Skummelt å skulle begynne å studere

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skummelt å skal begynne å studere. Er redd for å stryke på eksamen eller ikke forstå det vi har i undervisningen. Skal på bachelor i pedagogikk. Er exphil og exfac vanskelig?

Er det andre som er litt engstelig nå før skolestart?

Anonymkode: 0c196...934

[AnonymBruker]

Jeg har også litt blandede følelser. Er voksen og har sluppet alt jeg har og flyttet til et sted hvor jeg ikke kjenner noen, og har null erfaring med å studere på høyskole/universitet. Tenk om jeg har tatt meg vann over hodet, og har undervurdert hvor mye jeg må ofre de neste tre årene for å få det til å gå rundt. Tenk om jeg har undervurdert hvor krevende selve studiet er, og at jeg stryker på alt som er, da aner jeg virkelig ikke hva jeg gjør med livet mitt, har ingenting å falle tilbake på. Så med andre ord har jeg ikke noe annet valg enn å naile det, og det stresser meg. Men gleder meg aller mest. Skal for øvrig starte på sykepleien.

Anonymkode: e863f...ca5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også litt blandede følelser. Er voksen og har sluppet alt jeg har og flyttet til et sted hvor jeg ikke kjenner noen, og har null erfaring med å studere på høyskole/universitet. Tenk om jeg har tatt meg vann over hodet, og har undervurdert hvor mye jeg må ofre de neste tre årene for å få det til å gå rundt. Tenk om jeg har undervurdert hvor krevende selve studiet er, og at jeg stryker på alt som er, da aner jeg virkelig ikke hva jeg gjør med livet mitt, har ingenting å falle tilbake på. Så med andre ord har jeg ikke noe annet valg enn å naile det, og det stresser meg. Men gleder meg aller mest. Skal for øvrig starte på sykepleien.

Anonymkode: e863f...ca5

Hei, lurer på hvordan du klarer/psyker deg opp til en slik avgjørelse. Jeg har samboer, to jobber og alt, men har kommet inn på studiet jeg ønsker 6 timer unna. Jeg kvier meg så mye for å forlate samboer og alt som er trygt her hjemme. Tar gjerne imot tips for å manne meg opp til å dra avgårde.. 

Anonymkode: b2d0b...9ff

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, lurer på hvordan du klarer/psyker deg opp til en slik avgjørelse. Jeg har samboer, to jobber og alt, men har kommet inn på studiet jeg ønsker 6 timer unna. Jeg kvier meg så mye for å forlate samboer og alt som er trygt her hjemme. Tar gjerne imot tips for å manne meg opp til å dra avgårde.. 

Anonymkode: b2d0b...9ff

 

For min del var selve flyttingen ikke et stort problem. Jeg har tidligere ofret utdannelse pga en samboer jeg ikke ville reise fra, hvilket er grunnen til at jeg nå er voksen og student for første gang. Forholdet tok slutt etter noen år, og da satt jeg der uten verken kjæreste eller utdannelse, med en jobb som ga meg ingenting. Lovet meg selv at jeg fra da skulle prioritere meg selv først, samme hva. Man lever bare en gang.

Fortsatt litt skummelt å være helt alene i en helt ny tilværelse, men jeg vedder på at det blir verdt det. Og man er jo ikke ny og alene veldig lenge, man finner jo fort sin nye flokk:) også er det jo bare snakk om noen få år. You can do it!

 

Anonymkode: e863f...ca5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er skummelt å skal begynne å studere. Er redd for å stryke på eksamen eller ikke forstå det vi har i undervisningen. Skal på bachelor i pedagogikk. Er exphil og exfac vanskelig?

Er det andre som er litt engstelig nå før skolestart?

Anonymkode: 0c196...934

Heldigvis så er pedagogikk svært overkommelig som studium. Så det trenger du ikke bekymre deg over. Exphil og exfac er ikke vanskelig, og de aller fleste klarer å oppnå godt brukbare karakterer i begge fagene. 

Jeg er ikke engstelig for å starte på et nytt studium (har en grad fra før). Bare gleder meg! Men åpenbart er jeg spent.. tenker jo det samme om deg; kommer jeg til å klare fagene? Jeg skal nemlig starte på noe helt annet, som er hakket mer komplisert enn hva jeg har fra før. Dog må man se lyspunktene. Mest sannsynlig vil det gå superbra så lenge motivasjonen er tilstede og man ilegger arbeidet som kreves. Studier er uansett langt triveligere enn jobb, som er nettopp det .... mye jobb og lite glede.

