Hvorfor slutter alle å ta kontakt? Venne-ghosting

[AnonymBruker]

Jeg er en, i hvert fall på overflaten, normal og oppegående kvinne på 35 med mann og barn, utdannelse og god jobb. Men jeg har ingen venner! Alle jeg noen gang har kjent, har på en måte ghostet meg. I noen tilfeller har jeg følt at jeg får veldig bra kontakt med noen og vi henger sammen en del i en periode, men så bare ebber det ut til ingenting. Jeg prøvde for et par år siden å virkelig gå inn for å få meg venner - tok kontakt med gamle kjente, inviterte folk over på kaffe/vin eller ut på noe, jeg engasjerte meg i en forening m.m. Men resultatet ble bare en lengre liste med «venner» på sosiale medier, og ingen i virkeligheten. 

Et eksempel er nabolaget her, det er nybygget så de fleste voksne er på min alder. «Alle» har fått mange nye gode venner. I fjor fikk jeg endelig innpass i en  nabovennegjeng her, og ble invitert med på en konsert og en fest. Selv om jeg utifra praten skjønte at de andre møttes oftere enn meg, så var jeg glad for å bli invitert. Jeg prøvde å invitere de andre til meg et par ganger, men de kunne ikke. Nå har tiden gått, ingen inviterer meg på noe, og nå i kveld så jeg gjengen på vei til Pink-konsert. Ingen inviterte meg med. 

Jeg har prøvd det meste, men det gjør bare vondt å se folk rundt meg som stadig blir venner og er sammen mens de bare ser rart på meg. Så nå har jeg gitt opp.

Har vel egentlig kommet fram til at det er noe rart ved meg som gjør at ingen vil være venn med meg. Men hva kan det være? Noen forslag? 

Jeg ser ut som alle andre, har god hygiene, prøver å være morsom og hyggelig. Men noe galt med meg er det. 

Anonymkode: 062b7...8c7

[AnonymBruker]

Hvordan er du som person, da? Kverrulerende? Søker du krangler? Er du påståelig, og prøver aktivt å få andre med på ditt synspunkt? 

Hvordan er det med de større verdiene her i livet? Tenker du likt som de andre om det?

Hvordan er det med deg og de i forhold til alkohol? (Synet på det, og bruken av det).

Hvilket sted er du på i livet, og hvilke sted er de på i livet (barn/jobb/døgnrytme)+++?

 

Skjønner for øvrig godt hvordan det er å være uten venner.

En del caféer begynner å få inn en del Skravlekopp-kopp'er nå. Søk opp Skravlekopp på Facebook, så skjønner du konseptet lettere. Oppsøk aktivt steder som har det. Det kan hjelpe med flere personer i nærmlijøet å si hei til.

Anonymkode: 883fd...8e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er du som person, da? Kverrulerende? Søker du krangler? Er du påståelig, og prøver aktivt å få andre med på ditt synspunkt? 

Hvordan er det med de større verdiene her i livet? Tenker du likt som de andre om det?

Hvordan er det med deg og de i forhold til alkohol? (Synet på det, og bruken av det).

Hvilket sted er du på i livet, og hvilke sted er de på i livet (barn/jobb/døgnrytme)+++?

 

Skjønner for øvrig godt hvordan det er å være uten venner.

En del caféer begynner å få inn en del Skravlekopp-kopp'er nå. Søk opp Skravlekopp på Facebook, så skjønner du konseptet lettere. Oppsøk aktivt steder som har det. Det kan hjelpe med flere personer i nærmlijøet å si hei til.

Anonymkode: 883fd...8e6

Jeg kverulerer ikke, og er bevisst på å ikke ta opp politikk/andre temaer som kan bli heavy. Jeg drikker maks tre øl/vin på fest. Vi er på akkurat samme sted i livet.... jeg klarer ikke å se noen åpenbare grunner. Det må derfor være noe ved meg som er «off». 

Takk for tips om skravlekopp. Kanskje jeg kan prøve det et sted litt unna her jeg bor. 

Anonymkode: 062b7...8c7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg kverulerer ikke, og er bevisst på å ikke ta opp politikk/andre temaer som kan bli heavy. Jeg drikker maks tre øl/vin på fest. Vi er på akkurat samme sted i livet.... jeg klarer ikke å se noen åpenbare grunner. Det må derfor være noe ved meg som er «off». 

Takk for tips om skravlekopp. Kanskje jeg kan prøve det et sted litt unna her jeg bor. 

