Når bonusbarn vil flytte permanent

[AnonymBruker]

Nå bor han fast hos mor, har tidligere hatt 60/40 men pga flytting ble dette vanskelig. Han er 14år og mor å hennes nye mann sliter vis nok med å holde styr på han. Dette bunner i spilleavhengigheten han har utviklet. 

Jeg og sambo har vert sammen i 7år, har to barn sammen. Jeg jobber turnus,  han har reisejobb der han ikke har noe fast rotasjon og han kan få tlf om han må reise i tid og utid. Vi bor nå nær min familie pga situasjonen der vi er avhengige av barnevakt når jeg er på kveldsvakt og han på jobb.  Dette er ca 30 min kjøretur mellom oss og mor. 

Dette er dessverre et betent tema, det er ikke at jeg ikke ønsker at han skal få bo hos oss. Men jeg føler det er et enormt ansvar som faller på meg om han flytter hit permanent. Vi har alltid hatt et bra forhold, men jeg merker så klart tenåringsnykkene på kroppen jeg også. 

Jeg har sagt sambo må vurdere bytte jobb det han er mer hjemme, det er uaktuelt sier han.

Da jeg før har tatt tema på bane, kan jeg få kommentarer som at «det burde jeg tenkt på før jeg fant meg en mann med barn fra før.» Dette får meg til å tenke, er det virkelig slik det skal være? Jeg viste ikke hvordan ting skulle utviklet seg for 7år siden da jeg var naiv og nyforelsket. Dessuten var situasjonen en helt annen på den tiden. 

 

Sier jeg nei, blir jeg syndebukken som ikke vil la han bo her. Sannsynligvis av hele svigerfamilien og sikkert xen hans sin side også. 

Sambo er også ellers en rastløs sjel, hjemmeperiodene kan bestå av mye besøk til venner osv, noe jeg irriteter meg over i utgangspunktet. 

Han er en veldig god far for barna da han er hjemme, men han er mye bortreist. Det er det at han er mye borte som plager meg i utganspunktet, jeg er redd han lover å være mer hjemme også glir det sakte men sikkert ut til gamle vaner med tiden. 

Jeg frykter mer ansvar, alene. Jeg kjenner dette skremmer meg utrolig mye om jeg skal ivareta sambo og xen hans sitt barn nermest på fulltid!! Skremmer meg så mye at jeg nå midt på natten ikke får sove og sitter og skriver på forum for å få ut frustrasjonen min...... 

 

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

Forstår din reaksjon, har selv vært i samme situasjon omtrent, jeg sa ja og mener det er det riktige, men krevende var det, men syns jeg hadde ansvaret siden jeg hadde bonusbarn. Vi avtalte regler (vi voksne) og det m å dere også, det krever samarbeid. 🧡

Anonymkode: 65e8b...fed

[Biloba]

Jeg hadde sagt nei, så lenge far ikke bytter stilling de 4-5 årene slik at han er tilstede og har hovedansvaret.

Stebarn er greit, men dette stebarnet har et problem, og samarbeider ikke. Spiller han bare, eller har han kommet seg inn på pengespill?

Stemors jobb er å være en tilleggsressurs for barnet og inkludere barnet i familien. Du kan ikke bli avkrevd å bli sittende med nesten hele ansvaret for et barn som ikke er ditt, og det på toppen av hovedansvaret for 2 felles. I tillegg har jobben vist seg vanskelig for 2 voksne, så skal du gjøre det alene?

Han burde vite hva han gikk til da han satte barn til verden. Barn kan trenge offer som f.eks å sette drømmejobben på vent i noen få år.

Sett ned foten for din skyld, for de to yngstes skyld, men også for tenåringen som trenger mer ressurser rundt seg. Her må far gjøre sine prioriteringer og ikke skyve ansvaret over på andre. 

[Daraya]

Mannen din er ingen god far. I hvert fall ikke overfor hans barn fra før, ditt bonusbarn.

