Er dette nok kalorier i mitt dagsbehov?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 15 år gammel jente som er ca 160cm høy og veier rundt 49kg.

Jeg trener på treningssenter minimum 4 ganger i uka til vanlig og gjør noe aktivt (turer osv) hver dag ca.

Er 1400 kalorier et passende kaloribehov for meg? Eller burde jeg få i meg mer/mindre isåfall hvor mye?

Takk for svar ❤️

Anonymkode: 7624f...3fe

[AnonymBruker]

Spørs jo litt hva du trener, men ville nok ha lagt meg nærmere 1700 i alle fall hvis du vil ha framgang på trening mtp styrke osv, tenker jeg. Bruk en kalorikalkulator og se, de har en tendens til å overestimere litt (kommer jo an på hvilken du bruker), men sjekk det der. I tillegg er du jo i en alder hvor kroppen ennå ikke er helt ferdig utviklet, så bedre å spise litt mer enn du trenger enn litt mindre, spesielt når du er så aktiv

Anonymkode: 57bff...48f

[AnonymBruker]

Syns ikke du trenger å tenke på kalorier i det hele tatt når du er ung og slank og er så aktiv. Spis til du er mett. 1400 kcal er uansett for lite for deg.

Anonymkode: 93857...6c6

[Lill3My]

Når du er såpass ung at du fremdeles er i vekstfasen tenker jeg MINIMUM 2000. Om du er aktiv og ønsker fremgang mtp styrke bør du spise mer enn det. Du er såpass ung at du enda ikke er ferdig utviklet. Å spise såpass lite nå er virkelig ikke å anbefale. Du trenger ikkje telle kaloriar heller. Spis deg mett! 🙂

Er du opptatt av sunnhet kan du heller baserer kostholdet på mest mulig gode råvwrer og redusere andelen halvfabrikata

[AnonymBruker]

Du er jo allerede veldig slank og i nedre del av normalsjiktet, så forstår ikke hvorfor du tenker å spise så lite? Hvis du er aktiv hver dag bør du ha MINST 2000 kalorier, sannsynligvis mer. Du bør absolutt ikke slanke deg. 

Anonymkode: 34d8a...1cd

[AnonymBruker]

Bare tull at hun trenger minimum 2000. Det er gjennomsnittsanbefalingen for kvinner, og da er det ikke slik at en på 49 kg behøver så mye. Jeg trener mye selv, veier nesten det samme og spiser 1800 ca. Går sakte men sikkert opp i muskelmasse slik. Folk er forskjellige. 

Men- hvis ikke du går opp eller ned er sannsynligheten stor for at du godt kan spise mer ettersom du er i en vekstperiode i livet 😊 men å gå fra 1400 til 2000 er ganske ekstremt over natten. Er det noe man vil er det jo ikke noe i veien for det, men det er ikke farlig å la være. Merkelig respons med «minst 2000» 

når det er sagt er det bare å spise til du er mett, og ikke gå NED i vekt i alle fall 😊

Anonymkode: 57bff...48f

[Xcase33]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Bare tull at hun trenger minimum 2000. Det er gjennomsnittsanbefalingen for kvinner, og da er det ikke slik at en på 49 kg behøver så mye. Jeg trener mye selv, veier nesten det samme og spiser 1800 ca. Går sakte men sikkert opp i muskelmasse slik. Folk er forskjellige. 

Men- hvis ikke du går opp eller ned er sannsynligheten stor for at du godt kan spise mer ettersom du er i en vekstperiode i livet 😊 men å gå fra 1400 til 2000 er ganske ekstremt over natten. Er det noe man vil er det jo ikke noe i veien for det, men det er ikke farlig å la være. Merkelig respons med «minst 2000» 

når det er sagt er det bare å spise til du er mett, og ikke gå NED i vekt i alle fall 😊

Anonymkode: 57bff...48f

Totalt antall kalorier er ikke relevant i det hele tatt. Det der er en myte som man ikke klarer å ta livet av fordi folk mangler total forståelse for hvordan ernæring egentlig fungerer. 

Det er nå karbohydrat -andelen i total summen av kalorier (2000) som egentlig dikterer ernæringstakten. Sammen med denne andelens fordeling av de tre hovedtypen karbohydrat (mono, dia og polysakkarider) Sammen med det så har du insulin sensitiviteten til hver enkelt. Som egentlig er rimelig dynamisk og kan variere fra døgn til døgn etter aktivitetsnivå, allmennhelse, klima osv osv. 

