Avliving av katt? (katt med diabetes)

[Gjest badlih]

:-(

Katten vår har fått diabetes.

Jeg synes litt synd på den og vil vurdere avliving, men man gjør jo ikke bermhjertighetsmord på mennesker heller. Eller kanskje har han det ikke vondt, bare jeg som synes synd på han. Synes han virker litt deprimert.

Er det noen andre som har erfaring med diabetes på katt, og har en noe fornuftig å si om hvordan katt med en slik diagnose har det?

[flowerpower]

Burde vel ikke være noe problem om du gir han den rette maten pga diabetesen Hva sa dyrlegen,da?

[Gjest Kattevenn]

Hei.

Synd å høre at katten din har fått diabetes. Jeg vet jo ikke hvor gammel den er, eller hvor alvorlig rammet katten er av diabetes, men det er mulig å behandle katten med insulin. Dyrlegen tilpasser insulin etter hva katten spiser, og du kan lære å sette insulin selv. Hvis katten har fått alvorlig diabetes og bærer preg av sykdommen, og du ikke synes insulinbehandling er aktuelt, synes jeg det mest reale ovenfor katten er å avlive den på en skånsom måte. Kjempetrist, men kattens livskvalitet bør være avgjørende.

Lykke til med avgjørelsen.

[Vibs]

Fôr den på riktig mat foreskrevet av veterinær, og det er mulig du slipper å gi insulin. Er ikke riktig foring nok, må den også få insulin daglig resten av sitt liv. Katten er kanskje dårlig nå, men kommer seg fint om den får riktig behandling.

Skulle den allikevel ikke bli bra og blodsukkeret er vanskelig å stabilisere, bør du vurdere avliving om katten ikke har det bra. Ta ikke sorgene på forskudd.

[Gjest badlih]

:-(

Den er 12,5 år nå, og har gått på insulin en måneds tid.

Han har blitt litt dårlig i beina, og opppfører seg ikke som før. Det er så vanskelig å vite om han har det bra eller ikke...

[Vibs]

:-(  

Den er 12,5 år nå, og har gått på insulin en måneds tid.  

Han har blitt litt dårlig i beina, og opppfører seg ikke som før.  Det er så vanskelig å vite om han har det bra eller ikke...

Det er veldig trist å se pusen sin falere slik, men han har jo hatt 12,5 gode år allerede, da

Diskutèr kattens tilstand med din veterinær når dere er til kontroll der (det antar jeg dere er jevnlig nå i den første tiden han går på insulin?). Uansett er det du som kjenner katten din best og jeg tror du "føler det på deg" om katten din ikke har det bra. Gjør du ikke?

[Gjest badlih]

:cry:

Han fikk sin siste sprøyte i går hos veterinæren... Det var nok det beste. Han skulle ha reagert på insulinen nå, mente veterinæren... Han hadde væske i bukhulen også, og almenntilstanden var dårlig.

Snufs...

:cry:

det er veldig trist.

savner han MYE

:cry:

[Gjest Kattevenn]

Du har min medfølelse. Jeg har selv mistet 3 katter. De ble ihjelkjørt, og jeg savner dem så masse. Prøv å tenke på de gode årene katten har hatt, og at katten var heldig som hadde en eier som deg som har gjort det som var det beste for katten.

[Væren]

Stakkars deg. Jeg føler med deg! :cry:

Har selv en kjempegod katt, og har mistet en for noen år siden. Det var fryktelig!!!

Men: Det var helt sikkert en klok og riktig avgjørelse, og du tok hensyn til hva som var det beste for katten, og ikke deg selv.

Gode klemmer til deg! :trøste:

[lillesky]

Jeg skjønner kjempe godt at du er lei deg og savner katten din, men oppi alt det triste, så husk at du har gjort det beste for katten! Jeg synes det viktigste er å tenke på katten. Har den det ikke godt, så skal den slippe. Du har vært flink.

[Gjest Helga the Hotwaxer]

Det høres ut som om du tok den rette avgjørelsen. Alt for mange lar katten sin lide unødig lenge fordi de "ikke orker å avlive den".

[Vibs]

:cry:  

Han fikk sin siste sprøyte i går hos veterinæren... Det var nok det beste. Han skulle ha reagert på insulinen nå, mente veterinæren... Han hadde væske i bukhulen også, og almenntilstanden var dårlig.  

Snufs...  

:cry:  

det er veldig trist.

savner han MYE

:cry:

:trøste:

Så trist :-(

Den beste måten å komme over savnet av sin elskede pus på, er å få seg en ny. Det kryr av nydelige små pusenurk som trenger et godt hjem.

[Gjest Kattevenn]

Jeg må bare si meg uenig med V. Ingen katt kan gjøre savnet etter en avdød katt mindre. En ny katt starter heller en ny tid med hyggelige opplevelser.

[Gjest badlih]

ja det er vondt... Hadde aldri trod at det skulle bli så trist.

