ble sint for noe ( jeg vet ikke egentlig hvar ) så jeg satt alene en halvtime, han kalte meg luremus, sammenlignet meg me eksen og datteren, ( sjalusifabrikering,)

mer her, men det som gjorde alarmbjellene store var at han prøvde å få meg til å stå på kjøkkenet hans og lage mat til han naken.

Når jeg kontronterte hn me dette så svarte han ikke, mente jeg angrep han. Han sslettet meg som venn på fb, og har ikke hørt noe siden.

Han ble plutselig sint ut av det blå og sa sint: Du får ingenting av meg!!!!!!!! / ( etter vi hadde en koselig middeg på byen ) eller plutelig bare fortlot meg på badet alene i mørket, lå meg et smirk av et glis og observerte meg etterpå.

Det var også sirkulære samtaler, jeg ikke kom noe vei meg, og MYE salusifabrikering ved hjelp av sin datter.

Han speilet også interessene mine.

 

Var helt knust, cirkle of abuse i  to år. sliter fortsatt meg ukontrollert gråt, mistet all energi, måtte til legen, ble syk.

Anonymkode: b6c53...88a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Futurefaking og smiger, vi to var fine, mye fine ord og oppmerksomhet, trodde jeg hadde møtt verdens snilleste mann, jeg kunne stole på han, til han kunne jeg fortelle alt.

Belønnet meg meg når jeg sa fine ting, sendte meg sanger, krøp inn i hodet mitt, som en vuggesaang. Vips var jeg hektet.

Da endret det seg.  Plutselig så ville han ha en pause, men kom tilbake etter en helg, han hadde savnet meg.

Det ble værre, plutselig tok han mindre kontakt ( han som la opp til intens kontakt i starten, så minimerte han det ) det var jeg som stod for gode ord og oppmerksomhet, han som vek. Så jeg stoppet det, sa jeg ikke ville mer, men han dro tilbake, mer gode ord. Så kom det må stikk, det gikk på personlige ting, han svarte ikke på spørsmål, kun når det passet han.

I løpet av to år gikk det på rundgang, innimellom var det minsdiscard som: hvis jeg ikke lever opp til forventningen dine kan vi avslutte det, jobben kommer alltid først i livet mitt, det var fint å bli kjent med deg, lykke til videre.

Så gikk det litt tid, og han begynte å smigre meg igjen, han likte meg sååå grådig godt. ville treffe meg. Sa nei pga det over, man han lot meg ikke være i fred, mye fine ord igjen, lot meg overtale.

Besøkte han, etter jeg hadde vært der kalte han meg " easy come, easy go" som hans farfar sa …. 

når jeg var hos han, gikk han plutselig fra meg, han ble sint for noe ( jeg vet ikke egentlig hvar ) så jeg satt alene en halvtime, han kalte meg luremus, sammenlignet meg me eksen og datteren, ( sjalusifabrikering,)

mer her, men det som gjorde alarmbjellene store var at han prøvde å få meg til å stå på kjøkkenet hans og lage mat til han naken.

Når jeg kontronterte hn me dette så svarte han ikke, mente jeg angrep han. Han sslettet meg som venn på fb, og har ikke hørt noe siden.

Han ble plutselig sint ut av det blå og sa sint: Du får ingenting av meg!!!!!!!! / ( etter vi hadde en koselig middeg på byen ) eller plutelig bare fortlot meg på badet alene i mørket, lå meg et smirk av et glis og observerte meg etterpå.

Det var også sirkulære samtaler, jeg ikke kom noe vei meg, og MYE salusifabrikering ved hjelp av sin datter.

Han speilet også interessene mine.

 

Var helt knust, cirkle of abuse i  to år. sliter fortsatt meg ukontrollert gråt, mistet all energi, måtte til legen, ble syk.

Anonymkode: b6c53...88a

vil legge til at han konkurerte mot meg hele tiden, alt var en konkurranse, han skulle være bedre hele tiden. Når han hadde gjort noe fælt mot meg, glattet han over etterpå med en fin gjerning, slik ble jeg forvirret.

Anonymkode: b6c53...88a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lurt litt på om eksen min er det. Et eller annet var det i alle fall. 

La seg etter meg når jeg hadde samboer. På fester over flere år. Hev seg over meg da jeg ble singel. Jeg som hadde hatt en negativ samboer i mange år, ble sjarmert i senk av denne positive fyren. Hjalp til i leiligheten min med "handy"-greier, lånte meg møbler etc. Ba meg flytte inn til han etter kort tid, jeg drøya det i noen mnd. Han ville offentliggjøre forholdet etter kort tid, selv om jeg sa det var altfor tidlig. 

Han var så PÅ!! Jeg var visstnok så fantastisk, vi passet så utrolig godt sammen. Han ringte skikkelig ofte, både på jobb og ellers. Har aldri følt meg så sett og beundret. Sendte mange meldinger hver dag. Hver gang jeg hadde fri måtte jeg være med han (i starten da jeg var superforelsket ville jeg jo det), han spurte etterhvert hvor jeg skulle hele tiden (på do, liksom..) 

Dette bare dro seg til da vi flyttet sammen. Angrer som en hund på det i etterkant. Dum og naiv, var jeg. 

-han var aggressiv/passiv aggressiv. Slo/sparket i ting når han ble sint. Passiv aggressiv når jeg mente noe annet enn han. 

-han løy om småting, sikkert store også

-så lenge jeg gjorde ting som han ville (se på tv med han etc) og "beundret" ham så gikk det bra. Når jeg etterhvert ville finne på ting med andre ble det dårlig stemning. Han kjeftet på meg fordi jeg ikke prioriterte han, stengte han ute. Etter ALT han hadde ofret og gjort for meg.. 

-innimellom overdrev han skryt av meg så voldsomt. "Du er en fantaaaastisk kjæreste". Kom med vin, sjokolade, gullsmykke etc. En stund etter at han hadde drevet med silent treatment/passiv aggresivitet i flere dager fordi jeg hadde ordlagt meg på en måte som var sårende for han.. 

-en venninnekveld med vin (første gang på nesten et år) og han var sur hele dagen etter 

-spurte i perioder hver dag om jeg var sur (det var jeg slett ikke) 

-ga meg aldri alenetid. Forferdelig mas om når jeg kom tilbake etter jobb, jeg skulle på butikken etc. Måtte alltid være med han viss han skulle noe. Første gangen jeg avslo å være med på et arrangement, ble han skikkelig sinna 

-ting var aldri hans feil

-han tok aldri ansvar for noe i forholdet, han gjorde alt rett. Det var jeg som ødela og ikke prøvde. 

-så jævlig med guilt tripping. Han ofra ting/gjorde ALT for meg, og fikk ingenting tilbake... 

Bodde sammen i 4 mnd før jeg hadde fått sånn angst av hele mennesket. Skjønte aldri helt hva som foregikk mens vi var sammen, men at det var nedbrytende og som et fengsel - som ga meg angst. Orker ikke folk uten hår, og med skjegg og briller den dag i dag (5 mnd siden brudd) 

Anonymkode: 25047...b80

Det er akkurat som å lese en beskrivelse av eksen min, som også er far til barnet mitt... Bodde med han i 8 år. Klarte å komme meg bort for 2 år siden, men psyken min er fullstendig ødelagt og jeg har falt ut av arbeidslivet... Går jevnlig i terapi for å prøve å komme meg på bena igjen.

Anonymkode: 27a43...ac7

[AnonymBruker]

Tusen takk for innspill. Det er mye felles med «min» covert narsissist. Jeg har fjernet meg helt og har ikke kontakt mer. Det er en befrielse, men samtidig er det fortsatt tidvis veldig vanskelig. Jeg har liksom tapt og står igjen som den merkelig i noens øyne. Jeg skulle så gjerne fortalt dem min sannhet, men det vil neppe bli til min fordel uansett. 

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vil legge til at han konkurerte mot meg hele tiden, alt var en konkurranse, han skulle være bedre hele tiden. Når han hadde gjort noe fælt mot meg, glattet han over etterpå med en fin gjerning, slik ble jeg forvirret.

Anonymkode: b6c53...88a

Veldig gjenkjennelig! 

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat som å lese en beskrivelse av eksen min, som også er far til barnet mitt... Bodde med han i 8 år. Klarte å komme meg bort for 2 år siden, men psyken min er fullstendig ødelagt og jeg har falt ut av arbeidslivet... Går jevnlig i terapi for å prøve å komme meg på bena igjen.

Anonymkode: 27a43...ac7

Jeg prøvde å få hjelp, men fikk det ikke, ble ikke trodd.

Har måtte bruke terapauter på youtube, soul gps, inner integration, assc direct.

Går bedre, men bekymrer meg over ukontrollert gråt innomellom.

Anonymkode: b6c53...88a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for innspill. Det er mye felles med «min» covert narsissist. Jeg har fjernet meg helt og har ikke kontakt mer. Det er en befrielse, men samtidig er det fortsatt tidvis veldig vanskelig. Jeg har liksom tapt og står igjen som den merkelig i noens øyne. Jeg skulle så gjerne fortalt dem min sannhet, men det vil neppe bli til min fordel uansett. 

Anonymkode: 60c92...db0

Det der er veldig typisk. Har du funnet Frilanserkanalen på youtube?

Anonymkode: d8e5f...d34

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det der er veldig typisk. Har du funnet Frilanserkanalen på youtube?

Anonymkode: d8e5f...d34

Nei, jeg har ikke det. Skal sjekke den ut i morgen. 

Det er så kjipt. Det er befriende at jeg endelig har avslørt han, men jeg kan ikke fortelle noe til de som fortsatt er hans nærmeste vennekrets.

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å få hjelp, men fikk det ikke, ble ikke trodd.

Så trist. Hvem var det som ikke trodde på deg?

Anonymkode: 60c92...db0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å få hjelp, men fikk det ikke, ble ikke trodd.

Har måtte bruke terapauter på youtube, soul gps, inner integration, assc direct.

Går bedre, men bekymrer meg over ukontrollert gråt innomellom.

Anonymkode: b6c53...88a

Ingen av de er terapauter , de er "life coaches" og "life gurues". Med andre ord, ingen relevant klinisk kompetanse. Guru og coach er ikke vernede titler, alle kan kalle seg det. 

Råder deg til å heller følge noen av psykologene.

Anonymkode: 91059...75f