Det er nå mengden, typen karbohydrater i et måltid som får blodsukkeret til å stige. Hvor en påfølgende mengde insulin blir frigjort for å nedregulere blodsukkeret. Mengden insulin som blir frigjort bestemmes av type, mengde karbohydrat...men også kroppens insulinsensitivitet på dette tidspunktet. Alt i alt så er det mengden insulin som dikterer fettstyresyntesen i kroppen.
Om jeg lager måltider til henne som tilsvarer til sammen 1500 kalorier...så sier det ingenting om fordelingen av ernæringsemene hver for seg, ei heller type karbohydrater. Sidestilt med måltider på rundt 2000 kalorier så kan sistnevnte være bestående av en langt mer fordelaktig blodsukker profil en førstenevnte på 1500 kcal.  Noe som igjen betyr en lavere fettsyresyntese, noe som er ønskelig om målet er å gå ned i netto fettmasse. 

Det er slik det stiller seg..du kan ikke snakke om kalorier uten å i det hele tatt gå i dybden på det i den grad. Å nevnte totale netto tall som du gjør her blir jo direkte feil.  Av de nevnte grunner jeg håper du har forstått nå?

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal telle kalorier i det hele tatt<3 Ikke driv med det, det kan tulle med tankene dine, snakker av egen erfaring. Fokuser på å spise deg mett og velg gjerne sunn og næringsrik mat. Men det er lov med pizza og godteri også:) Du er bare tenåring en gang, bruk tiden din på å være sammen med venner! 

Anonymkode: 77612...99a

[AnonymBruker]

1400 er nok alt for lite for deg.

Du er bare 15år: det vil si at du gjerne stadig er i vekst og kanskje fremdeles kan bli høyere i tillegg til at du antagelig ikke er helt i mål enda med endringer som følger med puberteten. Vekst krever ekstra kalorier. I tillegg trener du mange dager i uka og er aktiv i tilegg til det: der går det en god del kalorier. Pluss alle tingene du gjør som du kanskje ikke tenker over. Å traske på et kjøpesenter noen timer, gymmen på skolen: all bevegelse vi gjør krever kalorier.

1400 kalorier stemmer nok for din størrelse i såkalt hvileforbrenning: men det betyr i praksis energibehovet til en sengeliggende/svært passiv utvokst person på din størrelse. 1400 kalorier er det kropper på din størrelse trenger bare for å holde seg varm, fordøye mat, fornye celler osv. Kalorier til den innvendige jobben kroppen gjør. I tillegg til det trenger vi kalorier til å gjøre ting. Så ditt reelle behov er nok vesentlig høyere enn 1400.

Det er svært viktig at du spiser nok i din alder. Det skjer mye i kroppen din og for lite mat da kan gjøre at utviklingen du skal gjennom til kvinne ikke går som den skal. Det er f.eks svært viktig i forhold til at du skal kunne få barn senere i livet og bli så høy som du kan bli. 

 

Anonymkode: caf38...a8d

[Gjest tullete rusk]

1400 er for lite for en aktiv, ung person. Forsøk sikte deg inn på minst 2000, med mye proteiner

[addict]

9 timer siden, Xcase33 skrev:

Totalt antall kalorier er ikke relevant i det hele tatt. Det der er en myte som man ikke klarer å ta livet av fordi folk mangler total forståelse for hvordan ernæring egentlig fungerer. 

Det er nå karbohydrat -andelen i total summen av kalorier (2000) som egentlig dikterer ernæringstakten. Sammen med denne andelens fordeling av de tre hovedtypen karbohydrat (mono, dia og polysakkarider) Sammen med det så har du insulin sensitiviteten til hver enkelt. Som egentlig er rimelig dynamisk og kan variere fra døgn til døgn etter aktivitetsnivå, allmennhelse, klima osv osv. 

Det er nå mengden, typen karbohydrater i et måltid som får blodsukkeret til å stige. Hvor en påfølgende mengde insulin blir frigjort for å nedregulere blodsukkeret. Mengden insulin som blir frigjort bestemmes av type, mengde karbohydrat...men også kroppens insulinsensitivitet på dette tidspunktet. Alt i alt så er det mengden insulin som dikterer fettstyresyntesen i kroppen.
Om jeg lager måltider til henne som tilsvarer til sammen 1500 kalorier...så sier det ingenting om fordelingen av ernæringsemene hver for seg, ei heller type karbohydrater. Sidestilt med måltider på rundt 2000 kalorier så kan sistnevnte være bestående av en langt mer fordelaktig blodsukker profil en førstenevnte på 1500 kcal.  Noe som igjen betyr en lavere fettsyresyntese, noe som er ønskelig om målet er å gå ned i netto fettmasse. 

