Ekstrem krangel med far etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn i en veldig vanskelig situasjon. Jeg og barnefar bor for øyeblikket sammen med vår datter som fyller 1 år denne måneden. Vi har akkurat gjort det slutt og vi har blitt enige om at han skal flytte ut. Han har 100% fast jobb og jeg har 2 deltidsjobber (tjener fortsatt en del mindre enn han i måneden). Skal også sies at barnefar har en del gjeld fra tidligere (ikke vanlig gjeld på lån osv, men fra ubetalte regninger), han blir for øyeblikket trukket litt i lønn hver måned fra namsmannen osv. 

Men frem til poenget.. han mener helt bestemt at vi SKAL ha 50/50 deling. Jeg prøver å si at det ikke er anbefalt og tror ikke det er det beste for vår datter. Men det virker som han bryr seg mest om seg selv, for han mener at enten skal vi ha 50/50 eller så skal han ha hu mest. Jeg mener at siden han flytter så burde dette bli hennes faste bosted. Jeg har bestilt time til mekling men han vil jo så vidt dra dit en gang, han drar kun dit fordi det kan være til hans egen fordel fordi det ikke hadde sett bra ut for han om han ikke gadd å møte opp. Han bruker utrolig sårende og uhyggelige hersketeknikker som å si at «min familie kommer til å sponse en god advokat sånn at jeg får vilja mi» og sier ting som at jeg ikke burde ha henne mest fordi jeg er «ustabil». Dette sier han fordi jeg sliter noen ganger med dårlige perioder, men det går på ingen måter ut over vår datter.

 

Det jeg egentlig vil frem til er; har noen erfaringer med noe lignende? Er det lite sannsynlig at jeg får ha hun mest med tanke på at han har høyere inntekt enn meg? Han mener at han garantert kommer til å få de på han sin side med tanke på at han har fast jobb, barnehagen ligger i nærheten av jobben. Men jeg har jo noen grunner jeg også. Bla det jeg skrev tidligere om at siden jeg skal bli boende så burde dette bli hennes bosted. Bf kjører veldig ofte på en stressende måte. Han kjører ofte for fort (med barnet i bilen, og han bryr seg ikke når jeg sier ifra). Han våkner ikke om natta når hun gråter, fordi han sover så utrolig tungt. Måten han nekter å samarbeide med meg på. Er dette ting jeg kan bruke «mot» han? Føler meg veldig hjelpesløs, håper noen kan hjelpe.. er så redd for at min økonomi i forhold til han sin kan ødelegge alt.

Anonymkode: 32eed...555

[AnonymBruker]

Økonomi har ikke noe å si sålenge du klarer deg. Det handler om hvem barnet er mest knyttet til. Det anbefales ikke 50/50 på barn under 3 år, så det kommer ikke familievernkontoret til å ta opp.

Husk at familiekontoret er rådgivere og meklere. De skal hjelpe med kommunikasjonen. De bestemmer ingenting. Blir dere foreldre ikke enige der, er rettssak neste.

Har du eller familien råd til advokat, så bør du snakke med en med spesialfelt familierett/samvær slik at du får argumentasjonen riktig. Du trenger ikke fortelle far at du snakker med advokat, sikkert lurt å ikke gjøre det.

La alle hans vonde ord prelle av. Ikke gå inn i slike diskusjoner. Da vil han etterhvert ikke gidde når du ikke biter på.

Anonymkode: 89d6e...c81

[AnonymBruker]

Han bøller og manipulerer, og ja, jeg har opplevd det samme. Ekle hersketeknikker.

du må tåle å stå i risikoen for rettssak. Megling først, blir dere ikke enige der, så skaff advokat omgående. Det koster, men det koster mer å vente og være konfliktsky. 

Jobb og økonomi har lite å si, det som teller mer er hvem barnet er knyttet til. 

Anonymkode: 8b028...695

[FactsOverFeelings]

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

[cerruti]

Jeg skjønner at pappaen vil ha 50/50. 

[AnonymBruker]

Forresten, det er viktig at han flyter ut og melder flytting. Da har du automatisk omsorgen, siden barnet da bor hos deg, og han er avhengig av at du går med på en avtale. Den bør selvsagt gi ham tid med barnet, den eneste måten du da kan ødelegge for deg selv er ved å nekte ham det.

Anonymkode: 8b028...695

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FactsOverFeelings skrev:

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

For en ettåring? Da er det fars interesser du tenker på og ikke barnets.

Anonymkode: 8b028...695

[AnonymBruker]

Ikke gidd å gå inn på diskusjoner med han. Prøv heller å ligg lavt i terrenget til han har flyttet ut og gjør det DU kan for å holde konfliktnivået nede. Dra bort hvis du kan osv. 