Anonymkode: e2b99...d08

[pessimistisk]

Det kommer til å gå helt fint  De aller fleste er litt nervøse, spesielt når de skal studere på universitet/høyskole for første gang. Exphil er faget jeg har dårligst karakter på, men det er rett og slett fordi jeg synes det var så utrolig kjedelig og uinteressant at jeg ikke brukte så mye krefter på det. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også litt blandede følelser. Er voksen og har sluppet alt jeg har og flyttet til et sted hvor jeg ikke kjenner noen, og har null erfaring med å studere på høyskole/universitet. Tenk om jeg har tatt meg vann over hodet, og har undervurdert hvor mye jeg må ofre de neste tre årene for å få det til å gå rundt. Tenk om jeg har undervurdert hvor krevende selve studiet er, og at jeg stryker på alt som er, da aner jeg virkelig ikke hva jeg gjør med livet mitt, har ingenting å falle tilbake på. Så med andre ord har jeg ikke noe annet valg enn å naile det, og det stresser meg. Men gleder meg aller mest. Skal for øvrig starte på sykepleien.

Anonymkode: e863f...ca5

Hvilken skole skal du gå på? 

Prøv å ikke tenk for mye på om du stryker eller ikke, hvorfor skal du stryke? Det er mye lesing, det er det bare å forberede seg på og så lenge du leser jevnlig går nok dette strålende😅 jeg begynner på sykepleien selv nå til Mandag, er voksen jeg også og har to barn, men jeg gleder meg som en liten unge 😂 endelig!!!! Om du må streve litt i 3 år, so what, tenk for en mestringsfølelse når du er ferdig, spesielt om du ikke har noe å falle tilbske på, og 3 år går fort:) Som sykepleier er du jo garantert jobb for resten av arbeidslivet 😊 prøv å tenk litt på alt det positive, selv om det kan være litt vanskelig! Stryke på anatomi eksamen? Nei nei, der får du vel en B 😊 eller hva? 😊

Utrolg tøft gjort å flytte til en ny by i voksen alder, men du har valgt et studie med mange voksne studenter så jeg regner med at det ordner seg sosialt sett 😊 

Anonymkode: 56f59...7c9

[AnonymBruker]

Dette blir bra TS. Kos deg som student. Det er herlig når man er ung, og bare stress når man er litt gamlere. hehe. 

Anonymkode: 5de11...41f

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en bachelor i pedagogikk. Det er et veldig fint og spennende studium, hvor medstudenter er veldig åpne og imøtekommende. Man blir fort kjent med andre, selv om man er introvert. 

Å være nervøs er helt normalt. Det er jeg også, som skal på siste året av masteren. Gled deg, for dette blir tre fine år

Anonymkode: bd3a9...53e

[AnonymBruker]

Det ordner seg for de fleste.  

Det er ingen skam å måtte konte en gang eller to (konte= å ta en eksamen om igjen).

I dag har man så mange medier, at jeg vil tro det finnes ulike måter å lære seg disse fagene på.

Tips: Sjekk ut bøker for husketeknikker på biblioteket ditt, og les dem før studiestart. Med gode husketeknikker går det nok mye fortere, og om du får begynt på disse bøkene før du begynner på selve pensumet, så blir det nok bra.  Spør bibliotekaren på biblioteket ditt om tips til slike bøker, hvis du vil ha konkrete forslag. 😄 

Ellers kan det være smart å være offensiv mtp det sosiale fra starten av. Det er da klikkene begynner å dannes. Bli også med i kollokviegrupper.

Anonymkode: f43f4...237

[dr_zhivago]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er skummelt å skal begynne å studere. Er redd for å stryke på eksamen eller ikke forstå det vi har i undervisningen. Skal på bachelor i pedagogikk. Er exphil og exfac vanskelig?

Er det andre som er litt engstelig nå før skolestart?

Anonymkode: 0c196...934

Pedagogikk høres da ikke noe vanskelig ut. Bare møt opp på forelesninger, følg med og ta notater, og gjør alt arbeidet du skal gjøre. Man får også tilgang til gamle eksamensoppgaver når man studerer, gjør mange av de under realistiske eksamensforhold, dvs. samme tid og med samme hjelpemidler som ekte eksamen.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken skole skal du gå på? 

