Tvinge seg selv til å trives? Umulig eller mulig?

[AnonymBruker]

Føler meg tragisk, teit, dum, og bortskjemt som faen ikke klarer å bare trives som alle andre her! Er det så forbanna vanskelig å slå seg til ro på en plass da.. Ja jeg er kresen, og jeg kan ikke bo overalt å bare trives som sikkert mange andre, og jeg har jo et hus/tak over hode og et eget pent hjem som er pusset opp.. Men alikevel så er det ikke bra nok:( Skammer meg veldig! Har en liten sønn, og jeg har irritert meg over plassen/huset/beliggenheten i 2.5 år nå! 

Ofte lyver jeg til venner og svigerfamilien når de spør om jeg trives, og det er kun de aller nærmeste som vet at jeg ikke har det så bra her oppe litt landlig til.

Når vi kjøpte huset så tenkte jeg at det kom til å ta litt tid, men det tok veeeeldig lang tid! Dagene gikk, og jeg trodde huset var problemet først. Jeg og samboer satte i gang å pusset opp alt, og når alt var ferdig var jeg fortsatt ikke fornøyd! Jeg ble bare mer å mer deppa oppi gokk! Føler meg så isolert og alene. JA Jeg har prøvd å invitere naboer, få til nettverk og oppsøke folk uten å lykkes, så slutt å gi meg råd om dette! Å jeg var like irritert før jeg ble gravid, som nå så hormoner er utelukket! Jeg begynte å irritere meg over nabolaget, folkene i gaten, alt støvet fra gaten, motorveien og trafikken, bilene som kjører grisefort, lite kulturtilbud, lite hundefolk, lite sosialt i nærheten, og generelt lite tilbud i nærheten annet enn en nedslitt dagligvarebutikk som kun selger gammal frukt og grønt! Plassen generelt er faktisk dessverre lite tiltrekkende! 

Nei, hadde vi flyttet dit jeg egentlig ville så hadde livet vært enklere, mer barnevennlig, rett ved jobben min❤️ ! Der har vi Lekeplasser, grønne jorder, sjøen, treningssenter, skole, barnehage, sentralt, kollektivtilbud, lite trafikk, bedre luft, mindre forurensning, bedre kultur-tilbud, frisør, legesenter, tannlege, fotballbane, ny barneskole, ny barnehage, bedre turmuligheter for hund, flere hunder, mer sosialt, mer liv og røre!

Bare så synd at det er så mye dyrere å bo der, men vi har råd! Bare synd at samboer nekter å selge huset, han mener vi kan leie ut huset og heller leie der nede i starten for å se men er det så lurt da tenker jeg.. Kanskje bedre å selge.. 

Faen! Er virkelig deppa over dette jeg! Sørger over der jeg bodde før:( 

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

Har lagt ut tråd om dette i mai tidligere, så trenger ikke å påpeke dette på nytt at jeg har lagt ut tråd før! Legger ut igjen, fordi jeg trives ikke bedre enda dessverre.

Håper på at noen kan gi meg råd. 

Takk

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ærligtalt godt at samboeren din vil leie ut denne gangen, før dere kjøper noe nytt. Han tenker vel at det bare vil bli samme dritten enda engang og orker ikke pusse opp et helt hus bare for selge igjen: hvilket er meget forståelig. Tror du trenger aller mest å bli voksen og slutte å forlange at himmel og jord skal settes i bevegelse når du ikke er fornøyd. Helt ærlig virker forholdet deres som om du er barnet til samboeren din, som han prøver å please så godt han kan. 

Anonymkode: c79d0...2ec

[AnonymBruker]

Du og din samboer må møtes på halvveien. Jeg kan godt forstå at han ikke vil selge i første omgang. Hva med å snakke alvor med han, og snakke seriøst om å leie ut hele huset?