Kanskje han er lei seg for at det ble slutt, kanskje han er redd for at ikke får seg ungen nok, men uansett er det nok mer stikker enn "barnets beste". 

Anonymkode: df50d...399

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet inn i en veldig vanskelig situasjon. Jeg og barnefar bor for øyeblikket sammen med vår datter som fyller 1 år denne måneden. Vi har akkurat gjort det slutt og vi har blitt enige om at han skal flytte ut. Han har 100% fast jobb og jeg har 2 deltidsjobber (tjener fortsatt en del mindre enn han i måneden). Skal også sies at barnefar har en del gjeld fra tidligere (ikke vanlig gjeld på lån osv, men fra ubetalte regninger), han blir for øyeblikket trukket litt i lønn hver måned fra namsmannen osv. 

Men frem til poenget.. han mener helt bestemt at vi SKAL ha 50/50 deling. Jeg prøver å si at det ikke er anbefalt og tror ikke det er det beste for vår datter. Men det virker som han bryr seg mest om seg selv, for han mener at enten skal vi ha 50/50 eller så skal han ha hu mest. Jeg mener at siden han flytter så burde dette bli hennes faste bosted. Jeg har bestilt time til mekling men han vil jo så vidt dra dit en gang, han drar kun dit fordi det kan være til hans egen fordel fordi det ikke hadde sett bra ut for han om han ikke gadd å møte opp. Han bruker utrolig sårende og uhyggelige hersketeknikker som å si at «min familie kommer til å sponse en god advokat sånn at jeg får vilja mi» og sier ting som at jeg ikke burde ha henne mest fordi jeg er «ustabil». Dette sier han fordi jeg sliter noen ganger med dårlige perioder, men det går på ingen måter ut over vår datter.

 

Det jeg egentlig vil frem til er; har noen erfaringer med noe lignende? Er det lite sannsynlig at jeg får ha hun mest med tanke på at han har høyere inntekt enn meg? Han mener at han garantert kommer til å få de på han sin side med tanke på at han har fast jobb, barnehagen ligger i nærheten av jobben. Men jeg har jo noen grunner jeg også. Bla det jeg skrev tidligere om at siden jeg skal bli boende så burde dette bli hennes bosted. Bf kjører veldig ofte på en stressende måte. Han kjører ofte for fort (med barnet i bilen, og han bryr seg ikke når jeg sier ifra). Han våkner ikke om natta når hun gråter, fordi han sover så utrolig tungt. Måten han nekter å samarbeide med meg på. Er dette ting jeg kan bruke «mot» han? Føler meg veldig hjelpesløs, håper noen kan hjelpe.. er så redd for at min økonomi i forhold til han sin kan ødelegge alt.

Anonymkode: 32eed...555

Er gjennom dette nå, med et barn på under 2 år. Hvor far som ikke har vært veldig tilstedet mener at vi skal dele 50/50, hvis ikke så skal han ha barnet mest. Far unnlot også å skrive under på min flyttemelding (vi flyttet begge fra stedet) så jeg mistet barnetrygd. Ellers prøver han å følge med på alt jeg gjør. Før jeg blokkerte han på snap så kikket han etter min posisjon hele tiden. Når jeg endelig fikk 60/40 ble han drit sur. Så han svarte ikke på tlf og la på når han endelig tok den. Så viser det seg at han har sirkulert sakte rundt barnehagen da jeg sa at det var min tur til å hente barnet. Han hadde faktisk tenkt til å hente barnet før meg. Han nekter å betale klær til barnet fordi han mener at han betalte alt når vi var sammen (løgn og jeg kan bevise det.) 

Så sier barnehagen at jeg burde hatt 80/20 da de merker at barnet er roligere og tryggere i ukene med meg. Så fremover blir nok ennå tøffere, men jeg må bare være bestemt. Vi kan faktisk ikke prate sammen uten å være hos mekler fordi han blir så sint. Han sier det til og med selv at han har lettere for å slenge dritt til meg ellers, at han holder igjen på disse møtene. 

Så i tillegg forstår han ikke at jeg ikke vil møte han alene ellers og tror at det er min nye samboer sin skyld. 

Anonymkode: 41125...636

[Gjest WhisperingWind]

I sekundet han melder flytting har barnet fast bosted hos deg. Ligg lavt og sørg for at han raskest mulig melder flytting. Da står du sterkere. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, FactsOverFeelings skrev:

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

Det vil han nok få, etterhvert, når barnet er gammelt nok. Leste du ikke at barnet bare er ett år enda, en baby? Det er ikke anbefalt delt bosted for barn under 3 fra eksperthold.

