AnonymBruker Skrevet 6. august 2019 #1 Skrevet 6. august 2019 Jeg og mannen min er på jakt etter bolig. Han har hatt BSU konto i endel år og har over 700 tusen i ĺønn. Jeg har hatt helseproblemer og tjent dårlig, har jobbet mer de siste par årene, men lønna er ikke 200 tusen engang. Det er mulighet for 100% jobb etter nyåret. Da blir lønna bedre. Jeg har knapt sparepenger, egenkapitalen "vår" er hans. Bør begges navn stå på huslånet som skal tas opp? Hvorfor/hvorfor ikke? Jeg føler det er kjipt å ha så lite å bidra med. Hsn synes ikke jeg skal tenke sånn. Han ser på alt vi har av penger som våre felles.. Jeg tenker mitt og ditt, det er vel naturlig når det er så stor forskjell mellom summene, og det er jeg som har så lite. Han er fornøyd om jeg betaler 3-4000 pr.mnd på lånet.. Mens han betaler resten.. Jeg vil bidra så mye jeg kan med lån, strøm og annet som skal betales. Noen som har råd i denne situasjonen? Frem til jeg tjener bedre, men allikevel ikke i nærheten av hans lønn, og senere. Hva er smartest for han, meg og oss? Anonymkode: 603df...167
exictence Skrevet 6. august 2019 #2 Skrevet 6. august 2019 Fint at han tenker at det dere har er felles. Da kan jo begges navn stå på boligen. For deg hadde det vært en trygghet, og da en trygghet for ham og, ville jeg tro. Når kona er trygg og har det godt, vil også mannen ha det godt. Og omvendt Hvis bare hans navn står som eier, vil han teoretisk sitte igjen med boligen hvis dere skilles. Jeg tenker jeg synes det hadde vært fint om begges navn kunne stå som eier. Begge bidrar med sitt til å nedbetale gjelden, kjøpe inn, evt pusse opp, vedlikeholde osv. Hva synes han om det med at dere begge står som eiere?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå