Behandling for spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

Er det noen som har vært i behandling for spiseforstyrrelser og kan fortelle hva det er slags behandling man som regel får? Kognitiv terapi? Gruppeterapi? Fokuseres det utelukkende på mat og matplaner? Sistnevnte har jeg liten tro for fungerer ettersom jeg er helt klar over selv at spiseforstyrrelsene mine ikke i bunn og grunn dreier seg om mat og et ønske om å være tynn.

Skal til fastlegen etter 15 år med spiseforstyrrelser siden det har gått for langt og tatt over hele livet mitt, men er veldig nervøs over hva jeg kan forvente. Hva pleier å skje hos fastlegen når man ber om hjelp til dette?
Forventningene mine spriker egentlig helt fra å ikke bli tatt på alvor, til å bli tvangsinnlagt haha.. Redd for å ikke bli tatt på alvor fordi jeg er tynn/slank men ikke såpass tynn at jeg ser syk ut, har bulimi, har hatt perioder hvor jeg har levd på ingenting og perioder med overspising før det utviklet seg til bulimi. Redd for å bli tvangsinnlagt fordi jeg er rimelig sikker på dersom de tar blodprøver av meg vil de se mye rart, har besvimt flere ganger, har også opplevd noe som lignet på et anfall med risting å hele pakka.

Så jeg sitter med en god dose nerver i kroppen i forkant av legetimen, hadde satt kjempestor pris på om noen kunne delt noen erfaringer 

Anonymkode: 81fa2...7d7

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg et ordentlig svar og delt erfaringer! Men jeg er akkurat i gang med behandling selv - jeg har bare hatt 1 time hos DPS. Men jeg føler at både fastlege og DPS tar ting mer mer alvorlig enn jeg gjør selv.

Uansett: SÅ BRA at du har bestilt legetime og vil be om hjelp! Det er et viktig steg.

Jeg startet en tråd nesten samtidig som deg, som ble stengt av admin (uten at jeg helt skjønner hvorfor), men jeg er også veldig interessert i andres erfaringer. I likhet med deg er jeg redd for at temaet innleggelse skal komme på banen. Og så er jeg veldig nysgjerrig på andres erfaringer.

Lykke til med legetimen. Jeg håper du har en god lege! Min var veldig flink. Jeg var like nervøs som deg, den gangen jeg var hos fastlegen før sommeren og fortalte at ting ikke går så bra. Men legen var flink til å stille gode og riktige spørsmål. Kanskje det kan være lurte om du skriver ned litt på papir på forhånd og tar med til timen, i tilfelle du opplever at det blir vanskelig å snakke og fortelle? 

Lykke til!

Anonymkode: 79a04...3d5

[AnonymBruker]

Du skal være livstruende syk før du blir tvangsinnlagt, så det er ikke så stor sannsynlighet for det. Mest sannsynlig får du henvisning til dps for behandling der. Hvis kroppen din har tatt veldig stor skade av bulimien så kan det være du tilbys frivillig innleggelse, men også der skal en være ganske syk før en får tilbud. 

Lykke til.

Anonymkode: 5f836...97c

[AnonymBruker]

Har noe erfaring.

det er mye fokus på kostplan og måltidet, ikke minst tiden rett etter måltidet om en er i innlagt behandling. Samtaler med leger, ulike aktuelle fag som ernæringsfysilog, sykepleier osv. Psykolog. Din fysiske tilstand (vekt og somatikk) og hvordan du håndterer behandlingen blir vell ganske førende for dagene mtp fysisk aktivitet ol. Det skal utrolig mye til for tvangsinnleggelse så det hadde jeg ikke bekymret meg for. Lykke til!

Anonymkode: 279e2...873

[aiba]

De bryr seg ikke mye om bulimi. Jeg utviklet et bulimisk tilbakefall pga medisiner mot bipolar og var tvangsinnlagt pga bipolar på en spesialpost der nesten alle jentene på min alder som var innlagt frivillig var der i et spiseprosjekt. De hadde alle spiseforstyrrelser mest anoreksi 

jeg spiste og kastet opp 3 ganger daglig på avdelingen og det var fellesdo og jeg ble bare ignorert!

behandlerne visste, men de ignorerte bulimien min totalt

i mens fikk alle de andre jentene intens behandling og hviletid etter mat osv

 

Latterlig

 

posten er nå nedlagt

 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, aiba skrev:

De bryr seg ikke mye om bulimi. Jeg utviklet et bulimisk tilbakefall pga medisiner mot bipolar og var tvangsinnlagt pga bipolar på en spesialpost der nesten alle jentene på min alder som var innlagt frivillig var der i et spiseprosjekt. De hadde alle spiseforstyrrelser mest anoreksi 

jeg spiste og kastet opp 3 ganger daglig på avdelingen og det var fellesdo og jeg ble bare ignorert!

behandlerne visste, men de ignorerte bulimien min totalt

i mens fikk alle de andre jentene intens behandling og hviletid etter mat osv

 

Latterlig

 

posten er nå nedlagt

 

Dette er så synd. Er nok mange som har bulimi som ikke får behandling. 