Det er slik det stiller seg..du kan ikke snakke om kalorier uten å i det hele tatt gå i dybden på det i den grad. Å nevnte totale netto tall som du gjør her blir jo direkte feil.  Av de nevnte grunner jeg håper du har forstått nå?

@Sandum.PT har du en kommentar til dette? 

[Sandum.PT]

58 minutter siden, addict skrev:

@Sandum.PT har du en kommentar til dette? 

Dette er kvasivitenskap og en modell som har blitt tilbakevist i forskningen. Kommer med utdypende svar på et senere tidspunkt, rekker ikke nå! 

Stay tuned

[Sandum.PT]

14 timer siden, Xcase33 skrev:

Se tekst for sitat.

 

4 timer siden, addict skrev:

@Sandum.PT har du en kommentar til dette? 

«Totalt antall kalorier er ikke relevant i det hele tatt. Det der er en myte som man ikke klarer å ta livet av fordi folk mangler total forståelse for hvordan ernæring egentlig fungerer.»

Overvekt er et multifaktorielt problem med ekstremt mange variabler vi ikke kan kontrollere for. Det er krefter i sving på flere plan: personlige, sosioøkonomiske, samfunnsmessige, kapitalistiske osv.

Selvsagt er selve rådet om å "bare spise mindre" et dårlig råd. Men det betyr ikke at et kaloriunderskudd ikke fungerer i praksis! Bare at for noen er det kanskje vanskeligere å oppnå det enn for andre.

For å si det på en annen måte:

Du spiser 2000 kalorier og går ikke ned i vekt. Så du reduserer inntaket til 1800 kalorier. Du går fortsatt ikke ned i vekt. Så du reduserer inntaket til 1500 kalorier. Du går fortsatt ikke ned i vekt. Slik fortsetter du.

Dette er bare et fantasiscenario fra meg, da jeg aldri har opplevd at noen som faktisk kontrollerer inntaket, er strenge, ikke unner seg noe ekstra og følger planen ikke går ned i vekt.

Men la oss leke med tanken.

Betyr dette scenarioet at du er i kaloriunderskudd, men fortsatt ikke går ned i vekt? Absolutt ikke.

Jeg sier ikke at det er slik i virkeligheten, men for dette scenarioet sin skyld: Kroppen har bare justert ned forbrenningen kraftig. Ergo har "kalorier ut"-delen av regnskapet blitt mindre.

Du føler kanskje at du er i et underskudd fordi du spiser mindre og mindre, men likevel er du i energibalanse fordi kroppen har justert i den andre enden.

Det fungerer med kaloriunderskudd for alle, så lenge man faktisk oppnår et ekte underskudd. Kroppen din trenger energi for å leve. Hjernen din trener energi. Organene dine, hjertet ditt, musklene dine.

Denne energien må komme fra en plass. Enten kan den komme fra deg selv (fettmasse, muskelmasse osv.), eller fra mat og drikke.

Hvis du ikke går ned i vekt, så er energien du får i deg fra mat og drikke større enn, eller like stor som, den energien som kroppen bruker for å leve. Men på ett eller annet tidspunkt kan ikke kroppen fortsette å senke energiforbruket. Da dør du.

Men folk som faster, bruker PSMF eller kutter kalorier kraftig dør jo ikke. De raser ned i vekt.

Jeg skal være åpen for at noen personer har en større kompensatorisk mekanisme som senker forbrenningen enn andre. Jeg er enig i at det er bedre å spise mye sunn mat og være i mye aktivitet, enn det er å sulte seg.

Men at termodynamikkens første lov ikke gjelder for enkelte, det kjøper jeg ikke!

Visste du for eksempel at kaloriinnholdet som står på pakka til en matvare kan avvike ganske kraftig fra det som faktisk er innholdet?

Visste du at to personer kan absorbere ulik mengde kalorier fra samme matvare inni kroppen?

Visse du at man ubevisst senker aktivitetsnivået i hverdagen når man spiser mindre mat? Helt uten at man merker det selv!

Visste du at selv om man veier maten og føler at man plotter alt riktig inn i appen sin, så kan det fortsatt avvike fra hva du faktisk får i deg av kalorier?

Visste du at mange overvektige overspiser enkelte dager i uka uten å rapportere dette fordi de skammer seg, og sverger på at de fortsatt følger planen sin? Dette "spiser opp" underskuddet de eventuelt hadde.

