"utakknemlige kvinner"

[AnonymBruker]

Jeg hang meg mer opp i det med "utakknemlige" enn kravstore.

Det er klart vi kan virke kravstore for menn som ikke når opp til dagens standard, men det betyr ikke at vi er det. Mange kvinner ønsker selvsagt en som er på nivå med dem selv, som har studert og har en respektabel jobb med grei lønn. At han har et utseende vi liker er nødvendig for tenning og kjemi, og hvem vil være sammen med en surpomp som tydelig misliker kvinner? Det er det mest naturlige i verden å ha preferanser og krav. Å senke kravene kan føre til at man mister selvrespekt og sosial anseelse, og forhold mellom folk som tar til takke med hverandre har et dårlig utgangspunkt. Da er det bedre å leve alene, og det velger også mange av de som ikke finner en mann som holder mål. 

Utakknemlige, derimot. What…?  Det kom aldri noe ordentlig svar på hva det egentlig er kvinner skal være så takknemlige for i den andre tråden. Jeg skulle gjerne hørt svar fra flere menn om hva det er de mener vi skal være takknemlige for og hvordan det liksom skal komme til uttrykk. Sette pris på livet og det man har oppnådd, javisst! Men vise takknemlighet overfor menn... For hva da? Vi har jo bygget dette livet selv, uten deres hjelp.

Anonymkode: df260...67c

[AnonymBruker]

Se bare kravlistene og dumpegrunnene her inne. 

Anonymkode: bf104...d58

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok en misforståelse at kvinner er mer utakknemlige. Det er nok heller ubalasen i blandt menn og kvinner i norge. Likestillingen har gått svært langt her til lands og kvinner her svært høy sosial mobilitet. De er selvstendige. Har ofte lenger utdannelse enn andre menn på deres alder, og de flytter oftere inn til urbane strøk. Kvinner gifter seg ikke med menn med lavere sosial status/utdannelse enn seg selv. Slik er det over hele verden. 

Dette fører til at en lang rekke menn forblir uten utdanning ute i distrikene. Disse forblir ugifte og ufrivillig barnløse. Dette har vi mye forskning på nå. Kari Skrede har en veldig god artikkel om fenomenet og er mye sitert. Denne må du ha kjennskap til om du skal delta i denne debatten: 

https://humanist.no/2015/04/nar-menn-velges-bort/

 

Anonymkode: 9f2fa...343

Så det at kvinner tar utdanning og flytter er årsaken til at menn ikke tar utdanning?

Ser du virkelig hva du selv skriver? Er ikke mangelene på utdanning noe menn må ta ansvar for selv?

[herzeleid]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utakknemlige, derimot. What…?  Det kom aldri noe ordentlig svar på hva det egentlig er kvinner skal være så takknemlige for i den andre tråden. Jeg skulle gjerne hørt svar fra flere menn om hva det er de mener vi skal være takknemlige for og hvordan det liksom skal komme til uttrykk. Sette pris på livet og det man har oppnådd, javisst! Men vise takknemlighet overfor menn... For hva da? Vi har jo bygget dette livet selv, uten deres hjelp.

Anonymkode: df260...67c

Det gjelder for så vidt begge kjønn, men en viss takknemlighet for at en vokser opp i et samfunn der en får så mye goder og i så stor grad blir hjulpet opp er nok på sin plass. De færreste av oss har bygget livet helt selv, og i motsetning til folk mange andre steder, både i verden og historien, begrenser ofte "vår" innsats seg til å følge vanlig skoleløp og ta en utdannelse (begge deler bortimot gratis) og jobbe moderat i trygge omgivelser. 

Et annet område jeg tror en del tenker på takknemlighet er de store summene som overføres fra menn til kvinner overskatteseddelen og via velferdsgoder, men jeg misstenker at disse sjelden går fra menn som ikke når opp til kvinnene de ikke når opp til  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å senke kravene kan føre til at man mister selvrespekt og sosial anseelse, og forhold mellom folk som tar til takke med hverandre har et dårlig utgangspunkt.

Dette er "worst case". Slik kan det jo gå selv om hun har aldri så skyhøye krav, som at han skal være kongelig, skal ha en egen garde, og alt mulig rart av sære og rare, i tillegg til ekstremt høye krav. Hun kan likevel ende opp med en mann som gjør at hun mister selvrespekt og sosial anseelse. Hvis det kan skje selv om hun bare stiller høyere og høyere krav til en mannlig partner så er det ikke det som gjør at hun mister selvrespekt og sosial anseelse.

Det er ikke snakk om å "ta til takke med". Det er jo det en gjør hvis en har skyhøye krav og så "tar til takke med" en som innfrir de skyhøye kravene.