Jeg har tenkt litt på det med å skaffe meg hund... om det er feil å skaffe seg det så umiddelbart etter at katten er blitt avlivet. Det blir vel nesten som å slå opp med typen og deretter finne seg ny rett etterpå... Er ikke det litt "urettferdig" ovenfor den uskyldige lille pusen min at jeg ikke tar meg tid til en pause etter at han har forlatt meg? Hva synes dere?

Det andre er: Jeg plager meg selv veldig også, men stadig å tvile på om det var riktig av meg å avlive det stakkars kjæledyret... Kunne han ha levd lenger? Hadde han kanskje ikke vondt? Vil han bebreide meg? Vet det er dumt å tenke sånn, men klarer ikke la være...

Hvis det er noen av dere andre som har mistet kjæledyret sitt, hvor lenge sørget dere? Jeg tenker på han hver dag, og lurer på når savnet skal begynne å gå over...

[Gjest Kattevenn]

Dersom om du skaffer deg et nytt dyr, erstatter aldri det nye dyret katten du har mistet, så det er ikke "dårlig gjort" ovenfor katten du hadde å få ett nytt dyr. Tror heller det eventuelle nye dyret du får er heldig som får komme til en så ansvarsbevisst eier som deg.

Det er helt naturlig at du tenker på alle muligheter rundt katten din. Ut i fra det du har fortalt høres det ut som om det var helt riktig å la ham få sovne inn. (Men jeg kjenner igjen følelsene og tankene. Den ene katten jeg mistet døde ikke momentant da han sannsynligvis ble påkjørt. Han ble operert. Måtte amputere det ene frembeinet. Etter 3 dager ble han avlivet fordi jeg så at han ikke var typen katt som ville klare seg på 3 bein. Han var en katt som alltid måtte skrape mye i sanden før han kunne gjøre fra seg, og siden det ene frambeinet var amputert kunne han ikke det lenger. Han virket rett og slett helt utenfor pga det manglende beinet. Tankene kverner og kverner fremdeles om jeg gjorde det rette både med å forsøke amputasjon og avlivningen).

Hvor lenge sorgen og savnet er intenst varierer nok mye fra person til person, men da jeg mistet min første katt, tok det ca. 1 år før jeg synes det gikk "greit" å tenke på henne. Hun ble 5 år.

Katten din var gammel, vær glad for at han fikk leve et langt liv. Døden er noe som alle skal møte en gang, og det var nok katten din sin tur nå. Uansett om den kunne ha levd litt lenger eller ikke, mener nå jeg at så lenge man vet at slutten nærmer seg, er det det beste for katten å få sovne inn før plagene pga sykdommen ble for store.

Prøv å huske de gode stundene.

[Gjest badlih]

Takk-

[smidja]

:cry:

Så trist. Føler med deg, det er en vond periode du går igjennom nå. Men det finnes ingen tvil, du gjorde det eneste rette. Ja, han kunne levd lenger, men han ville ikke hatt det godt.

Jeg måtte ta den tunge avgjørelsen å avlive min kjære hund i januar. Jeg fikk en uke med henne som jeg kunne si ordentlig farvel på. Hun hadde det ikke lenger så godt som hun fortjente. Jeg elsket henne over alt, og det var en grusom avgjørelse å ta. Sorgen er ikke borte ennå, jeg griner fremdeles når jeg tenker på henne. Men smerten er mindre. Jeg tenkte også veldig mye på om jeg gjorde det riktige, men jeg har fått mange små beviser for det i ettertid. Kan med hånden på hjertet si at for HENNES skyld gjorde jeg det, og det var det eneste riktige ovenfor henne.

På grunn av mange tilfeldigheter fikk jeg meg en ny hund bare en og en halv uke etterpå. Slet med dårlig samvittighet i begynnelsen for min gamle dame, men den gikk over etter hvert. Jeg erstattet ikke min gamle, men fikk en ny venn. Jeg har brukt utrolig mye tid på henne, trening osv, og det hjalp meg til å klare meg gjennom den første vanskelige perioden. Min gamle hadde noen rare særegenheter, og jeg ser at min nye har noen av de samme. Det føles godt, fordi at jeg nesten føler at den gamle har godttatt den nye om du skjønner. (jada, sikkert mange som ler av meg nå, men det er sånn jeg føler det og det hjelper meg).

Angrer ikke på at jeg fikk ny hund så kort tid etter, og jeg tror ikke hunden min følte at jeg prøvde å erstatte henne. Og tror ikke den nye føler at jeg sammenligner henne, om du skjønner. Jeg har vært bevisst på helt fra begynnelsen av å være sikker på at jeg ikke skal sammenligne de med hverandre, men tenke på min nye som et eget individ med egne særegenheter. Og jeg er akkurat like glad i henne som jeg var i min forrige.

Det er bare du som vet hva som blir best for deg. Jeg holdt på å bli sprø uten hund i den korte perioden det varte. Mens andre vil være uten lenge.

[Vibs]

...Jeg erstattet ikke min gamle' date=' men fikk en ny venn...[/quote']

Godt skrevet. Det er akkurat dette jeg tenker på når jeg sier at den beste måten å komme over sorgen etter sitt gamle kjæledyr på, er å få seg et nytt. Smidja sa det bare bedre.