Anonymkode: 523ff...a52

[AnonymBruker]

Hvis tilstanden din er alvorlig blir du henvist til dps. Ellers kan også fastlegen forsøke å behandle. Sannsynligvis vil du måtte fylle ut en del spørreskjema og ta noen blodprøver. Jeg går i behandling for anoreksi på dps. Vi har både fokus på kostregistrering/kostliste og bakenforliggende problemer. I starten var det mest fokus på maten, fordi det er viktig å få litt kontroll på den for å ha energi til terapi. Jeg hadde også en innleggelse på dps noen uker (frivillig), fordi jeg ikke klarte å gå opp i vekt på egenhånd hjemme. Ikke vær redd for innleggelse, det er veldig hjelpsomt! Og jeg tror absolutt ikke du blir tvangsinnlagt! Det ble ikke jeg selv om jeg hadde 15 i bmi og kastet opp mange ganger daglig.

Anonymkode: 94d0b...c13

[AnonymBruker]

Jeg fikk en veldig fin pakke: 

1. Samtaler med psykolog: om ting som har skjedd, og ting som skjedde i livet mitt i perioden jeg snakket med henne. Noe var knyttet til mat og diagnosen min, men langt ifra alt.

2. Gruppeterapi: Vi spiste sammen, og etterpå snakket vi om hvordan det var, og vi diskuterte andre problemstillinger og erfaringer vi hadde gjort oss. Alle slet med mat, men ikke på samme måte.

3. Ernæringsfysiolog: Hun lagde en kostplan i samarbeid med meg, og vi snakket om hvordan det var å følge den. 

Til sammen hjalp dette meg masse. Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er så viktig hva man snakker om, men at man har personer som kan være en motvekt til alle de spiseforstyrrede tankene man har, og minne deg på at du er på rett vei.

Lykke til! Det er flott at du tar grep. Du fortjener å ha det bra. 

 

Anonymkode: 775ae...152

[AnonymBruker]

Dere som har fått behandling var dere motiverte? Ville dere bli frisk? 

Jeg vil ikke bli frisk fra spiseforstyrrelsen, jeg har ingen ønske om å gå opp i vekt, får angst bare ved tanken. Hadde dere slike tanker også ? Klarte dere å snu tankegangen? 

Anonymkode: da9c3...3d6

[AnonymBruker]

Jeg har gått på DPS i 1/2 år nå, med ukentlige timer. Dette har hjulpet meg veldig, selv om det er knalltøft. Det brukes kognitiv terapi, og handler om å endre og utforske tanker som kommer. 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har fått behandling var dere motiverte? Ville dere bli frisk? 

Jeg vil ikke bli frisk fra spiseforstyrrelsen, jeg har ingen ønske om å gå opp i vekt, får angst bare ved tanken. Hadde dere slike tanker også ? Klarte dere å snu tankegangen? 

Anonymkode: da9c3...3d6

Jeg tror man kommer til et punkt hvor man ikke orker å leve på denne måten lenger. For min del gikk det ut over både det sosiale liv, jobb, søvn, fysisk og psykiske plager osv. Men det kan ta tid før man kommer til dette punktet. 

Anonymkode: 3ebad...f31

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror man kommer til et punkt hvor man ikke orker å leve på denne måten lenger. For min del gikk det ut over både det sosiale liv, jobb, søvn, fysisk og psykiske plager osv. Men det kan ta tid før man kommer til dette punktet. 

Anonymkode: 3ebad...f31

Men når det er sagt er det også noen som blir så "syke" og ikke innser selv at man er for tynn. 

Anonymkode: 3ebad...f31

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har fått behandling var dere motiverte? Ville dere bli frisk? 

Jeg vil ikke bli frisk fra spiseforstyrrelsen, jeg har ingen ønske om å gå opp i vekt, får angst bare ved tanken. Hadde dere slike tanker også ? Klarte dere å snu tankegangen? 

Anonymkode: da9c3...3d6

Jeg var ekstremt ambivalent. Ønsket behandling fordi jeg manglet energi for å være en god mor, og klarte ikke å være i jobben min (som jeg egentlig elsker). Men jeg ønsket ikke å gå opp i vekt. Men man tar ting gradvis og får hjelp av psykologen til å takle det.