Det er et krav en burde stille, elsker jeg henne/han? Det er det krav som burde oppfylles.

Alt annet er uvesentlig. Hva bryr det om så alle andre skulle forakte deg, hvis du har funnet en som deler dine tanker, som kjenner deg ut og inn, selv om dere aldri har møtt hverandre før for noen få dager siden? Det viktige er å finne noen som det blir et "vi" med, i stedet for et "du" og et "jeg".

Anonymkode: 2800b...728

[AnonymBruker]

3 minutter siden, O.G. said:

Så det at kvinner tar utdanning og flytter er årsaken til at menn ikke tar utdanning?

Ser du virkelig hva du selv skriver? Er ikke mangelene på utdanning noe menn må ta ansvar for selv?

Leste du ikke artikkelen. Kvinner tar høyere utdanning, fordi de er villige til å flytte på seg. Menn forblir på bygda og tar seg ikke utdanning. Ikke fordi kvinner tar utdanning, men fordi de velger å bli på bygda

Anonymkode: 9f2fa...343

[Egenskap]

kvinner fra Østlandet er egen avdeling.

Endret 5. august 2019 av Egenskap

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er "worst case". Slik kan det jo gå selv om hun har aldri så skyhøye krav, som at han skal være kongelig, skal ha en egen garde, og alt mulig rart av sære og rare, i tillegg til ekstremt høye krav. Hun kan likevel ende opp med en mann som gjør at hun mister selvrespekt og sosial anseelse. Hvis det kan skje selv om hun bare stiller høyere og høyere krav til en mannlig partner så er det ikke det som gjør at hun mister selvrespekt og sosial anseelse.

Det er ikke snakk om å "ta til takke med". Det er jo det en gjør hvis en har skyhøye krav og så "tar til takke med" en som innfrir de skyhøye kravene.

Det er et krav en burde stille, elsker jeg henne/han? Det er det krav som burde oppfylles.

Alt annet er uvesentlig. Hva bryr det om så alle andre skulle forakte deg, hvis du har funnet en som deler dine tanker, som kjenner deg ut og inn, selv om dere aldri har møtt hverandre før for noen få dager siden? Det viktige er å finne noen som det blir et "vi" med, i stedet for et "du" og et "jeg".

Anonymkode: 2800b...728

Det er selvfølgelig "å ta til takke" når man går inn i et forhold med en som ikke når opp til preferansene en har. Da er det mangler der som stadig vil gjøre seg påminnet og skape problemer. De vil kanskje la seg fortrenge i den første rosenrøde forelskelsen, men de kommer sterkt tilbake med hverdagen, og da kan man bli bitter og misfornøyd med livet. Faktisk er samtlige bitre mennesker jeg kjenner slike som har tatt til takke med en partner fordi de ikke fikk en slik de egentlig ønsket seg. Det er å si jatakk til et skuffende liv.

Anonymkode: df260...67c

[AnonymBruker]

4 timer siden, Jegerikkeminskyld skrev:

Ser at det (igjen!!!) er en tråd hvor det påstås at norske kvinner er så kravstore og utakknemlige. Er det noen som har noen gode argumenter for påstanden? Jeg klarer ikke helt å se at kvinner krever mer enn menn gjør.

Tror du er inne på noe der. Kan det være at vi Nordmenn generelt er kravstore? Jeg vil påstå ja.

Anonymkode: e4fda...a11

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Faktisk er samtlige bitre mennesker jeg kjenner slike som har tatt til takke med en partner fordi de ikke fikk en slik de egentlig ønsket seg. Det er å si jatakk til et skuffende liv.

Hvilke krav var det de firte på som gjorde at de ikke har fått det livet de ønsket seg da egentlig? 

Anonymkode: 2774d...9f0

[AnonymBruker]

Jeg og lurte veldig på det med at vi er så utakknemlige. 

Nå er jeg en godt voksen kvinne, vært både gift og i flere forhold, og datet en del. Og min erfaring, er at jeg er den som desidert gjør mest. Jeg er flink til å lage mat, så derfor vil de at jeg skal lage mat hver dag, osv. Men jeg har fått veldig lite takk. Og hvis jeg en dag har laget middag, vasket to maskiner med klær, ryddet stue og kjøkken, satt i gang oppvaskmaskin, levert og hentet barn, gjort lekser med største osv, så får ikke jeg takk. Men går han ut med søpla, så er det så viktig at jeg må takke han. 

Jeg datet en mann med veldig mye penger, men han ville bare komme hjem til meg, så jeg kunne lage god mat til han, fordi jeg var jo så flink. Da betalte jo jeg for mat og vin. Så en dag var jeg dårlig, da han skulle komme, så jeg spurte om han kunne ta med noe take away mat til oss. Ble da en pizza fra pizzabakeren. Og dette gikk han og maste om i evigheten, hvor snill han var, som hadde kjøpt en pizza til oss. Og selvfølgelig takket jeg han der og da. Men hva tror han all den maten og vinen kostet? 