Hadde vært uaktuelt så lenge din mann som er barnets far ikke gjør det han skal gjøre når hans barn flytter inn på fulltid, nemlig være far. Tilstedeværende far. Han er heldig at du godtar hans hyppige fravær ift til deres felles barn, men da deler han ansvaret med deg. Bonusbarnet derimot har han aleneansvaret for, eller bedre sagt, det er ikke du som har ansvar men han og eksen. Barnet er nå så vanskelig og har så store problemer som moren ikke takler det lengre, da blir det feil at du som stemor skal ta seg av jobben mens mannen din overlater det meste til deg.

Her hadde jeg vært tydelig: enten han skaffer seg jobb der han er hjemme og følger opp sitt eget barn eller så blir det ingen flytting. Syns det er utrolig frekt å forvente noe annet og jeg hadde ikke hatt problemer å si ifra. Kall en spade for en spade. Moren vil ikke. Faren vil ikke. Da kan ingen kreve at du skal.

[AnonymBruker]

Hvordan ville du reagert om ett av deres barn ikke fikk lov å bo med dere av faren da? Tygg litt på den. 

 

Anonymkode: c6d41...326

[Daraya]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville du reagert om ett av deres barn ikke fikk lov å bo med dere av faren da? Tygg litt på den. 

 

Anonymkode: c6d41...326

Det er jo nettopp det. Barnet skal bo med faren. Ikke hovedsaklig med stemor og faren slunter unna.

[AnonymBruker]

Du kan fortsette diskusjonen med far ved å ikke bare se på det store spørsmålet om flytting ja/nei. Men gå ned i detaljene, hvem har ansvar for hver enkelt av de små tingene, hvordan skal det løses praktisk. F.eks få han opp på skole, hvordan skal det løses? Du rekker såvidt ta de to barna dere har før jobb til bhg. Når du jobber tidligvakt må din mor trå til, skal hun ha ansvaret for gutten på toppen av de andre to, er det riktig?  Slik at far er nødt til å ta innover seg arbeidet han prøver å dytte på deg.

Svaret her er nok at du må følge magefølelsen din. Du har ikke kapasitet til mer når hverdagen er som den er, med deg i turnus, din mann mye borte, og din mor som ekstraforelder. Så holder du på at det handler om din/familiens kapasitet, ikke at du ikke vil. Si den samme korte setningen til alle som vil høre, din mann og svigerfamilien.

"Jeg skulle gjerne gjort det, men har ikke kapasitet slik det er nå, det går ikke rundt som det er, min mor må steppe inn ofte."

Underforstått, noe må endre seg for at det skal gå, dere må ha mer foreldrekapasitet i hverdagen, din mann må være mer tilstede og ta mer av jobben for at dere kan øke på.

Jeg synes også det er frekt av barnets foreldre å dumpe problemet over på deg, som ikke har ansvaret, men det er ikke så strategisk å si, det skaper bare konflikt så bør spares til virkelig trengs..

Anonymkode: 28ee1...e2b

[AnonymBruker]

Far må selvsagt innfinne seg i å bytte jobb. Barnet er hans hovedansvar. Jeg måtte selv bytte jobb da jeg ble alenemor. Sånn er det bare å ha barn. Man kan ikke alltid være egoistisk og realisere egne drømmer når man har barn, noen ting må settes på vent. Så får han eventuelt finne seg en reisejobb når barnet har blitt eldre.

Jeg syns ikke det er riktig å klandre deg, og det er heller ikke din oppgave å si nei til barnet. En ting er jo om du ikke ville at barnet skulle bo hos dere selv om far ikke hadde reisejobb, men det blir feil om noen skal kreve at du sitter med hovedansvaret for fars barn. Far må da si som sant er, at barnet ikke kan bo hos dere fordi far ønsker å prioritere sin reisejobb og ikke er interessert i å finne seg en jobb som ikke krever at han er mye borte. For det er dårlig gjort av han om han lar deg sitte som syndebukk her.

 

 

Anonymkode: 58feb...fb7

[AnonymBruker]

Far kan jo ikke ha et barn boende hos seg uten at han er hjemme! Det er mor og far barnet skal bo hos, når far ikke er tilgjengelig pga jobb, så må mor ha han. Dette er jo en avtale han har med deg om deres fellesbarn, og så må han avtale med 14-åringens mor angående hans bosted. Så nei, selvfølgelig skal ikke du få en 14-åring bosatt hos deg når far ikke er der!! Helt vanvittig at de mener det!