Antar at barnet deres fremdeles er ganske lite? Så lenge det ikke har startet på skolen enda, så er det jo mye lettere for dere å flytte rundt mer, til å finne et sted dere begge kan trives. Har du forklart samboer hvor dårlig du har det der dere bor?

Anonymkode: dd8a2...a1e

[Hactar]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare så synd at det er så mye dyrere å bo der, men vi har råd! Bare synd at samboer nekter å selge huset, han mener vi kan leie ut huset og heller leie der nede i starten for å se men er det så lurt da tenker jeg.. Kanskje bedre å selge.. 

Men dette er jo din billett ut! Han er ikke uvillig til å flytte på seg, han vil bare ha sikkerhetsnett hvis det viser seg ikke å fungere så godt. Jeg ville hoppet i det, jeg. Da kan dere eventuelt ta dere god tid til å finne en god bolig på det nye stedet, om dere trives så godt som du håper. 

Jeg skjønner deg, jeg. For meg er omgivelsene og mulighetene i området viktigere enn selve boligen, og jeg er glad i gangavstand til det meste, lekekamerater i gata og aktiviteter og kulturtilbud i kort avstand. Vi måtte da velge en mindre bolig enn vi kunne kjøpt mer landlig, men det oppveies med god margin med tanke på hvor mye fortere barna kan komme seg rundt til venner og skole på egen hånd. 

Så hvorfor ikke ta imot den utstrakte hånden til din samboer. Han er villig til å prøve på tross av all innsatsen dere har lagt ned i huset. Jeg ville ikke trumfet gjennom et salg om jeg uansett fikk prøve nye omgivelser.

Endret 7. august 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg, jeg kan alltids se grønnere gress et annet sted, men så forstod jeg at jeg bare måtte skjerpe meg rett og slett. Livet er ikke slik at vi får alt vi vil ha og man kan ikke forvente at partner skal rykke opp alt for å risikere at du ikke er fornøyd der heller. Hvis han er villig til å leie ut huset for å leie der en periode er det en gylden mulighet og mer enn hva du kan forvente av ham, synes jeg. Jeg tror som en annen her sier at det kan være lurt å vokse litt opp... 

Anbefaler deg å begynne med meditasjon. Vipassana endret livet mitt fullstendig og nå er 9/10 dager fylt med glede og jeg føler meg fornøyd med alt slik det er. 

Anonymkode: 63972...e59

[Mt3]

Å leie ut egen bolig og leie der du tror du ønsker å bo er jo supert. Da har dere tid til å finne ut hvilket område du/dere kunne tenkt deg/dere å bo i.

Husets beliggenhet i forhold til hva du/dere setter pris på har jo mye å si for trivsel. Jobbmuligheter, barnehage og skole, venner... så jeg støtter din samboers forslag 100%.

 

[AnonymBruker]

Jeg husker det andre innlegget ditt, og synes det er synd du fortsatt ikke trives, men jeg forstår deg og veldig god.

Ta imot forslaget til samboeren din. Han tilbyr deg en vei ut😊 Kanskje dere finner leietakere som er i samme situasjon, og som evt vil kjøpe huset etter hvert?

Anonymkode: 22665...45a

[AnonymBruker]

Livet består av en masse hendelser der man bare må bite tennene i sammen, og stå i ting. Det kan være seg jobb, omgivelser, bolig. Livet består ikke kun av gladsaker. Slik er det for de fleste, og synes dette var lite å klage over.

Anonymkode: e1e70...15a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Livet består av en masse hendelser der man bare må bite tennene i sammen, og stå i ting. Det kan være seg jobb, omgivelser, bolig. Livet består ikke kun av gladsaker. Slik er det for de fleste, og synes dette var lite å klage over.

Anonymkode: e1e70...15a

For en kortere periode kanskje, men jeg er uenig i at man bare må «stå i det» over lengre tid. I mitt liv gjør jeg selv endringer, for at jeg og familien alltid skal ha det bra. Å «stå i ting» er for meg kun midlertidig, ikke noe varig.