Anonymkode: 1af57...641

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og lurte veldig på det med at vi er så utakknemlige. 

Nå er jeg en godt voksen kvinne, vært både gift og i flere forhold, og datet en del. Og min erfaring, er at jeg er den som desidert gjør mest. Jeg er flink til å lage mat, så derfor vil de at jeg skal lage mat hver dag, osv. Men jeg har fått veldig lite takk. Og hvis jeg en dag har laget middag, vasket to maskiner med klær, ryddet stue og kjøkken, satt i gang oppvaskmaskin, levert og hentet barn, gjort lekser med største osv, så får ikke jeg takk. Men går han ut med søpla, så er det så viktig at jeg må takke han. 

Jeg datet en mann med veldig mye penger, men han ville bare komme hjem til meg, så jeg kunne lage god mat til han, fordi jeg var jo så flink. Da betalte jo jeg for mat og vin. Så en dag var jeg dårlig, da han skulle komme, så jeg spurte om han kunne ta med noe take away mat til oss. Ble da en pizza fra pizzabakeren. Og dette gikk han og maste om i evigheten, hvor snill han var, som hadde kjøpt en pizza til oss. Og selvfølgelig takket jeg han der og da. Men hva tror han all den maten og vinen kostet? 

Anonymkode: 1af57...641

Sånn skal det jo ikke være. Han høres ut som en som aldri har måttet arbeide for å få til noe, derfor har han heller ikke lært seg å sette pris på, å være takknemlig for.

Det er derfor jeg mener at det er forskjell på personer, uavhengig av ytre faktorer (inntekt, utseende, status, med mye mere).

Noe som betyr at en som tjener lite like godt kan være en fantastisk person og en som er god å være sammen med, å gå inn i et forhold med, som en som tjener mye. Det viktige er følelsene en deler sammen, ikke hva personen har råd til.

Det er ikke et hint til deg altså, du skriver jo selv det, inndirekte. Så jeg er vel bare kaptein innlysende for din del. Men for andre som leser dette.

Anonymkode: 2800b...728

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig "å ta til takke" når man går inn i et forhold med en som ikke når opp til preferansene en har. Da er det mangler der som stadig vil gjøre seg påminnet og skape problemer. De vil kanskje la seg fortrenge i den første rosenrøde forelskelsen, men de kommer sterkt tilbake med hverdagen, og da kan man bli bitter og misfornøyd med livet. Faktisk er samtlige bitre mennesker jeg kjenner slike som har tatt til takke med en partner fordi de ikke fikk en slik de egentlig ønsket seg. Det er å si jatakk til et skuffende liv.

Anonymkode: df260...67c

Ja, men hvis du kjenner folk som firet på kravene sine og så fant en som var fantastisk, men så ble de bitre likevel fordi de ønsket mer penger, eller hadde andre krav, da er sikkert ikke følelser så viktige likevel. Da er det sikkert det ytre som er viktig.

Men jeg er ikke overbevist.

Anonymkode: 2800b...728

[Gjest Tutte]

Jo mer selvstendig, jo mer kravstor. Før vi tiden eller i fattigere land så var/er det ikke mulig å være kravstor. Da levde man i dårligere forhold fordi det ikke var noe valg i like stor grad.

Men jeg lurer på hva enkelte legger i at norske kvinner er kravstore eller utakknemlige? Selv som norsk kvinne synes jeg tillitt, kommunikasjon, at mannen viser at han setter pris på meg og at han har orden på livet sitt er veldig viktig. Uten det fungerer et forhold dårlig. Er det å være kravstor?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilke krav var det de firte på som gjorde at de ikke har fått det livet de ønsket seg da egentlig? 

Anonymkode: 2774d...9f0

En av dem er arbeidsom, energisk, driftig og ambisiøs. Hun ønsket seg en mann som lignet henne selv og et liv med framdrift, men fant ikke en som passet og tok til takke med en forholdsvis snill men lat mann helt uten ambisjoner. Hun har utviklet mild forakt mot han og er misunnelig, bitter og misfornøyd. Hun trodde nok at hennes drive skulle smitte over på ham, men det skjedde ikke. Han svirrer rundt og gjør enda mindre enn før bare for å irritere henne, og dette vokser barna deres opp i. 

