Helt alene på bursdagen min

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om dette er en passende tråd, men jeg prøver likevel.

 

Vel, jeg har bursdag om noen få dager. Jeg er i 20-årene og har egentlig ganske dårlig erfaring med egne bursdager. 
Jeg har endel venner, også nære venner, i tillegg til en kjæreste og en familie som setter meg utrolig høyt. Altså er jeg heldig som har denne gjengen!

I år er jeg helt alene på bursdagen min, noe jeg egentlig har følt helt siden jeg var 19. Jeg skal jobbe på kveldstid (heldigvis), og ellers er vennene mine enten på jobb eller bortreist. Kjæresten min prioriterer jobb i en annen by, ettersom han føler han må, mens familien min er bortreist. 

Jeg gruer meg veldig.

Jeg jobber fra 17 og utover hele natta, men ellers på dagen er jeg jo ledig. Altså blir jeg sittende alene. 
Er jeg klagete? 

 

Hva ville dere ha gjort? Bare late som om dette er en helt vanlig dag? 

Anonymkode: a493c...fb6

[AnonymBruker]

En helt vanlig dag vil jeg si. Kan feire en annen dag hvis man vil.

Anonymkode: e1369...c78

[abc123detvardet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bare late som om dette er en helt vanlig dag?

Det er en helt vanlig dag.

[282_NaughtySpark]

Jeg feirer min egen bursdag jeg, jeg tar fri fra jobben hvis jeg kan det (har bursdag på en tid på året hvor ferie er naturlig), så baker jeg kake til meg selv, planlegger noe god mat jeg vil spise, noe ålreit jeg har lyst til å se på, en favorittfilm eller serie, og tar meg rett og slett en kosedag, eller flere og gjør akkurat det jeg har lyst til.

Mye bedre enn å bli skuffa år etter år fordi ingen andre har lyst til å feire meg :)

[AnonymBruker]

Nesten slik ser 29 årsdagen min ut også til neste uke. Jobber fra rundt 15 og ut kvelden. På morgenen skal jeg sove til jeg våkner av meg selv, spise en god frokost, trene, og så håper jeg jeg rekker å spise en lønsj ute, mulig alene. Så kjøper jeg med noe is jeg og kollegaen kan spise på jobb  Tror det skal bli veldig greit. Blir hva man gjør det til.

Anonymkode: f5945...88f

[Duftavsommerregn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ville dere ha gjort? Bare late som om dette er en helt vanlig dag? 

Det er jo en helt vanlig dag  Dette har jeg opplevd mange ganger i ungdommen, også den senere tid som singel voksen. Synes det er herlig å slippe det maset der  . Lite å feire at man er et år nærmere en trang etroms med torvtak  

[Cata]

Helt vanlig dag. Jeg sluttet å feire bursdager da jeg var 10. Ble feiret på 18. årsdagen min, og da jeg fylte 30 (noen studiekamerater hadde med kake). Og så feiret jeg 50 års dagen med middag med noen venninner. Ellers har det vært null feiring. 

[Skilpadden]

Ikke overtenk det. Jeg prøver å være alene på bursdagene mine. Men skjønner det er sårt hvis det ikke er selvvagt, da jeg også har opplevd det. Prøv å kom på hvorfor det har blitt sånn at vi må dele dagen med andre? Det er bare èn dag av et helt år, og du har kjæreste, familie og nære venner som setter pris på deg og henger med deg resten av året

[AnonymBruker]

TS her,

Tusen takk, dere!! Jeg setter stor pris på dette ❤️ 

Anonymkode: a493c...fb6

[AnonymBruker]

Ja, det er klagete.

Jeg har bursdag på en rød dag og har vært alene flere ganger opp i gjennom årene. Koser meg glugg ihjel når jeg kan slippe mat styr og pynte meg den dagen. 

Du går for å være voksen nå, det er på tide å vise det også.

Anonymkode: d674a...a5f

[AnonymBruker]

Sånn blir bursdagen min også, fyller 30 år og det er som alle andre dager en helt vanlig dag👍🏻 Mulig jeg kjøper meg en smågodtpåsa da. 

 

Men ja, du er litt klagete. Bursdagen din bør ikke «forulempe»andres planer, fordi det er en helt vanlig dag for alle andre. 

Anonymkode: 6d599...302

[AnonymBruker]

Dere som ikke blir feiret av andre, hvorfor gjør dere ikke noe koselig for dere selv på bursdagen deres?

Anonymkode: a2b44...bcc

[AnonymBruker]

TS her,

Godt å få litt oppfriskning i tankemønstrene mine her.
Men altså det føles liksom ekstra vondt når jeg gjør så mye for andre, men ikke får noe tilbake. Men dere har helt rett, jeg er voksen nå og må vel slutte å tenke slik.