Anonymkode: 1e5f0...bf5

[AnonymBruker]

Om han er en god far for deres barn og du en god god mor så synest jeg det bør være 50/50, skjønner godt han vil det. Leser jo er anbefalt fast bosted frem til barnet er 3 år, så mulig det kan være best med en annen fordeling de første årene.

Ha fokuset på det som er best for deres barn. Skjønner jo også deg forøvrig at du vil ha mer omsorg for barnet, men hadde tatt diskusjonen hos familiekontoret.

Og det at han har noe gjeld fra før har ikke noe å si, han kan være en god far.

Anonymkode: 61f58...eb4

[Gjest WhisperingWind]

Folk må innse at selv om mor har hovedomsorgen for et barn under 3 år så betyr ikke det at far ikke skal kunne ha samværsrett. Barnet kan fint overnatte i helger som om det skulle vært hos besteforeldre, eller en ukedag innimellom. Ala annhver helg og en dag i uka med overnatting, men det betyr ikke at far ikke kan hente ungen og tilbringe tid etter bhg og så levere til mor før kvelds og legging. 

Etterhvert som barnet blir eldre så kan man øke overnattinger inntil man går over til 50/50 fordeling med overnatting. 

[AnonymBruker]

1 time siden, FactsOverFeelings skrev:

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

For en ettåring? Er du spik spenna gæren eller? Det er snakk om barnets beste her! Og det er definitivt IKKE å bli kastet rundt som en ball mellom foreldrene!

Anonymkode: 9c730...499

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er gjennom dette nå, med et barn på under 2 år. Hvor far som ikke har vært veldig tilstedet mener at vi skal dele 50/50, hvis ikke så skal han ha barnet mest. Far unnlot også å skrive under på min flyttemelding (vi flyttet begge fra stedet) så jeg mistet barnetrygd. Ellers prøver han å følge med på alt jeg gjør. Før jeg blokkerte han på snap så kikket han etter min posisjon hele tiden. Når jeg endelig fikk 60/40 ble han drit sur. Så han svarte ikke på tlf og la på når han endelig tok den. Så viser det seg at han har sirkulert sakte rundt barnehagen da jeg sa at det var min tur til å hente barnet. Han hadde faktisk tenkt til å hente barnet før meg. Han nekter å betale klær til barnet fordi han mener at han betalte alt når vi var sammen (løgn og jeg kan bevise det.)  

Så sier barnehagen at jeg burde hatt 80/20 da de merker at barnet er roligere og tryggere i ukene med meg. Så fremover blir nok ennå tøffere, men jeg må bare være bestemt. Vi kan faktisk ikke prate sammen uten å være hos mekler fordi han blir så sint. Han sier det til og med selv at han har lettere for å slenge dritt til meg ellers, at han holder igjen på disse møtene. 

Så i tillegg forstår han ikke at jeg ikke vil møte han alene ellers og tror at det er min nye samboer sin skyld. 

Anonymkode: 41125...636

Altså... du mener du ikke har noe skyld her? Du virker ikke helt god selv... Far vil ha barnet like mye som deg... så det er forståelig. Det er ikke bare ditt barn, men hans også. Barnet deres er under to år, du har brutt opp med faren, og har ny samboer allerede? Creed til deg......

Anonymkode: fbabb...29f

[AnonymBruker]

Slapp av ts, ingen dommer vil dømme en 1 åring til 50/50. Den ordningen brukes ikke før ungen er 3. Stå på Ditt.

Anonymkode: b6150...d8a

[AnonymBruker]

Takk for svar! Til dere som skriver at han burde ha 50/50 så hadde jeg vært helt enig om hun var eldre. Han er en god pappa og jeg vil gjerne at han skal omgåes mye med hun. Men da syns jeg heller det er bedre at han fks henter hun i BHG men at hun sover hos meg.

hilsen anonym

Anonymkode: 32eed...555

[AnonymBruker]

Kjære TS, ikke vent med å få deg advokat. Gjør det NÅ.

Anonymkode: b4d36...0b3

[AnonymBruker]

Det beste for barn ER jo 50/50, ts. 

Det beste for barnet frem til det er gammelt nok til 50/50 er at dere voksne finner en løsning der dere kan sambo men ikke sambo - feks leier to tilstøtende leiligheter/hus. Det er virkelig ikke for mye å gjøre for barnet sitt å semi-sambo to korte år.

Dette, ts, handler ikke om ditt beste. Ei heller om mannens beste. Voksne mennesker sloss IKKE om hvem som skal ha et lite barn - de tenker grundig gjennom hva barnet har best av. Og så ofrer de eget beste. 

Anonymkode: b6760...850

[AnonymBruker]

Stor sjanse BF aldri får 50/50, ved ett såpass tidlig brudd vil de legge vekt på at barnet har vokst opp hos mor

Anonymkode: 9ddba...874