Anonymkode: df260...67c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av dem er arbeidsom, energisk, driftig og ambisiøs. Hun ønsket seg en mann som lignet henne selv og et liv med framdrift, men fant ikke en som passet og tok til takke med en forholdsvis snill men lat mann helt uten ambisjoner. Hun har utviklet mild forakt mot han og er misunnelig, bitter og misfornøyd. Hun trodde nok at hennes drive skulle smitte over på ham, men det skjedde ikke. Han svirrer rundt og gjør enda mindre enn før bare for å irritere henne, og dette vokser barna deres opp i. 

Anonymkode: df260...67c

Det høres jo ikke ut som om han elsker henne akkurat. Hadde han gjort det hadde han sett på dem som et "vi", og at han hadde et ansvar for å bidra til dette, "vi". I stedet for å tenke på "jeg" og "hun". Er der ikke noe, "vi", er det ikke noe godt forhold.

Problemet er ikke hans manglende ambisjon, problemet er at der ikke er noe, "vi". Det gjør at andre ting legges merke til og blir irritasjonsmomenter. Hadde der vært et, "vi", ville "vi" (altså de to) jobbet med det å finne ambisjon hos han, få han i arbeid, skape gode forhold for dem begge. Slik det er nå er der bare et, "han" og et "henne". Det er problemet.

Anonymkode: 2800b...728

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men hvis du kjenner folk som firet på kravene sine og så fant en som var fantastisk, men så ble de bitre likevel fordi de ønsket mer penger, eller hadde andre krav, da er sikkert ikke følelser så viktige likevel. Da er det sikkert det ytre som er viktig.

Men jeg er ikke overbevist.

Anonymkode: 2800b...728

Følelser har en tendens til å kjølne hvis forholdet ikke har noen fremdrift. Da blir ofte manglene mer fremtredende enn det positive. Hvis man for eksempel har firet på kravet om høyere utdanning kan det etter hvert bli et irritasjonsmoment når man diskuterer, for en rørlegger har ikke lært det akademiske språket. Det kan bli et irritasjonsmoment i sosiale sammenhenger, hvis vennene og familien opplever ham som enkel. Det var bare et eksempel, men et relevant et, for mange kvinner tar til takke med menn  med lavere utdanning enn dem selv.

Anonymkode: df260...67c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følelser har en tendens til å kjølne hvis forholdet ikke har noen fremdrift. Da blir ofte manglene mer fremtredende enn det positive. Hvis man for eksempel har firet på kravet om høyere utdanning kan det etter hvert bli et irritasjonsmoment når man diskuterer, for en rørlegger har ikke lært det akademiske språket. Det kan bli et irritasjonsmoment i sosiale sammenhenger, hvis vennene og familien opplever ham som enkel. Det var bare et eksempel, men et relevant et, for mange kvinner tar til takke med menn  med lavere utdanning enn dem selv.

Anonymkode: df260...67c

Hvis en slutter å elske, "fordi", så elsket en også, "fordi". Det er ikke kjærlighet. Kjærligheten elsker ikke "på grunn av", men, "til trass for".

Anonymkode: 2800b...728

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 Hvis en slutter å elske, "fordi", så elsket en også, "fordi". Det er ikke kjærlighet. Kjærligheten elsker ikke "på grunn av", men, "til trass for".

Anonymkode: 2800b...728

Når man tar til takke elsker man ikke egentlig. Man tar til takke for å ha noen, og det er altså dette mange KG-menn vil at kvinner skal gjøre. Det er et dårlig utgangspunkt. Hvis man elsker er det noe annet enn å ta til takke med.

Anonymkode: df260...67c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når man tar til takke elsker man ikke egentlig. Man tar til takke for å ha noen, og det er altså dette mange KG-menn vil at kvinner skal gjøre. Det er et dårlig utgangspunkt. Hvis man elsker er det noe annet enn å ta til takke med.

Anonymkode: df260...67c

Nettopp. Det er det krav som burde være der. Kjærligheten. Alt annet kan ikke erstatte hvor verdifull den kjærligheten er. Å finne kjærligheten i en mann som jobber på butikk og ikke er velbemidlet, men er rik på tanker, sosial omgang, opplevelser, forstår en så godt, god til å lytte og glad for å høre om alt en har å dele, er så langt mer verdifullt og viktig enn en mann med mye penger, men uten den kjærligheten der.

Den opplevelsen, det å være et "vi", gjør også at "vi" utvikles sammen, vokser sammen, for all del, krangler fra tid til annen, men ender alltid opp med å være så glade for å ha hverandre likevel, er så lei seg for krangelen og aner ikke en gang hva krangelen var om, for det var så meningsløst likevel. Det kan ikke kjøpes for penger, kan ikke erstattes med høyere utdannelse.

Jeg er enig med deg, kjærligheten er det viktigste av alt. 

Anonymkode: 2800b...728