Anonymkode: 22665...45a

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, man trenger faktisk å kjenne litt tilhørighet. Jeg og samboeren bodde litt utenfor byen, altså vennene kalte det hytta fordi det va langt inni gokk. Jeg var nærmest deprimert hele den perioden, fikk et hat for området der bare pga følelsene jeg har knyttet til bosituasjon der. Vi kjøpte leilighet nærmere jobb og byen etterhvert. Hadde vi kjøpt i området vi bodde i hadde vi fått et helt hus, nå har vi en passe stor leilighet i 2 etasje, men jeg ville ikke byttet det ut uansett. Situasjonen er litt vanskeligere for deg som nettopp har pusset opp alt, vet ikke hvor mye dere tjener/taper på å selge, kanskje må dere pusse opp igjen på den nye plassen? 

Hva med å lufte tankene? Kanskje bli enig om å holde øyet oppe etter en mer sentral plass, legg en liten plan om å se det første året hva dere kunne tenkt dere, gå i banken på nyåret osv. Da blir bosituasjon nå litt mer uutholdelig. 

Anonymkode: d9684...018

[AnonymBruker]

Jeg mente at situasjonen bli mer utholdelig 😊☝🏼

Anonymkode: d9684...018

[Hactar]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet består av en masse hendelser der man bare må bite tennene i sammen, og stå i ting. Det kan være seg jobb, omgivelser, bolig. Livet består ikke kun av gladsaker. Slik er det for de fleste, og synes dette var lite å klage over.

Anonymkode: e1e70...15a

Samtidig trenger man ikke se på ethvert uheldig valg som en uunngåelig skjebne man bare må bite i seg. Da ville i alle fall jeg blitt totalt handlingslammet og uvillig til å forsøke et kompromiss. Det går an å forsøke, finne ut at det ikke ble slik man håpet, og gjøre et nytt valg. 

Her har TS en villig samboer og et lite barn som ikke ennå er dypt etablert i området. Det er relativt liten kostnad ved å forsøke å flytte, og potensielt stor gevinst i form av mulig økt trivsel og mer fleksibelt oppvekstmiljø. Noen sjanser bør man kunne få lov til å ta, og dette er ikke en situasjon hvor alle broer er brent og valget tatt på livstid. 

Endret 7. august 2019 av Hactar

[Gjest loveli]

Hva venter du på?

Dere leier ut huset og sjekker ut det nye stedet.

[bib_84]

Jeg ville sagt ja til å leie ut huset, og flytte til det stedet der du ønsker å bo. Livet blir ikke rosenrødt der heller: motstand og nedturer vil man alltid møte på, men det høres jo ut som du kommer til å trives bedre der sånn alt i alt. 

Jeg kan relatere veldig til din situasjon. Vi bodde sju år (!) på en plass hvor jeg mistrivdes veldig. Etter tre år fikk vi barn, og da ble det litt bedre fordi jeg innså hvor barnevennlig området var, men fremdeles hadde jeg perioder hvor jeg rett og slett følte meg deprimert pga boligen og dens plassering. Vi så rett inn i nabohusene på begge sider av huset, gata var smal, grå og trist, og sola gjorde terrassen ulevelig pga varmen. For litt over ett år siden flyttet vi til en annen bolig i samme område, nå har vi mer skog og luft rundt oss og vi kan faktisk bruke verandaen - og jeg trives så utrolig mye bedre   

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ærligtalt godt at samboeren din vil leie ut denne gangen, før dere kjøper noe nytt. Han tenker vel at det bare vil bli samme dritten enda engang og orker ikke pusse opp et helt hus bare for selge igjen: hvilket er meget forståelig. Tror du trenger aller mest å bli voksen og slutte å forlange at himmel og jord skal settes i bevegelse når du ikke er fornøyd. Helt ærlig virker forholdet deres som om du er barnet til samboeren din, som han prøver å please så godt han kan. 

Anonymkode: c79d0...2ec

Jeg er med på å leie ut jeg! 