Anonymkode: 062b7...8c7

Max tre glass, og styrer unna alt som er heavy/gøy? Det høres ikke svært festlig ut, akkurat 😴

Slapp av og vær deg selv. Ond sirkel som må brytes. 

Anonymkode: a3e3d...ba7

[Telle]

Er du oppriktig interessert i å bli kjent med de du møter da? Og passer på å lytte mer enn du snakker selv? De jeg vet om som har vanskeligheter med å få vennskap av bekjentskap, er rett og slett alt for selvopptatte. Snakker kun om seg, sine barn, mannen, jobb etc.

[AnonymBruker]

Jeg føler det på akkurat samme måte, OP! 

Selv er jeg 24 år og har opplevd mine venne-ghostinger oppgjennom. 
Dette er noe jeg har reflektert mye over, men ikke funnet svar på. 

Jeg lurer viiirkelig på dette, så følger tråden!
Håper det også ordner seg for deg, og sender en klem. ☺️

Anonymkode: c3e2b...1eb

[bruker999]

Uff, jeg føler sånn med deg. Sånn har jeg også opplevd i det siste. Forstår ikke hva det kommer av, og det opptar meg veldig om dagen. Får lett kontakt med folk, men føler det bare ebber ut. 

For øvrig samme profil som deg, 36 med to barn osv. Bor du på Østlandet?

 

[hobbykokken]

Hvor holder du til? Jeg er 27, et barn og gift. Vestfold her. 

[Egenskap]

På 5.8.2019 den 21.39, AnonymBruker skrev:

ghostet meg.

betyr?

[AnonymBruker]

Samme problem her:; 37 år med mann og barn. Jeg vet ikke hva det er med meg rett og slett. Dette kan jeg gruble mye over og finner ikke ut av det:( Føler mange misliker meg. Trist å ha det slik. 

Anonymkode: e6f44...8d2

[AnonymBruker]

På 5.8.2019 den 21.39, AnonymBruker skrev:

Jeg er en, i hvert fall på overflaten, normal og oppegående kvinne på 35 med mann og barn, utdannelse og god jobb.

jeg ser ut som alle andre, har god hygiene, prøver å være morsom og hyggelig. Men noe galt med meg er det. 

Anonymkode: 062b7...8c7

Vi mennesker oppfatter alltid oss selv annerledes enn andre gjør, vi lever i vår egen bobble.

Du prøver å være hyggelig og morsom. Funker det da? Kanskje ikke? Du tar på deg en falsk maske der du prøver å være noe du ikke er? Det er ganske vanlig blant kvinner, for dere skal jo på død og liv bli likt av andre.

Nei, kom deg ut av bobblen, Vær deg selv, de som ikke godtar det; fuck off.

Anonymkode: c4962...dd2

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om dette fenomenet. Jeg har en oppfatning av at det har med penger å gjøre. Mer en felles bakgrunn/historie, mer en felles interesser, utdanning etc. 

At det rett og slett har med dagens størrelse på ommebok/bankkonto å gjøre. Og de ytre tegn på dette.

Anonymkode: a3e3d...ba7

[AnonymBruker]

Anonymkode: 062b7...8c7

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn ts. Litt eldre enn deg, har ett barn og samboer. Alle mine vennskap utenom ett, er redusert til passive Facebook-vennskap. Har tre tidligere venninner som ikke engang gidder å svare når jeg sender dem en melding. Hun ene ringte meg en formiddag, men forklarte med en gang at hun hadde ringt feil og egentlig skulle ringe en annen med samme fornavn som meg...Vi pratet i noen minutter og ble enige om å snakkes igjen. Noen uker etter sendte jeg henne en melding og spurte hvordan det gikk, fikk svar men det døde bare ut. En annen venninne sendte meg en fbook melding der hun beklaget at vi hadde mistet kontakt. Jeg tolket det som at hun kanskje ønsket å gjenoppta kontakten og ba henne gi en lyd neste gang hun kom til mitt hjemsted. Kan se at meldingen ble lest men fikk aldri noe svar, og ser samtidig på fbook at hun har vært her med andre venner. Nå skal jeg snart gifte meg,og har kun en eneste venninne å invitere mens min samboer har 20-30. Da blir det bare enda mer synlig at jeg nærmest er venneløs. Det er bare så flaut.