Anonymkode: a493c...fb6

[AnonymBruker]

TS igjen,

Jeg vil forresten legge til at i fjor spurte ei venninne jentegjengen om å være med å overraske ei bekjent av oss alle, og det spurte hun om på bursdagen min uten å i det hele tatt gratulere meg. Så jeg føler meg egentlig alltid litt dritt på selve dagen, og gleder meg til den er over. 

Anonymkode: a493c...fb6

[lehangolta]

Jeg har bursdag imorgen, og skal på jobb da fra kl 20 og ut i natta. På dagen har jeg ingen planer, og jeg tror ikke min samboer husker at jeg har bursdag da han spurte om å reise på besøk til en. Men så er jeg også typen som fjerner alt som kan minne alle på bursdagen min, da, typ Facebook og snapchat osv. Trives best uten noen form for oppmerksomhet og legger heller opp til litt egen»treat» som favorittmat, dessert osv. 😀

Jeg er ikke spesielt flink til å huske på andre sin bursdag, eller varte opp, så da tenker jeg det er greit sånn! 🤗

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her,

Godt å få litt oppfriskning i tankemønstrene mine her.
Men altså det føles liksom ekstra vondt når jeg gjør så mye for andre, men ikke får noe tilbake. Men dere har helt rett, jeg er voksen nå og må vel slutte å tenke slik.

Anonymkode: a493c...fb6

Jeg sier ikke at det er riktig eller at det gjør mindre vondt å bli ignorert av andre, men du skylder faktisk deg selv å gjøre hyggelige ting for deg selv også, og å ta vare på deg selv.

Mange av oss har lært at dette er feil, men å i det minste gjøre noe hyggelig for seg selv på bursdagen sin er en start og kanskje en inngangsport til å sette mer fokus på egenpleie og åpne for å ta mer vare på seg selv ellers i hverdagen også.

Anonymkode: a2b44...bcc

[Egenskap]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om dette er en passende tråd, men jeg prøver likevel.

 

Vel, jeg har bursdag om noen få dager. Jeg er i 20-årene og har egentlig ganske dårlig erfaring med egne bursdager. 
Jeg har endel venner, også nære venner, i tillegg til en kjæreste og en familie som setter meg utrolig høyt. Altså er jeg heldig som har denne gjengen!

I år er jeg helt alene på bursdagen min, noe jeg egentlig har følt helt siden jeg var 19. Jeg skal jobbe på kveldstid (heldigvis), og ellers er vennene mine enten på jobb eller bortreist. Kjæresten min prioriterer jobb i en annen by, ettersom han føler han må, mens familien min er bortreist. 

Jeg gruer meg veldig.

Jeg jobber fra 17 og utover hele natta, men ellers på dagen er jeg jo ledig. Altså blir jeg sittende alene. 
Er jeg klagete? 

 

Hva ville dere ha gjort? Bare late som om dette er en helt vanlig dag? 

Anonymkode: a493c...fb6

Smile og være takknemlig, invitere dine naboer som kan komme på kakefest og en hyggelig anledning å feire dagen din. Det tror jeg alle vil synes er en stor gest av deg. Først og fremst ønsker jeg du skal være lykkelig, ringe kjæresten din, og gjøre han veldig stolt av deg, bare forvent masse godt den dagen, og du skal se det kommer alt din vei den dagen.  

[Ceau]

.

Endret 6. august 2019 av Ceau

[AnonymBruker]

Tusen takk for så kloke og fine ord!! Det settes stooor pris på.
Jeg skal virkelig prøve å gjøre mitt beste denne dagen, sette mer pris på meg selv og kanskje få bakt noe til noen andre. Jeg elsker å bake, så å gjøre en slik gest var en god idé! 

Gratulerer med morgendagen, Lehangolta! Takk for at du deler! 

❤️

Anonymkode: a493c...fb6

[Cata]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke blir feiret av andre, hvorfor gjør dere ikke noe koselig for dere selv på bursdagen deres?

Anonymkode: a2b44...bcc

Rett og slett fordi det for meg er en vanlig dag. Av og til bruker jeg den som en unnskyldning overfor meg selv for å gjøre noe jeg synes er gøy, men jeg er rett og slett ikke vokst opp med at bursdag var noe særlig å mase med så jeg tenker ikke over det. Et år klarte jeg helt å glemme hele dagen, inntil en slektning ringte og gratulerte utpå ettermiddagen. 

"Æh..øh...takk skal du ha.... Det hadde jeg helt glemt"