Visste du at personer som er på diett uten trening går ned like mye i vekt som de som er på diett med trening, så lenge kaloriunderskuddet er likt? (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18025815)

Det er så mange faktorer her som kan påvirke kaloriregnskapet at det virker usannsynlig for meg at "for noen, så trenger man ikke å innta energi for å leve."

Absorberer man energi fra sola da? 🌞

«Det er nå karbohydrat -andelen i total summen av kalorier (2000) som egentlig dikterer ernæringstakten»

Jeg prøvde å finne ut hva du mente med dette, men kom til kort.

«Det er nå mengden, typen karbohydrater i et måltid som får blodsukkeret til å stige. Hvor en påfølgende mengde insulin blir frigjort for å nedregulere blodsukkeret. Mengden insulin som blir frigjort bestemmes av type, mengde karbohydrat...men også kroppens insulinsensitivitet på dette tidspunktet.»

Dette er delvis riktig. Karbohydrater har størst effekt på blodsukkerstigning etter et måltid, men protein og fett vil også øke blodsukkernivået gjennom forskjellige mekanismer (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5291179).

«Alt i alt så er det mengden insulin som dikterer fettstyresyntesen i kroppen.»

Nå er du inne på insulinmodellen for overvekt som har blitt grundig gjennomgått i forskningen. Det var en interessant hypotese som man ønsket å teste. Dette gjorde man, og etter en del studier fant man ut at det rett og slett ikke stemmer. Deretter kom det en artikkel fra en vitenskapsmann som heter David Ludwig (https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2686146).

Her argumenterer han ganske nøye om hvorfor han mener modellen er sann. Men noe av problemet med Ludwig er at han har noen økonomiske interesser og interessekonflikter. Det betyr ikke at forskningen hans er feil automatisk, men det er greit å ha i bakhodet.

Senere kom det en meningsartikkel fra forsker Stephan Guyenet (https://www.stephanguyenet.com/why-the-carbohydrate-insulin-model-of-obesity-is-probably-wrong-a-supplementary-reply-to-ebbeling-and-ludwigs-jama-article/) der han argumenterer med at insulinmodellen mest sannsynlig ikke kan stemme. Mer om hvorfor litt senere, men la oss først forklare hva insulinmodellen er for noe.

Modellen går ut på at overvekt først og fremst er forårsaket av at karbohydrater øker insulinutskillelsen, som igjen reduserer nivåene av sirkulerende energi i blodet i form av glukose og frie fettsyrer. Dette dytter fett inn i fettceller, noe som gjør oss tykke, sultne og slappe. Ifølge denne modellen er et høyt kaloriinntak og lavt kaloriforbruk et RESULTAT av større og større fettmasse, og ikke GRUNNEN til at fettmassen blir større.

Guyenet skriver at vi ikke kategorisk kan avvise at det er muligheter for at en eller annen insulinrelatert variabel spiller inn i overvektsproblematikken. For eksempel kan insulinresistens i visse regulatoriske systemer i hjernen spille inn. Likevel er hypotesen som de store innen lavkarbomiljøet kommer med (Ludwig, Ebbeling, Volek, Taubes) veldig usannsynlig basert på forskningen som foreligger; at HOVEDGRUNNEN til overvektsproblemet er karbohydratstimulert insulin som påvirker fettceller.

Artikkelen til Guyenet er linket over, med alle argumenter han kommer med. Det blir for langt å ta det med alt her. Les gjerne både Ludwig og Guyenet sin artikkel for selv å gjøre deg opp en mening. Jeg tror alle vil lære masse av det!

«Om jeg lager måltider til henne som tilsvarer til sammen 1500 kalorier...så sier det ingenting om fordelingen av ernæringsemene hver for seg, ei heller type karbohydrater. Sidestilt med måltider på rundt 2000 kalorier så kan sistnevnte være bestående av en langt mer fordelaktig blodsukker profil en førstenevnte på 1500 kcal.  Noe som igjen betyr en lavere fettsyresyntese, noe som er ønskelig om målet er å gå ned i netto fettmasse.»

Det er meget sjeldent at et komplett måltid har en høy glykemisk indeks. Man må huske at det er det totale måltidet man må se på, ikke bare de enkelte matvarene. For eksempel vil et måltid bestående av en kyllingfilet, en dose brokkoli og en porsjon ris ha mye lavere GI enn bare risen alene.