Anonymkode: cb3e9...83d

[Charlene87]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også sånn ts. Litt eldre enn deg, har ett barn og samboer. Alle mine vennskap utenom ett, er redusert til passive Facebook-vennskap. Har tre tidligere venninner som ikke engang gidder å svare når jeg sender dem en melding. Hun ene ringte meg en formiddag, men forklarte med en gang at hun hadde ringt feil og egentlig skulle ringe en annen med samme fornavn som meg...Vi pratet i noen minutter og ble enige om å snakkes igjen. Noen uker etter sendte jeg henne en melding og spurte hvordan det gikk, fikk svar men det døde bare ut. En annen venninne sendte meg en fbook melding der hun beklaget at vi hadde mistet kontakt. Jeg tolket det som at hun kanskje ønsket å gjenoppta kontakten og ba henne gi en lyd neste gang hun kom til mitt hjemsted. Kan se at meldingen ble lest men fikk aldri noe svar, og ser samtidig på fbook at hun har vært her med andre venner. Nå skal jeg snart gifte meg,og har kun en eneste venninne å invitere mens min samboer har 20-30. Da blir det bare enda mer synlig at jeg nærmest er venneløs. Det er bare så flaut.

Anonymkode: cb3e9...83d

Trist lesning, men tenker at du ikke kan av bare gi opp heller. Må bare forsette å prøve ☺️har mistet en del venner gjennom årene og har noen få igjen og er glad det ble de☺️

Endret 10. august 2019 av Charlene87

[AnonymBruker]

Helt ærlig er først og fremst mangel på humor, og ikke minst forståelse av sosiale koder, grunnen til at jeg unngår å bli venninner med noen damer. De som rett og slett er kjedelige. De som ikke har reist noe særlig, opplevd noe særlig eller kun vil snakke om de nære ting. De som ikke klarer å holde samtaler gående, hvor jeg må jobbe masse med å stille spørsmål, men ikke får så innmari mye tilbake. Sånne folk orker jeg ikke bruke tid på! 

Anonymkode: 81c50...f77

[AnonymBruker]

Prøver du for hardt? Du skriver at du føler at dere får veldig bra kontakt, men du har jo ingen garanti for at følelsene er gjengjeldt. Det er sykt slitsomt med folk som gjør det til et prosjekt å skaffe seg venner, og jeg kan nesten love deg at de du treffer merker at du er pågående og at du ser på dem som et middel for å døyve egen ensomhet. Ta dette fra en som selv har vært needy og pågående og som måtte tvinge meg selv til å innse at det ikke funker. Jeg har forresten også vært i motsatt situasjon, dvs at jeg har hatt needy personer etter meg, og tro meg: Det funker ikke og ingen blir fornøyde. 

Anonymkode: b6f14...aae

[bruker999]

Takk, det er faktisk litt gode tilbakemeldinger og innspill der. Jeg kjenner meg jo igjen i det dere skriver, at jeg kanskje kan være litt for needy for tiden, og også det at man snakker om nære ting som en over her skriver. Jeg har jo også vært i motsatt situasjon selv, der jeg kanskje ikke har tatt like mye kontrakt.

For min del nå, er det nok fordi vi har flyttet til et nytt sted, og i tillegg har jeg vært hjemme i fødselspermisjon. Da føler man seg jo litt på utsiden, ensom og føler mye på ting, bekymrer seg. Hvert fall jeg. Kan det være det, ts, at du har vært i en spesiell situasjon og det gjør at du føler at du trenger venner? For da er det jo lett å falle i den fella at man fort blir for nær. 

Jeg overtenker og analyserer meg selv mye av og til, og da kan man fort miste fokus og tilstedeværelse i den sosiale sammenhengen. 

Det som har fungert for meg før, er egentlig å fordype meg i noe og følge med i nyheter, spørre mye og være flink til å lytte. Ikke nedvurdere seg selv, det er uattraktivt. Så hvis man får opp selvfølelsen, blir det lettere å være sosial og å få det til. Det blir bare feil hvis man fokuserer på om man fikser det eller ikke. 

Jeg følte meg mye morsommere før, og spurte samboeren min om hvorfor jeg har blitt så kjip. Og da sa han at det sikkert hjelper å komme seg mer ut av huset og finne på ting og få nye inputs. Søke opp trendy steder å gå ut, spise, spille spill. Det øker kapasiteten i hjernen på annet enn å kretse rundt bekymringer og den domestisk sansen. Hvis det gir mening. Så jeg så litt lys i tunnelen nå for min egen del.