Prøv å ikke tenk for mye på om du stryker eller ikke, hvorfor skal du stryke? Det er mye lesing, det er det bare å forberede seg på og så lenge du leser jevnlig går nok dette strålende😅 jeg begynner på sykepleien selv nå til Mandag, er voksen jeg også og har to barn, men jeg gleder meg som en liten unge 😂 endelig!!!! Om du må streve litt i 3 år, so what, tenk for en mestringsfølelse når du er ferdig, spesielt om du ikke har noe å falle tilbske på, og 3 år går fort:) Som sykepleier er du jo garantert jobb for resten av arbeidslivet 😊 prøv å tenk litt på alt det positive, selv om det kan være litt vanskelig! Stryke på anatomi eksamen? Nei nei, der får du vel en B 😊 eller hva? 😊

Utrolg tøft gjort å flytte til en ny by i voksen alder, men du har valgt et studie med mange voksne studenter så jeg regner med at det ordner seg sosialt sett 😊 

Anonymkode: 56f59...7c9

Jeg gleder meg helt enormt altså, men er jammen litt skummelt også. Tror det jeg gruer meg mest for faktisk er det sosiale. Merker at jeg ikke er 20 lenger😬 Men vet at jeg har valgt riktig studie, har jo nerda meg gjennom sykepleiepluss for moro skyld i flere år allerede😂 

Jeg starter på høgskolen innlandet!:) Enn du da? Masse lykke til😊

Anonymkode: e863f...ca5

[Knirke]

Hvis du synes det er skummelt å studere, bare vent til du skal ut i arbeidslivet. DET er skummelt!

[AnonymBruker]

Hehe, ped generelt er kjempelett. Jeg tror faktisk det er vanskeligere å stryke enn å bestå i de fagene(så fremt du ikke leverer blankt, så klart) - i alle fall de på 100-nivå 😂 Så det skal du ikke bekymre deg over! Slapp av og nyt tilværelsen som student, det er kjempegøy! 

Anonymkode: fbb3e...148

[AnonymBruker]

i norsk versjon er det skummelt. Anbefaler England eller Amerika.

Anonymkode: 4441c...b2b

[AnonymBruker]

På 7.8.2019 den 17.40, AnonymBruker skrev:

Jeg gleder meg helt enormt altså, men er jammen litt skummelt også. Tror det jeg gruer meg mest for faktisk er det sosiale. Merker at jeg ikke er 20 lenger😬 Men vet at jeg har valgt riktig studie, har jo nerda meg gjennom sykepleiepluss for moro skyld i flere år allerede😂 

Jeg starter på høgskolen innlandet!:) Enn du da? Masse lykke til😊

Anonymkode: e863f...ca5

Det er bra du gleder deg litt også oppi det hele 😊 jeg starter på UIA. Du må ha masse lykke til med studiestart du også, det går nok helt supert 😊😊😊 

Anonymkode: 56f59...7c9

[Serafin]

På 7.8.2019 den 1.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har også litt blandede følelser. Er voksen og har sluppet alt jeg har og flyttet til et sted hvor jeg ikke kjenner noen, og har null erfaring med å studere på høyskole/universitet. Tenk om jeg har tatt meg vann over hodet, og har undervurdert hvor mye jeg må ofre de neste tre årene for å få det til å gå rundt. Tenk om jeg har undervurdert hvor krevende selve studiet er, og at jeg stryker på alt som er, da aner jeg virkelig ikke hva jeg gjør med livet mitt, har ingenting å falle tilbake på. Så med andre ord har jeg ikke noe annet valg enn å naile det, og det stresser meg. Men gleder meg aller mest. Skal for øvrig starte på sykepleien.

Anonymkode: e863f...ca5

Du har lite å frykte. Så lenge du går på forelesninger, deltar aktivt i gruppearbeid og leser til eksamener på egen hånd så kommer du deg igjennom sykepleien. Hilsen mannlig spl

[The Kitten]

Stryker du på eksamen, så er det ikke krise. Ingen kommer til å le av deg eller tenke at du er dum. Det kan være mange grunner til at man stryker, det trenger ikke ha noe med kunnskap eller evner å gjøre. Stryker du så vil jeg sterkt anbefale deg å be om tilbakemelding så du vet hva du har å jobbe med. Men nå tror jeg dette kommer til å gå helt fint.