Jeg ser ikke ser denne glykemiske belastningen som et spesielt problem uansett. En studie fra 2005 konkluderte med at vekttap og forbedret insulinsensitivitet var helt uavhengige av sammensetningen av karbohydrater og fett i kosten. De skriver at «å senke den glykemiske indeksen i vektreduksjonsdietter gir ingen ekstra fordel utover kalorirestriksjon for overvektige forsøkspersoner» (https://academic.oup.com/jn/article/135/10/2387/4669838).

For å ta et annet eksempel: spis en spiseskje sukker, og du har et måltid med høy GI. Ha den samme spiseskjeen med sukker på grøten, og det du kaller «blodsukkerprofilen» blir en helt annen. Jeg tror ingen med fornuften i behold anbefaler noen å spise rent sukker eller å stappe i seg bare ris til middag. Du kan ikke ta matvarene ut av kontekst.

Når det gjelder et måltid på 2000 kalorier kontra et måltid på 1500 kalorier, så virker det som om du mener at måltidet med lavere innhold av karbohydrater vil gi minst sannsynlighet for å legge på seg fett, uavhengig av kaloriinnholdet. Forskningen støtter ikke dette.

Ja, det finnes studier som viser at et lavere karbohydratinnhold fører til større nedgang i fettmasse. Problemet er bare at disse studiene ikke hadde samme innhold av protein i diettene de sammenlignet.

Forskning viser at til og med bittesmå forskjeller i proteininntak kan gi signifikante forskjeller i nedgang i fettmasse. Det er vist at bare 5 % mer protein i en diett over 12 måneder gav tre ganger så stor effektstørrelse for fettmassereduksjon (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24472635?dopt=Abstract).

Annen forskning har systematisk demonstrert at det er det høyere proteininntaket i lavkarbodietter som gir de gode resultatene, ikke det lavere karbohydratinnholdet (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22935440?dopt=Abstract).

Man har også vist at å øke proteininntaket fra 15 til 30 % av det totale energiinntaket resulterte i en vektnedgang på ca. 5 kg over 12 uker. Dette skjedde selv om forsøkspersonene fikk spise hva de ville. Det eneste kriteriet var proteininntaket. Mekanismen var at kaloriinntaket spontant ble redusert med 441 kcal per dag.

Det er protein vi burde hylle som makronæringsstoff! Det spiller ingen trille hvilket inntak du har av karbohydrater og fett i kosten. Så lenge proteininntak er matchet, blir resultatene de samme. En god strategi kan derfor være å følge med på proteininntaket sitt sammen med kaloriinntaket når man skal ned i vekt.

«Det er slik det stiller seg..du kan ikke snakke om kalorier uten å i det hele tatt gå i dybden på det i den grad. Å nevnte totale netto tall som du gjør her blir jo direkte feil.  Av de nevnte grunner jeg håper du har forstått nå?»

Gikk jeg nok i dybden for deg? Jeg synes du formulerer deg nedlatende og på grensen til å bruke hersketeknikker for å få folk til å føle seg mindre enn deg fordi de ikke «forstår det du har forstått».

Personlig liker jeg litt høfligere argumentasjon.

[MortenMinstelønn]

5 minutter siden, Sandum.PT skrev:

«Totalt antall kalorier er ikke relevant i det hele tatt. Det der er en myte som man ikke klarer å ta livet av fordi folk mangler total forståelse for hvordan ernæring egentlig fungerer.»

Overvekt er et multifaktorielt problem med ekstremt mange variabler vi ikke kan kontrollere for. Det er krefter i sving på flere plan: personlige, sosioøkonomiske, samfunnsmessige, kapitalistiske osv.

Selvsagt er selve rådet om å "bare spise mindre" et dårlig råd. Men det betyr ikke at et kaloriunderskudd ikke fungerer i praksis! Bare at for noen er det kanskje vanskeligere å oppnå det enn for andre.

For å si det på en annen måte:

Du spiser 2000 kalorier og går ikke ned i vekt. Så du reduserer inntaket til 1800 kalorier. Du går fortsatt ikke ned i vekt. Så du reduserer inntaket til 1500 kalorier. Du går fortsatt ikke ned i vekt. Slik fortsetter du.

Dette er bare et fantasiscenario fra meg, da jeg aldri har opplevd at noen som faktisk kontrollerer inntaket, er strenge, ikke unner seg noe ekstra og følger planen ikke går ned i vekt.

Men la oss leke med tanken.

Betyr dette scenarioet at du er i kaloriunderskudd, men fortsatt ikke går ned i vekt? Absolutt ikke.

