Siv.ing-utdannelse

[Gjest Anonymous]

Jeg går på NTNU på siv.ing. Linje for teknisk fysikk. Går i tredje-klassen. Hele de to første årene på fysikk og matte sleit jeg en del. Vanskelig, altså! Nå har jeg begynt i tredjeåret, men er fortsatt ikke sikker på at det er dette jeg vil... Jeg har jo tre år igjen!! Kunne ha begynt på noe annet, og vært ferdig utdannet til noe på tre år...

Jeg synes det er litt ork, og masse arbeid! Det er ikke ...gøy... Det er vanskelig, og det er kanskje derfor jeg driver med det. Jeg var flink på videregående, så jeg "måtte" liksom begynne på noe vanskelig. Jeg vet ikke om noe annet jeg har lyst på, heller... Så det er derfor jeg har fortsatt. De sier jo det at som ferdigutdannet siv.ing. i fysikk, kan en velge og vrake i jobber med god lønn. Og jobbene er supervarierte. Så jeg tenker på at kanskje det er verdt det... jobbe og slite i tre år (selv om det ikke er det mest interessante i verden), og så få en bra jobb etterpå. For det er jo jobben jeg skal ha lengst, så det er DEN som er målet. De sier jo også at en ikke bruker stort at det en lærer, heller. En blir som oftest i ledelsen og jobber med økonomi.

Noen som har noen tanker om dette? Er det helt teit av meg å presse meg gjennom tre harde år med den motivasjon at jeg får en bra jobb. Dessuten kan jo skolen bli mer interessant når jeg får litt mer dreisen på det. (det er litt for vanskelig nå i starten av skoleåret).

[Gjest Anonymous]

Du snakker om en bra jobb, klart en kan få en bra jobb, men hva hjelper det hvis en ikke bryr seg om det en jobber med? Det du studerer er jo mest sannsynlig det du skal jobbe med. Hvordan kan da jobben bli kjekk hvis du allerede i utdanningen misstrives? En skal jo jobbe lenge, resten av livet (forhåpentligvis), så velg for all del noe du trives med! Hvertfall hvis utdanningen er så lang som din. Tenk gjennom om det er dette du har lyst til å holde på med hver dag resten av ditt liv.

Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

Gikk selv på NTH (som det het den gang) og syntes studiet var vanskelig. Startet vel på NTH fordi jeg hadde hørt mye om det fra familien. Men trivdes veldig godt pga. det sosiale miljøet.

Opplevde startproblemer mht. jobb når jeg var ferdig. Hadde ikke akkurat de beste karakterene, og følte heller ikke at jeg "kunne noe". Men fikk da en jobb til slutt som var både spennende og interessant.

Angrer imidlertid litt på at jeg ikke tok litt mer tid til å finne ut hva det var jeg ville bli. Tror kanskje jeg hadde klart å gjøre det bedre både karaktermessig og karrieremessig dersom jeg hadde funnet noe som passet meg litt bedre. Har oppdaget i etterkant at det er mange flere muligheter enn det jeg trodde når jeg begynte på NTH.

Du burde sjekke muligheter som finnes på NTNU. Det går ann å hoppe av dersom du ser andre muligheter som passer deg bedre. Klarer du å dra med deg de to årene du allerede har inn i en f.eks. can.mag.grad, er det sikkert det beste økonomisk.

Lykke til videre uansett hva du velger.

[leoanna]

Jeg er også utdannet fra NTH (nå NTNU) og er maskin siv.ing. Jeg valgte studie ut i fra interessene jeg hadde på videregående, som var matte og fysikk, og er veldig fornøyd med det valget, selv om jeg innrømmer at det var tungt til tider.