Det positive er at en 14-åring ikke trenger barnevakt når du jobber kveld, han kan da være alene. Men far må selvsagt komme tilbake innen leggetid, og være der i hverdagen. Far må bare bytte jobb hvis han skal ha 14-åringen boende hos seg. 

Anonymkode: 7128d...b02

[Gjest WhisperingWind]

Far er omsorgspersonen og om han sier ja til at sønnen skal bo hos dere må HAN ta mesteparten av ansvaret for barnet. Enhver med vettet i behold skjønner dette. Om han ikke ser det etter du har lagt frem dette evt lar han lese denne tråden så ville jeg latt han ta valgt om å enten bytte jobb og være hjemme man-fre og følge opp sitt eget barn eller finne seg et nytt sted og bo og løse problemet på egenhånd. 

Jeg har nok med 2 barn der jeg hovedsaklig er alene. Jeg klarer meg fint alene videre om du ikke innser at det er utrolig egoistisk å si ja til å la barnet ditt bo her 100% når det meste av ansvaret faller på meg. Spesielt når du vet at det er snakk om en tenåringen med atferdsproblemer og som trenger å bli fulgt opp og da selvsagt helst av mamma og pappa. 

Og om både mor og far sliter med å holde styr på gutten så hadde jeg ledd høyt om noen av dem eller svigers hadde prøvd seg på å guilttrippe meg. 

Men her bør selvsagt gutten være i fokus. Foreldrene burde ta foreldreveilednings kurs om de ikke klarer å kontrollere gamingen. For det er faktisk ikke så vanskelig om man setter krav og gir konsekvenser og ikke minst tilbringer TID med han så han føler seg sett , hørt og elsket. 

Han er kanskje en tenåring, men han er fremdeles et barn. Og barn vil ha regler, konsekvenser og foreldre som er der for dem. Han er ikke umulig fordi han ønsker å være det. Joda, det er mye greier i tenårene, men det skal ikke være så mye at en ikke holder ut med eget barn og vil ha det ut av huset permanent...da har noe feilet på veien og som foreldre er det deres jobb å rette opp i det. Iallefall ikke la barnet føle seg som en uønsket kasteball ingen vil ha.

Og far er ikke noe god far som sier ja til 100% når han faktisk ikke er tilstede. Det høres bare fint ut på papiret.

Ikke f om jeg hadde godtatt å være drittsekken fordi far ikke innser at det faktisk er han sansvar og at det er han som drittsekken som dumper ungen sin på deg og lever det glade liv. Han må vokse opp, få seg baller og bli den faren han tydeligvis ikke har vært for gutten om han skal bo hos dere permanent.

Eller så må han og mor sammen få på foreldreveiledning kurs og samkjøre oppdragelsen slik at gutten komme over gaming avhengigheten. Og de må vite mer om han og livet hans. Har han venner, hvordan har han det på skolen osv. Gamingen kan også være en flykt fra virkeligheten om han blir mobbet etc. Her er det mye de som foreldre burde tatt tak i for mange herrens år siden.

Endret 6. august 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Rett og slett urimelig. Jeg hadde aldri krevd dette av min samboer. 

Anonymkode: 26b53...ed1

[AnonymBruker]

Jeg har selv omskolert meg pga aleneomsorg for barnet jeg har fra før, han bor hos meg 100% og det er jeg som følger han opp. 

Ja, jeg kjenner veldig på at foreldrene her kan overlate så mye av ansvaret til sønnen på meg. Må ærlig innrømme jeg ikke forstår hvordan de tenker som vil tillate dette, ja han klarer seg mye selv. Men hun sier selv hvordan han lyver, ang lekser, spilling osv. Han lyver om leksene som han sies er gjort, prøver osv. Sniker seg opp om natten og spiller enda det er prøvd flere tiltak. Han finner stadig på nye smutthull på det ene og det andre. Så her må man være på vakt døgnet rundt. Mtp at han blir en del alene om han bor hos oss føler jeg det blir ekstra vanskelig å følge opp. 

Jeg tenker samtidig at de må ha en enormt tillit til meg også, siden de kan tenke i disse baner. Jeg tror ikke jeg hadde overlatt ansvar til barnet mitt til bonusmor på den måten uten at det var noe helt spesielt som lå bak! 