Jeg sier ikke at det er slik i virkeligheten, men for dette scenarioet sin skyld: Kroppen har bare justert ned forbrenningen kraftig. Ergo har "kalorier ut"-delen av regnskapet blitt mindre.

Du føler kanskje at du er i et underskudd fordi du spiser mindre og mindre, men likevel er du i energibalanse fordi kroppen har justert i den andre enden.

Det fungerer med kaloriunderskudd for alle, så lenge man faktisk oppnår et ekte underskudd. Kroppen din trenger energi for å leve. Hjernen din trener energi. Organene dine, hjertet ditt, musklene dine.

Denne energien må komme fra en plass. Enten kan den komme fra deg selv (fettmasse, muskelmasse osv.), eller fra mat og drikke.

Hvis du ikke går ned i vekt, så er energien du får i deg fra mat og drikke større enn, eller like stor som, den energien som kroppen bruker for å leve. Men på ett eller annet tidspunkt kan ikke kroppen fortsette å senke energiforbruket. Da dør du.

Men folk som faster, bruker PSMF eller kutter kalorier kraftig dør jo ikke. De raser ned i vekt.

Jeg skal være åpen for at noen personer har en større kompensatorisk mekanisme som senker forbrenningen enn andre. Jeg er enig i at det er bedre å spise mye sunn mat og være i mye aktivitet, enn det er å sulte seg.

Men at termodynamikkens første lov ikke gjelder for enkelte, det kjøper jeg ikke!

Visste du for eksempel at kaloriinnholdet som står på pakka til en matvare kan avvike ganske kraftig fra det som faktisk er innholdet?

Visste du at to personer kan absorbere ulik mengde kalorier fra samme matvare inni kroppen?

Visse du at man ubevisst senker aktivitetsnivået i hverdagen når man spiser mindre mat? Helt uten at man merker det selv!

Visste du at selv om man veier maten og føler at man plotter alt riktig inn i appen sin, så kan det fortsatt avvike fra hva du faktisk får i deg av kalorier?

Visste du at mange overvektige overspiser enkelte dager i uka uten å rapportere dette fordi de skammer seg, og sverger på at de fortsatt følger planen sin? Dette "spiser opp" underskuddet de eventuelt hadde.

Visste du at personer som er på diett uten trening går ned like mye i vekt som de som er på diett med trening, så lenge kaloriunderskuddet er likt? (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18025815)

Det er så mange faktorer her som kan påvirke kaloriregnskapet at det virker usannsynlig for meg at "for noen, så trenger man ikke å innta energi for å leve."

Absorberer man energi fra sola da? 🌞

«Det er nå karbohydrat -andelen i total summen av kalorier (2000) som egentlig dikterer ernæringstakten»

Jeg prøvde å finne ut hva du mente med dette, men kom til kort.

«Det er nå mengden, typen karbohydrater i et måltid som får blodsukkeret til å stige. Hvor en påfølgende mengde insulin blir frigjort for å nedregulere blodsukkeret. Mengden insulin som blir frigjort bestemmes av type, mengde karbohydrat...men også kroppens insulinsensitivitet på dette tidspunktet.»

Dette er delvis riktig. Karbohydrater har størst effekt på blodsukkerstigning etter et måltid, men protein og fett vil også øke blodsukkernivået gjennom forskjellige mekanismer (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5291179).

«Alt i alt så er det mengden insulin som dikterer fettstyresyntesen i kroppen.»

Nå er du inne på insulinmodellen for overvekt som har blitt grundig gjennomgått i forskningen. Det var en interessant hypotese som man ønsket å teste. Dette gjorde man, og etter en del studier fant man ut at det rett og slett ikke stemmer. Deretter kom det en artikkel fra en vitenskapsmann som heter David Ludwig (https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2686146).

Her argumenterer han ganske nøye om hvorfor han mener modellen er sann. Men noe av problemet med Ludwig er at han har noen økonomiske interesser og interessekonflikter. Det betyr ikke at forskningen hans er feil automatisk, men det er greit å ha i bakhodet.

Senere kom det en meningsartikkel fra forsker Stephan Guyenet (https://www.stephanguyenet.com/why-the-carbohydrate-insulin-model-of-obesity-is-probably-wrong-a-supplementary-reply-to-ebbeling-and-ludwigs-jama-article/) der han argumenterer med at insulinmodellen mest sannsynlig ikke kan stemme. Mer om hvorfor litt senere, men la oss først forklare hva insulinmodellen er for noe.