Du snakker om at du syntes de to første årene var vanskelige: Nesten alle synes det. Fagene er veldig generelle, og du skal lære veldig mye om veldig mange områder for å få et bredest mulig grunnlag tidlig i studiet. Ikke alle fagene er interessante for deg, selv om noen kanskje er. (Jeg kan fortsatt ikke for mitt bare liv forstå hvorfor noen i klassen min frivillig valgte materialteknologi, for det er for meg det mest kjedelige som finnes.. ) Studiesituasjonen er også litt spesiell på NTNU med veldig mye oppfølging og øvinger som skal gjøres og av og til føles det som om du er tilbake på ungdomsskolen. Men dette blir faktisk bedre fra nå av. Fra 3. klasse og utover har du mye større påvirkning på hvilke fag du vil ta, og det blir også mindre strengt med innlevering av oppgaver. Du vil fra nå av forhåpentligvis oppleve en mye større påvirkning av egen hverdag, og få flere fag du synes er interessante.

Siv.ing studiet har også en veldig tøff studieprogresjon. Da jeg gikk der for noen år tilbake, og vi hadde det gamle "belastningstime"prinsippet, med 48 bt pr semester, gjorde de en analyse på hvor mange vektall disse 48 bt egentlig var, og de kom frem til at de egentlig var det samme som ca 15 vektall. Og det er faktisk mye. Ved omleggingen ble det tatt lite hensyn til dette, og det ble bestemt at et studieår på NTNU siv.ing skulle være 20 vektall, men professorene var lite villige til å endre på innholdet i fagene. Kan være at de har måttet moderere på dette i ettertid (dette var i 1996), det kan ikke jeg uttale meg om.

Du snakker om at du kan velge og vrake mellom spennende jobber og det er helt riktig! Og det er ikke bare tradisjonelle "siv.ing" jobber du får. Flere jeg kjenner jobber nå som konsulenter i noen av de ledende ledelseskonsulentselskapene i verden, og de er utdannet fra fysikk og matte. Med en siv.ing utdannelse stiller du veldig sterkt i arbeidslivet, og mange arbeidsgivere vil se like mye at du er siv.ing som hva slags type siv.ing du er.

Men for at du skal komme dit må du gjennom tre år til, og med den motivasjonen du har nå kan det komme til å bli vanskelig. Jeg tror du trenger å ta noen runder med deg selv og finne ut hva det er du tror er gøy, og hva som vil få deg til være motivert. Er det ting du kan gjøre med studiet som kan endre situasjonen? Hva med å finne noe å engasjere seg i ved siden av studiene, det være seg tillitsverv, komiteer, UKA, linjeforening, Samfundet, klubber og foreninger? Når jeg tenker tilbake på mine år i Trondheim, så er det faktisk ikke så mye fagene jeg husker, men alle de artige tingene jeg gjorde ved siden av studiet. Det var de som gjorde at jeg hadde det gøy, som du sier.

Dersom det ikke er slike ting som kan redde situasjonen, bør du vurdere om det er det riktige å fortette. Det er bedre å innrømme en eventuell feil nå, og velge noe nytt, enn å fortsette og angre om tre år. Bare pass på at før du gjør noen drastiske endringer, at du gjør det for de riktige grunnene. Hva med å ta et år fri, gjøre noe annet, finn deg en jobb, eller studer noe annet bare på gøy? Du kan alltids komme tilbake til studiet senere, om du skulle finne ut at du likevel vil bli siv.ing.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og håper du blir lykkelig og har det gøy.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også gått på NTH. Begynte rett etter videregående uten egentlig å ane hva jeg gikk til. Samme historien - matte og fysikk var gøy, gode karakterer osv...

Syntes studiet var dritt kjedelig, hadde problemer med å motivere meg og gjøre det jeg skulle. Ble avsporet fra første stund med gutter, vin og sang... Var sterkt i tvil om jeg skulle fortsette, og led de stoore kvaler. På en impuls rett før studiestart i tredje klasse stakk jeg av et år og studerte fransk i Frankrike. Var nesten sikker på at jeg ikke skulle komme tilbake.

Fransk studiet var rene feriekolonien i forhold.

Jeg kom tilbake og fullførte løpet. Siste del av studiet er mye artigere - særlig diplomen! Jeg er uendelig glad for at jeg fullførte. Siv. ing tittelen veier tungt, føler jeg - ikke uten grunn.

Så et opphold anbefales. Semesterstart i Frankrike er i oktober så du har fortsatt sjansen!!!