Mor forteller at han har mange venner hos henne, ingen tegn til at han bli mobbet eller noe. Det er andre barn på døren hos dem rett som det er og spør etter han. 

 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv omskolert meg pga aleneomsorg for barnet jeg har fra før, han bor hos meg 100% og det er jeg som følger han opp. 

Ja, jeg kjenner veldig på at foreldrene her kan overlate så mye av ansvaret til sønnen på meg. Må ærlig innrømme jeg ikke forstår hvordan de tenker som vil tillate dette, ja han klarer seg mye selv. Men hun sier selv hvordan han lyver, ang lekser, spilling osv. Han lyver om leksene som han sies er gjort, prøver osv. Sniker seg opp om natten og spiller enda det er prøvd flere tiltak. Han finner stadig på nye smutthull på det ene og det andre. Så her må man være på vakt døgnet rundt. Mtp at han blir en del alene om han bor hos oss føler jeg det blir ekstra vanskelig å følge opp. 

Jeg tenker samtidig at de må ha en enormt tillit til meg også, siden de kan tenke i disse baner. Jeg tror ikke jeg hadde overlatt ansvar til barnet mitt til bonusmor på den måten uten at det var noe helt spesielt som lå bak! 

Mor forteller at han har mange venner hos henne, ingen tegn til at han bli mobbet eller noe. Det er andre barn på døren hos dem rett som det er og spør etter han. 

 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

Vil legge til at jeg har påpekt utviklingen av spilling og lyving i flere år uten å bli hørt før det har gått for langt. 

Anonymkode: 3703c...f36

[Gjest WhisperingWind]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv omskolert meg pga aleneomsorg for barnet jeg har fra før, han bor hos meg 100% og det er jeg som følger han opp. 

Ja, jeg kjenner veldig på at foreldrene her kan overlate så mye av ansvaret til sønnen på meg. Må ærlig innrømme jeg ikke forstår hvordan de tenker som vil tillate dette, ja han klarer seg mye selv. Men hun sier selv hvordan han lyver, ang lekser, spilling osv. Han lyver om leksene som han sies er gjort, prøver osv. Sniker seg opp om natten og spiller enda det er prøvd flere tiltak. Han finner stadig på nye smutthull på det ene og det andre. Så her må man være på vakt døgnet rundt. Mtp at han blir en del alene om han bor hos oss føler jeg det blir ekstra vanskelig å følge opp. 

Jeg tenker samtidig at de må ha en enormt tillit til meg også, siden de kan tenke i disse baner. Jeg tror ikke jeg hadde overlatt ansvar til barnet mitt til bonusmor på den måten uten at det var noe helt spesielt som lå bak! 

Mor forteller at han har mange venner hos henne, ingen tegn til at han bli mobbet eller noe. Det er andre barn på døren hos dem rett som det er og spør etter han. 

 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

Her er jo løsningen ganske enkel om de bare er mer konsekvent. Fjerne hele spillkonsollen og sette krav om å gjøre lekser og følge opp fritidsaktiviter før det i det hele tatt er snakk om spilletid.

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Dette vil skape store utfordringer for alle sammen. Du kan vel egentlig ikke si nei men du kan si nei frem til far bytter jobb og kreve en omfattende samværsordning med mor så det blir levelig for deg også. 30 min i mellom går det at en så stor gutt reiser en del mellom. 

Jeg er selv stemor til 2 barn som mannen min hadde 50% før mor dumpet ungene 100% hos oss for kjærligheten på andre siden av landet. 

Fryktelig provoserende og krevende men disse er fine barn jeg har et godt forhold til, men ekteskapet lider.

Anonymkode: 2ec12...484

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg veldig godt. Dette vil skape store utfordringer for alle sammen. Du kan vel egentlig ikke si nei men du kan si nei frem til far bytter jobb og kreve en omfattende samværsordning med mor så det blir levelig for deg også. 30 min i mellom går det at en så stor gutt reiser en del mellom. 

Jeg er selv stemor til 2 barn som mannen min hadde 50% før mor dumpet ungene 100% hos oss for kjærligheten på andre siden av landet. 

