Har du noengang blitt reddet av hunden din? Eller en annen hund?

[AnonymBruker]

Hva skjedde?

Anonymkode: b962e...e3f

[Gjest hind]

Har aldri blitt reddet av noen hund, bare bitt. Det er nok hovedårsaken til at jeg misliker dem.

[AnonymBruker]

Da jeg var 15 bodde jeg og moren min i et litt belastet strøk, vi hadde en ung og rolig collie som aldri reagerte på noe. En kveld moren min var på nattevakt og jeg alene hjemme, ringte det på døren på kvelden. Usikker og dum som jeg var, åpnet jeg. Der stod en full nabofyr og skulle småprate, plutselig hadde han satt foten i døra og strakte fram handa for å ta på meg, jeg rakk så vidt å trekke pusten før collien vår hoppet mellom oss, flekket tenner og knurret så jævlig at jeg ble sjokkert. Fyren hoppet bakover og skrek, hunden ble stående foran meg og bjeffet så halve oppgangen kom ut for å se hva det var, og en nabodame kom og sov hos meg til moren min kom igjen. Den fulle fyren var kjent for å være veldig frempå og ha unge kjærester gående inn og ut, vi flyttet kort tid etter. Collien gjorde aldri noe sånt hverken før eller etter det, og jeg tror ikke det hadde gått bra om ikke hun var der. 

Anonymkode: d320a...ce6

[AnonymBruker]

Moren min ble "reddet" av sin siberian husky. Hun har en svulst i hjernen som gjør at hun noen ganger svimer av (visste ikke om det på daværende tidspunkt, siden det var første gangen det skjedde). Hun elsker å trene, og jogger ofte i skogen langt fra folk, da hun føler seg friere langt inne i hjerte av skogen enn på en folke-sti. Uansett: hun kjenner at hun blir svimmel og legger seg ned i Lyngen. Hunden blir urolig og begynner å bite henne i armen/ riste henne forsiktig. Dette gjentar seg hver gang hun er i ferd med å miste bevisstheten, og hunden rister hardere og hardere i genseren. Slik holder de på i flere timer. Da hun la seg ned var det lyst, og innen hun klarte å ringe 113 var det blitt mørkt ute. Hun mener selv at det var hundens fortjeneste at hun ikke skled inn i drømmeland, da han ristet henne hver gang hun holdte på å "drifte bort". Hunden lot henne rett og slett ikke sovne i skogen, langt fra folk, da han tydeligvis skjønte at det var noe galt. Jeg er så taknemmelig over at han var med mamma den dagen (ble skaffet 1 år før hendelsen, og er alltid med på tur da han har stort trim-behov) samtidig er jeg redd det vil skje igjen, men glad for å vite at hun alltid har han ved sin side 🧡

Anonymkode: 174e9...3f5

[AnonymBruker]

Jeg backpacket rundt jorda alene da jeg var 21 år. 

Var noen uker i en landsby på en stillehavsøy og en kveld endte jeg opp med å henge med en engelskmann. Alle andre hadde lagt seg for kvelden da han foreslo at vi skulle gå litt langs stranden for å se om det var andre våkne. Jeg hadde drukket litt og varsellampene mine fungerte ikke som de skulle (jeg var ikke interessert i noe med denne fyren). 

Etterhvert begynte han å oppføre seg mer og mer innpåsliten og da jeg forsøkte å komme meg unna, spente han bein på meg så jeg landa på ryggen i sanda. 

En landsbyhund lå noen meter unna der dette skjedde og idet jeg gikk bakken kastet hunden seg mot karen og bjeffet og knurret.

Hunden gikk så ved siden av meg hele veien tilbake til der jeg overnattet. 

Vet nok hvordan denne historien hadde endt hadde det ikke vært for at hun lå der.

Hunder er fantastiske😍

Anonymkode: 125e7...91a

[AnonymBruker]

Har ikke blitt reddet av hunden min på den samme heltemodige måten som de andre har, men hunden har likevel reddet livet mitt. Før jeg fikk hunden og i perioder etter har jeg vært svært preget av depresjoner og angst. Hunden har i perioder vært den som har gitt livet mitt mening, og tvunget meg til å stå opp av sengen. Hunden har vært der i alle de tidene hvor jeg har tenkt at jeg ikke orket mer, og det som holdt meg gående var viten om at den hunden hadde kun meg. Hunden begynner å bli gammel nå, og jeg gruer meg til den dagen det er hunden siste. Aner ikke hvordan jeg noen gang skal klare å takke den hunden, håper bare hunden forstår hvor takknemlig jeg er når jeg gir den kjærlighet, husly, trygghet, turer, pleie, stell og næringsrik mat.