Ok. Så når den ene parten ikke trives der man bor da skal man holde kjeft å bare mistrives for å holde husfreden? Det er sikkert sunt i lengden! 

Hva om samboeren min ikke hadde trivdes, hadde det vært annerledes da? 

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt som deg, jeg kan alltids se grønnere gress et annet sted, men så forstod jeg at jeg bare måtte skjerpe meg rett og slett. Livet er ikke slik at vi får alt vi vil ha og man kan ikke forvente at partner skal rykke opp alt for å risikere at du ikke er fornøyd der heller. Hvis han er villig til å leie ut huset for å leie der en periode er det en gylden mulighet og mer enn hva du kan forvente av ham, synes jeg. Jeg tror som en annen her sier at det kan være lurt å vokse litt opp... 

Anbefaler deg å begynne med meditasjon. Vipassana endret livet mitt fullstendig og nå er 9/10 dager fylt med glede og jeg føler meg fornøyd med alt slik det er. 

Anonymkode: 63972...e59

Ok, da er jeg sikkert en grusomt person siden jeg er så umoden å ikke klarer å trives her:(

Er dessverre ikke enig! Jeg mener at man skal trives det man bor, hvis ikke flytter man. Jeg er verken fattig eller ressurssvak så hvorfor skal jeg bli kalt umoden fordi jeg har prøvd å trives en plass i 2.5 år uten å lykkes? Jeg har jo prøvd eller hva.. 

Det blir det samme som å få en jobb man ille trives med, for å så slutte å senere bli kalt umoden fordi man ikke tvang seg selv å «holde ut»! Livet skal være bra, ikke et helvete! 

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt som deg, jeg kan alltids se grønnere gress et annet sted, men så forstod jeg at jeg bare måtte skjerpe meg rett og slett. Livet er ikke slik at vi får alt vi vil ha og man kan ikke forvente at partner skal rykke opp alt for å risikere at du ikke er fornøyd der heller. Hvis han er villig til å leie ut huset for å leie der en periode er det en gylden mulighet og mer enn hva du kan forvente av ham, synes jeg. Jeg tror som en annen her sier at det kan være lurt å vokse litt opp... 

Anbefaler deg å begynne med meditasjon. Vipassana endret livet mitt fullstendig og nå er 9/10 dager fylt med glede og jeg føler meg fornøyd med alt slik det er. 

Anonymkode: 63972...e59

Alle kan se grønnere gress et annet sted. Jeg har bare flyttet en gang, så kan ikke si at jeg har flyttet så mye. Dessuten er det sjeldent man blir på den første kjøpte bolig også. Vi var heldige å kjøpte et hus første gang, og da hadde vi mindre god råd enn hva vi har nå. 

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet består av en masse hendelser der man bare må bite tennene i sammen, og stå i ting. Det kan være seg jobb, omgivelser, bolig. Livet består ikke kun av gladsaker. Slik er det for de fleste, og synes dette var lite å klage over.

Anonymkode: e1e70...15a

Så da skal man selv om man har råd, ressurser og mulighet bo på en «shit place»  når man heller kan flytte et lite stykke å bo på en mye finere plass? 

Beklager, men noen har kanskje ikke råd til å bo der jeg ønsker, men vi har det. Hvorfor ikke velge luksus når man har muligheten til å velge det... 

Anonymkode: 3e24f...3c9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en kortere periode kanskje, men jeg er uenig i at man bare må «stå i det» over lengre tid. I mitt liv gjør jeg selv endringer, for at jeg og familien alltid skal ha det bra. Å «stå i ting» er for meg kun midlertidig, ikke noe varig.

Anonymkode: 22665...45a

Helt enig! Føler kommentaren over er litt typisk «bitter kg tråder» som skal ta folk som har klart noe her i livet. Veldig mange på kg er ute i krig med en gang noen med litt ressurser klager. 

Er bare å overse

 

Anonymkode: 3e24f...3c9