Fryktelig provoserende og krevende men disse er fine barn jeg har et godt forhold til, men ekteskapet lider.

Anonymkode: 2ec12...484

Mor har ikke kapasitet til å kjøre han til skolen hos oss da hennes jobb er i andre retning av hvor vi bor. Skal han ta buss må han om byen, noe som vil si han må bytte 1-2 busser + 1t busstur. Så hvis han flytter blir det nok kun helgesamvær hos mor til vanlig om det ikke er noe spesielt. 

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig.

Det er farens ansvar. Hvis han godtar flytting, så får han ta konsekvensene og bytte jobb.

Anonymkode: f8f62...6d5

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror forholdet ditt ryker om gutten flytter inn til dere. Ikke fordi du ikke liker gutten, men fordi bitterhet, irritasjon, stress og mas vil få det til å ulme i kruttønna di. Din mann «lever livet» som han selv vil; jobber mye, og fritiden vil han disponere selv. Han er egoistisk. Veldig menneskelig å være slik, men det går ikke om man skal oppdra 2+1 barn og pleie forholdet til sin kone. Jeg tror du kommer til å bli så sliten og lei at forholdet ikke overlever, for allerede nå er det i ferd med å gå den veien. Så mitt råd, siden mannen din og hans ex er i ferd med å overkjøre deg er å sikre verdier; opprett konto med egne sparepenger om du ikke allerede har det, slik at du har «noe» når det hele er over. Lykke til!

Anonymkode: c293b...966

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, jeg tror forholdet ditt ryker om gutten flytter inn til dere. Ikke fordi du ikke liker gutten, men fordi bitterhet, irritasjon, stress og mas vil få det til å ulme i kruttønna di. Din mann «lever livet» som han selv vil; jobber mye, og fritiden vil han disponere selv. Han er egoistisk. Veldig menneskelig å være slik, men det går ikke om man skal oppdra 2+1 barn og pleie forholdet til sin kone. Jeg tror du kommer til å bli så sliten og lei at forholdet ikke overlever, for allerede nå er det i ferd med å gå den veien. Så mitt råd, siden mannen din og hans ex er i ferd med å overkjøre deg er å sikre verdier; opprett konto med egne sparepenger om du ikke allerede har det, slik at du har «noe» når det hele er over. Lykke til!

Anonymkode: c293b...966

Det er ikke helt utenkelig det, er det noe som provoserer meg så er det når andre tar godheten min forgitt. Ikke respekterer meg og jeg må bli unødvendig sint for at de skal forstå normal folkeskikk. 

Det har holdt på å gå til h**** for 4år siden, da sambo og xen hadde avtalt at barnet skulle få velge hvor han ville bo. Sambo kom hjem og sa «jeg og «Marit» har bestemt at ...... skal få velge selv hvor han vil bo». Resultatet var at jeg ble fly forbannet over at jeg ikke var inkludert i denne samtalen og avgjørelsen. At ting ikke er realistisk diskutert fra eller til hva som er best for alle parter. 

Jeg sa ja til alt jeg kunne av jobb og var ikke annet en hjemme og sov på en mnd. Sambo var dritt sur på meg, og klarte vri om alt jeg sa til at jeg var problemet her. 

Har snakket ut om dette siden, der han gav meg inntrykk av at han forsto meg da ting hadde roet seg ned. Men føler nå da tema kommer opp igjen (pga gutten ringer til han og sier han vil flytte og mor er helt ok med dette) at det som skjedde for 4år siden er glemt. 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

En av dere bør uansett bytte jobb helr urelatert til det ene barnet eller ikke. Dere belager dere på barnevakt i hverdagen, og det bør ingen gjøre. 

Du må slutte å tenke på gutten som samboeren og hans eks sitt barn og begynn å tenk på gutten som et barn i familien. Han er et barn, han bør ha mulighet til å bo hos sin familie, som faren hans, du og dine barn er. Det er også stor sjanse for at ting blir bedre bare med et miljøbytte, pluss han får muligheten til å ha et mer ordentlig forhold til søsknene sine på den siden. Sett hele familien din først, det inkluderer han

Anonymkode: 9083b...d69