Anonymkode: 5ad30...737

[AnonymBruker]

En nabo vi har ble reddet av hunden sin, på et vis. Hun hadde falt om og hunden slet seg løs (var tjoret fast inne) og løp ut døren som tilfeldigvis stod åpen. Den forsvant av gårde til et nabohus og de tok den med tilbake hvor de fant dama på gulvet. Dette reddet livet hennes. 

Anonymkode: 26240...822

[AnonymBruker]

Ja😍 hun har alltid vært på vakt etter folk som kommer på døra eller er nære bilen uten at jeg har merket det. Og spesielt etter fremmede menn som kommer bort når jeg har vært alene. Hun bjeffet til og med til biler som lå for nære. Hun hadde et litt skummelt utseende som gjorde at spesielt menn var forsiktige og respektfulle. Ellers har hun alltid hoppet opp til meg når jeg har fått angst eller gråte anfall, gjemmer meg under dynen, hun hopper opp og graver seg etter meg med snute og lapp og når hun fant meg så tok hun og presset hodet under armen min og flyttet på den så hun kunne ligge inntil meg og slikke meg i ansiktet. Dette har reddet meg som sliter psykisk.

Anonymkode: 6c6c4...abf

[AnonymBruker]

Utrolig å lese historiene her, jeg har ikke opplevd noe fullt så dramatisk.
Da jeg hadde den forrige hunden min bodde jeg helt for meg selv på en fjellgård på vestlandet. En kveld var jeg ute med en venninne og vi tok taxi sammen med noen andre da vi skulle hjem til henne etterpå. Hun fortalte til en fyr i taxien hvor jeg bodde, noe jeg ikke likte noe særlig da jeg fikk dårlige vibber av han (men hun kjente han). Og noen dager etterpå kom han jo opp til meg med bil selvsagt. Jeg åpnet døra da jeg hørte bilen, og slapp ut hunden min når jeg så hvem det var. Hun sirklet rundt bilen mens han fortalte at han skulle besøke husvertinna mi, men hun bodde jo ikke der. Han gikk aldri ut av bilen og kom aldri igjen.
Jeg fikk også noen ubehagelige, slibrige og vedvarende sms-er fra en annen fyr mens jeg bodde der oppe. Priste meg lykkelig for at jeg hadde den hunden da.

Ikke så langt fra hvor jeg bor nå finnes det en rehabilitering/åpen soning for småkriminelle. Jeg snakket litt med en av "fangene" der som pleide å gå tur forbi her med en hund han lånte. En gang stoppet jeg og snakket med han da jeg var iferd med å gå en kort tur på et offentlig turområde med den nye hunden min. Og han stod og ventet ved bilen sin til vi kom tilbake fra turen(!), noe jeg og hunden min ikke satte pris på i det hele tatt. Hunden min gjorde et utfall mot han og bjeffet da han kom gående mot oss, selv om hun hadde godtatt han før. Sikkert en ufarlig fyr men herregud så innpåsliten da. Før dette hadde han invitert meg på middag og fått avslag, og også spurt om en del av huset her var ledig så han kunne leie...? Jeg har også mistanke om at han var inne her en gang jeg var ute  

Kom på en til med den gamle hunden min, selv om den ikke passer helt i denne tråden. Jeg bodde i et hus som skulle selges, og noen skulle komme og se på det en avtalt dag. Jeg sa at om jeg ikke var der kunne de bare gå inn for døra stod åpen, men de kom lenge før jeg hadde stått opp, og schæferen min var jo hjemme med meg. Jeg våknet av at hun bjeffet noe så fortvilet, det var som hun sa "Noe er helt feil, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, du må komme!" Og da stod de altså inne på kjøkkenet, ikke spesielt redd for hunder nei. Men bjeffingen hennes var liksom ikke sint eller advarende, den var mer forvirret, det var som hun skjønte at de ikke hadde onde hensikter.

Ellers har jo hundene funnet stien når det har blitt mørkt mens vi har gått turer, gode hjelpere er de.

Anonymkode: bb5ef...a28