Svangerskapspenger!Tenkte den her kunne være nyttig for oss

[Gjest sexysadie]

Svangerskapspenger

Noe av underforbruket skyldes nok at legene sykmelder kvinnen i stedet for at man i samarbeid med arbeidsgiver vurderer andre løsninger. En annen årsak kan være at det ikke gis feriepenger av svangerskapspenger, mens man får feriepenger av utbetalte sykepenger (inntil 12 uker). Løsningen på dette dilemmaet får du hos oss!

Det er ikke lett å trekke grensen for når sykepenger er riktig ytelse fremfor svangerskapspenger.

Den beste rettesnor blir derfor spørsmålet:

"Kunne kvinnen fungere i arbeid til tross for sine plager dersom hun hadde jobbet med noe annet?"

Dersom svaret på spørsmålet over er JA, skal man vurdere omplassering. Hvis dette ikke er mulig å få til, skal kvinnen ha svangerskapspenger, som utbetales fra trygdekontoret fra første dag, uten arbeidsgiverperiode.

Arbeidsgiver er forpliktet til å vurdere omplassering/tilrettelegging. Rikstrygdeverket har i en rapport om sykefravær referert til en undersøkelse som viser at det var færre sykefravær blandt gravide som hadde fått tilrettelagt arbeidsplassen enn blandt dem som ikke hadde fått det.

Av 40 000 kvinner med påbegynte fødselspenger i 1999, hadde nesten 60% minst ett sykefravær i løpet av graviditeten. Mye skyldes dianoser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, nettopp slike sykdommer hvor man i mange tilfeller kan gjøre arbeidsdagen lettere for den gravide ved å legge arbeidet til rette for henne.

Noen ganger finner man likevel ikke noen løsning på arbeidsplassen. Da er svangerskapspenger gjerne riktigere ytelse enn sykepenger.

Ettersom den gravide i utgangspunktet taper feriepenger ved å få svangerskapspenger fremfor sykepenger, bør arbeidsgiver kunne gå med på å betale feriepenger for minst 12 uker i bytte mot å slippe arbeidsgiverperiode. Det vil lønne seg for arbeidsgiver: Kvinnen tjener f.eks kr 5 000 pr uke. Full arbeidsgiverperiode koster da arbeidsgiver kr 12 000. Feriepenger for 12 uker vil bare koste ham kr 6 120, mens kvinnen får sin vanlige lønn fra trygdekontoret.

Dersom svaret på det innledende spørsmålet over er NEI, altså at kvinnen har en sykdom som ikke vil gjøre henne i stand til å arbeide uansett hva man prøver å gjøre på arbeidsplassen, skal hun ha sykepenger. Trygdekontoret skal da ikke legge seg mer opp i sykmeldingen. Rikstrygdeverket skriver i sine kommentarer til trygdekontorene:

"En del kvinner blir sykmeldt i løpet av svangerskapet. Ved mottak av sykmeldingsattest for en gravid kvinne skal trygdekontorets saksbehandling begrenses til å bringe på det rene om kvinnen er sykmeldt på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade, eller om en omplassering på arbeidsplassen kan være et alternativ. Dersom dette er vurdert, men viser seg å ikke være mulig, bør trygdekontoret vurdere om det kan tilstås svangerskapspenger. Det presiseres at det ikke er meningen at kvinnen skal presses tilbake til arbeid. Dersom sykepenger er riktig ytelse, skal sykepenger tilstås."

Ryggproblemer kan f.eks være årsak til sykmelding under graviditeten dersom arbeidet består av tunge løft eller mye ståing/gåing. Arbeidsgiver må da betale arbeidsgiverperiode (sykelønn i 16 kalenderdager) med de utgifter dette fører med seg. Istedet bør kvinnen og hennes arbeidsgiver sammen med legen snakke sammen for å finne muligheter for å tilrettelegge arbeidet eller omplassere den gravide slik at hennes ryggproblemer ikke lenger er til hinder for at hun kan være i arbeid som er tilpasset henne. Dersom arbeidsgiver må ha en annen person i kvinnens opprinnelige jobb kan man diskutere aktiv sykmelding med trygdekontoret. Det man da må ha i mente er at kvinnen bruker av sine sykepengerettigheter selv om hun har aktiv sykmelding. Arbeidsgiver må dessuten betale sykelønn i arbeidsgiverperioden også ved aktiv sykmelding.

Dersom det viser seg at det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet eller omplassere den gravide, skal svangerskapspenger vurderes. Stønaden er hjemlet i folketrygdloven § 14-13.

Rikstrygdeverkets kommentarer:

"Dersom en kvinnelig arbeidstaker blir gravid, og som følge av graviditeten ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av fare for fosterskader, skal muligheten for tilrettelegging og omplassering på arbeidsplassen vurderes. Det er når en slik tilrettelegging og/eller omplassering ikke er mulig, at det kan foreligge rett til svangerskapspenger. (..) Det må fremgå av bestemmelser i lov eller forskrift at arbeidstakeren er pålagt å slutte, f.eks arbeidsmiljøloven, luftfartsloven, sjømannsloven eller forskrifter fastsatt i henhold til dise lovene. Henvisning til aktuell lov/forskrift må fremgå av arbeidsgivers erklæring."

--------------------------------------------------------------------------------

- Arbeidsmiljøloven §§ 12 og 13 med forskrifter

- Luftfartsloven med forskrift (pkt 5.9.6)

- Sjømannsloven § 13 med forskrift

Den gravide må legge fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Arbeidstilsynets blankett nr 474b "Omplassering/tilretteleging pga. graviditet" kan gjerne benyttes.

--------------------------------------------------------------------------------

Trygdeetatens utgifter til svangerskapspenger:

Frem til 1995/96 kr 6-7 millioner pr år (ca 100 stønadsmottakere pr år)

1997: kr 10,8 millioner (168 stønadsmottakere)

1998: kr 16 millioner (anslag, ca 250 stønadsmottakere)

Kilder: Rikstrygdeverket, Næringslivets Ukeavis

--------------------------------------------------------------------------------