Anonymkode: 94d0b...c13

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått på DPS i 1/2 år nå, med ukentlige timer. Dette har hjulpet meg veldig, selv om det er knalltøft. Det brukes kognitiv terapi, og handler om å endre og utforske tanker som kommer. 

Jeg tror man kommer til et punkt hvor man ikke orker å leve på denne måten lenger. For min del gikk det ut over både det sosiale liv, jobb, søvn, fysisk og psykiske plager osv. Men det kan ta tid før man kommer til dette punktet. 

Anonymkode: 3ebad...f31

Jeg har vært syk siden jeg var tolv år, er nå 34 så har godt lang tid. Men jeg har aldri fått hjelp eller oppsøkt hjelp for den saks skyld. Jeg har til tider vært veldig syk med bmi på rett under 14. Skal til psykolog nå hvis jeg får komme til behandling, men dette for angst som jeg sliter med. Takk for at du tok deg tid til å svare😊

Anonymkode: da9c3...3d6

[Lill3My]

På 8.8.2019 den 9.20, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har vært i behandling for spiseforstyrrelser og kan fortelle hva det er slags behandling man som regel får? Kognitiv terapi? Gruppeterapi? Fokuseres det utelukkende på mat og matplaner? Sistnevnte har jeg liten tro for fungerer ettersom jeg er helt klar over selv at spiseforstyrrelsene mine ikke i bunn og grunn dreier seg om mat og et ønske om å være tynn.

Skal til fastlegen etter 15 år med spiseforstyrrelser siden det har gått for langt og tatt over hele livet mitt, men er veldig nervøs over hva jeg kan forvente. Hva pleier å skje hos fastlegen når man ber om hjelp til dette?
Forventningene mine spriker egentlig helt fra å ikke bli tatt på alvor, til å bli tvangsinnlagt haha.. Redd for å ikke bli tatt på alvor fordi jeg er tynn/slank men ikke såpass tynn at jeg ser syk ut, har bulimi, har hatt perioder hvor jeg har levd på ingenting og perioder med overspising før det utviklet seg til bulimi. Redd for å bli tvangsinnlagt fordi jeg er rimelig sikker på dersom de tar blodprøver av meg vil de se mye rart, har besvimt flere ganger, har også opplevd noe som lignet på et anfall med risting å hele pakka.

Så jeg sitter med en god dose nerver i kroppen i forkant av legetimen, hadde satt kjempestor pris på om noen kunne delt noen erfaringer 

Anonymkode: 81fa2...7d7

Send meg gjerne ein privat melding her inne om du vil snakke. Har, dessverre, mye og lang erfaring med sf selv. Har vårt innlagt og også forsøkt tre ulike behandlinger med ymse resultat. Om du trenger noen å sparre litt med så ja...send en melding 🙂 vil gjerne hjelpe litt hvis jeg kan

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått på DPS i 1/2 år nå, med ukentlige timer. Dette har hjulpet meg veldig, selv om det er knalltøft. Det brukes kognitiv terapi, og handler om å endre og utforske tanker som kommer. 

Jeg tror man kommer til et punkt hvor man ikke orker å leve på denne måten lenger. For min del gikk det ut over både det sosiale liv, jobb, søvn, fysisk og psykiske plager osv. Men det kan ta tid før man kommer til dette punktet. 

Anonymkode: 3ebad...f31

Så enkelt er det ikke!

Anonymkode: 1cc21...e46

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig fin opplevelse når jeg snakket med fastlegen. Ble henvist til gruppebehandling på dps først. Hadde en opptakssamtale, der de vurderte at jeg også trengte individuell behandling. 

Startet opp med dette, deretter startet gruppen en stund etter. 

I enkelttimene snakket vi mye om mine tankefeller, bakgrunnen til at jeg spiser og hvordan jeg reagerer på livet. I gruppe snakket vi om følelser, kobling mot mat og skrev matplan. 

Fikk også delta i en ettergruppe, hvor vi så på konkrete spiseepisoder. Det var veldig nyttig

Jeg slet med overspising. Handlet ikke om kropp, men var helt avkoblet følelsene mine. Etter et drøyt år var jeg ferdig med behandlingen. Bruker fortsatt mat til å takle vanskelige ting, men har ikke en aktiv spiseforstyrrelse. Har et bevisst forhold til mat og følelsene, selv om det fortsatt er vanskelig å fange opp følelsene. 

Er utrolig glad for at jeg tok skrittet, har slitt siden ungdomsskolen. Er nå 35. Jeg var veldig motivert, det hjalp. Men var tungt! Håper du også får en fin opplevelse 🙂

Anonymkode: b468c...d41

[AnonymBruker]

Noen som har gått i gruppebehandling hos spiseforstyrrelsesforeningen?

Anonymkode: 94d0b...c13