Modellen går ut på at overvekt først og fremst er forårsaket av at karbohydrater øker insulinutskillelsen, som igjen reduserer nivåene av sirkulerende energi i blodet i form av glukose og frie fettsyrer. Dette dytter fett inn i fettceller, noe som gjør oss tykke, sultne og slappe. Ifølge denne modellen er et høyt kaloriinntak og lavt kaloriforbruk et RESULTAT av større og større fettmasse, og ikke GRUNNEN til at fettmassen blir større.

Guyenet skriver at vi ikke kategorisk kan avvise at det er muligheter for at en eller annen insulinrelatert variabel spiller inn i overvektsproblematikken. For eksempel kan insulinresistens i visse regulatoriske systemer i hjernen spille inn. Likevel er hypotesen som de store innen lavkarbomiljøet kommer med (Ludwig, Ebbeling, Volek, Taubes) veldig usannsynlig basert på forskningen som foreligger; at HOVEDGRUNNEN til overvektsproblemet er karbohydratstimulert insulin som påvirker fettceller.

Artikkelen til Guyenet er linket over, med alle argumenter han kommer med. Det blir for langt å ta det med alt her. Les gjerne både Ludwig og Guyenet sin artikkel for selv å gjøre deg opp en mening. Jeg tror alle vil lære masse av det!

«Om jeg lager måltider til henne som tilsvarer til sammen 1500 kalorier...så sier det ingenting om fordelingen av ernæringsemene hver for seg, ei heller type karbohydrater. Sidestilt med måltider på rundt 2000 kalorier så kan sistnevnte være bestående av en langt mer fordelaktig blodsukker profil en førstenevnte på 1500 kcal.  Noe som igjen betyr en lavere fettsyresyntese, noe som er ønskelig om målet er å gå ned i netto fettmasse.»

Det er meget sjeldent at et komplett måltid har en høy glykemisk indeks. Man må huske at det er det totale måltidet man må se på, ikke bare de enkelte matvarene. For eksempel vil et måltid bestående av en kyllingfilet, en dose brokkoli og en porsjon ris ha mye lavere GI enn bare risen alene.

Jeg ser ikke ser denne glykemiske belastningen som et spesielt problem uansett. En studie fra 2005 konkluderte med at vekttap og forbedret insulinsensitivitet var helt uavhengige av sammensetningen av karbohydrater og fett i kosten. De skriver at «å senke den glykemiske indeksen i vektreduksjonsdietter gir ingen ekstra fordel utover kalorirestriksjon for overvektige forsøkspersoner» (https://academic.oup.com/jn/article/135/10/2387/4669838).

For å ta et annet eksempel: spis en spiseskje sukker, og du har et måltid med høy GI. Ha den samme spiseskjeen med sukker på grøten, og det du kaller «blodsukkerprofilen» blir en helt annen. Jeg tror ingen med fornuften i behold anbefaler noen å spise rent sukker eller å stappe i seg bare ris til middag. Du kan ikke ta matvarene ut av kontekst.

Når det gjelder et måltid på 2000 kalorier kontra et måltid på 1500 kalorier, så virker det som om du mener at måltidet med lavere innhold av karbohydrater vil gi minst sannsynlighet for å legge på seg fett, uavhengig av kaloriinnholdet. Forskningen støtter ikke dette.

Ja, det finnes studier som viser at et lavere karbohydratinnhold fører til større nedgang i fettmasse. Problemet er bare at disse studiene ikke hadde samme innhold av protein i diettene de sammenlignet.

Forskning viser at til og med bittesmå forskjeller i proteininntak kan gi signifikante forskjeller i nedgang i fettmasse. Det er vist at bare 5 % mer protein i en diett over 12 måneder gav tre ganger så stor effektstørrelse for fettmassereduksjon (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24472635?dopt=Abstract).

Annen forskning har systematisk demonstrert at det er det høyere proteininntaket i lavkarbodietter som gir de gode resultatene, ikke det lavere karbohydratinnholdet (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22935440?dopt=Abstract).

Man har også vist at å øke proteininntaket fra 15 til 30 % av det totale energiinntaket resulterte i en vektnedgang på ca. 5 kg over 12 uker. Dette skjedde selv om forsøkspersonene fikk spise hva de ville. Det eneste kriteriet var proteininntaket. Mekanismen var at kaloriinntaket spontant ble redusert med 441 kcal per dag.

Det er protein vi burde hylle som makronæringsstoff! Det spiller ingen trille hvilket inntak du har av karbohydrater og fett i kosten. Så lenge proteininntak er matchet, blir resultatene de samme. En god strategi kan derfor være å følge med på proteininntaket sitt sammen med kaloriinntaket når man skal ned i vekt.

«Det er slik det stiller seg..du kan ikke snakke om kalorier uten å i det hele tatt gå i dybden på det i den grad. Å nevnte totale netto tall som du gjør her blir jo direkte feil.  Av de nevnte grunner jeg håper du har forstått nå?»

Gikk jeg nok i dybden for deg? Jeg synes du formulerer deg nedlatende og på grensen til å bruke hersketeknikker for å få folk til å føle seg mindre enn deg fordi de ikke «forstår det du har forstått».

Personlig liker jeg litt høfligere argumentasjon.

Det han skrev..

[Sandum.PT]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er en 15 år gammel jente som er ca 160cm høy og veier rundt 49kg.

Jeg trener på treningssenter minimum 4 ganger i uka til vanlig og gjør noe aktivt (turer osv) hver dag ca.

Er 1400 kalorier et passende kaloribehov for meg? Eller burde jeg få i meg mer/mindre isåfall hvor mye?

Takk for svar ❤️

Anonymkode: 7624f...3fe

Jeg synes ikke du skal tenke på kalorier, som nevnt over av noen andre! Du har allerede en super vekt, og er aktiv. Det er det viktigste for deg. Du trenger ikke å beregne kalorier og tenke på maten på den måten for å ha det bra med deg selv. Faktisk tror jeg du får det bedre uten.

Vær aktiv, spis deg god og mett på sunn og næringsrik mat, spis variert, kos deg med snacks i moderasjon, dra på kino, drikk brus med venner, ta deg en burger i ny og ne. Så lenge 80 % av det du spiser er bra, så spiller ikke de siste 20 % stor rolle. Bare fortsett å trene og du er allerede i mål med livsstilen din

[addict]

For trådens lengde sin skyld så siterer jeg ikke men bravo @Sandum.PT

[AnonymBruker]

På 6.8.2019 den 5.43, Xcase33 skrev:

Totalt antall kalorier er ikke relevant i det hele tatt. Det der er en myte som man ikke klarer å ta livet av fordi folk mangler total forståelse for hvordan ernæring egentlig fungerer. 

Det er nå karbohydrat -andelen i total summen av kalorier (2000) som egentlig dikterer ernæringstakten. Sammen med denne andelens fordeling av de tre hovedtypen karbohydrat (mono, dia og polysakkarider) Sammen med det så har du insulin sensitiviteten til hver enkelt. Som egentlig er rimelig dynamisk og kan variere fra døgn til døgn etter aktivitetsnivå, allmennhelse, klima osv osv. 

Det er nå mengden, typen karbohydrater i et måltid som får blodsukkeret til å stige. Hvor en påfølgende mengde insulin blir frigjort for å nedregulere blodsukkeret. Mengden insulin som blir frigjort bestemmes av type, mengde karbohydrat...men også kroppens insulinsensitivitet på dette tidspunktet. Alt i alt så er det mengden insulin som dikterer fettstyresyntesen i kroppen.
Om jeg lager måltider til henne som tilsvarer til sammen 1500 kalorier...så sier det ingenting om fordelingen av ernæringsemene hver for seg, ei heller type karbohydrater. Sidestilt med måltider på rundt 2000 kalorier så kan sistnevnte være bestående av en langt mer fordelaktig blodsukker profil en førstenevnte på 1500 kcal.  Noe som igjen betyr en lavere fettsyresyntese, noe som er ønskelig om målet er å gå ned i netto fettmasse. 

Det er slik det stiller seg..du kan ikke snakke om kalorier uten å i det hele tatt gå i dybden på det i den grad. Å nevnte totale netto tall som du gjør her blir jo direkte feil.  Av de nevnte grunner jeg håper du har forstått nå?

Lol.

Anonymkode: 9fe8b...cb9

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Denne tråden stenges, da den bryter med retningslinjene for dette rommet.

* Tråder hvor det skrives om alt for lite matinntak eller store mengder trening uten tilstrekkelig matinntak vil bli stengt. Kvinneguiden har ikke den nødvendige kompetansen til å hjelpe brukere som burde få svar på disse spørsmålene av helsepersonell. På samme måte vil tråder hvor det tilsynelatende "konkurreres" om minst mulig matinntak bli stengt. 

* Innlegg og tråder med spørsmål og/eller diskusjon om inntak av mindre enn 1500 kalorier, vil bli stengt i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger her. Viser også til deres kilde her (side 187).

 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine.

_popcorn_, mod